Leaderboard

Hei alle sammen Beklager så utrolig mye for manglende oppdatering, det har gått helt i glemmeboken.. Her er det ingen valper nei, og etter at hun plutselig gikk ned igjen i vekt og puppene ble mindre så ringte vi dyrlegen igjen og hun konkluderte med at det var et innbilt svangerskap, selv om hun la på seg(for det var vist et sikkert tegn på at de ikke hadde innbilt) men lille Bella'n vår hadde det like vell så vi priser oss lykkelig for det og puster rolig ut Men tusen takk for alle gode råd, det var lærerikt og være her inne

Et lite utvalg, jeg elsker naturen her oppe. Facebook ødelegger bildene litt, men det får bare være!

En noget utradisjonell tattovering av bikkja. Greia er den at dalmatineren er overbevist om at faren hans er hvithai... :rolleyes2: Er egentlig et under at jeg har alle fingre intakt enda!

Jeg synes egentlig at alle ande skal kastrere hundene sine, jeg! Da slipper jo jeg å ta så himla mye hensyn i våre møter med andre hunder, for da er det ingen som har løpetid, ingen hannhunder som ypper til bråk. Jepp, det synes jeg er en utmerket idè faktisk .

I dag er det 4 uker siden Denali ble paret. Jeg er veldig spendt på om hun har tatt seg! Jeg håper virkelig at starten som hundeoppdretter skal gå litt greiere enn starten som katteoppdretter, mest med tanke på Denali selv. Min start som katteoppdretter ble mildt sagt turbulent. 1 hunnkatt lot seg overhodet ikke pare, hunnkatt nr. 2 fikk kroniske livmorsbetennelser og måtte kastreres, en annen tidlig hunnkatt viste seg å ikke være fertil. Det tok meg 4 år fra første paringsforsøk å få mitt første kattungekull, og min 4. hunnkatt. Nå kommer jeg aldri til å kjøpe 4 tisper om Denali ikke blir drektig på et tidspunkt. Men helst vil jeg jo at ting skal gå greit på første forsøk. Jeg har selvsagt mye mer erfaring nå enn når jeg forsøkte meg som katteoppdretter for første gang, og vet langt bedre hva jeg går til. Selv om det er en annen art. Så langt har i alle fall paringsplanleggingen kort fortalt forløpt slik som dette: I 2009 kjøpte jeg en tispevalp fra Tyskland etter å ha lett etter "den rette" i over 2 år. Jeg ønsket en med muligheter for å gjøre det bra på utstillinger og potensialer til å kanskje bli god nok til å ha et kull en gang i fremtiden. Når hun da endelig dukket opp var ikke tankene på avl det som stod i fokus, men gleden over å ha en vakker, fantastisk, djevelsk, krokodillepiraja, hyper, skjønn liten Siberian valp i huset. Denali vokste til, roet seg noe ned etter ca. 1,5 år og har jevnt over gjort det bra på utstillinger. Startet første utstilling med å hoppe på dommeren som junior, på en annen utstilling oppførte hun seg særdeles iditotisk og burde vel egentlig ha fått KIP da jeg ikke kan inbilde meg at dommeren ikke fikk sett bevegelsene til den dansende kengeruen, noe kritikken også gjenspeiler. Men hun fikk VG. Ellers har hun stort sett fått Exc med CK og har blitt N UCH Allerede når frøkna var ca. 20mnd begynte jeg å se etter en passende hannhund. Valget falt ganske fort ned til 3 ulike hanner som er i noe slekt. Både oppdretteren til Denali og en oppdretter som lenge har drevet med avl av Siberians fra utstillingslinjer, men også bruker hundene til trekk, mente disse tre skulle passe henne godt. Komplimentere henne på godt og vondt. Førstekandidat var en 10 år gammel multi CH grå dansk hannhund, andre kandidat var hans norske 10 år gamle halvbror som er rød. Begge disse hannene har flere kull fra før av, men ikke spesielt mange. Begge har gitt gode valper. Siste kandidat er en norsk svart hannhund fra en kennel som ikke lenger eksisterer så vidt jeg vet. Han er en flott hannhund med et par titler til tross for en veldig kort utstillingskarriere. Denne hannen er 5 år og har ingen kull fra før av, og valget mitt falt på denne karen ved navn Lucas. (bildet er frekt lånt fra eiers side) Lucas er en trivelig kar som går veldig bra sammen med hunder i alle aldre og av begge kjønn. Et viktig særtrekk for meg da Denalis bestemor er en heller besværlig dame med andre tisper. Denali har så langt vært grei, selv om hun er bestemt. Men ville helst ikke