Leaderboard

Fordi jeg ikke gidder å stå og pjatte med fremmede folk.

Mine hunder, jeg duller akkurat så mye det passer meg. *putte på seg skylapper*

Hehe... Jeg syns sånne hundemøtesamtaler er grusomt kjedelige. "Åhja, det er tispe, ja? Er det renraset labrador? Men hun er jo så liten og slank? Neimen er hun åtte år, hun virker jo så mye yngre! Ja min er så glad i å leke, men han blir litt fort sliten. Fint vær nå ja, deilig med litt snø, så er det ikke så glatt. Pleier du å gå mye her du eller? Ja vi bor rett der borte, så det er bare å komme og ringe på om hunden din vil leke mer." Nei takk.

1 drøy uke igjen....

Det kommer jo an på hva man mener med dulling det. Hvis det å "skåne" hunden for kjeft, korreks og irettesettelser der det er på sin plass, er dulling, så duller jeg særdeles lite. Men igjen, jeg er veldig til å sette hundens velferd foran alt annet, selv når det slett ikke er nødvendig. Jeg må alltid passe på at hun får ligge godt og mykt (hos en venninne vi besøker ofte, har hun til og med sin egen seng), hun får veldig mye snacks og godbiter, hun får være i møbler og senger, hun får gå løs stort sett hele tiden (jaaa - fy søren, jeg er krimell ass), hun er nesten alltid med meg på aktiviteter, reiser og besøk fordi jeg ikke liker å la henne være alene (selv om hun bare slapper av når hun er alene hjemme) og jeg fôrer henne med det jeg anser som det beste og sunneste fôret (og det HUN liker best). Hvis ikke dette er dulling så vet ikke jeg

Mens jeg er så mongo at jeg elsker å snakke med folk, kjente eller ukjente. Sosialantropolog, much?

Synes det er trist at så mange hunder og dyr har så dårlig språk. Min snakker bergensdialekt han, men en dæsj tromsøværing.

Hahah, når jeg leser denne hører jeg stemmen til han her:

Eller som vi hadde med forrige bikkja en TRILLION ganger: "Åh, hei! Kan de hilse?" (så får de hilse) Så spør damen eller mannen igjen: "Hva slags hund er det?" Jeg svarer: "En toller" Dama/mannen: "Collie?" Jeg: "Nei, TOLLER" Dama/mannen: "Åja, en collie, ja. " Jeg: "Nei, en nova scotia duck tolling retriever." Og da får jeg ALLTID dette svaret: "Ååååhja, en sånn der retriever, ja!" (Dette ble fryktelig off topic, beklager!)

Har de samme grunnene som de over her allerede har sagt Og angående sosialisering, for å dra en parallell til mennesker: Når jeg en gang får barn så ønsker jeg jo at ungen skal få venner, utvikle seg sosialt og kunne omgås andre mennesker på en normal måte. Men jeg vil ikke ta han/hun med på tur gatelangs for å hilse på alle menneskene jeg ser for det. Det hadde jo vært helt merkelig å leie ungen bort til et tilfeldig fremmed menneske og si "nå kan du snakke litt med denne damen" eller "lek litt med denne gutten nå" i den tro at ungen vil utvilkle gode evner til sosialt samspill av dette. Det vil jo heller oppleves som fryktelig utrygt og stressende for barnet. Og sikkert snodig for det fremmede mennesket også. Like merkelig er det å forvente at hunder skal hilse på tilfeldige hunder de møter på tur. Både for hunder og mennesker er det mye bedre å omgås faste venner/ lekekamerater som de/vi kjenner og er trygge på. I min oppfatning i hvert fall Edit: rettet stavefeil

Fordi de fleste hunder ikke oppfører seg pent med helt fremmede hunder. Det er ikke naturlig for hundene å måtte forholde seg til fremmede hunder, så når vi presser de, så presser vi de også til å reagere. Spesielt når det er stillestående møter. Da blir situasjonen ofte spent og vi legger opp til at det skal skje noe. Videre så vil jeg vil ikke at hundene mine skal lære seg at de skal hilse på fremmede hunder. Det meg de skal ha kontakt med på tur. Jeg har bare tanker og ingen linker til deg dessverre.

Sjarmerende at du forbeholder deg retten til å være anonym, samtidig som du "kler av" Snusken...

Okei, noen syns sikkert dette er smakløst, men jeg har sikkert en litt sær humor for jeg syns denne var ganske artig.

