Leaderboard

"Liten" nok til å få plass i en stor bil, men stor nok til å beskytte meg fra alskens trusler i hverdagen. Kan sikkert også ri på den!

Den beste måten å forsikre seg om at hunden får ressursforsvar er å gi den godbiter, leker, bein - for å så ta fra han det. Ikke spesielt smart, spørr du meg. Må du på død og liv ta fra han et bein eller andre ting så må du "bytte" det med noe bedre. Det er egentlig veldig logisk; hadde du satt pris på om jeg kom å tok fra deg en sjokoladeplate du kosa deg med uuuuten at deg kunne tilby noe bedre?

Må bare få pipe inn at det faktisk ER noen på det "***** hundeforumet" som er enig med deg, altså

Jeg har ikke vært i den situasjonen at det har kommet en dustete aggressiv løsbikkje bort til mine når vi er på tur. Så det kan jeg ikke svare på. Alt jeg vet er at de er godt sosialisert med småhunder og har de forutsetningene de kan ha for å takle et møte av den art. Jeg vet de har vært bare vennlige de gangene jeg har sykla med dem og hunder str Jack Russel til labrador har løpt dem i møte. Men jeg vil såklart heller ha en hund med sår enn en død hund. Ingen kan si at de har kontroll på bikkja til enhver tid og i enhver situasjon. Dette er dyr ikke maskiner.

Ett stykk svart panter og disse

Helt korrekt. Jeg nekter å betale 28k for 5D MK III når jeg får noe som er adskillelig bedre og nesten like god som mellomformat, til en billigere penger. Har ventet et par måneder på bestilling av D800E (et uten et alias filter) men har vært vanskelig å få tak i det. Kompis sine foreldre fant de i Gibraltar til 18000kr mens her koster det 25000kr. Heldig jævel. Var egentlig bare flaks at jeg fikk tak i D800 nå. Har mange bestillinger på begge kameraene som jeg nå må avbestille. Fikk melding fra en fra Elkjøp som hadde ett stk. vanlig D800 inne og ville selge til meg så jeg kjøpte alt fra han. Fikk kameraet for 20k.

Jeg skal gå LP elite med Amira. Det er da 9 måneder siden sist jeg konkurrerte. Har bare trent en gang siden jul, så er kanskje på tide å sette igang, ettersom jeg MÅ gjøre det bra for å komme til nordisk! Ops!

Litt sent, men skal melde på Pim på valpeshow

Her er min lille 2012-valp, Brutus! Tok ett kjapt bilde, da han enda lå stille, men får egen tråd med massemasse bilder senere

Hurra! Endelig valp i hus! 16. 07 hentet jeg og min samboer hjem lille Brutus fra Kennel Vebema. Han ble født 22.05, og en en av fem søsken. Men nok om det, dere er vel her for å se bilder? Han favoritthobbyer er: Tygge på visne blader, for de lager morsom lyd. Være raptus Bite på tær Jakte på humler Hilse på nye mennesker og følge etter de når de går og ikke minst; sove Føler at vi er veldig heldige med han. Han har fortsatt ikke hatt uhell inne, og sover nesten hele natten alene i gangen, med gjerde mellom gangen og soverommet, slik at han har kontroll på oss. Dere kan også følge Brutus på hund.tard.no, der er det flere bilder og masse masse masse tekst

Jeg ønsker å høre litt om hva de ulike forumbrukerne mener rundt det å diskutere på nett. Jeg har vært medlem av hundesonen i mange år, og det er jo klart at man etterhvert kjenner flere folks måte å skrive og debattere på. Men noen opptrer ulikt i forskjellige situasjoner og skriver på ulike måter avhengig av hva man diskuterer, naturlig nok. Men hvor går grensa for deg? Jeg ønsker å høre hva folk synes er greit å skrive, litt om ulik ordbruk, retorikk osv. Selv er jeg nok en tøffere debatant i virkeligheten enn jeg er på nett. Personlig er jeg egentlig litt redd for å måtte treffe noen i virkeligheten, som jeg har debattert med over internett, for så å bli oppfattet og forhåndsdømt på bakgrunn av ting jeg har sagt eller skrevet på et nettforum. Diskuterer jetg med folk face to face innbiller jeg meg at de får et bredere inntrykk av hvem jeg er og hva jeg står for, enn om de skal tolke det jeg skriver i tekst. Men folk er jo veldig forskjellige, og takhøyden for den enkelte varierer selvsagt stort. Er det slik at man kan diskutrere "heftigere" med folk man kjenner IRL over nett? Ofte slår det meg at folk jeg vet at har truffet hverandre i virkeligheten på sonen kan være nokså krasse mot hverandre, noe jeg synes er interessant. Selv synes jeg å innlede et innlegg med f.eks. "eeeh...", "javel?" osv. er ganske sterke uttrykk, som jeg personlig oppfatter som litt provoserende å lese. Men alle gjør jo ikke det! Er slik ordbruk ok f.eks? Innspill? (og for å ha sagt det, dette er ikke myntet på noen spesifikk bruker eller trend på forumet. Diskusjonen er åpen og ment for subjektive oppfatninger og tanker)

