Leaderboard

14. Desember Sonisene våknet til en trallende Jankaa, som ikke kunne stoppe å smile. Pippin hadde fått med seg noen soniser og ommøblert litt i stua. Nå var det puter og pledd utover hele gulvet, med sofaene samlet bak, alt foran den digre TVen til Siri. «Vi har filmmaraton!» gliste pippin. De hadde Disnetfilmer, julefilmer, hundefilmer, Harry Potter, alt man kunne tenke seg! Sonisene tok en rask tur ut med bikkjene først, så de fikk kjørt seg, så benket de seg foran TVen med kakao, te, gløgg, kaffe, og julegodterier. SFX og JeanetteH benket seg ned foran Tven med glisene plassert over ansiktene sine. Lysene ble dempet, maratonet ble startet med Love Actually. Det ble knasket og slurpet og sippet og knitret til den grad at Dratini nesten begynte å hylgrine. Sonisene roet ned kroppslydene sine litt, og så fikk de se resten av filmen i harmoni. Litt ut i film nummer tre, den første Harry Potter-filmen, reiste plutselig Krutsi seg, og forsvant på kjøkkenet. De andre la så vidt merke til det, men glemte det fort, for filmen var spennende. Rett før de skulle sette på nummer 2, så ble de avbrutt av Krutsi som kom ut igjen. Med seg hadde hun en deilig duft av grøt. «Kom og spis!» sa hun. Sonisene kjente plutselig hvor sultne de var, og hastet inn for å hente hver sin bolle med grøt, sukker, smør og kanel. «Jeg fikk til å ordne med noe morro sånn at vi kunne ha..» begynte Krutsi. «MANDEL!» utbrøt Siri. «Men jeg...» mumlet Krutsi. «Hva vant hun?» spurte Malinka. «Jeg vet ikke!» innrømmet Krutsi. «Det er det jeg prøvde å si, jeg rakk aldri å ordne med mandel og premie! Jeg fikset bare grøten!» «Men mandelen kom jo oppi grøten på et vis?» påpekte Raksha. «Og det er vel ikke noen mandel uten gave?» Sonisen gikk på gavejakt for å finne mandelgaven. Det tok ikke lang tid i det hele tatt, for da Bones gikk ut i gangen, kalte hun på de andre sonisene. «Sjekk ut dette!» ropte hun, begeistret. I gangen fant de den største, og fineste, mandelgaven de noen gang hadde sett, en marsipanhund! Den var diger, og det var nok til alle sonisene som ville ha marsipan. De loffet tilbake til filmen igjen, med marsipan nok til at det kom til å tyte ut av ørene på dem. Sonisene tilbrakte hele dagen i putene sine, og stirret på filmer. De merket ikke engang at tida gikk, men da de begynte å røre på seg igjen, for å lufte hundene, så var de stive i skrottene, og det hadde vært mørkt ute i lang tid. «Hva med det brevet vi fikk angående Nissen?» spurte Heidihj. «Ja,» istemte Taz. «Det var noe merkelig med det, i forhold til de andre. Hva med de kloremerkene?» funderte hun. «Det så jo ikke ut som noe fra et menneske, ihvertfall.» konstaterte *Nina*. «Ikke hund heller,» sa lijenta. «Jeg har sett sånne kloremerker på mange av møblene mine!» sa Toril. «De som skriver brevene har katt!» gispet Malamuten og Michellus samtidig. «Hvem er det vi kjenner som har katt, som vil stjele Nissen, og være ond mot sonisene??» spurte Line. «Eller er det hele en avledningsmanøver for å få fokuset vekk fra den egentlig kidnapperen?!» tordnet Synnøve. «Tror dere det er en innsidejobb?» pep L8 L. «De, hvis det i det hele tatt ER fler, vet jo så mye om sonisene!» «Eh.. Dere?» nærmest hvisket LivB. «Burde vi egentlig spist den marsipanen..?»