Hundeforum ftw

Først og fremst ville jeg gått tur med Amiga alene på alle korte turer (på lange turer har man liksom lyst til å ta med begge, for å slippe å gå to ganger ). Ellers kan en enkel løsning være å ta med en boks leverpostei og la Amiga slikke på den hver gang det kommer en hund. Den belønningen vil (forhåpentligvis) bety så mye for henne at forventningen til deg og din belønning blir større enn forventningen til møtende hund.

Jeg ler og ler og ler!

Jeg elsker lolzspråket jeg Blir mye morsommere på den måten, føler mer at det er dyrene som faktisk snakker.

Mojito er min klare favoritt, men den skal lages riktig. Kun ca to av fem mojitoer jeg bestiller ute er bra. Heldigvis pleier de å bli flinkere til å lage mojito utover kvelden da. Det gjelder vel egentlig med de fleste drinker.

HAHA, jeg også! AKKURAT den stemmen jeg hørte..

Jeg som alltid har sagt at jeg aldri skal ha noe annet enn retrievere. Så hilste vi på Wednesdays to basenjier i helgen og mannen er forelska. Kanskje vi snakkes om valper en dag NYDELIGE små troll

like greit at de lærer seg at hunder vi møter, de skal vi passere. Tar seg ikke like godt ut om man kommer der med et åttespann eller større som "bare vil hilse". og ettersom hundene ER en flokk, så får de pleiet sosiale behov der. Fremmede hunder blir bare smittebærere omtrent PS: da jeg bare hadde en, fikk hunden hilse om vi gikk tusletur, men aldri i sele.

Det trenger jo ikke være negativt å hilse på andre hunder på tur, men tror det er mest positivt for eierne. Ser ikke nytten for hunden. Syns det er bedre at de har "hundevenner" som de treffer jevnlig og leker godt sammen med. Hvorfor ta sjangsen på smitte og dårlige opplevelser når du ikke må? Har inntrykk av at mange av de som har "de må jo få hilse"-holdningen ikke har så mange andre venner til hundene sine, og at dette er den eneste kontakten hunden deres har med andre hunder. For meg så handler det mest om hva jeg gidder og ikke gidder de neste 15 årene. Og det er en hund som maser/bjeffer/drar hver gang vi ser en annen hund på tur. I tillegg trener vi mye på å være i ro mens andre hunder er i bevegelse. Orker ikke en hund som piper/maser/bjeffer hvis vi står på sidelinjen osv. Også vil jeg jo selvsagt at hun skal være trygg på andre hunder og ikke få dårlige opplevelser

Rett og slett for at jeg ikke vil ha en hund som på død og liv må hilse på alt og alle. Det har også litt med sykdom og gjøre. Jeg vil heller ikke at hundene mine skal få noen negative opplevelser for at den andre hunden er aggressiv el. Jeg syns heller ikke at hunder skal hilse på hverandre i bånd og med eierne opp i trynet på dem da dette ofte skaper en mer stresset situasjon og kan føre til at hundene ryker i hverandre. Jeg slipper mine med andre hunder som jeg vet hvem er, kan også slippe de med nye hunder men de skal slipper og vi trenger ikke stå oppi de

For å sitere Vegar Nordby: "Det handler om å finne den riktige balansen". Selv har jeg et par 'Dulle-raser', dvs de er konstruert for å dilte etter eieren og være nær familien igjennom tusenvis av år. Så selvsagt duller jeg. Jeg duller ved en hver anledning MEN de har da visse grenser og forholde seg til også; det handler om den riktige balansen.

Å påstå at "klikkertante" identifiserer "snusken" ved å fortelle at de har gått på kurs sammen, er vel å overdrive en smule. Jeg vet fremdeles ikke noe mer enn at det er en mann og at han har schæfer. Litt OT, men er det noe rart det blir krig...

Hihi det ser ut som to rosa egg i ett rede!

