Leaderboard

Malle er nå juniorvinner, og var blandt de 2/17 som fikk ck, og fikk også certet. 10 mnd folkens, 10 mnd!! :-D

Sting norsk vinner! Skal inn i BIR og BIM snart :-) Han heter nå NUCH NordV 10 NV 09-10-12 Haugtuns CRC Sting! :-D

Gratulerer igjen med Sting! Jäger vant juniorklassen med ck og ble dermed Norsk Juniorvinner 2012:D

Tjalfe ble BIM og Norsk Vinner 2012 :-)

Chico Norsk Veteranvinner 2012 og tredje beste hannhund! Fullt navn er nå NVV-12 NordV-10 VV-07 US ME CH Riverhills Angie's Alfred! Begynner å bli litt av en rekke Iver fikk very good som nesten alle andre i bruksklassen, kun en med excellent.

Det er alltid så stas å komme hjem og lese resultat-tråd, alltid masse fine resultater! Gratulerer til alle fornøyde Min Nemi ble BIM av 5 amstaffer (akkurat det jeg ville ha hehe) og heter nå: INT NORD DK UCH NS VCH SV-06 NORDV-10 NV-04-05-06-07-08-09-11-12 NVV-11-12 Sleepy Hollow Ikke gærnt av en 11år gammal campinghund

Blir rørt over hvor gode dere er! :$ Vi er takknemlige, begge to! HEIA sonen! <3 Fikk en ny sms idag,hvor hun skrev at hun håper jeg har overført det jeg skylder! Oo Litt forvirra.. Er det pengene eller hunden som er viktigst liksom :/ Menmen.. Pengene er overført tilbake de,så! MED kvittering tilogmed

Nuch Such Frida ble BEST I RASEN og Norsk Vinner 2012!

Knertis tok storeslem og blei juniorvinner, BIR og N S UCH i dag!! Kødda. Blått, dritstygg, men har gudskjelov "tilstrekkelig" hals. Cert schmert sier bare jeg. Skulle tru jeg stilte en italiensk mynde eller noe.

Vi hadde forresten kåring av bir og bim junior i dag, og Jäger ble BIR av 16 juniorer! Han var også med i pappa Ola sin avlsklasse som ble best in show! Grattis til alle andre som er fornøyde:D