Tre stk har kommet til nå

Jeg har både gitt og fått slike gaver. Jeg trur ikke deler av familien satte pris på det, men akkurat det gav jeg blaffen i. Han ene som fikk bare en "gave med mening" (de andre fikk en gave ved siden av), er en person som ALDRI takker for julegaver uansett, ingenting er nok bra for hans snobbete vesen. Så det var siste året jeg kjøpte noe til han. Ellers avtalte vi i vennegjengen et år, at vi i stede for gaver til hverandre, valgte et formål vi ønsket å støtte selv. Ei venninne kjøpte inn en del mat og klær til en organisasjon i sitt hjemland, som gir ut til de fattige. Jeg gav til Fattighuset det året, og i år er tredje jula jeg gir noe til de. Det er ting som kommer brukeren direkte til gode. Jeg ønsker å støtte de, fordi jeg føler meg bedre av å støtte noen i Norge (superegoistisk faktisk). Det er mer personlig for meg rett og slett, selv om jeg ikke vet hvem som mottar de. I hvert fall vet jeg at noen blir glade fordi jeg setter av litt penger til det. Jeg er enig i at man kanskje skal vite hvilken organiasjon vedkommende støtter (evt ikke støtter), og synes ikke at et julekort med at man i år har gitt til veldedig formål er så dumt. Fordi man har forskjellige meninger om organiasjonene. Mange sier at de har det materalistiske i jula langt oppi halsen, men likevel så støtter de kjøpehysteriet fult ut. Å lage julegaver er veldig av moten, og mange folk blir sure om de får det. De blir sure også om gaver er for billige, for få, om de ikke får riktig farge på Iphonen sin og gudene veit hva annet de ikke sutrer om. Min første jul på jobb, så opplevde jeg at noen døde rett foran nesa på meg (så jeg kan se Thestrals nå), og den episoden gjorde en vending i min julefeiring faktisk. Mens han døde, så tenkte jeg på alle disse bortskjemte drittungene i alle aldre som sutrer over at de ikke får nok, mens andre får beskjeden om at sønnen deres døde med buksene rundt anklene. Alene. Enkelte i vennegjengen får bare kinotur nå. Å kjøpe rusk og rask man ikke aner om folk vil sette pris på, gidder jeg ikke lengre. En person har jeg kuttet ut å gi gaver til, etter at to juler har sett at det overhode ikke ligger noen tanke bak. Helt ærlig, ville jeg heller at de skulle ha gitt penger til noe veldedig formål, enn å finne noe "skrot" til meg jeg ikke har bruk for overhode. Om folk hadde blitt sure fordi jeg ikke kjøpte noe dyr duppeditt til de et år, så vær sikker på at de strykes av lista mi neste år. Jeg liker å kjøpe julegaver, og tenke ut ting som de forhåpentligvis blir glade for og trenger, men jeg merker at det er færre jeg kjøper til med årene, og at jeg faktisk heller har lyst å bruke penger til å kjøpe til ukjente barn som ikke har så veldig mye fra før av (og jeg er faktisk ikke overvettig begeistret for barn engang...). Den gleden brukerne av Fattighuset viser, er ubeskrivelig. Den rører meg langt inn i sjelen. I fjor traff jeg flere brukere da jeg var der nede, samt daglig leder. Og et par av de kom og tok meg i hånden og takket meg skikkelig. Akkurat det er ekte juleglede for meg...

Da ser det ut til å bli fødsel her snart! Era sutrer og graver, vil ikke ut, vil ikke spise og tempen har falt fra 37.1 til 36.7 på litt over en time

Egentlig finner jeg bare bilder på google og faker alt mulig! Marvel også. Egentlig bor jeg i Sveits og er mann!

Her er det et bilde av vakre Malle fra turen vår i går

AVREISE SVERIGE OM NOEN TIMER. Shit assa, jeg er stressa for å ikke huske alt..

Sol = bilder. Men det blei bare ett bra, haha... Nå som snøen og kulda har kommet blir det lite tur og trening på oss, da han sliter med tørre poter. Men idag var det soool og bare noen få minus, så da blei det litt kos ute.

