Leaderboard

Sjefssnekkeren var innom i dag. Han kom med en del materialer, men hadde ikke fått kjøpt taklist. Jeg viste han bildet fra deg Sara (litt lenger opp i denne tråden), og han sa at det var akkurat den der han tenkte å kjøpe. Her er gulvet akkurat nå. Nesten ferdig altså. Og sånn ser peisen ut. Den skal fikses litt og få et strøk murmaling, og selve innsatsen skal shines opp med ovnsverte. Senere skal den pusses så den blir glatt i stedet for mursteinsmessig. Foran peisen skal jeg legge en skiferstein, den trenger ny plate oppå og på siden også. På begge sidene av peisen kommer bokhyller, og godstolen min skal stå til venstre, der ser man peisilden best. I den stolen skal det leses og drikkes rødvin!

Kjeeeempetrivelig! Gleder meg allerede til neste gang! Vet ikke om jeg engang hilste ordentlig på Lill jeg, men jeg tok bilder av Soph! Håper det er greit om jeg legger ut de? Hun var så søt der hun satt å plaska i gjørma Lager en bildetråd etterhvert

Strekk en strømtråd 5 cm over toppen - sett på strømmen - og la henne klatre Da gjør hun det sikkert bare en gang

JA til dyr, nei til eksotiske dyr og NOAH, Jeg fordrar ikke sånne ekstremistorganisasjoner.

Egentlig tror jeg man skal være rimelig hard og bestemt meg seg selv når man skal velge rase. Jeg tror kanskje man begynner i feil ende om man først ser på hvilke raser man vil ha og ikke hvilke egenskaper man vil ha/trenger. Det siste er jo egentlig det viktigste. Hva vil man ha? Hva trenger man? Hva skal man bruke hunden til? Hvilke egenskaper liker du? Man trenger ikke å gjøre det vanskeligere for seg selv enn nødvendig, det er en hund og i de aller, aller fleste sin situasjon, er det en hund til hobby og hverdag og ikke til arbeid/tjeneste. Jeg synes f.eks en stor, flott schæferhanhund hadde vært noe. Det er noe med utstrålingen deres som jeg liker. Men hva skal jeg med en svær schæferhanne? Jeg har ikke bruk for en sånn hund og når jeg er helt ærlig med meg selv, så har den ikke de egenskapene jeg ønsker eller trenger i en hund. Da jeg valgte rase nå sist var jeg helt, helt pinlig nøyaktig på hva jeg liker i en hund og hva jeg har bruk for. Jeg satte opp en liste med egenskaper og så hvilke raser som passet best inn. Jeg er av den oppfatning at vi som skal ha en hobbyhund, vi kan gjøre det enklest mulig for oss selv. Det er flest hverdager og det er der den skal fungere. Men å gjøre det enklest mulig for seg selv, betyr ikke nødvendigvis at man velger en rase som er helt dau og bare ligger der på sofaen, hvis man vil trene og konkurrere med den, er det ikke å gjøre det enkelt for seg selv. Det er noe med at hunden skal være passe, den skal være nok, det skal være en balanse. Og strengt tatt, det er bare en hund Og nettopp derfor er det viktig at den passer inn i livet. Det er ikke vi som skal tilpasse oss den, men den som skal skli inn i vårt liv. Drømmeraser hva er vel det? Det er drømmeegenskaper vi trenger Og hva vi trenger og har behov for, tror jeg er nøkkelen til hvilken rase som passer innenfor rammene av det.

You're a special kind of stupid, aren't you... :lol:

Å, takk! JEG har ihvertfall motivasjonen og planene klare, så han har ikke noe valg! hehe Han er en skikkelig skøyer! Jeg er ikke så god på ski, men siden jeg nektet å gå på ski som liten, så har jeg blitt spent fast etter bikkjene (svære og sinte shæfere) fra jeg var 5 år, så da lærer man seg å finne balansen etterhvert! Spark er faktisk litt vanskelig fordi den tipper i svingene hvis det går skikkelig fort! Han er jo mannen i mitt liv, så jeg er nok kvalmt nok helt enig! hihi! Fikk et gammelt bilde av venninna mi her idag: SE det blikket da Og de søte silkeørene!