Broren til Trym dro med seg alt og ble BIR over sånn ca 170 andre Laffer

Å herlig - takk for bildene i trådene AnetteH! Ja det var noe voldsomt som hun skulle byttes bort da.. nå var Doffen fryktelig søt altså, veldig søt faktisk - og trivelig, men så stor! Tenkte jeg skulle oppdatere litt mer jeg.. Vi hentet jo Shy hos Jeanette i går. Jeg var i tvil om hun skulle ligge i bur bak i bilen eller ei - bilen vår er slik at små bissevovver lett blir bilsyke bak i der og det er greit å unngå total bilaversjon liksom. Men Jeanette mente at det ville gå bra med bur, og det hadde hun aldeles rett i - småen sov hele veien hjem, selv da vi kom til skogsveien som forseres i 20 km/timen med en milliard hull og slingring pga gjørme, sov hun. Ett bilde skulle jeg gjerne hatt - fjeset til Strider da han for første gang fikk møte naboen i buret ved siden av - jeg tror øya hans skulle trille ut av skolten altså Da vi kom hjem viste det seg at Shy har visst bodd her i et tidligere liv for hun inntok huset som eide hun det.. Hun overtok alle lekene til Strider, spiste maten hans og attpåtil beinjagde han rundt hele med frydefulle skarpe bjeff.. Strider flyktet opp i sofaen til slutt! Han har dog tint opp veldig og oppdaget at den der jaginga var jo bare lek&moro - hvilket strider-gutter er store tilhengere av (jepp, her må det nok bli innstramninger.. håper begrepet "leke stille" er noe som kan feste seg i en kelpie-hjerne..) Jeg lå på madrass i natt og Shy sov som en sten. Det gjorde ikke Strider, han er vant til å sove bak ryggen min han, men madrassen var for smal til det og Strider ville ikke ligge bak ryggen til gubben. Så han tok det litt tid å roe seg for - men vi andre sov! Shy er en veldig veldig grei valp, ikke redd noe, leker fint med seg selv og leker gjerne med oss hvis vi byr (drakamp er megagøy! Og hun er sagbruk også!) Hun skulle nok gjerne lekt drakamp med Strider også, men det er ikke Strider lysten på - kommer han med en leke og hun tar tak så slipper han øyeblikkelig han. Han er skrekkelig snill Strider.. svakt pedofil ( ) men holder nesa for seg sjøl når han får beskjed om det. Vi har forsøkt å ta litt bilder da.. de fleste var bare å kaste men noen har vi fra tur idag (men Shy frøs litt altså, vi tok henne i sekk med ullpledd innimellom og så ble hun veldig trett etterhvert) Men først må jeg ta med ett av de nusseligste og latterligste bildene noensinne - Jeanette tok bilde av Shy i dekken - sjekk Shys vantro uttrykk Her er de 2 ut på tur: Shy fant en pinne og Strider er litt sånn "kommer du? Du skal være med her!" Her har man visst en liten alvorsprat om akseptabel skogstur-oppførsel: Shy.. Strider.. Shy kan løpe fort for fort! Men ikke så fort at hun har sjans når Strider har tennisballen (den elskede tennisballen, han fikk den idag for han tok opp en diiiiger tiur!) Men at det går å være så sykt søt: Man er også søt oppå sofa-rygger: Og det får være bilder for idag.. Så langt er hun en utrolig grei valp, full fres og så sove.. hun har det inntilvidere morsomt nok med leker etc så hun har jo ikke gjort noe gærnt enda. En ordentlig liten "Miss Goodie" i forhold til Strider - men Strider var en like grei valp han også, han bare gjorde andre ting..! Jeg synes ikke hun biter noe særlig, litt er det og bevares de er sylskarpe de små tennene men hun er litt forsiktig også - inntil hun glemmer seg, for det gjør hun. Og hun er dødsnysgjerrig, beveg deg litt og hun er etter som et lite lyn for å sjekke opp hva du driver med

Nitro ble nr.2 av 12 i juniorklassen med ck. SÅ nært! Fantastisk kritikk. Bali fikk vg, også hun med en fantastisk kritikk Ophelia ble 5.beste tispe og akkurat ikke plassert. Men veldig fornøyd med den plasseringen altså! Også hun med en fantastisk kritikk!

*lager resultattråd nå så den er klar for helgen* LYKKE TIL ALLE!

Kumissen fikk blå i år også, men denne gangen tok han med seg en gul sløyfe i tillegg, så det er jo supert Helten min

åååh jeg er så frekk! Jeg koset masse på shy igår og tullet og lekte med hun. Også tok jo Pia masse bilder så da poster jeg noen her Sett noe så nusselig liksom?! I tillegg fikk vi hilse på Strider og det var kjempetrivelig

Min beste venninne vant klasse 1 med 194,5 poeng med sin nye golden og fikk dermed H.P. Pettersen Minnepokal for 2. gang Sååå moro! Amira og jeg vant fikk en stor pokal i finaleringen for beste ungdomsekvipaske (under 25 år) i LP gjennom året

Kanskje like greit om det ikke står akkurat det. Hva har det med utstilling å gjøre og hvordan kan dommeren vite noe sånt

Kritikken til superstabijen: "V. fem. bitch of exl type. fem well ch. sled head (huh, hva betyr dette?). Nice dark eyes. Nice neck and topline. Very nice prop. Well balanced ang. Body and forechest still needs development. Moderate bone. a bit open in elbow otherwise moves very well. Exl coat qual. Very promising bitch"

OMG.. Det er stefaren sin.. Dere er ubrukelige

Jeg prøver meg på sælbuvotter!