ta noen risikoer med å doble opp på evntuelle karaktertrekk jeg ikke ønsker at valpene skal arve. Lucas er en godt vinklet hann med gode bevegelser, begge ting noe Denali trenger mer av. Han har også litt lengre bein enn mange Siberians av utstillingslinjer. Nok en ting jeg setter pris på. Lavstilte hunder kan se veldig flotte ut i ringen, men det er en feil i hht standarden. Og jeg ser helst at det er litt bein på mine. Så får det bare være at enkelte dommere vil synes at hundene er litt langbeinte Jeg visste ikke helt når jeg skulle forvente Denalis neste løpetid. Hun løp med 6mnd mellom 1., 2. og 3. løpetid. Så brukte hund 8 mnd før hun løp for 4. gang. Dette kan nok ha en viss sammenheng med forandringer her hjemme. Min gamle Siberian og Denalis samboer vandret til de evige sledespor i april, og i slutten av februar hadde Freke blitt hentet hit. Så jeg ventet løpetid en gang mellom desember og februar. Hun løp i desember (6 mnd etter forrige løpetid). Mens jeg ventet på denne hadde hun blitt HD røntget med A som resultat, øyenlyst og gonioskopert uten annmerkelser. Så nå var hun erklært både frisk og eksteriørt fin. I tillegg har hun dratt mye rundt på meg og sykkelen, vært med på mye forskjellig. Hun er en veldig nervesterk og tøff hund. Skal mye til å skremme henne, selv om hun har blitt litt mer fornuftig nå når hun er voksen Trekkmessig har hun en del gode kvaliteter, men hadde trekk vært alfa og omega for meg, så hadde jeg valgt hunder som presterte bedre, og som var av helt andre linjer. Jeg ønsker å bevare rasen som en funksjonell hund som kan trekke i greit tempo over 4-5-6 mil uten problemer. Men fra det til å satse på et konkurransespann hvor prioriteringen av fart er langt høyere er et stort gap. Jeg tror det er viktig her å være ærlig ovenfor de egenskapene egne hunder har, og ikke fremstille de som noe de ikke er. beklager kvaliteten på denne, men håndholdt mobilkamera og sykkel er ikke det letteste å filme med... Så kom desember, og løpetiden. 22. desember hadde hun løpt i 9 dager og var inne til første sjekk for progesteronnivå og celleutstryk. Celleutstryket viste ganske høy prosent av forhornede celler, Denali viste noe stårespons. De forventet at progesteronnivået viste at paring ville være perfekt sånn ca. julaften (hurra, ikke akkurat dagen jeg håpet på....) Men de tok feil! Progesteron testen viste et nivå på 0,9. Det var så lavt at de fikk vet. høyskolen til å kjøre testen på nytt. Da fikk de 1,0 til resultat. Så da var det bare å feire jul uten å tenke på å gå glipp av de rette dagene i alle fall 27. desember var vi tilbake hos veterinæren. Det ble tatt et nytt utstryk siden vetten selv var så nysgjerrig. Celleutstryket viste nå 100% forhornede celler. Men Denali var absolutt ikke like samarbeidsvillig denne gangen. Gretten som hun var. Fortsatt overraskende mye blod synes vetten. Progesteron nivået viste seg å være 9,0. OK så paring om 3-4 dager kanskje 3. og 5. dag ble vettens anbefalinger. (5. dag var da tilfeldigvis nyttårsaften). Det ble paring på dag 17, 4. dag fra andre progesterontest. Fikk fikset meg fri fra jobb og reist avgårde. Denne dagen viste også min dagelige "spot test" at det var langt mindre, hvis noe, blod igjen. Denali var fortsatt ganske grinete på Freke og jeg forventet at hun ikke var bare billig og villig ovenfor Lucas. Der tok JEG feil... Hun synes Hr. Lucas var en feiende flott kar og hadde absolutt ikke noe imot hans tilnærmelser. Det ble heng etter 10min og de hang i 10-15 min. Etter dette var hun sammen med Lucas i noen timer mens jeg skravla med eierne hans. Så dagen var den rette, det var ingen i tvil om. Nå var det bare å vente. og vente, det gjør jeg fortsatt Jeg synes hun har vært litt annerledes enn etter de andre løpetidene. Litt større og mørkere rosa patter. Mistet matlysten i noen dager rundt 3 uker etter paring. Er noe roligere, og om mulig ennå mer "klengete". Men hva som er ønsketenktninger og hva som er reelt er litt vanskelig å skille. Men nå skal jeg snart bestille time til UL, for jeg vil vite om det er noe der inne! Denali, forhåpentligvis 3 uker og 2 dager drektig