Fikk denne meldingen på epost, via en mailingliste, som jeg tenkte kanske kunne være interessant for noen her inne:

`Wohoo! Jeg fant to stk i kveld De var ikke der kartet markerte, så da er det ikke bare jeg som er dårlig. Artig

For det første er jeg enig i at dette primært er din (kommende) manns kamp, så lenge dere deler livsstilen. For det andre må dere få fokuset over på det positive - Soph lærer medfølelse og sympati, lærer ansvar og omsorg. Det er sosialt for deg, du får venner, er i aktivitet, får frisk luft, beriker kropp og sjel. Blablabla, prøv å drei fokuset over på alt det gir dere, ikke alt det koster dere i tid og penger. For det tredje har sikkert svigers sine hobbier og interesser som sluker penger eller tid eller whatnot's - parer med det. For det fjerde - ikke involver svigers i alt som skjer, ikke vis dem regnskap og budsjett, ikke fortell hver gang noe skjer. Det er ikke deres business, de har ikke noe med å ha detaljert oversikt over deres pengebruk og tidsfordeling. Eller så får du gjøre som ei venninne gjorde - løy om hvor mange hunder hun hadde, for ingen klarte å holde helt tellingen uansett (de var for mange til at hun alltid kunne ha med alle, så da var det lett å gi et tall sånn cirka i nærheten av fasiten).

Nydelige.. de blir jo bare søtere og søtere for hver gang. Rynketryner. Jeg trur det går på det samme. At den plagsomme innbilten som mange tisper får etter løpetid bare er en feiltuning av den innbilten som er praktisk for å kunne dele på arbeidet med valper når man er flere tisper sammen

Hvor seriøst er det nå å ikke øyelyse hannen sin før den brukes i avl? Og det samme med tispa han parres med.. Ingen av de er røntget for HD eller AD heller, og hannen er godt over maxvekt etter rasestandarden. Som om ikke det holder gjorde de enda en kombinasjon med AD Troya der hun (ikke røntget altså) er parret med en hannhund som har HD D. Den hannhunden er i det minste øyelyst da. Brilliant (en annen tispe) har HD D, og er ikke øyelyst.. Hun har jaggu hatt et kull hun og. Dette er et avkom etter de to førstnevntes andre kull (hvorfor i all verden de repeterte den kombinasjonen må du spørre noen andre om.. Jeg ser ingen grunn til det!) En valp etter Brilliant har de valgt å beholde, sannsynligvis for å brukes i avl senere.. Jeg tror egentlig det holder. Staffbrilliant er etter mitt syn ikke en seriøs oppdretter, og det skal du få lov til å sitere meg på om du vil

Dette er ikke en kamp DU skal ta med svigers, det er din mann som må ta det med SINE foreldre! HAN må få de til å forstå at dette er hans valg og hans livsstil, ikke noe du har presset på ham. Han bør være klar i sin tale, og si at det nytter ikke å komme med negative bemerkninger hele tiden, det gjør dere utilpass, og gjør at dere vil ha mindre kontakt enn i dag, noe dere helst vil unngå. Han må huske på å minne de på at han er voksen, men er glad i de, og gjerne vil ha kontakt, men kontakten skal være positiv for alle sammen

Tror denne treffer noen midt i hjertet:

Jeg har da alltids plass til en lite basselusk! Jeg skal enda, Oliver er meldt på- Kanskje jeg tar med Simi også? Hmm hmm.. Pels pels pels, spørs så mye på løpetid. Men melde på kan jeg ihvertfall!

Yeah, right! En oppdretter som ønsker at valpekjøperne har munnkurv, uansett grunn, er ikke en oppdretter jeg er interessert i å handle hos! Jeg mener at jeg har et meget realistisk forhold til hund, og et bevisst forhold til at en egenskap man ønsker i en sammenheng, kan ha en ikke fullt så ønskelig bakside i andre sammenhenger. Men brister som går på grunnleggende ting, som helse for eksempel, er ting alle bør ønske åpenhet rundt, spør du meg. Dessuten tenker jeg at om man har så lave ambisjoner med oppdrettet sitt, at man ikke er ute etter noe mer enn å produsere levende sofaputer, så har man kanskje ikke så mye å tilføre avlen?

Tøymykner ødelegger alt som er elastisk, derfor skal man ikke bruke det på undertøy og sokker feks. Nesten alle jeans har elastan i seg, og vil bli bumsete og uformelige etter noen runder med tøymykner. Bruk heller tørketrommel på jeans om du synes de er stive etter vask. Eller bruk edikk som skyllemiddel