Fine hunder Shiba Ristesetter Alle fire på ett bilde "Bror, du har så lang hale"

Fleskedyret; tenker myyye på mat, og er til en hver tid villig til å jobbe hardt for å få den...

Oooom jeg forstod det riktig så er det 4 hanner så langt hehe! I og med at jeg ikke vet hvordan nettilgangen til Cec er så legger jeg ut det ene bildet hun har lagt ut

Lillesøster har fått strikkeoppdrag til Kovu: (bildet er skamløst stjålet fra kmarissa på ravelry: www.ravelry.com/projects/kmarissa/deer-with-little-antlers-hat ) Selv skal jeg til å veve brikkevevde bånd til svogers bunad som han "får" i jula (betalt selv, men ferdig da).

Slemme husfliden som hadde kurver fulle av garn i knall rosa, grønn og orange Mia likte best den råååsa Også har jeg kjøpt fine bokser til å ha garnet i. Mye bedre en alle de posene

Fikk sms om at første valp er født :D Mer vet jeg ikke, men nå er det altså igang

Emmis - en lykkelig, søt liten ramp!

Amira og meg på tur idag!

Hehe, diger er hun ja! Ikke ofte man ser Era i den tilstanden der Takk for lykkeønskninger ! Kjenner jeg er litt nervøs for dette her da det er første gangen min! Heldigvis har jeg flinke og erfarne folk i ryggen om det skulle være noe

Eh, jeg satt akkurat og tenkte at det jaggu var en smeller og atletisk ung dame.

Kremt... Uhm.. Altså. du veit, jeg fikk jo ca 170 forslag, ikkesant? Det er ganske mye, så jeg ble ikke noe klokere... Så.. Uhm.. Hun heter fortsatt Shiba

Jeg lurer på hvor mye folk setter seg inn i den veldedige organisasjonen de gir til på egne av andre. Og også hvor mye de forsikrer seg i at vedkommende kan gå god for akkurat den organisasjonen. Jeg er ikke imot veldedighet, men jeg stiller krav til de organisasjonene jeg ønsker å støtte. Det er utrolig mye ymse der ute. Om folk begynner å gi til organisasjoner jeg ikke synes bidrar på en god måte, og i tillegg gjør det i mitt navn, så bli jeg litt irritert ja. Ikke fordi jeg heller ville hatt en gave, det har ikke noe med det å gjøre. Og å kalle det "gaver med mening"? Det er ganske pretensiøst.

Enten så chiller han. Eller så er han i hundre. Eller så er han seg selv lik.

Julekrimmen gjør det fryktelig mye bedre å måtte stå opp i otta! Nesten så det blir smertefritt. Takk soppen !

Ja, dere kan ha terv. Og er ikke noe galt i å ønske seg en hund som er mer førerorientert og lett-trente enn fuglehundene er.

I stedet for å lage mange korte tråder lager jeg helle en tråd hvor jeg kan samle bilder fra lekestundene Bris har med andre hunder En av min beste venner har to ulvehunder, og i dag hadde hun med "minstemann" på besøk Han er 1 mnd yngre enn Bris og dobbelt så stor Bjønn Setterstyle

Har ikke kommet fire hanner!!! Har kommet to hanner og to tisper :-)

Dette er i stor grad trenbart Helse Mentalitet Bruksegenskaper Ekstriør Hos meg er helse og mentaliteten viktigst. Hunden er tross alt en familiehund største delen av døgnet. Bruksegenskaper er selvsagt viktig, og hadde ikke hunden fungert til det jeg skulle ha den til, så hadde jeg levert den i retur. For meg er det viktig at hundene har et sundt ekstriør, men jeg trenger absolutt ikke noe utstillingsstjerne

Hehe, jeg sa ingenting da jeg kjøpte Kodak, jeg bare stakk innom mamma på jobb med en 8 uker gammel pelsball. Heldigvis er hun glad i valper så da kunne hun ikke si noe annet enn naaw