Der ja Tusen takk!

Herregud så skjønne

For oss med både små og store hunder, er det kanskje lettere å se hvilket ansvar de store hundene faktisk har? Ikke vet jeg, men det blir litt som om store barn skal klaske tilbake når snørrungen på to dasker til i frustrasjon over et eller annet. Man skal være grei med de som er mindre med seg, uansett hvor teite de er.

Jeg synes i utgangspunktet at en hund som får CERT skal kunne få det enten den trenger det eller ei dersom dommeren faktisk mener den fortjener det. Men det med utgangspunkt i gjeldende regelverk. Jeg synes ikke det hadde vært feil dersom det ble innført en regfel som sa at hunder som ikke "trenger" fler CERT ikke får det, hvis en annen kandidat er CERTet verdig. Det hadde vært helt fair synes jeg. Man kan allikevel plassere den som har det den skal som beste tispe/hann eller høyt opp på resultatlista og gi den en god kritikk. I det minste kunne man kan hatt muligheten til å gi CERTet videre til den bak seg, dersom den var det verdig, om man hadde hatt lyst til det (vet ikke - er det sånn nå, egentlig? har jo sett flere hunder å få res. CERT liksom). Det hender ofte at det dukker opp en smashing hund som vinner alt den deltar på i sin utstillingskarriere (mer eller mindre), og hvis den hunden har alt den skal, ligger bra an på mestvinnerlista og i det hele tatt, ja da skulle jeg jo faktisk ønske en annen hund kunne fått muligheten til å få CERT selv om det er en hund som "regjerer". Men nei, jeg blir ikke sur om en samler. Så sant min personlige mening er at hunden som får CERTet er det verdig. Det hender jo at jeg ikke er helt enig med dommeren

Jeg har slitt en del med å få bikkja opp i vekt. Har prøvd det ene fôret etter det andre, inkludert labb (men det resulterte i masse håravfall og diaré, og enda mer vekttap). Akkurat nå går han på V&H - sprint, som en hundekjører her anbefalte meg. Det har ikke hjulpet så veldig mye, og pelsen hans er ikke den aller beste. Jeg var innom en sports-butikk for to helger siden, hvor jeg forhørte meg om Pro Plan, og forklarte situasjonen. Ekspeditøren kunne fortelle meg at han helt nylig hadde hatt en innom med samme problem, men på engelsk setter, og at han hadde testa ut Preformance, og hunden hadde lagt på seg nesten med en gang og fått kjempefin pels. Han anbefalte meg det på det høyeste. Jeg blir selv å gå over til det når jeg flytter om tre uker, og forhåpentligvis faller det i smak.

Det som er så synd her er at selv om chihuahuaen kanskje oppførte seg provoserende ovenfor to andre hunder, burde den ha kunnet fått en sjanse til å komme seg fra det med livet i behold. Det er synd at eieren av de to hundene som angrep ikke fikk til å ha kontroll på hundenen sine selv om de var i bånd, da vedkommende faktisk HAR den muligheten når h*n har bånd på hundene sine. Det er også synd at chihuahuaen, som åpenbart ikke vet å oppføre seg i alle settinger, gikk løs og hadde muligheten til å prøvosere på seg hunder på tur. Summa summarum er det synd begge veier! Men at hunder angriper hverandre og er brutale mot hverandre er en realitet, som dessverre gikk utover chien her. Etter mitt skjønn kan ingen av dem sies å ha mer skyld enn den andre. Allikevel er det jo åpenbart at rasene som er involvert har vært utslagsgivende i forhold til at resultatet av sammenstøtet ble død, da størrelsesforskjellen på hundene er såpass stor. Selv er jeg i alle fall veldig påpasselig med begge hundene mine. Mini legger seg langflat for alt av hunder, så med språket hennes burde hun ikke bli oppfattet som provoserende. Chessea derimot kan være dominerende og ufin, spesielt mot tisper som prøver seg. Og det ER mitt ansvar å holde henne unna sammenstøt enten jeg har henne i bånd eller ei.