Her har du en hel rekke med mexikanske guttenavn. Jeg synes det er kult med navn som forteller litt om hundens opprinnelsesland Haha. Jeg må si jeg digget "Ruben". Antonio Carlos Cesar Crespin Cruz Daniel DeMario Doroteo Eber Elbanco Eleazar Elieis Emilio Enrique Enriqueta Ernesto Eru Erubiel Felix Filiberto Flaco Francisco Gabriel Graciano Hector Heraclio Humberto Ignacio Isdel Isidoro Ivan Izek Jaimenacho Jarini Javier Jesus-Ernesto Jesus Joel Jorge Jose Juan-Carlos Juan Juaquine Kasper Lino Luis-Fernando Luz Madaleno Miguel Nadia Omar Osvaldo Oswaldo Otilio Pancho Paulino Porfirio Quique Rafael Ramirez Ramiro Raul Renau Robert Roman Ruben Sandro Santiago Sergio Spiro Toraidio Victor Virgilio

Sypatiserer. Må være en veldig kjedelig situasjon. Foreldrene mine har aldri helt skjønt min hundegreie, men dem godtok den når jeg bodde hjemme med Elwira. Nå i våres bestemte jeg meg endelig for valp igjen, og da turte jeg ikke si noe til familien før det var helt sikkert. Jeg husker jeg tok en telefon til mamma rundt påsketider og fortalte at jeg hadde vært hos en oppdretter hos alaskan malamute, og stod nå på valpeliste. Hun blei målløs.. Hvordan kan en student ha to hunder?! Også en malamute da.. Men mamma ble med å hilste på oppdretter og valpene flere ganger, og var med på å holde det hemmelig for resten av familien. Pappa fikk en flaske vin og et valpebilde av Mayah 5 dager før henting Han innså da at han ikke kunne si noe for å hindre det, men jeg var helt sikker på at jeg ikke var velkommen hjem med begge bikkjene framover. I dag er familien veldig glad i malamuten, og pappa sier han gleder jeg til resten av spannet kommer sånn at vi kan kjøre slede og få drahjelp med pulk Mange i min familie har hund, farmor har vært dommer og aktiv i raseklubben i flere år, og min tante har drevet hundepensjonat. I tillegg har jeg onkel som er sporinstruktør og jeger, og fetter som har flere godkjente ettersøkshunder. Støtte fra disse har hjulpet meg veldig til å gå foreldrene mine til å forstå at det er dette jeg vil!

Jeg rakk også å melde på (mye man kan sitte og gjøre mens man venter på at møter skal begynne )! Så da er det +1 gammal amerikaner og +1 åpenklasse frosk. Pingo er min "wingman", vi skal kjøre bil og har overnatting. Det er igrunn det vi har bestemt til nå. Men gleder oss, det gjør vi

Jeg ler og ler og ler!