Julegaven til de ansatte var i år en donasjon til kirkens bymisjon og da spesielt til FRI programmet. Tidligere har det også blitt gitt "gaver med mening " på de ansattes vegne og da har det alltid blitt surmuling blant enkelte. I år var det trampklamp på julebordet når gaven ble overrakt og alle synes det er en kjempefin ting. Forskjellen er at i mens få av oss kjenner feks uskyldige folk som blir torturert i fengsler verden rundt , jobber vi med et par som har fått et nytt liv ved hjelp av FRI. Mange må få ting fryktelig nære for å få opp øynene. Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg er så 'naiv ' at jeg gladelig gir 10 kr fult vitende om at kanskje bare 3 av de går til en virkelig trengende heller enn å ikke gi noe. De 3 kronene ( eller 100 , dere skjønner tegningen ) utgjør gjerne en enorm forskjell der de havner. De 7 andre er verdt det.

Åssen gikk det? Oppkjøringa mi var den verste dagen jeg til nå har hatt, det svartnet helt for meg. Men besto, såvidt det var!

Sa det til moren min idag. Gikk greit. Hun ble litt sånn: sukk, skal dere slutte å arbeide nå for å ta hånd om hundene da? Akkurat som at vi er så mye borte jeg som jobber halv stilling! Men hun liker ikke at hunder er alene hjemme, uansett hvor lenge. Og så sa hun at det ble jo dobbelt så dyrt, og da at jeg at vi har jo tross alt hatt to hunder før og det gikk helt fint. Åja ja det har du rett i sa hun da. Så slo hun over i en annen samtale. Jeje, har ihvertfall forberedt ho på hva som kommer. Pappa ble positivt til det. Syns det hørtes hyggelig ut med seskap for Nitro. *tommel opp for han* Nå gjenstår det værste! Søsteren min.. Huff kjenner at jeg får klump i magen bare å av å tenke på det. Hallo, jeg er jo voksen og det er mitt liv, så synd det må være så dum respons fra de nærmeste.

Nei, jeg skal stille på søndag

Meg og Jaily. Et par år gammelt: Fra juni når vi fikk opprykk til A-spor:

Kan bare svare for meg selv, men siden jeg "bare" er 24 og de jeg gir gaver til er som regel kun nærmeste familie som mamma, pappa, et par tanter og onkler, eventuelt barnet til en kusine, så blir det litt rart å gi dem penger. Hvis jeg ikke kan finne noe jeg har LYST til å gi bort ELLER har råd til å gi veldedighetsgave så gir jeg heller ingenting enn å gi penger. Jeg liker ikke å få gaver som noen har kjøpt bare for å kjøpe noe til meg (fikk en gang en dødsbillig kokebok med prislappen fremdeles på for eksempel..). De som kjenner meg vet at jeg er ikke veldig hysterisk med f. eks bursdagskort eller gaver uansett .

Vi har de siste årene ønsket oss penger til veldedighet heller enn ting til oss selv. Vi har altfor mye, og det lille vi ønsker oss/trenger har vi råd til å kjøpe selv, ofte vil vi helst det fordi det er ting man har meninger om (farge, stil, størrelse, whatever). Det gjelder også de fleste rundt oss, vi har per i dag kun ett barn i familien, resten er over 25 og godt etablerte. Selv gir vi hvert år en større pengegave til en veldedighetsorganisasjon, og nevner dette i julebrev/julekort til venner og familie. Vi er begge opptatte å sette oss litt inn i organisasjonen som får penger, og direkte hva pengene går til, og enkelte organisasjoner er ikke aktuelle for oss. Vi håper og ønsker at folk som gir oss veldedighetsgaver gjør det samme, men er selvfølgelig ikke noe vi kan styre. Jeg setter stor pris på det uansett fordi folk får litt mer øynene opp for hvilke organisasjoner som finnes der ute. Det gleder meg utrolig å vite at i stedet for at jeg må sette fram en stygg lysestake hver jul, eller levere en dyr, fancy duppeditt vi ikke bruker til loppemarked til våren, så kan et barn få mat og et sted å være, eller kanskje utdannelse, eller kanskje vi kan bevare et mål regnskog til. I tillegg får vi selv tips og innsikt i ulike organisasjoner vi kanskje ellers ikke hadde visst om. Dette er ikke noe som passer for alle, og selvfølgelig er det folk som har en mindre materialistisk hverdag og kanskje både ønsker seg og trenger mer. Men gi oss for all del ikke flere grytekluter, nips, duppeditter som er morsomme de første to minuttene (kanskje), eller, enda en pysj!? (hadde en i familien som ga meg og søsteren min pysj eller nattskjorte hvert år en periode, jeg har flere av dem enda...). Så for vår del går det igrunn stort sett i veldedighetsgaver både fra og til.