Blandingshund, Rak. Alle vet da at kjøtere er mye friskere enn alle andre hunder tilsammen. Det blir litt som sånne forundringspakker. Du vet ikke helt hva du får, men det er sikkert noe kjempefint inni den glossy posen Edit: Se hva jeg googlet fram

For en herlig dag vi fikk! Alle hundene storkoste seg og tror alle hadde en kjempefin dag! Vi fikk ihvertfall trent på å konsentrere oss med flere hunder tilstede. Samt å ha fokus på meg selv om vi går med andre hunder. Gleder meg masse til neste gang! Starte med fineste Astimann.. Herregud så pen! Bråkebøtta... Noen hadde det veldig morro med dammene! Fine yaris! *dele opp*

Så utrolig fine bilder! Takk for en hyggelig dag, folkens! PS. Vi gleder oss offisielt til utstilling, takket være Lill

Svarer jeg, for jeg noterte meg at Odin så utrolig grei ut! Masse ute og noterte seg ikke så mange så det ut til . Noen har jobbet godt med han der altså Ja, og så klart takk for treff, koste meg veldig jeg å, men ingen bilder fra min kant dessverre. Kun en haug med bilder av min egen sprettball.

Ekornet Gikk litt bananas jeg...

Da er Tinka og jeg klare til å reise inn til storbyen. Går alt etter planen møter vi Ia og Margrete på Ryen og busser derfra og opp. Gleder meg, jeg

Jeg har egentlig bare innsett at min stil er MIN stil - den er klønete, naivistisk og barnslig, men den er MIN

Jeg fanget lømmelen på video jeg. Hun bruker for det meste området øverst på tomta. Der er gjerdet nemlig bare ca 1 m høyt, og den "gamle" delen har en stålplate på toppen hun bruker. Jeg filmet henne idet hun er på vei tilbake, og da blir klatreveien mye kortere, da bakken er "høyere" på andre siden. Det er MULIG vi slipper unna med å ta kun den laveste gjerde-delen, men jeg tviler. Klatreteknikken er godt innarbeidet. *Sukk*

Er det sånn det skal være? De som ikke dropper alt og ofrer alt fortjener å miste hunden sin? Greit nok at vi her på hundesonen er veldig interesserte i hund. Det er mer enn en hobby for oss, men sånn er det ikke for alle. Det er ikke alle som har hunden som sitt kjæreste familiemedlem. Det betyr jo ikke at hunden ikke har det bra hos de som ikke setter den høyest. Så hvis man ikke er villig til å gjøre alt i sin makt for å hente den umiddelbart (når du vet hvor den er og tror den står trygt til du får tak i pengene), så fortjener du å bli fratatt hunden?

Odin var mye på "slikt" det første året før han ble fryktaggressiv, og en god stund etter han ble fryktaggressiv. Han gjorde jo ingen noe så lenge han var løs... Fra det øyeblikket jeg lærte og forstod at Odin slettes ikke hadde det noe godt med en masse fremmede hunder tett innpå seg, til tross for at han ikke gikk i strupen på dem når han var løs, så sluttet vi med alt som het for treff, hundejorder og møljeturer. Vi fortsatte masse på kurs og etterhvert treninger, jeg sørget alltid for å ha NOK avstand til alle andre, og Odin alltid under kontroll (dvs. i bånd eller langline, inntil for et par års tid siden). Vi gikk turer med hunder han kjente fra før og var ok med. Etterhvert, med mye jobbing med passering, sladretrening, kinderegg og det meste man finner av positive metoder for fryktaggressive hunder, og helt sikkert en god dose alder, har han tolerert stadig mindre avstand til hunder rundt under trening, og nå hender det unntaksvis at han glefser litt etter løse hunder som kommer bort, som oftest går det helt fint. Det varierer hvor mye han reagerer på hunder i bånd som passerer nærme, avhengig av oppførselen deres. I møte med fremmede hunder vi skal omgås (f.eks. Tinka, som vi passer i helgen) trenger han fem minutter sammen med med dem under kontroll og uten at de får komme bort til ham, og et par godbiter, før han ikke bryr seg stort om dem. Nå er han fint med både på sosiale treninger og treff slik som i dag, og han kunne helt fint vært sluppet løs sammen med de fleste hundene der uten å brydd seg videre om det. Det eneste han fortsatt knapt tolererer er unge hannhunder. Han er fortsatt aldri med på steder der vi treffer mange løse, fremmede hunder, slik som hundejorder, rasetreff osv., han hadde nok tålt det, men han har ingenting igjen for det, han er ikke interessert i å ha en haug med fremmede hunder som herjer rundt ham. Jeg er stolt, både av meg selv og ham, for jeg synes han har blitt knallfin. I løpet av året er målet å starte både LP1 og RL2 der han må gå løs med masse fremmede hunder utenfor ringen, og det er ikke det at han skal stikke av og lage bråk jeg er usikker på. Takk. Jeg ER stolt av oss, altså! Vi snakket om det i bilen på vei hjem, jeg fikk det nemlig ikke med meg. Så da tenker jeg at Odin blir med på playdate også, han liker småfrøkner tenk. Det var min OT-novelle.