I dag fikk Luna treffe valpene. Hun har vært så missunnelig at hun nesten holdt på å dø litt på seg! Men i dag fikk hun lov! Det første hun gjorde var å legge seg ned for å gi dem melk (jaa, melk har hun!) Êgne babyer, andres babyer, menneskebabyer... who cares? Luna er glad i babisser, hun! Sjekk brystet til Domino da... ...og hvem kan vel motstå denna? (Og se! Ørene er alt reist seg!)

Det er bare å komme, Bananen Og takk igjen for herlige kommentarer! En video av alle barna:

Spennende, krysser fingrene for drektighet og fine valper til å matche alle kreative navneforslag! Villedende Tåke, er det et ok navn til en lederhund i spannet eller?

Jeg rives mellom å syntes å finne klær som fremhever utstillingshunden er interessant og det at det er ganske hysterisk å kjøpe klær kun i utstillingsøyemed. Kjenner jeg anser meg selv som dobbeltmoralsk uansett! Kan komme med en interessant bemerkning - før trodde jeg at jeg kunne fremheve fargen til hunden ved å ha på farger som var "dårligere". Nå har jo jeg blue merle, så jeg tenkte at beige, brunt etc ville få hunden til å fremstå som blåere. Fikk vite av en proffhandler at slik er det ikke, tvert imot. Kanskje *duh* for mange, men jeg lærte i alle fall noe nytt. I ettertid ser jeg at det stemmer. Og så:

Wednesday skjønte det etterhvert mens andre kanskje er litt tungnemme (!), men bare for å opplyse med litt fakta her: Basenjien er hundeverdens juvel. Og de er juveler på så mange mange plan.. Nydelige nydelige valper Liv Irene, men gi dem et par uker til så er de helt uutholdelig nydelige å se på..

På siste konk.kurs jeg gikk med Birk sa mannen(les: instruktøren), "la alle som vil, plukke på pinnene dine!"

Svømming er kjempefin trening Det bygger muskler, samtidig som du ikke belaster hunden så mye. (bare husk at hunden ikke skal hoppe ut i vannet, det belaster). Ellers så henger jeg meg på det andre svaret Jevn og rolig mosjon, les hunden og ta pauser ved behov. La hunden kose seg på tur, ikke høyt tempo. Slik at du har en fin støttemusklatur rundt! Jeg ville ikke tatt med på skitur om du går fort på ski Om du kan gå på ski med løs hund der hunden ikke må opp i fart for å holde følge? Ja da det det jo greit Med mindre hunden må vasse i dypsnø, det ville jeg ikke utsatt hunden for.

nam!

Hehe ja det kan du si Ja blir værende jeg, syns dere var en trivelig gjeng selv om det ble litt pepper Men er ikke så lettskremt at det gjør noe jeg Hehe

Så mye ståhei for ingenting. Men fortsett å stikk innom du Anne-Lene. Dette er et trivelig forum, selv om du kanskje ikke fikk det inntrykket i denne tråden!

Hva mener du poteter er da...? Jeg tok ikke bilde, det var jo teit. Men det så nesten slik ut som dette, bare at jeg hadde kylling i strimler og ikke biff. Er denne oppskrifta jeg har brukt (bildet er linket) Godt, og bittelitt for sterkt. Jeg kunne droppa å ha chili i selve salaten gitt, dressingen var sterk nok i seg selv.

Jeg får ta en lundehund jeg da, bare for å bidra. De er søte, men jeg blir alltid overrasket over hvor bittesmå de er når jeg ser en.

Nydelig!

Der så det rett og slett herlig ut.

Åh, så pent!!

Herlige bilder, Lill, ser ut som en fin, liten familie du har

Nydelig! Får meg til å lengte tilbake til mitt år på folkehøyskole i Lofoten.

Du synes du ser meg?? Ha ha!9

Nydelig.

Flotte bilder! Så fint å høre at du liker deg her nord Finns ikke noen bedre steder å ha hund

Vakkert

Fantastiske bilder! Mangler bare en langweekend-besøkende meg og ett mopsedrops eller to!

Mellom bakkar og berg utmed havet <3 Nydelige bilder. Hvor er det?

