Leaderboard

Tusen takk! Frøkna er bare helt fantastisk vakker. Litt liten, 170 gram, så må passe litt ekstra på henne. Hun er pent.- og litt "festlig" tegnet. Langt fra perfekt, men JEG elsker det! (Og trukke dommerne har noe imot det heller) Bilder får komme i morgen. Nå skal jeg legge meg inne hos Mille og barna og passe på. Mille tok forøvrig imot veslejenta med et stort nuss når hun våknet fra narkosen Tuuusen takk for alle lykkeønskninger! Veldig glad for at vi tok denne avgjørelsen, selvom pengene fikk bein å gå på. SÅ ille var det faktisk ikke prismessig, "bare" rundt 11.000

Sitat sms: "Vi har fått ei nydelig sort keiserinne! Alt vel!"

Jeg synes du skal beholde hannhunden og selge jenta til sonisen, og få lov til å avle på henne seinere (samme modell som jeg planlegger sjøl for et evt førstekull ). Sjøl om sonisen bor på det glade sørland, så er ikke det sååå himla langt unna, altså, og du får jo følge henne her videre. Jeg synes det er et viktig poeng å beholde de linjene videre i oppdrettet ditt. Jeg er SÅ glad for at dette endte fint!

Her kommer bilder av min søte, lille, rare Saarloosgutt

Hm, ja, da blir det vanskeligere. Støtter egentlig Sandra sitt forslag, og krysser fingrene for at hannhunden blir vakker anatomisk (noe jeg er ganske sikker på at han blir med de foreldrene!). Er det mye krypt på linjene? Hvis ikke - go for it

Ikke for å være slem, men den eneste vinkelen den ser helt ok ut i er bakfra

Haha, den der nederste er jo bare helt grotesk i den vinkelen!

Sukk. Disse er det alt for mange av. Jeg vil IKKE ha fremmede hunder bort til Grim, og jeg tar tak i alle som kommer bort, eller ber de holde seg unna. Heldigvis er det mange som hører på et strengt nei. Men det har jo hent at angrepet har kommet som en overraskelse på oss begge, når motstanderen har uprovosert gått på bakfra.. Da har jeg stort holdt grim bak meg og gått etter den andre. Samme hund to ganger, forresten. Eier like tafatt og sa ikke et ord, og fortsatte å la bøllebikkja si løpe løs i boligområdet. Grrr. Spessielt kjekt med sånne hendelser når man jobber iherdig med å få en dillehund til å bli trygg. Selv om min både svarer på trøbbel, og kan starte det - så har han endelig lært seg å stole på at jeg ordner opp i sånne situasjoner slik at jeg kan be han ikke blande seg. Her vi bor nå har det heldigvis ikke vært noen skumle hunder som har kommet bort, og de "tøffe" gutta som har prøvd seg har jeg luka vekk uten noe tull. Eierne er og blir passive, og har ikke akkurat løpt til situasjonen. Jeg glemmer heller ikke dama som slapp den lille puddelen sin bort til min stivbeinte, veldig signaltydlige hund og kjefta på meg fordi jeg ikke hadde brølt at bikkja mi ikke liker hannhunder ti meter før vi passerte. Jeg er så sær jeg da, at jeg ikke går å skriker til alle hundeeiere vi møter, og forventer at folk kan litt om hundespråk og innehar normal høflighet og spør før de slipper bikkja.

Oppdatering: Sårene så helt gulle fine ut i dag også slik at jeg tipper at sårrensen har gjort positive utslag mtp infeksjonsfaren, men dyrlegetime er likevel bestilt. Vi kjører føre-var-prinsipp

Jeg vet du har en del mer erfaring enn meg med trening av hund, men har du trent en virkelig redd hund før? Et av mine poeng er ihvertfall ikke å hindre hunden i å se på det den er redd for, som den som oftest må ved kontakt. Det er nettopp forskjellen med kindereggmetoden/sladremetoden. Hunden SKAL se på det den er redd for. Den må få muligheten til å forsikre seg om at det faktisk er trygt, at den faktisk ikke blir angrepet. Jeg prøvde metoden med å hindre Odin i å se på andre hunder en periode ganske tidlig etter at vi fikk problemet, og det var ikke med på å forbedre situasjonen, for å si det slik. Nå gjør ikke en hund noen statistikk, men jeg vil tro at en hund som får muligheten til å observere det den er redd for, framfor å snu ryggen til det og "risikere" at det angriper. Ellers har jeg tilgode å se den jevne hund som reagerer på "nei" og tar kontakt med eier når den kommer for nærme noe den er redd for, før man har trent MYE på dette allerede. Ingen jeg har vært borti ihvertfall. Frykt for "skumle postkasser" og "farlige menn i mørket" som du kaller det er i min verden (som oftest) ikke et stort fryktproblem, det er ofte tenåringsfakter eller usikkerhet. Noe helt annet er dyp frykt for mennesker, biler eller andre hunder som gjerne bunner (men ikke nødvendigvis) i ubehagelige erfaringer fra før. Ikke minst fordi en skummel postkasse har du 100% kontroll på, den vil aldri komme ukontrollert hoppende mot dere eller oppføre seg på en måte som spolerer "treningen" mot den. Likevel har jeg liten tro på å tvinge en allerede utrygg hund til å oppsøke noe den er usikker på, men der kommer det litt an på hva hunden takler og ikke sånn individuelt.