Fin dag!

Her ligger det også fire salukier rett ut. Tror ikke de er så fysisk slitne liksom, mer sånn endelig fred i hodene våre (mye støy når man skal passe på bilen hele tiden liksom, hihi). Og Tinka kan umulig være mere sulten, hun tok jo en "jafs" av Ida

Uoffisielt stevne i dag, nybeynner hopp (klasse 1 nivå). Feilfri og vinner av klassen Mer i bloggen for de som er nysgjerrig!

Er nok kjempelurt å dra på noen NRH treninger for å se om det er noe for deg. De fleste dioer er bare glade for å få nye figuranter, så bare ta kontakt med dem og spør om det er greit du kommer Det krever mye å trene redning, men det er himla givende og morsomt! Man trener ikke bare sin egen hund, men man trener også de andres på laget sitt sine hunder. Man må være forberedt på å ligge å rulle i myra og skogen to ganger i uka eller mer Man må være glad i friluftsliv, å være ute i all slags vær og man må ha klær til å være ute. Det er også krevende fysisk. De andre på laget får man et annet forhold til enn i en vanlig treningsgruppe på hundeklubben. Dette er folk man skal samarbeide med ute på redningsaksjoner. Det er noe helt annet enn å kose rundt på stevner Om redning er noe for en vet man ikke før man har prøvd, så gi det noen treninger, så får du en smakebit Kanskje du til og med får muligheten til å ta grunnkurset og utmarsjen. Husker jeg ikke feil, trenger du ikke å ha egen hund med på det. Til redning mener jeg det er andre raser enn malle som egner seg bedre -faktisk! En redningshund trenger strengt tatt ikke den skarpheten og vokterbiten. Men mer heller en malle enn en korthårscollie til det bruket. Men som Therese sier, det er en del raser mellom dem som kan duge!

Æsj *graver hodet ned i sanden igjen*

Tror jeg og. Hørtes veldig sånn ut i klippet vi fikk se. Han får sikkert med seg en fordel, ettersom alle i gruppa var glade for at han forsvant. Hvis ikke produsentene syns reaksjonen hans da han røyk ut var så morsom at de vil gjenta det.

Boken er UK basert, ikke amerikansk. Men har tatt med seg case series fra hele verden, er blant annnet referanser til Sverige på denne listas mer sjeldne "sykdommer". Jeg har med vilje ikke skaffet meg en amerikansk bok.

Enig! Og for noen uheldige, så er det ikke "bare" prioriteringer som skal til for å løse ut nok til en uventet utgift. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig å forstå.

Barn kommer ikke på tale her i gården. Jeg liker de rett og slett ikke, med Sophia til Lill som et unntak.

Helt enig, jeg har hatt det akkurat likt som deg. Jeg blir demotivert og misunnelig når jeg ser på folk som virkelig virkelig kan tegne. Jeg føler liksom ikke jeg kan si at JEG er flink å tegne. Når jeg ser ting som feks i denne tråden her. Da blir jeg sånn helt amatør i forhold, selvom jeg vet at jeg ikke er HELT håpløs heller. Jeg blir bare inspirert av tegninger some r på nogenlunde likt nivå som meg Av å se på flinke folk sine tegninger skriker det litt inni meg, *jeg OOOG vil være så flink* Men jeg har ikke øvd mye. Bare det siste halvåret at jeg har begynt å prøve meg på realistisk tegning. Så jeg føler at jeg kanskje egentlig kan litt. Eller jeg kan hvertfall bli flinkere, om jeg bare fortsetter og ikke gir opp sånn jeg gjorde! Uansett. Jeg har visst fått en litt teit tendens til å begynne på noe jeg blir skikkelig fornøyd med - men så orker jeg ikke fullføre! Er mye gøyere å begynne på en helt ny... Denne her tegnet jeg i juleferien. ORKER bare ikke resten, resten av fjærene var bare altfor detaljert Men synd om jeg ikke gjør den ferdig da, den ble jo ganske bra... Og denne begynte jeg på i påsken, er kjempefornøyd til nå, men finner ikke helt motivasjon nå om dagen med eksamensstress hengende over meg: Syns den ser ganske bra ut til nå. Trodde hest skulle bli lett siden det er det jeg tegner mest av på frihånd, men hehe det var mye detaljer! Sånn er frihåndstegningen min forressten, det jeg har drevet med i alle år fram til jeg fattet interesse for realistisk tegning:

"Sjokk" at alle kommer med sin egen rase, på tross av at de har kjente arvelige sykdommer Men har ikke noe bedre svar selv.. Antar et par av de mellomstore spisshundene og mellomste myndene kommer veldig godt ut av det hvertfall?

Det jeg synes du skal vite er hvor mye arbeid og trening som skal til for å få en hund godkjent redningshund eller å få fremgang i IPO. Det kreves litt mer enn bare lydighet Derfor synes jeg det er viktig å tenkt over dette før man evt skaffer seg hund slik man finner en hund som passer til bruksområde Det heter seg blant annet at det tar 3 år hard jobbing for å få utdannet en redningshund. Ipo krever sitt også. Begge disse sportene er man også helt avhengig av å ha et godt treningslag i ryggen. Jeg har prøvd begge deler og vet hvor mye tid det tar.. NRH er også ganske dyr sport å drive med, klarer du på den biten? Det er virkelig ikke for å være negativ.. Men du spør om råd, og jeg svarer på ting jeg opplever veldig mange ikke tenker over. Jeg hører titt og stadig om folk som har kjøpt seg en eller annen rase fordi de har drømt om å trene redningshunder eller drive på med ipo, konkurrere i agility osv., men aldri kommer seg i vei. Enten fordi det var ikke så kult alikevel, de har ikke treningsgrupper eller ikke tid til å trene så mye som det kreves. Og da er det i alle fall veldig håpløst å ha en hund gående å trampe som man ikke får brukt potensialet til

"Ekstremisme er et uttrykk som brukes for ytterliggående holdninger". Fra deres egen "Dyrerettighetserklæring": 5. Alle dyr har rett til at deres formering ikke blir manipulert kun utfra hensyn til menneskene. (Der går all planlagt avl som vi kjenner den) 7. Alle dyr har krav på å få anerkjennelse for at livet er det viktigste for hvert enkelt individ, og deres ønske om å leve kan derfor ikke ignoreres. (Der går all avliving av farlige og syke dyr) 8. Alle dyr har rett til en juridisk status som levende vesner med verdi i seg selv, og til ikke å bli definert som ting eller eiendom. Dette innebærer at deres interesser skal vektlegges i juridiske sammenhenger. (?) • Mennesket må anerkjenne at det har felles opprinnelse med andre arter, og må således betrakte dyrene som sine medskapninger. • Mennesket må anerkjenne at alt levende skal behandles med respekt, og at dyr med et sentralnervesystem innehar likestilte og umistelige rettigheter som skal sikre de ulike arter en meningsfylt tilværelse i henhold til deres egenart. (Hæ?) I tillegg skal vi alle bli veganere ikke minst. Siden dette er OT, og jeg er opptatt, blir det alt fra meg. Red: en liten samtaleutveksling med NOAH.

Du får tak i hønsenetting på biltema, felleskjøpet, maxbo og sånne steder. Hønsenetting: Da tenker jeg at man klipper av sånn at det står "pigger" opp, også fester du det på gjerdetoppene. Det finnes sikkert noe enklere der ute. Eller så kan du bare bøye de utover så du får en kant på en 10-20 cm utover, jeg tror ikke det går utover Sindre eller Magnus om de bumper i hagen. Om jeg kjenner Jippi rett, så er hun ei lita pyse, og jeg trooor ikke hun har lyst til å prøve det flere ganger om hun prøver seg å klatre over. Men nå har jo dere stor hage, klatrer hun over hele? Eller bare porten?