Vi har så fine hunder a gitt!

Helse Mentalitet Bruksegenskapene og genotypen til å kunne gi dette videre Ekstriør Når det er sagt, så er alle deler viktige. og en god trekkhund med et dårlig eksteriør (lite funksjonelt, that is-for eksempel knappe vinkler, steile skuldre, svak mellomhånd, dårlig pelskvalitet (for lang = snø og isklumper, for kort/glissen/dårlig underull = hunden fryser) dårlige bevegelser), vil fortere dra på seg skader. Uten god helse spiller det ingen rolle hvor god hunden er. Om hunden er en dårlig trekkhund, hjelper det ikke at den er pen og har god helse. En siberian husky som ser ut som en blandingshund, er kanskje ikke det jeg ville brukt i avl, selv om den er en god trekkhund. i såfall måtte den være VELDIG god, ha god helse, godt gemytt, og altså ha prestert en del i selen- og avlspartneren måtte ha vært mer rasetypisk av utseende i tillegg til å være god, ha god helse og godt gemytt. Men som bruksdyr spiller eksteriøret kun en rolle i det at det er funksjonellt. i Avlen, bør hundene score høyt på alle fire. Å avle gode trekkhunder som også er rasetypiske, med god helse - det er en utfordring!

Må bare presisere at jeg har forbrukersamfunnet og den skjeve fordelingen av goder i verden så langt opp i halsen at jeg nesten kveles. Det er bare konseptet jeg synes er dumt, jeg gjør det heller på en annen måte. Tanken bak er gull, for all del.

Jeg er vel så uenig som det går an å få blitt tror jeg . Hvert eneste år hører jeg så mange som klager over "jeg vet ikke hva jeg skal kjøpe til X og Y" eller ender med å kjøpe noe helt tilfeldig. Hvor mange nordmenn gidder å gi en gave til hverandre som involverer husvask hos andre i familien eller annet hjelpsomt? Kanskje et ytterst fåtall, men ikke noe store prosenter å snakke om vil jeg tro? Tanta mi har siden alle tantebarna ble myndige sagt at vi kan velge mellom sengesett eller veldedighetsgaver, og det syns jeg er helt topp. PS: Jeg har ikke mye penger eller ting så jeg kunne absolutt "trengt" f. eks mer klær eller annet nyttig til meg selv, men jeg klarer fortsatt å sette pris på at det blir gitt bort en veldedighetsgave i mitt navn. Det er ikke sjelden når jeg ser på tv eller leser i avisa at jeg ønsker jeg hadde flere midler til å hjelpe til i verden, og da er det jo en ypperlig anledning. PS2: Jeg mener ikke at man skal gi veldedighetsgaver istedet for alle mulige gaver. Julegaver er veldig koselig og jeg syns det er hyggelig å pakke opp fra mamma og pappa. Er bare litt overrasket over hvor mange som blir faktisk sure eller skuffet om de får kanskje en eller to gaver som er veldedighetsgave.