Hihi rart hva man begynner å drømme om. Jeg drev heklet på en lue til en blind dame i går kveld, samt skrev mail med henne og så på bilder av hunden. Og du og du så mange førerhunder jeg har holdt på med i drømme i natt Ble jo helt utslitt jo. LOL Ferdig med russelua til sønnen. Han ble fornøyd så da er vi begge fornøyd Enkel og kjapp lue å strikke.

I dag kunne gullungen motta sin andre juniortittel! Han vant juniorklassen på 6 stk, som eneste med ck, og kan derfor smykke seg med tittelen Norsk Juniorvinner 2012 Og denne gangen er tittelen stambokført i Norge også.. I tillegg skulle de kåre BIR og BIM junior og Jäger trakk det lengste strået Til sammen 16 juniorer stilte. På slutten av dagen var han med i pappa Ola sin avlsklasse som ble best in show. Hans søster Sushi har stilt på 3 tittelutstillinger denne måneden, alle gangene har det vært 10-11 juniortisper med, og alle 3 gangene han hun stått som nummer 2! Innmari surt, særlig når hun er så fin som hun er. For 2 uker siden stilte hun i orklahallen hvor hun ble 2btk med sitt andre cert Søster Kari i Irland har også vært på utstilling i dag og vunnet juniorklassen og fått res.cert. Fine søskenflokken som blir 11 mnd. i morgen!

:lol: Ida made my evening..

Leo fikk excellent, 2.AKK med CK med kjempekritikk så er veldig fornøyd, for var rimelig mye blått idag ja! Luna fikk v.g, men hun var skikkelig med idag, så det var en opptur. Chewbacca fikk Exc JK, 3.JKK

Gratulerer til alle fornøyde! Oppdretteren min fikk juniorvinnere. Artig Og en annen artig ting jeg så var at broren til Hera ble vetereanvinner. Så koselig at det fortsatt lever søsken av Hera. Hun ville ha vært 9 år hadde hun levd fortsatt.

Nå har du helt feil fokus og er fryktelig detaljorientert føler jeg. Poenget er at IDA ikke visste hvem det er Grattis ! Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

prøvde å bytte shy mot doffen men Tonje gikk ikke med på det!!! Thorstein koste valp også!

filmen ventes på av Janson Men jeg kan jo poste bilder av nøtta mi DEN VEIEN! Issi prøver ALT for å unngå å mååååttte apportere..... såå stor var heeele væææra

Nei, det har jeg ikke. To av hundene jeg har hatt har vært omplasseringshunder, de har fått beholdt navnene de kom med Birk var forsåvidt døpt lenge før han var født. Jeg hadde bestemt meg for at jeg en gang skulle bruke navnet, og på han så passet det perfekt. Jeg lagde en navnetråd til Harly, men bestemte meg for eget forslag. Selv om Belgerpia jobbet hardt med sitt forslag, Viggo

Ja! Uva var Ingvild sitt forslag

Jepp. Time to lawyer up.

Jeg duppa av på sofaen og drømte at denne hunden fikk navnet Blå Kanin. Det er hundenavnet sitt det tenker jeg.

Jeg har kjøpt to broderier på gensere og et retrieverkobbel. Kobbelet ble laget av Arielle, og det matcher ene genseren Litt tilfeldig, men veldig moro

Er det noen som vet noe om import fra Island? Med tanke på både regler, og hva sånn ca frakt kan bli derifra. Spør for ei venninne.

Vi har vell ikke de samme "tilstandene" her heller? Jeg liker i hvert fall å tro at det ikke er like stort behov for det her som i USA feks. Det er hunder og dyr her også som lider men det er vell langt i fra like mange og like ille som i enkelte andre land.

det er ikke noe galt med kjøperen, han har kontaktet veterinærmyndighetene i Spania. Men når han får forskjellig svar på dårlig engelsk så blir han forståelig usikker. Og samtidig har de aldri reist med hund før eller importert. Det har derimot vi gjort flere ganger. Og så skjer det en del mere bak kulissene enn hva som kommer fram her. Kjøper pendler til Norge hver 2 uke i forbindelse med jobb og skal være med på hele prossessen fram til valpen er klar til avreise. Hadde vi vært useriøse, så hadde han kommet til å ane ugler i mosen ganske raskt.