Men det kommer jo an på hvordan hannhunden man har fra før er :-)

Jeg synes det er innlysende at du har førsteretten her! Jeg er sikker på at sonisen forstår det. Jeg har løpt rundt i byen og handlet julegaver i dag, mens jeg har tenkt på deg! Er så glad for at det endte godt!

Eeeehm, nei Jeg har alltid tenkt at alle hunder har vel en eller annen sjarme ved utseende. Men nå er jeg faktisk usikker..

Med Loke gjorde jeg alltid det, uten unntak. I det jeg så en løs hund som ikke så ut til å være under god kontroll koblet jeg av båndet hans og holdt han i halsbåndet til den andre hunden kom bort. Når den andre hunden " stivnet" , slik de gjerne gjør et par sekunder første gang de møter fremmed hund, slapp jeg Loke, tok tak i den andre og koblet båndet på før jeg overleverte til eier. Jeg dreit i om bikkja var snill eller slem, kommer den bort til min hund er den ikke under kontroll. Loke var en fredens mann da, han ville aldri noensinne begynt å bråke.

Razz+tranebærjuice+lime er en slager her! (Håpløst at det et det eneste jeg kommer på i farta...)

Finner ut et sted som passer for alle! Morsomt at så mange ønsker å være med da, da blir det ekstra morsomt.

Det siste kortet fra vår side er det som ble trykket i papir, lagt i konvolutt, satt på frimerke og sendt ut - det ble tatt i fotostudio, da de hadde gratis fotoshoot som ble delt ut på en utstilling. Kvaliteten er bedre live enn når jeg tar bilde av det i stuemørket Modellene er altså Hudson og Foenix - God Jul!

Holdt et foredrag i naturfag på videregående. På den tiden var jeg litt blyg og gruet meg utroooolig mye til å snakke foran klassen (rak motsetning til å dag.. ) og da prestrerte jeg å snakke om "orgasmer" i stede for "organismer". Guri så pinlig når hele klassen brøt ut i latter. I dag hadde jeg ledd så jeg grein av det sjøl, men på den tiden var det bare superflaut.

Griseører har IKKE mye fett, rundt 8%. Men det er gjerne over 80% protein. Tørkede varer er ikke "ofte behandlet med ting" men det hender at de er røkt. Og røkt mat skal man være forsiktig med, mange reagerer kraftig på det. Utenlandske ører kan også være saltet, noe de norske ikke er.

Kamar sier han gjerne kan komme og være valpeonkel! Og sier at det er faktisk heeelt greit å være hannhund i hus, til og med med to!

Ehmn, kanskje ikke stått først i køen når gud delte ut utseendet?

Jeg syns du skal vente, se det an. Valpekjøperne må vel ha forståelse for det? Det er vanskelig å si hva det blir av de nå, de er jo nyfødte! Det gøyeste hadde selvfølgelig vært om begge ble på sonen

Enda en grunn til at jeg aldri kunne blitt oppdretter. Følg hjertet ditt du, det ville jeg gjort. Tispa er mer spesiell for deg enn for noen andre, uansett hvor skuffet de måtte bli. De var vakre! Digget tegningene til tispa

Jeg synes du skal beholde tispen selv jeg. Hun virker jo å være ekstra spesiell for deg, både fra hvor hun kommer fra og hvordan hun ser ut. Det er jo stor fare for at du kommer til å angre bittert? Men jeg skjønner jo at denne sonisen er spesiell og da... for en vanskelig situasjon! Men kunne ikke denne være interessert i et senere kull, fra en av de andre tispene dine? Eller? Men ellers er jo leasing av et kull eller to en grei deal og da forsåvidt. Da blir jo alle fornøyde på en måte. Jeg er skikkelig nysgjerrig på hvem denne sonisen er da

Vil ikke det være det samme? Cita ble livredd for menn når newfoundlandshunden vår døde. Hun var altfor avhengig av han, og utagerte mot mennesker på tur, folk som kom på besøk, osv. Jeg brukte sladremetoden, som det da ble kalt, med utrolig positiv effekt. Når hun for noen år siden derimot begynte å utagere mot hunder, så visste jeg at det ikke lå like mye redsel bak. Da sa jeg strengt "nei" til henne hver gang hun låste blikket på en hund, for å få henne ut av modusen, og belønnet henne for å ta kontakt med meg. Det fungerte også veldig bra, men årsaken til utageringen hennes var forskjellig. Utageringen mot mennesker var fordi hun var veldig redd, og det hadde aldri fungert å "korrigere" henne ut av noe atferd i den situasjonen. Etterhvert bygget hun opp gode assosiasjoner med mennesker, og de fleste som kjenner henne vet at hun ikke akkurat er usosial eller redd noen som helst. Derimot har hun et mer anstrengt forhold til hunder. Ikke at det er sammenlignbart, men jeg tror hun lærte å LIKE mennesker, men bare AKSEPTERE hunder.