Falcor Vurderte å ta med han jeg og, men han har jo hengeører. Hippogriff vil jeg og ha. Samme type som i Harry Potter.

Jeg vil ikke møte noen av delene! og det begge hadde blitt anmeldt om de beit meg. Men for egne hunders skyld så vet jeg faktisk ikke. Hvis det betyr at MINE må bøte med livet om det chihuahua'en får seg et bitt, ja da vil jeg faktisk heller møte en belger.

Pingvin vil jeg ha

2 ravner som Hugin og Munin hadde ikke vært dumt. av Odins ulver: Gere og Freke så har jeg jo allerede "min" Freke ellers skulle jeg gjerne hatt en Gepard Men ville dyr ellers kunne jeg ikke tenkt meg å ha privat. Selv om jeg hadde hatt mulighet til å gi de alt de trengte. Men jeg kunne gjerne eid/drevet en flott naturreservat el.l.

En løve Men helt egentlig ville jeg bare hatt en Casper jeg... er litt teit kanskje, men ofte tenker jeg at vi er litt som i det gyldne kompass

Åhåhåhå! Gartulerer så mye! Herreguuuuuud!

Ups, ble vel litt ivrig med ideen min, så fikk ikke med meg innlegge dems fra igår Jeg har vært på Ikea 2 ganger i mitt liv, og jeg lengter tilbake.. snufs

Utrolig koselig! Og du tar som vanlig flotte bilder. Misunner deg den evnen

Signerer Bård over her, beste måten å skape et resurrsforsvar på er og ta fra hunden noe uten at den får noe bedre/tilsvarende. Nå har heldigvis ingen av mine ressursforsvar ovenfor mennesker, Kua har litt for andre hunder. Jeg har aldri brydd meg om å dille med det i valpetiden siden de ikke har vist noen ting. Men din valp bør du nok kanskje bytte en del, legge ekstra godbiter ved siden av når du går forbi den når den spiser noe ekstra godt. Slik at den forbinder det at du kommer i nærheten med noe bra, ikke at den må forsvare det den koser seg med.

Det var faktisk skikkelig inspirerende å lese denne tråden. Tommel opp for å feriere i eget land!

Folk har da bundet hunder utenfor butikker i mange ti-år. Jeg husker det fra da jeg var liten, det sto liksom alltid en eller annen hund utenfor og ventet med blikket mot døra til butikken. Jeg var liten på 70-tallet, så det at folk binder hunden utenfor er altså ikke noe nytt :-) Men man hørte aldri om noe tyverier av hunder da. Men det er vel først nå de senere årene at tyveriene av hunder har begynt å skje, spesielt de små hundene som er så populære nå. Det er likevel toppen av frekkhet altså, å stjele en annen persons hund på den måten...! Men det er jo å regne som en verdisak, disse miniatyrhundene. De selges for godt over 10.000 kroner, både voksne og valper, så stjeler man en sånn, kan man regne med å tjene en del på å selge den igjen. Frekke f....!

Leo turte heller ikke gå oppi bia beden sin med engang, tenkte bare fint, det var 700,- ut av vinduet..men nå elsker han den, når han legger seg oppi nå kommer han med et selvtilfreds sukk

Jeg hadde ALDRI bundet Leja utenfor butikken alene. Aldri. Nettopp fordi hun er en liten hund som mange gjerne kunne tenke å eie eller selge som veskehund. Hun er et lett og fristende "bytte" i så måte. Det er klart dette er veldig trist for eieren, men jeg stoler virkelig ikke nok på folk til å ha kunnet gjøre det samme. Håper hunden blir funnet i god behold og at vedkommende som tok den får en skikkelig smekk, for det er virkelig ikke ok å stjele tlfeldige hunder på gata!