Heier forsatt! Tror hele sonen heier på dere jeg

For å være helt ærlig så vet jeg ikke. Jeg har aldri hatt barn, glad i barn er jeg men jeg har aldri prøvd og feilet med egne barn, eller vært i ett miljø hvor det er vanlig å snakke om "ja når sluttet du med bleie" prat. For å si det sånn så har de hatt en ekstrem positivt utvikling de siste 5 måndene. Jeg tror de var litt pain in the ass i begynnelsen, for de likte absoulutt ikke dette nye mennesket fra nord som ikke kunne fransk men allikevel skulle fortelle de hva de skulle gjøre. Angående det med sovingen, så er dette også noe de gjør på skolen. Jeg tror kanskje det har noe med døgnrytmen her nede, at de i det hele tatt skal få sett foreldrene sine på kveldstid, og ikke sovne før de har kommet hjem fra jobb. Hoved"problemet" mitt er egentlig foreldrene, jeg skal ikke legge alt for mye ut om det her, men de har rett og slett ikke krefter til å ha strengt regime som jeg har det. Jeg har rutiner, faste regler og ting er stort sett det samme. Vi skeier ut en gang i blant når foreldrene drar ut feks, med liten godteriskål og film litt lengre enn det de er vant med. Men da er de veldig klar over at det er en utskeielse, og at det ikke er kun fordi jeg er sliten og vil slippe billig unna. Jeg syns det er vanskelig jeg, jeg kan ikke helt fortelle foreldre at de må gjøre ting annerledes heller når jeg ikke er der, selvom de er veldig flinke til å la meg holde på når det er jeg som jobber.

Det husker jeg vi lærte en gang at vi skal ikke si til barn: ikke gå på rødt lys, men heller si bare gå på grønt lys osv fordi det er forvirrende med ikke.

Det lærte jeg på personlig trener-kurset mitt også . Når vi instruerer teknikk så skal vi ikke si "ikke bøy ryggen sånn, ikke len deg hit og dit, ikke gjør X eller Y". Det fester seg nemlig det også... Har ikke noe grunnlag om å uttale meg om oppdragelse av barn, men det kan jo hende det er noe av samme greia .

Den saken irriterer meg grenseløst. Og like mye irriterer glad-kristen-elsker-livet-og-vil-bare-lese-solskinnshistorier-i-avisen-folkene som kommenterer. Blæh.

Alle kallenavn har jeg funnet på selv- stamtavlenavn til valper har jeg fått mye god sonenhjelp på, eller iallefall blitt satt på ideer som jeg har spunnet videre på

Lima var det vel Argyros som fant på, og Vimsan fant på Peggy. Lima husker jeg ikke, men Peggy hadde ihvertfall aldri navnetråd.

Jeg troooor ikke det var jeg som kom frem med "le Cadet de Montirius" når vi lette etter navn på vinmonopolet og hadde tråd her.

Skal se på wheaten og knipse Basenjis i morgen Gleder meg!

Etter å ha sett hvordan en storpuddel blir påvirket av HD C i som aldrende hund, så kommer jeg personlig, ikke til å kjøpe valper fra annet enn frie foreldre neste gang jeg kjøper valp. Jeg er heldig som har en rase som stort sett er frisk, men likevel er det bare et krav å røntge storpudler som brukes i avl, fordi det sies at de små ikke blir påvirket av HD. Jeg synes det er synd at man ikke røntger små som store. For det gjør vel ikke noe mindre vondt for de små? Unghunder blir kanskje ikke like påvirket av svak grad HD som en aldrende hund, men jeg nekter å tro på at individet ikke blir påvirket i det hele tatt, når hunden med 100% sikkerhet er diagnostisert med HD C, D eller E. Jeg ønsker faktisk forskning som støtter påstanden om at små hunder blir mindre påvirket av HD fordi de er mindre, før jeg tror på det. Det høres for meg veldig rart ut når skjelettet er bygd for å bære den lille hunden, og da må den jo bli påvirket? For å peile det inn på argumentet om at muskuløse hunder lever godt med HD; Alle gamle dyr og mennesker lider av muskelsvinn, og muskuløse hunderaser er vel ikke noe unntak? Noen tanker rundt det? Blir de ikke gamle? Vet noen om noen muskuløse hunder med HD som ikke har blitt påvirket selv som gammel? Hvis jeg sto ovenfor spørsmålet om å avle på HD, ville jeg sett hvordan mine og andres hunder hadde levd med HD som gamle, og gjort meg opp noen tanker om jeg ville risikert at mine valper skulle levd med HD. Det var mine tanker rundt spørsmålet.