Jeg merker når jeg leser tråder som dette at jeg IKKE kunne vært oppdretter... Det hadde blitt kryssforhør av valpekjøper; løgndetektor test, vandelsattest, spionkamera og en hinderløype litt lik fangene på fortet. Jeg hadde også stått med pisk og stoppeklokke og tatt tiden hvor raskt valpekjøper kunne komme seg til nærmeste dyrlege osv osv. Kontrakten hadde sikkert vært på over 50 sider og jeg hadde hatt 4-5 advokater tilstede under underskrivelse.. Med andre ord hadde jeg endt opp som "Weird Dog Lady" Nei, min rolle er nok å gi en hund et godt hjem og et fint hundeliv - så lar jeg oppdrettere gjøre det de gjør best. Synes det er et tegn på at både kjøper og oppdretter bryr seg hvis det finnes noen krav i prosessen. Jeg setter f.eks veldig pris på at jeg kan kontakte oppdretter hvis det er noe jeg lurer på - så jeg vil si at hvis man har etablert et godt "samarbeid" så er det det beste, for begge parter.

Hihi det ser ut som to rosa egg i ett rede!

VI kan jo alle legge ut bilder av pungene til hundene så får vi se hva som er normalt og hvor ulike de er haha

Okei, noen syns sikkert dette er smakløst, men jeg har sikkert en litt sær humor for jeg syns denne var ganske artig.

Kan dette bli eit brukande antrekk? Tunikaen er forresten lilla (teite kamera!)

Jeg kan skrive under på at den siste øvelsen borderen nevnte fungerer. Hadde gleden av å være prøvekanin, og Tinka tok det overraskende bra! Jeg vil iallefall fortsette å jobbe på den måten.

Er ikke hundenesa såpass finjustert at det holder å ha en mengde pinner og 2 kasser som man roterer på sånn som NBE beskriver, men uten vaskinga? Hvis det tar en uke eller 2 å komme gjennom kassa så burde en pinne med fersk lukt skille seg ut uansett? Holder kanskje ikke hvis man trener intensivt på øvelsen og går gjennom kassa fort Og trenger ikke gni så mye, har ikke lært ferdig øvelsen, men hvis jeg tilfeldigvis har vært borti en kongle på tur så har hunden min null problem med å finne den blant 1000 andre i skogen

Da kjenner man etter om det er flere igjen, ikke kjempevanskelig det. Jeg kommer faktisk ikke på en eneste god grunn til at man må til vet. med tispa under drektigheten. Annet enn å sponse dyrlegen da...

Nei, nei, nei.... Veterinærer er for nødsfall. En normalt bygget, frisk og oppegående tispe ordner detter helt utmerket selv!! Vel å merke om hun får en uforstyrret, trygg plass å føde. Og eier blander seg minst mulig inn. Jo mer man styrer og maser rundt tispa, jo større sjangs er det for at ting går i stå. Å lese seg litt opp på normalt fødselsforløp er lurt. Så gjenkjenner du tegnene på hvilke faser tispa er inne i. Og følger med, uten å blande deg inn... De aller aller fleste jeg kjenner (innkludert meg selv for mange år siden) som har hatt trøbbel i forbindelse med hundefødsler, kan kun skylde på seg selv når ting stopper opp - fordi man har styret for mye rundt tispa!

den har stort sett for stor halsåpning på alle hunder jeg har sett som har den selen. Det vil hemme skulderbevegelsene, men om hunden ikke skal trekke i den er det vel ikke så farlig.

Megamarie: Du kan vel stille i det meste kanskje bortsett fra hvitt? Synes du kler det meste du også! I helgen i Kongsinger orket jeg ikke å "stivpynte meg" til ishallen, men moret meg litt med klesvalget. Jeg stilte nemlig tricolor valpen kledd som tricolor! Jeg hadde grå / mørk bukse, men passet på å ikke skjule Kamar ved å ha orange leggings. Toppen ar også orange, så han ikke ble "borte" på bordet. Orange går fint til meg! Det er noe helt annet enn knæsj rødt altså!