Vi har 3 senger.... Og 1 hund...

Jeg har vært på lang tur idag. Jogget opp til Orbergvannet (ca 5 km) som har ganske god stigning. Derfra gikk jeg opp til Hvittingen (ca 3 km fra Orbergvannet) og det var bratt, det! Kjenner det godt i rumpa etter de oppoverbakkene der! 17 km ble det til sammen idag

Ja, nå har jeg lyst til å fortelle litt hva vi fikk oppleve på turen vår Første dagen var vi på Ekeberg og nøyt utsikten. Tok masse bilder på "Skrikplassen". Neste dag var vi på Lindeberg, grisepurken med unger var en vinner. Så var vi på Furuset og handlet. På kvelden opplevde vi tidenes høljeregn, så da ble vi stående foran hotellinngangen og bare se på. Istedetfor rusletur i Vigelandsparken ble det shopping på Oslo City og Nudelmiddag. Onsdag ruslet vi opp Karl Johan til omvisning på slottet. Veldig interessant, det var endel historie innlagt i guidingen. Spesielt å få se slottet fra innsiden. Etterpå gikk vi til Reptilparken. Der kunne nok ungene være resten av dagen. Nasjonalmuseet, Regjeringskvartalet og Youngstorget. Deretter Vigelandsparken. Siden jeg ikke hadde notert ned hvor den indiske restauranten lå, havnet vi på en vietnamesisk. Kjempegod mat, vi spiste nudler her også. Vi gikk tilbake til parken, og her kunne det altså ha gått riktig ille, for datteren vår ble nesten nedrent av en syklist i fotgjengerfeltet. Gutten hadde nok blitt med i dragsuget. Løvebrølet mitt fikk dem til å hoppe bakover så de ikke ble truffet av syklisten. Hva vedkommende tenkte på vites ikke, det var full guff og ingen tegn til nedbremsing. Mitt syn på rallysyklister ble ytterligere forsterket. Torsdag var vi på Hovedøya og Lindøya, men så kom pøsregnet igjen og de siste øyene ble ikke besøkt. Det ble shopping istedet. Fredag var vi på Teknisk museum. Fulltreffer! Jeg var i "sykehusavdelingen" i 2,5 time. Senere på dagen var vi på Bygdøy. Vi rotet litt med å finne rett buss/trikk, men ellers hadde vi en vellykket ferieuke. Topp hotellsuite med adskiltte rom, så behøvde ikke avleggerne klage på snorkingen min. Vi fikk et positivt inntrykk av byen. Hjelpsomme folk når vi spurte om hjelp til å finne frem. Og masse fine hunder har jeg sett. Var jo fristet til å spørre alle hundeeierne "hvilken sonenprofil er du"? Takk for hjelpen til alle som bidro med forslag!

Renate kom og spurte om Emma under et bilde jeg la ut på facebook, så da husket jeg på denne tråden igjen *ler* Emma går det kjempefint med, hun er blitt 100% seg selv igjen. Eneste som tilsier at det har skjedd henne noe for 1mnd siden, er at hun har noen få arr som er litt tykke og harde hvor det ikke har vokst pels enda. Men stort sett vart det bare slike "miniarr" som ikke vises, så nå som pelsen har vokst en del tilbake må man "lete" litt for å se arrene. Hun har også hilst på flere store SNILLE hunder, og det har gått kjempefint. Emma er nok noe mer forsiktig/rolig og passer på å gjøre seg litt ekstra "liten og søt" når hun hilser, legger seg gjerne ned og demper mye. Men det har hun alltid gjort litt av, så er ikke mye forskjell man ser! Mistenker henne for å ville gått rett bort og lagt seg ned på rygg foran samme hunden som prøvde å drepe henne om hun hadde fått "hilst" på han igjen... Ikke sååå smart, men veldigveldig søt og tøff Tror jeg kommer til å vente enda en stund med å bruke sele på henne siden hun virker noe støl i nakken. Hun har alltid dratt i båndet, men nå går hun som en prest i halsbåndet sitt, så er nok litt sår i halsen når det strammer til siden hun går så pent for å unngå at det strammer.

Det der er urettferdig! *Sitte på hendene*

Er muligens der, blant publikum.