Det er mange muligheter. Store raser har jo ikke PL i den grad de mindre har det, feks. Men så lenge det ikke sjekkes, er det jo bare gjetting og teorisering uansett.

Et godt poeng - og det brukes jo også om småhunder kontra renslighet ("de har så liten blære").. Proposjonalt og selve kroppens fysiske bygning burde det jo være akkurat det samme om hunden er 2 eller 50 kilo, liksom? Likevel er det et argument som brukes flittig, og av den grunn så røntger man heller ikke småhunder. Men så er det vel få som har opplevd miniatyrhunder som har hatt sånne smerter at de har måttet avlives pga det også, da. Og det er jo ikke ukjent på større raser.. Så det er kanskje noe i det likevel? At evt. muskulatur holder ting på plass og den, i seg selv, er "sterkere" på en miniatyrhund? Det virker jo som at endel småhunder er rimelig mye sprekere enn store, f.eks. å hoppe opp på ting? Se fleste småhunder lærer jo allerede som valper/unghunder å hoppe opp/ned på ting som er doble mankehøyden, liksom. Så man må vel bare la være å stirre seg blind på ett problem og heller se på hunden og rasen som en helhet. Hva er det egentlig som plager dem? Hvilke sykdommer er så gjentakende at må man konsentrere seg spesielt om dem? (Men det er jo OT i denne tråden, såklart) Susanne