Ikke klag på maten! Da får dere lage den selv heretter Sent from my GT-I9100

Æsj, på sonenbilde gjør det vel ikke noe at man mister buksen og sånt vel? Edit; Fant faktisk et med bukse på

Sikkert koselig å lage oppgaver (og krim) om folk skal sutre om det ene eller andre.. Om det er at oppgavene kan tolkes annerledes eller om man ikke er med nok i krimmen, eller blir fremstilt sånn eller sånn. Det er for moro, så ikke ta det så superseriøst Dagens fornuftige ord fra meg All creds til Soppeloppa som gidder å bruke fritiden sin til å skrive krim, og til de som evt sitter med oppgaver

Kiter: Slækk type som finner på mye rart Amira Amira - hardarbeidende og veldig seriøs

Dette må vel beskrive Chingu best, alltid i farta. Løpe løpe løpe..skulle trodd det var mynde i henne hehe.

13. Desember Da sonisene begynte å våkne til live, hadde Bananen allerede sittet oppe og kikket på overvåkingsvideoer. Hun hadde kikket gjennom videoene fra da doodlen var der, og hun kikket bakover i tid. Hun hadde ikke funnet noe unormalt, en og annen elg som trampet forbi i løpet av natten, men det hadde vært færre i det siste, sikker på grunn av bjeffingen fra hundene som hørte den. Inne på kjøkkenet hadde bakesonisene satt i gang en diger deig med lussekatter. IW hadde såvidt åpnet øynene og gnidd søvnen ut av dem, da hun fikk en Luciastake tredd nedover hodet. «Denne skal du gå med i hele dag!» gliste Gråtass. «Men..» mumlet IW. «Du har lyst hår!» snappet Gråtass. IW bare nikket. Gråtass gikk videre mens hun nyttet på Luciasangen. Lussekattduften fylte sonisene med minner om barndommen, og Gråtass sin nynning gikk over til AnitaW sin synging av Luciasangen, og snart hadde alle sonisene sangen på hodet, og alle gikk og nynnet og småsang. Ikke lenge etter hadde alle sonisene en lussekatt i hånda. IW hadde tatt seg en dusj, og tatt på seg Luciakransen igjen, og nå kom hun gående ned for å møte de andre sonisene. «Hva er det du har på deg?!» utbrøt Gråtass. IW fikk ikke tid til å se over sin egne klær engang, før hun hadde på seg en lang, hvit Luciadrakt, og stod med en lussekatt i hånda. Ute snødde det tett i tett, og RTL var ute og løp i sikksakk sammen med gårdshundene sine. Hun ble snart ropt inn igjen, og kom motvillig subbende inn i varmen. «Luciatog!» krevde Gråtass. Alle sonisene ble stilt på rekke og rad, med lys i hånden. IW var plassert foran. «Hvem går vi i tog for, Gråtass? Alle sonisene er jo her..» påpekte Krutsi. «SVAAART SEEENKER NATTEN SEEEEG.......» startet Gråtass, og dyttet IW i gang. Sonisene begynte å synge, og fulgte