Hjemmesiden din

Ta masse bilder da folkens så jeg kan føle at jeg liksom har vært der

har tenkt på papillon og phalene men klarer ikke helt og bestemme meg

Ingen moderatorer har noe med dette, jeg har poket Espen og driver og prøver å finne ut av det selv

For å ta slike bilder i dagslys må du ha et ND filter (Gråfilter) som "lurer" kameraet til å tro at det er mørkere enn det er og dermd kan du øke lukkertiden selv i dagslys. Du kan også ta slike bilder uten filter i svakere belysning, men då får du ikke samme effekten som jeg får her. Kjøp et ND4 eller kanskje helst ND8 filter til objektivet ditt å prøv selv. Men husk! Du trenger stativ som står stødig

Med tanke på at jeg fikk en sms rundt den tiden er det kanskje meg *håpe-håpe* Og vi kommer OM været ikke plasker BTW Sham, jeg kjente ingen jeg heller da jeg dukket opp på noe sonen-greier første gangen, men jøsses så mange jeg kjenner nå

Nesj. Det viktigste er jo at man er lykkelig, og det virker det jo absolutt som hun er. Jeg synes hun er tøff. Hun vet hun ikke er så veldig smart og at noen har problemer med det. Allikevel så står hun for hvem hun er. Ellers så er jeg enig med det ang. Stian. Trist Edit: Jeg får faktisk veldig vondt av de kommentarene om Iselin. På facebook og nå så ser jeg folk skriver at "jeg hadde ikke vært stolt mor" og masse annet dritt om at hun er dum. Når ble intelligens det viktigste? Hun virker empatisk og oppegående sånn sett. Snillere enn Kristian som gleda seg til å få sendt ut tromsøjente nummer to. Litt annerledes enn resten, men når ble det så negativt? Jeg ville mye heller vært en "stolt mor" av Iselin enn av Kristian i dag.

Åh, i dag liker jeg ikke Kristian Men jeg liker Tommy! Utrolig overraskende at han valgte bort Nina syns jeg, men samtidig syns jeg det var en bra ting av han. Han er definitivt til å stole på hvert fall. Liker!

Tror faktisk den jeg liker minst er Triana, når jeg tenker meg om.... Holder med jazzgeir der

DET er veldig sant. Nr to der er forkastelig.

Jeg forstår egentlig ikke hva du tar på vei for? Vi kan jo snu på flisa. Du kan f.eks. si til meg at "Du har virkelig gått glipp av noe, fordi du går glipp av den friheten et liv uten unger på slep gir". Jeg hadde ikke hisset meg opp av den grunn eller anklagd deg for å være frekk. Det er jo bare sånn det er! Jeg HAR gått glipp av noe ved å velge og få barn, ikke sant? Akkurat som det motsatte...? Får bare beklage at du syns det var så forferdelig å lese det.

Jeg har nesten lyst på barn bare fordi jeg vil vite hva mamma og alle andre mødre mener med "du kommer til å forstå når du får barn selv".... herlighet så mye jeg kommer til å forstå, endelig! Og følelsen av å elske sitt eget barn er tydeligvis noe annet enn å elske hunden sin, det har jeg så vanskelig for å forestille meg, men den følelsen må jo isåfall være sinnsyk.

Jeg skal aldri ha barn. Jeg liker de ikke. Får helt angst om noen ber meg holde. Selv om det er synd da, for mine fantastisk kule gener burde jo blitt ført videre. Jeg får heller donere noen egg.

Har ingen, og skal definitivt aldri ha heller. Grunnen legger eg ikkje ut offentlig. Men må si eg blir litt provosert over folk som kommer med slengkommentarer som: du ombestemmer deg nok, du er ung enda, vil sikkert ha senere osv. Skulle ønske andre var i stand til å respektere mitt valg.

Ja, det der er viktig å huske. Jeg har flere venner som ikke vil ha barn, og selv om jeg mener at livet mitt merkelig nok ble bedre etter jeg fikk A så tror jeg ikke at jeg i sum er mer lykkelig enn de. Jeg blir fortsatt provosert over folk som sier at barn er meningen med livet fordi vi er pattedyr. Livet mitt var ikke meningsløst før jeg fikk A. Hadde ikke uhellet/ hellet skjedd hadde jeg sannsynligvis levd lykkelig alle mine dager uten å savne en liten gutt jeg uansett ikke ante noe om. Jeg er bestemt på at jeg ikke skal ha flere barn da

Nix, aldri hatt lyst på unger, og skal ikke ha heller. Liker ikke unger, selv om enkeltindivider er utholdbare i små doser.