Du ble revet bort fra oss så altfor tidlig. Du ble bare 8 år, men likevel var du gammel på slutten. Gammel til sinns og gammel i kroppen. Du lovet meg at du skulle bli gammel. Vi skulle ha mange gode år sammen framover, og du skulle lære meg så mye mer. Første gang vi møtte hverandre var jeg 13 år gammel, og du var 4 uker. Datoen var 8. mai 2004. Jeg husker den dagen så godt! Jeg besøkte min første hund for første gang. Den dagen ante jeg ikke hvem av dere tre jentene som skulle bli min. Allerede fra den første dagen fikk jeg et ekstra øye til deg. Valpen med navnet Elwira var den som skilte seg ut for meg. Jeg tror også at du ville være med meg hjem. Du sov i fanget mitt under hele oppholdet. Når jeg dro var det bare en hund jeg ville ha: Elwira. De neste ukene gikk sakte. Jeg hadde et bilde jeg tok av deg over senga, og håpet på Elwira hvert sekund. Jeg hadde sistevalget, så jeg var veldig nervøs for at du skulle gå til noen andre. En uke før jeg hentet deg fikk jeg en telefon fra oppdretter: «Elwira kommer til dokker». Jeg har aldri vært så lykkelig! Min Elwira, endelig var du min Elwira. Jeg fikk deg hjem litt over 7 uker gammel. Vi koste oss fra morgen til kveld. Jeg hatet å være på skolen den første perioden, borte fra min Elwira. Den neste tiden vokste du fort. Hele sommeren hadde vi sammen, og jeg ble utrolig glad i deg. Du var en engstelig sjel. Ikke glad i ting som var skummelt, spesielt noen mennesker var skumle. Men jeg og du kom oss igjennom hverdagen med lite skumle opplevelser. Folk reagerte på at en 13 åring kunne ha ansvar for en så «ustabil» valp. De skjønte ingenting de. Du var ikke ustabil, bare litt usikker på verdenen du var født inn i. Sammen dro vi rundt for å oppleve ting fra du var liten. Jeg hadde hørt at alle valper må sosialiseres godt, så det skulle vi og. Du var en tøff jente! Du var med på alt, og viste deg å være stabil og flink i de aller fleste miljøer. Tog, buss, byen, skogen, fotballkamp med unger, båten til familien, fjellet, sauer, alt gikk bra. Andre hunder og store mennesker med brå bevegelser var skummelt. Og det var en usikkerhet du aldri ble helt kvitt. Før jeg fikk deg leste jeg mye av Jack Londons villmarkseventyr. Jeg elsket å lese om villmarken og friluftsliv, men hadde selv ikke noen annen erfaring enn speideren. Når du kom begynte et nytt villmarkseventyr for meg. Du dro meg daglig ut i skogen. De første årene hadde jeg med meg utallige forskjellige hunder fra nabolaget på tur sammen med deg. Vi likte å ha selskap av noen andre, snille og stabile hunder. Når jeg ser tilbake på dette i dag skjønner jeg ikke hvordan det gikk bra. Ei jente med 5-6 hunder i skogen alene? Nei, uff.. Du var ikke bare min fantastiske hund, også mine venner måtte fint finne seg i at du var en del av gjengen. Du var elsket av alle. Alle ville ha en bit av deg, alle ville holde båndet på tur, og alle ville kose. Du fikk mye mat av folk, og du storkoste deg. Du var alltid midtpunktet når du var med meg. Og det fortjente du virkelig! Når jeg bestemte meg for at du skulle inn i mitt liv ville jeg ha en konkurransehund. Jeg ville ha en flott golden som ville trene med meg, både i lydighet og agility. Mitt hovedfokus den gangen var agility. Når du rundet året var jeg ikke sen til å melde på kurs. Vi gikk til sammen 3 kurs, og trente ukentlig i klubben 3 år. Du syns agility var kult, men det var med eget tempo og gjerne også egne hinderkombinasjoner. Noen hindre er morsommere enn andre mente du. Vi kom oss aldri ut på konkurransebanen. Du var ingen konkurransehund, og jeg var kanskje heller ingen konkurransetrener. Vi trente og hadde det morsomt, og det er det aller viktigste. I lydighet oppnådde vi bronsemerket. Du var ikke enkel å motivere og overtale. Ei jente med sine egne meningen, og et treningshumør som skifta like fort som mine ambisjoner med deg. Etter mange år med trening, og god hjelp kom vi oss igjennom bronsemerket. Du kunne alle øvelsene en god stund før vi fikk det, men du ville ikke prestere uten en skikkelig god godbit underveis. Du var morsomt du jenta mi! Jeg lærte utrolig mye av å trene deg, og i dag merker jeg at jeg sitter igjen med en del erfaring og kunnskap etter deg. Etter at jeg la konkurransetankene på hylla ble fokuset mer og mer på turer. Du, jeg og pappa gikk hver sommer en flott tur på fjellet. Du koste deg utrolig på disse turene! Du gliste fra øre til øre der du trava etter oss med en konstant