Så koselig! Ja, vi er da påmeldt til lydighet, klasse 1. Scary shit!

Jeg håper ridgebackene ikke kolliderer med noen av hundene til Kaja.

Vel, personlig som "mild burbruker" (herregud for en diskusjon ) så kan jeg jo si at jeg syns det er bra at folk klarer seg UTEN bur, men jeg syns det er kjedelig at f. eks i den andre tråder hvor det blir spurt om "hvor stort er buret ditt" så må folk komme med "45 kvadratmeter fnis fnis" og da virker det veldig som at det lages et stort poeng ut av at de ikke trenger/vil bruke bur og sparker nedover mot de som bruker bur av forskjellige grunner. Jeg kunne aldri finne på å si noe negativt til noen som IKKE bruker bur, altså, hvor er grunnlaget for det, da . Det eneste som irriterer meg, og som jeg hittil har prøvd å unngå å si noe om, er den holdningen om at "joda, du kan leve uten buret, bare rydd mer, bygg en ekstra vegg i stua, lei inn elektriker for å sveise inn ledninger i veggen, hyr en hundelufter om du skal bort to timer, kast ut vegg til vegg teppet på soverommet" eller lignende. Evt "JEG trengte ikke bur, jeg bare ryddet rommet, JEG klarte å oppdra fjorten hunder uten bur, DU TRENGER ikke bruke bur for å få til X eller Y". Man er ikke gud fordi man ikke bruker bur, og man er ikke en fæl person om man bruker bur innimellom.

Jeg kjenner at jeg blir kraftig provosert av sånne uttalelser, som på en direkte ufin måte forsøker å dytte "skylden" for en SYKDOM over på foreldrene. Hvilken rett har du til det? Har ikke foreldrene nok å stri med, som har et sykt barn?!? Og hvilken førstehånds kjennskap har du til sykdommen, lurer jeg på. Har DU barn med lidelsen, har du snakket direkte med en barnelege-spesialist og fagfolk? Selve fødselen har vist seg å være en sterkt medvirkende faktor og har mye og si for utviklingen av ADHD hos barn, da dette er en lidelse som svært ofte rammer premature, dvs for tidlig fødte barn. For tidlig fødsel kan ha mye og si for utviklingen av hjernen. Du skriver som om miljø og foreldrene alene hadde alt og si! Dette er en sykdom som rammer HJERNEN og bl.a. gir dårlig impulskontroll. "Undersøkelser har også vist at komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og fødsel gir en økt risiko for utvikling av AD/HD. Blant annet har norske oppfølgingsstudier av for tidlig fødte barn vist at det er en overhyppighet av AD/HD symptomer i denne gruppen sammenliknet med fullbårne barn (Indredavik 2004, Elgen 2002)." http://www.helsebibl...ADHD?.14839.cms Jeg har en sønn som allerede som baby viste klare tegn på sykdommen. Da han var mellom 4 og 5, begynte den offisielle utredningen. Da han var 6, ble det fastslått at han hadde ADHD. Han er født i slutten av uke 35, akkurat en måned for tidlig. Da hadde jeg allerede vært innlagt på sykehuset fire ganger i måneden i forkant, for å stoppe fødselen som forsøkte å starte gang på gang. Det er dessverre mange myter og uvitenhet om sykdommen blant folk. Folk som ikke skjønner hva det er eller hva den kommer av.

En stor og en liten Veldig veldig søt! Gruppeklem Lykkelig gutten min Fineste pinnen, alle 3 deler så fint Søsken kjærlighet Vakringen

Njæ... Har hatt cert-rekordvinneren i rasen to ganger, jeg.. Den første fikk noen-og-tyve, den andre bikket 30 før han ble champion. Men mener man virkelig at man skal holde disse hundene hjemme for å gi andre (les:dårligere) hunder cert-muligheter? Skal jeg virkelig la være å stille sånne "super-unghunder" som også ble BIR, gruppeplassert OG gruppevinnere og BIS-plasserte, bare for å være "snill" med andre utstillere? Skal jeg da også droppe konkurransen om mestvinnende i rasen for å være "snill" med eiere av "dårligere" hunder? Nei, vet-du-hva...? INGEN super-topp-idrettsutøver får engang det dustete spørsmålet! S kulle Grete Waitz blir bedt om å la være med å være med på konkurranser for å "la noen annen vinne"?? Eller Northug?? Eller Usain Bolt?? Susanne