Gratulerer så mye med to småttiser . Håper alt fremdeles står bra til - jeg fikk jo ikke med meg dramaet i går, jeg, men kjente jeg ble mer og mer bekymra da jeg satt og leste her nå!

Det er en pincherfrøken, ja 9 mnd. Noe mer vet jeg ikke, søsteren tok den over nå nylig og har ikke fått stamtavlen enda. Det går veldig bra. Puddelen har roet seg stort og innsett at her skjer det rett og slett litt. Vi passer på å gi henne fritid, turer, hun får være i fred på liggeplassen sin, etc. Det er den lengst nede som er problemet nå dessverre. En hund min søster passer. Han vokter veldig på pinchertispa, de kjenner jo hverandre fra før. Men med kompostgrinder er ting stille og rolig :-)

For meg er det uvesentlig hvem som angriper og hvem jeg "slenger unna". Poenget er at hundene skal skilles. Jeg tar ikke pari med min egen hund i en slosskamp, selv om målet først og fremst er å unngå skade på min egen hund (siden det er den jeg er glad i). EDIT: Før det smeller brøler jeg til eier, men også til BEGGE hundene. Mine hunder angriper gjerne en påtrenger og det er faktisk ikke greit for meg, selv om det var fremmede hunden som var ute av kontroll. Evt ber jeg hundene mine om å legge seg i god tid før de møtes. Så tar jeg bare i halsbåndet på den fremmede hunden og venter på eieren (som får en liten skjennepreken).

Dette er et supertips! Fordi jeg har en fredens mann sjøl (men han går i forsvar som siste utvei) så er det mange flere som kommer bort til min framfor en hund som er mer skeptisk eller usikker som da gir helt andre signaler. Noen kommer jo bort uansett om de får møtende signaler, halevifting eller dempende signaler fra min og likevel vil ha blod på tann. Jeg tror jeg kjører denne du skrev om her jeg nå. Som noen andre også skriver, erfaringsmessig for hundens sin del veldig uheldig å få for mange sånne opplevelser. Nå blir det streng kvalitetskontroll og skåning av alle møter fremover!

Vennina mi har nå sett seg lei av at jeg aldri pynter noe som helst til jul, så ho skaffet hundene mine dette

Om det kommer en hund bort til oss og det ser ut til og bli en fight så kommer jeg uansett til og gå på den hunden som er løs og ikke under kontroll. Om jeg da lemper den bort eller sparker den bort er ett fett for meg. Bort skal den, uansett om den biter eller bare 'bråker'. Jeg har en fryktaggressiv hund pga slike hunder med slike eiere så det koster meg ikke en halv kalori og få bort den andre hunden, uansett hva jeg må gjøre for og få det til. Jeg ville heller ikke ventet på at eier skulle komme, med mindre de er på pletten med en gang det skjer.

Jeg er også så heldig å ha en boston i hus! Gåttfred ( EST JW-11, BALT JW-11 Lazaras Kasper ) er drøye 1 1/2 år, og familiens klovn. En fantastisk hund som alltid får fram smilet. Jeg har 2 DSG og 1 shiba i tillegg. Her er Gåttfred som valp: Og nå:

Han er helskjønn! Syns det er litt småteit at dere holder til så langt unna som Bergen.. Vil hilse på saarloos-baby!

Håper det ordner seg for Spessi Men hva om du bare går forbi personen, gitt at du får noen til å hjelpe deg, først på lang avstand og så kortere og kortere? Nå møtte ikke vi på spessielt mange menn når jeg hadde henne, men jeg bare gikk forbi med henne uten å gjøre noe nummer ut av det Bare sånn at hun blir trygg på at hun ikke trenger å ha noe som helst med personen å gjøre, vi bare går forbi vi..

Enig med Rak, gutten må bli her Så da kan jenten dra til en sonis!

Se der ja. Der var det jo en link også. Jaja, men da fikk vi det dobbelt opp sånn for sikkerhetsskyld da Kindereggøvelsen er effektiv for veldig mange, og den er veldig kjekk å trene på når bikkja har skjønt hva du ønsker og den starter med å sladre

Da ville jeg tatt turen på hvit dag og fått antibiotika, er stor risiko for infeksjon i sånne sår.