logrende hale. Møtte vi noen sjarmerte du dem ofte i senk. Min søte, fantastiske Elwira. I tillegg tilbrakte vi utrolig mye tid på hytta i Hemsedal. Her elsket du å være! Der du satt å kikka på utsikten, og bare nøyt å tilbringe tid ute. Etter hvert begynte jeg også å ta deg med på teltturer. Jeg og du har hatt flere turer sammen i marka med telt. Vi koste oss og trivdes godt i hverandres selskap. Vi forstod hverandre godt, og selv om vi ikke kunne direkte prate sammen skjønte vi hverandre og kommuniserte på vårt vis. Jeg kommer aldri til å glømme de kveldene vi hadde foran leirbålet. Bare jeg og du, røyken og lydene fra skogen. Du var min perfekte turkamerat! Etter videregående valgte jeg å flytte til Finnmark for et år. Da måtte jeg forlate deg hjemme hos mine foreldre. Jeg vet at de tok godt vare på deg, men jeg kunne ønske jeg kunne fått den tiden med deg og. Selv om jeg var hjemme med deg i alle feriene, savnet jeg deg hver dag. På rommet mitt hang du på bilder og så ned på meg, og jeg ringte ofte til mamma for å høre hvordan det gikk med deg. Du var ikke spesialt fornøyd med at jeg dro, og virka rimelig fornærma når jeg kom hjem igjen på ferie. Når jeg flyttet sørover igjen bestemte jeg meg for å flytte til Ås for å studere her. Du skulle selvfølgelig være med meg, selv om jeg viste at det ville gjøre det vanskeligere å finne bolig. Vi hadde flaks og fikk bo i ett flott gårdshus. Jeg og du koste oss masse i Ås, og sammen ble vi kjent med nye mennesker. De som blir venn med meg fikk deg med på kjøpet. Alle elsket deg her og. Når jeg ble invitert bort ble ofte du også invitert. Du og jeg var sammen om alt. Du var til og med med meg på skolen flere dager i uka. Elwira, du var ikke mye alene du. Etter ett år i Ås kom jeg en dag hjem med en liten grå og hvit pelsdott. Du syns denne tingen var fryktelig ekkel, og ville ikke ha noe med nykommeren å gjøre. Stakars, lille Mayah fikk en rift i både nese og øre når hun prøvde å hilse på deg. Etter en stund ble du mer og mer nysgjerrig på den nye, og dere endte som bestevenner. Du våknet med ny gnist etter at Mayah kom. Du lekte og logret, og var lykkelig. Vår lille flokk ble til tre, men du var alltid min prinsesse, min dronning. Året gikk, og jeg så du forfalle. Du fikk påvist husstøvallergi, noe som forklarte dine tidligere plager. Etter hvert begynte du både å se og høre dårlig. Siste sommeren dro jeg, du, Mayah og vår venninne Emma på telttur i Femundsmarka. Du koste deg hver dag, og viste at du trivdes. Turen hadde jeg nok lagt opp litt lang, så vi valgte å stoppe mens leken var god. Vi fikk 4 fantastiske dager sammen, men du var sliten på slutten. Høsten kom og du hadde vondt. Jeg viste ikke hvor, og kviet meg til å dra til veterinæren. Du hatet det jo. Du var livredd alt som het veterinærer. I oktober bestemte jeg meg for å ta en helsjekk på deg. Den endte med at du fikk påvist forkalkninger i ryggen, og du hadde en rovtann som måtte trekkes. Inn på operasjonsbordet for første gang. Jeg hadde utrolig vondt av å gå ifra deg hos veterinæren den dagen, men gikk med tankene at du kom til å få det bedre etter at den vonde tanna var fjernet. Du kom hjem, og du var slapp men fornøyd. Etter en stund tok jeg deg med oss ut på en herlig skogtur. Der fikk du løpe løs for første gang på lenge. Dagen etter ble du syk. Jeg ante ikke hva det var, og etter ett døgn ringte jeg veterinæren. Vi fikk fort time, og dro ned samme dag. Etter noen røntgenbilder ble det konstatert at du hadde svelget en stein. Denne var såpass stor at du måtte opereres på nytt. Du var skikkelig dårlig på slutten. Steinen gav deg infeksjon, og kroppen klarte ikke mer. Etter operasjonen sovnet du stille inn i armene mine. Livet ditt endte sånn som jeg hadde lovet deg at det ikke skulle ende, hos veterinæren. Jeg savner deg utrolig, og kommer alltid til å elske deg høyt. Det er du som har gjort meg til den jeg er i dag, og det er du som har gjort mine ungdomsår komplette. Jeg håper at jeg en dag kan se tilbake på vår tid sammen og alle våre minner med et smil og glede. Nå er det bare sorg som kommer. Du har betydd enorm mye for meg, og jeg kommer aldri til å glemme deg! Nå løper du rundt i hundehimmelen og jager kaniner. Kanskje du møter igjen dine tidligere ofre også. Jeg håper du har det bedre nå, og at min avgjørelse om å la deg slippe var rett. Vi sees igjen på andre siden jenta mi. Inntil da: jeg savner deg helt utrolig mye.