automatisk etter. De gikk tog opp trappa og inn i alle soverommene. Innom badet, rundt boblebadet, inn på kjøkkenet, rundt et par sofaer i stua. Ut døra, og ned trappa. Innom hestene til Raksha, og rundt huset deres. Snøen iset sonisene i ansiktene, og alle lysene var for lengst sluknet. Sangen forlot leppene gradvis svakere og svakere. Hos Gråtass og AnitaW ble den sterkere og sterkere. Gråtass snudde seg, og sendte sonisene en blikk som gjorde at samtlige tok seg sammen, og sang av full styrke. Da de nærmet seg hovedinngangen igjen, kunne de skimte en skikkelse øverst på trappa. Sangen svant hen, bortsett fra hos Gråtass, som avsluttet med «SA-AAN-TAA-LUU-CII-AAA, SAAAANTAAAAA LUCIIAAAAAA!» De var nærme tok til å se at det var en menneskeskikkelse som stod på trappa. «Mureren?!» utbrøt Jankaa, og løp opp til han. «Hva er galt?!» Mureren smilte til Jankaa. «Over hodet ingen ting, alt er perfekt!» snøen dalte ned over dem begge, og Mureren tok Jankaas hender i sine. «Jeg elsker deg, og jeg vil tilbringe resten av livet mitt sammen med deg! Vil du gifte deg med meg?» De store, brune øynene til Jankaa var tårevåte. «Ja!» hikstet hun, og de kysset. Sonisene holdt på å dåne av lykke. Alle klappet. Mureren holdt på å dø på seg av flauhet. Jankaa strålte som en sol. Da sonisene var ferdige med å gratulere de nyforlovede, gikk ferden inn igjen, og Gråtass slapp dem endelig ut av Luciasaksa. De kunne slappe av, og store deler av kvelden gikk nå til planlegging av helgens Sverigetur. «Vil noen ha en lussekatt til?» spurte Gråtass, og delte ut lussekatter til sonisene, som ikke turte annet enn å ta imot. Jankaa var den eneste som fraværende svarte «Neitakk.. Jeg tror jeg er "in the mood" for litt pæreis.. » Sonisene skvatt til da de hørte ett høyt «BANK!» på døra. JeanetteH gikk for å undersøke. «Det er ingen her!» sa hun. Så kikket hun bak døra for å være sikker, og da oppdaget hun at noen hadde kastet en snøball på døra, derav smellet. I snøballen, som nå var festet bak på døra, så fant hun en konvolutt. «Se her, da dere!» sa hun, rev den av, og tok den med seg inn. SandyEyeCandy snappet til seg hele greia, og leste høyt: SAVNER DERE NISSEN DERES? HAHA! NÅ BEGYNNER DET Å HASTE! «GOD JUL» HO, HO, NO! Nederst i det ene hjørnet var det tegnet et dårlig bilde av en djevel, med en opptygget nisselue, og med blod rennende fra lua. «Vent, se!» utbrøt Toril. «Der, i hjørnet! Det er revet av en bitteliten bit, og rundt, så er det noen små hull, det ser ut som...» men hun fikk ikke fullført før Teserere avbrøt henne: «KLOREMERKER?!»