Søteste, lille ulve-Ares ønsker seg en helt egen tråd her inne til jul

Valpen!

Jeg har bare møtt tre kaier, og kan egentlig ikke uttale meg om gemyttet i nevneverdig grad, utover at de jeg traff var akkurat som shibaer. Og de er virkelig ikke særlig bad ass, altså, bare helt vanlige, brune bikkjer. Råfrekt stjålet fra FB:

Herlig at alt er bra med mor og barn

Ja, fest det på deg selv et sted som er greit synlig for ringsekretær - du kan bruke en sikkerhetsnål, eller få lånt/kjøpt en klype eller et overarmsbind til å feste nummeret av noen andre. Personlig foretrekker jeg å ha nummeret på høyre side av kroppen min, for da vil det ikke veive og komme borti hunden mens vi løper, og det er lettere for de som sitter rundt ringen å se nummeret enn om det er på venstre side. Jeg liker også å feste det på låret, mens andre fester det på brystet - men da føler jeg bare at alle glor på puppene mine...

Tror BP sikter til at Mille allerede har født en valp i dag (som hun tydeligvis er knyttet til og tar seg av), ikke tidligere kull.

Enig med BP jeg, hadde heller ikke hatt "nerver" til å vente. Men vi får da håpe vetten vet hva h*n driver med Bess måtte ta keisersnitt på de tre siste valpene sine og selvom hun ikke var i fysisk stand til å ta seg av dem (12 valper, 14 timers fødsel og nærmere død enn levende) gråt hun sårt da jeg forsøkte ta dem vekk slik at hun fikk hvilt seg. Så hun måtte ha noen liggende hos seg hele tiden hun selv om hun ikke klarte passe dem opp. Men i felleskap klarte vi det, Bess & jeg

jeg la ut filmene av Mini på facebook siden til Nina Ottosson og så skrev hun: Your dog Mini is one of the best dog I seen mastered the games so methodical, it´s great to see, thank you

Biabed med saueskinn fra IKEA oppi Det ser både fint ut og er varmt og mykt for hundene.

Kyprosvinen kan du gi til noen du ikke liker

Det var altså et spørsmål. Så, synes du det? For jeg begynner jo og lure når man så lett bagatelliserer schæferhundens fysiske skavanker med "alle populære raser har sitt og slite med." Og om du da faktisk ikke synes det er greit, synes du likevel da vi skal innfinne oss med det, eller bør temaet tas opp til diskusjon inntil det ikke er noe problem lenger? (For forkrøplede hunder ER et problem, enten man gir en god beng i disse individene eller ikke.) Gjør det da, jeg skal ikke si at du tar feil heller Synes jeg aner en litt beisk tone her, men uansett, hva er galt med å ta i bruk de relevante virkemidler man har når man diskuterer en sak? For det ER relevant å se hva som faktisk står svart på hvitt i salgsannonser, skrevet av noen av landets største oppdrettere av rasen, det ER relevant å se hva ekseriøroppdrettere angivelelig står for, særlig når du ønsker å skyve hele skylden for forkrøpla schæferhunder, på uvitende eller villedede valpekjøpere. Næmmen du da... Og nå er det også myndighetene sin feil at schæferen ser ut som et trekkspill, kanskje? Nei, glem det, det var jo valpekjøperne sin feil det. Hehe, her på sonen er man da aldri trygg. Hadde du virkelig vært kynisk, så hadde du da kvittet deg med bikkjen din, i stedenfor å beholde den. Men - om det hadde vært tilfelle, om du virkelig VAR kynisk - så hadde det uansett ikke skadet med litt mennesklig perspektiv oppi det hele, for kynisme er det nok av her i verden. Jeg sier ikke at vi andre (dvs valpekjøperne) er fullstendig skyldfri, men skal man ta tak i et problem så begynner man med roten. Roten er avlsdyrene, avlsdyrene er vurdert og blitt arrangert paret av en oppdretter. Det er der det begynner. Så det skjer ikke at schæferen ofte havner i feil hender, fordi de kommer med for mye guts, for mye guts i forhold til det som forventes av en familiehund? Dette er bare synsing, og det holder ikke i denne sammenhengen, kanskje på hundesletta eller noe, men ikke for min del. Schæferen biter i frustrasjon den, feilkanalisert energi og stress. DET burde da de fleste som er litt "inni" rasen skjønne. Hvorfor er borderen også et så populært omplasseringsobjekt? Jo, den krever for mye. Det er ikke mange goldener og labbiser til omplassering sammenlignet med schæferhund, og de er da virkelig også på poppistoppen.

Har bare mål for meg selvfølgelig... Få meg Bedlington Terrier. Begynne å spare. Slutte å røyke ( igjen )