Jeg skjønner ikke problemet med å samle cert jeg. Da får bare de andre konkurrentene som synes det er forferdelig galt skaffe seg en bedre hund som faktisk vil få cert uavhengi av hvilken konkurrent man har. Man melder ikke på og er SIKRET sjansen for å få et cert... Det får man igjennom først eksteriørbedømningen så konkurransebiten. De fleste raser har også en mestvinnende liste, og om man ønsker en god plassering på den må man kanskje nødvendigvis stille endel steder også. Samme med nkk-certet og nkk mestvinnende... Det høres ut som dårlige tapere i mine øyne.

Her er min 2012'er, "No Monkey Business" eller Arni til hverdags. Border Collie, f. 02.05 så er 9ish uker nå. Etter Træets Mia og Akerborg Maico. Fordelen min er vell at jeg har hund fra før sånn utstyrs messig, så har kjøpt inn kun for. Så klart nå den siste uka så har det jo blitt litt ekstra da.. men hvem klarer vell å la vær? =)

Har du pratet med eieren av hunden om hva han/hun ønsker? Jeg vet på meg selv at jeg hadde blitt rimelig irritert om hundepasseren min begynte å lære inn/avlære ting på min hund uten mitt samtykke.

Oscar har fått ny kagge, er så søt med den syns jeg

Bruker kun Biobag, de koster ca 35 kr for 50 stk. Jeg synes det er utrolig lite hensiktsmessig å pakke hundebæsj inn i plastposer.

For det første vil jeg si at man må ikke menneskeliggjøre hunder - de har ikke behov for sin egen lille hule etc slik vi har. Å ha mindre å passe på er derimot et poeng. Mange hunder blir rolige i bur pga resignasjon ("indusert hjelpesløshet" er visst den formelle termen, dyret bare gir opp å protestere t.o.m.), men dere har jo døren åpen så da er det veldig greit. For det andre: klart han blir urolig av slik flytting. Det er bare gått en uke jo. Har dere feks vendt han til langsomt å være alene på nytt sted? Jeg vil tro at han med tiden forstår at dette er "hjem" og vil roe seg etterhvert. Vedr båndtrening. Der vil jeg anbefale å ha både sele og halsbånd. Går han med sele har han lov å trekke det han vil, er båndet festet i halsbåndet er det ikke lov. Det er en tålmodighetsprøve å stoppe hver gang bikkja trekker det minste, for i førsten kommer man ikke av flekken. Derfor er det helt vesentlig å ha sele også, slik at når tålmodigheten begynner å bli tynsslitt, så kan man koble om og la bikkja trekke til den stuper. Men metoden der funker ikke alltid. Hunden jeg har nå, funket det ikke på - han ble så sinnsykt frustrert av å ikke komme avgårde at det ble helt stopp for læring i skolten hans. Så han får trekke, men når jeg har bruk for at han ikke trekker får han kommando "gå bak", hvilket i praksis betyr at han går ved siden av meg (vi hadde 2 hunder og den andre hunden hadde plassen bak, så derfor måtte Strider gå på siden). Det kan være et alternativ, hunden blir ikke luftet av det fordi den går da ikke og snuser og koser seg og tisser etc, men det er nå kjekt allikevel. Og så regner jeg med at dette med at 4-åringen skal kunne gå med han i bånd, er kun for moro skyld og skjer alltid under strengt oppsyn? (I Norge har forøvrig ikke barn under 12 år lov å gå med hund alene uten voksen tilstede.. obskur men veldig viktig og riktig lov). Lykke til videre ihvertfall!

Jeg valgte korthåret collie fordi dette er en rase som kan brukes til det meste. Ingen verdensmester, men en skikkelig potethund som ikke krever allverdens av hundeier. De krever selvfølgelig sitt, men er ikke en hardbarka brukshund. Lette og greie hunder å ha med å gjøre. De lærer fort og er en forholdsvis frisk rase, men har fått inntrykk av at noen er litt for nervøse, så det er viktig å finne en god oppdretter som har trygge og greie avlshunder (det er vel egentlig viktig i alle raser). Hvordan går det med "hundejakten"? Har du peiliet deg inn på noen raser nå?