Hopp og sprett og tjo og hei! Og en liten luring.

Aw, utrolig fine begge to! Tenk at før syntes jeg ulvehunder var så stygge. De er jo SÅ pene!

Schæferstyle Oooæææ Fineste Bris

1. Desember Årets begivenhet var kommet til Hundesonen. Spenningen var til å ta og føle på. Ingen av sonisene hadde i det hele tatt våget å ytre et ord om dette tidligere, i frykt for å jinxe det, og ødelegge hele opplegget. Frostrøyken stod ut av munnene til de skravlende sonisene, der de stod med bagger, sekker, hundeutstyr og hunder, og ventet på å komme inn i varmen. De stod foran et stort, flott gårdsbruk, i eventyraktig, romantisk stil, med tårn og spir, altaner og utspir. Det minnet om en blanding av et gammelt slott, og en stavkirke. I år var sonisene nødt til å finne et sted som kunne romme alle sammen, for Hundesonen var blitt så stor, og med så mange flotte medlemmer som ville være med på juleferie. Den store dobbeltdøren på huset slo opp, og der stod Siri med en logrende Willy. «Velkommen!» ropte hun med et smil, og applaus og gledesbrøl lød fra forsamlingen. Da det omsider stilnet, så steg Pippin&Symra, med hjelp av Dratini og OlavEmil, opp på trappen, til Siri. Der overrakte de henne en diger blomsterbukett, og et nydelig bilde av Willy, Babs og Lotta, som IW hadde laget. Siri fikk tårer i øynene. «Det er nydelig! Det skal få henge i foajeen,» hikstet hun. «Det er som takk for at vi får ha Sonenjuleferien her!» sa Pippin&Symra. «Heile Hundesona har vore med på å spleise på dette til deg,» sa OlavEmil, der han stod, stolt som en hane, i miniskjørt og lang utrigning, til forsamlingens store fryd. «La oss alle gå inn og finne rommene våre!» sa Siri, og alle stilte seg etter hverandre, med hundene i FVF. Etter at sonisene hadde fått utdelt rom, så var det på tide med en omvisning, og litt mat i magen. De akket og ååhet seg gjennom palasset av et hus, og da de kom ut i låven hos Siri, så stod Bugen og Lusa til Raksha der og vrinsket hallo, og Bonden til Raksha, med et stort smil om munnen. «Hva gjør dere her?!» skrek hun av glede, og kastet seg om halsen på ham. «Vel, disse er jo soniser de og,» lo Siri, som hadde planlagt det hele i all hemmelighet. Raksha gled ned fra Bonden sin, sprut rød i ansiktet over å ha tiltrukket seg all den oppmerksomheten, og kremtet at det var på tide å gå videre. Siri hadde spart det siste til slutt, og hadde gledet seg til å se ansiktene til sonisene da de kom inn i det siste rommet på omvisningen. Hun så forventningsfullt på sonisene da hun åpnet dørene til rommet, og hun kunne ikke lenger gjemme gleden sin. Skuffelsen ble stor da sonisene ikke hvinte av glede. De stirret bare inn i rommet. «Hvem er det der?» spurte Charleen. Siri snudde seg, og kikket inn i rommet. Det var et stort, opplyst rom, med et dampbad, en badstue, et badebasseng, og oppi det digre, dampende boblebadet, satt «Monica?!» utbrøt Line. Monica reiste seg og hilste på gjengen som stod og så på henne. Hun var dryppende våt, og på seg hadde hun den nye bikinien fra Victorias Secret. «Hei, folkens!» sa hun. «Jeg fant veien hit da jeg lette etter en do, og jeg hadde tilfeldigvis på meg bikini under klærne, så jeg hoppet oppi! Dette tar meg rett tilbake til Mexico, jeg vil aldri ut herfra igjen! Ihvertfall ikke så lenge snøen er der ute,» sa hun. Margrete, 2ne og Ida nikket gjenkjennende, og sa seg enig i at dette var et rom mer passende for dem, enn snøen. Da omvisningen var over, og de omsider klarte å overtale Monica ut av baderommet, så samlet alle sonisene seg i fellesarealet. De satte seg i de store, myke sofaene, med kopper med rykende varm kakao, kaffe, gløgg eller te. «Da er det på tide å introdusere den store grunnen til at vi alle er samlet her denne jula!» annonserte Siri. «Dette skal bli en morsom, innholdsrik desembermåned, med nye oppgaver, rebuser, og hundeaktiviteter hver dag! Jeg vet dere tror at det er moderatorene og Espen som har satt i gang det hele, men jeg skal nå avsløre den egentlige skaperen av disse festlighetene!» fortsatte hun. «Ta godt imot den eneste som noen sinne har klart å holde seg 100% "anonym" på Hundesonen, og som har lurt alle trill rundt gang på gang, nemlig Julenissen!» Spenningen var til å ta og føle på. Man kunne høre en nål falle på gulvet. Alle holdt pusten. «Nissen..?» gjentok Siri, med litt nølende stemme. «Jeg skal finne han,» sa hun, og marsjerte ut på bakrommet. Da hun kom tilbake, så holdt hun en nisselue i hånden. «Det er en lapp her,» sa hun. Alle sonisene flokket seg rundt Siri, og SandyEyeCandy snappet til seg lappen, og leste den høyt:

Jeg ville belønnet med å gå videre når han slutter å trekke uansett om han står eller sitter. Belønningen for å slutte å trekke er at turen fortsetter, for det er jo det han vil? Om han ikke er interessert i godis ute på tur så må det vel være en fin belønning at turen fortsetter? Jeg tviler på at han kommer til å sette seg ned i tide og utide på tur for å belønnes med å gå videre. (Det er sent, så dette ble rotete...)