Og her tror jeg cluet ligger også - KAM! Dersom man ikke helt har teknikken på å bruke børste, så er det lett å TRO at pelsen er flokefri dersom man har børstet gjennom, men det er ikke nødvendigvis slik. Med en kam kommer man mye bedre gjennom pelsen og det er lettere å kjenne flokene. Jeg har flokefobi, og når jeg skal ut på trekktur med min briard, så børster jeg alltid gjennom pelsen på kroppen før vi drar ut - og tar en runde igjen når vi kommer hjem (når pelsen har tørket). Floker som tas med en gang blir iallefall ikke så ille - lar jeg dem være et par dager så forsvinner iallefall mye mer av pelsen enn om jeg tar dem umiddelbart . Som du sier - skitten pels floker mye mer enn rein pels. Ice on Ice er en pelsspray som skal gjøre det lettere å gre ut floker i pelsen - den gjør pelsen mykere og mer elastisk der og da og er kjempefint å bruke når man børster (blander ut i vann på sprayflaske og sprayer lett på pelsen). Hårene knekker ikke og det er mer skånsomt mot pelsen når man børster. Ulempen er jo da at det blir sittende i pelsen, og da trekker pelsen til seg mer skitt - og ergo produseres det mer floker .

Er nok en blanding av oval, rund, og firkantet.... hm. EDIT: Tror jeg er mest firkantet.

JEG FÅR JO BARE KONSONANTER!

Haha, det er grunn til at omtrent samtlige valpebilder av Aiko og Imouto er tatt mens de sover.

fineste snuten i verden <3

Det er en så stilig hund! Har sett litt ekstra på dem når jeg har vært i utlandet på utstillinger (de er jo omtrent aldri å se her hjemme), utrolig fascinerende hunder! Kjempegøy å se de koselige og fine bildene, samt å lese hvor vellykket en omplassering kan være

Han er faktisk ikke så "redd" som han kan virke (halen mellom bena). Vi hadde der vært ute siden klokken 18, og dette var helt i slutten av sendingen (20.30?). Det var fryktelig kaldt og han var lei hele greia. Vi gjorde flere "prøveopptak" og han hverken klatret eller oppføret seg engstelig, men det var ikke sånn tv-programmet var lagt opp til å være. De ville at han skulle være litt i bevegelse slik at det ble litt bedre tv ut av det. Etter så mange timer ute, samt så mange inntrykk for så å bli litt herjet litt med, så oppførte han seg slik på direkten. Det var ikke akkurat vakkert, og som eier av hunden så synes jeg det var litt pinlig at han ble fremstil slik. Han kunne glatt ha vært på plass og ikke beveget en muskel gjennom hele programmet, men det var ikke sånn det skulle være. Det vil alltid være uenigheter rundt et slikt tema (kastrering), og man må absolutt diskutere emnet for å finne de beste løsningene, men å gå til personangrep med bakgrunn i noen sekunders klipp fra tv er jo noe annet. Vi kontaktet denne adferdsspesialisten fordi vi hadde en utfordringer med vår hund. Vi hadde lest mye om saken, blant annet om kastrering, og funnet ut at det ikke var den rette løsningen for han. Ved besøk av henne, så fikk vi mange gode råd og verktøy til å håndtere problemene. Vi er i hvert fall veldig fornøyde med hvordan han nå takler de utfordringene han tidligere utagerte på og kommer til å fortsette med å jobbe med å gjøre han til en enda tryggere hund. Stor takk til henne som faktisk utgjorde en stor forskjell i livet til vår RR.

Her har vi det på akkurat samme måte. Jeg har i grunnen gitt opp jeg. De girer hverandre opp, og jeg klarer ikke å få begges oppmerksomhet samtidig. Så jeg går stort sett tur med en i gangen. Da koser vi oss nemlig på tur, i stedet for å gå og håpe at vi ikke skal møte på noen. Og hvis vi gjør det så er det "Unnskyld, vi er ikke så flinke på passeringer vi, de er ikke farlige altså, hahahahaha, bare litt ivrige liksom. Ja, vi burde nok gått et kurs ja, hahahaha. Ha det!"

Hos Labrador er det bekreftet (via blodprøver) at det er et overskudd av testosteronbomber, og det finnes garantert enkelte individer av andre raser også, uten tvil. Men så lenge det ikke taes jevnlige blodprøver fram til voksen alder (ca 2,5 år) er det ingen bevis for om det er oppdragelse eller hormoner som gjør hunden til et "troll". I puberteten ( fase® i livet) er det normalt at de er overhormonelle, det betyr ikke at hunden er det som voksen..

Hvorfor kan jeg ikke, med alle de hunderaser som fins, få begge deler? Hvis du mener at alle andre enn meg velger hunder uten å se på utseende så tror jeg du tar feil