Leaderboard

Det gikk bra for gutten min, og han fikk med seg tittelen Nordisk Junior Vinner 2011 hjem Noen andre som har resultater derfra?

Gratulerer For oss gikk det kjempebra! Eurasierene hadde 2 dommere, ene dømte junior og andre dømte resten. Dixon ble Nordisk juniorvinner 2011 med CK, men ble ikke plassert i beste hannhund, men det bryr jeg meg veldig lite om, han er bare så vidt 13mnd gammel. Og lille Vitani ble 3 JKK med CK og dommeren til de voksne elsket henne så hun ble 2 beste tispe med Cert, kun 10 mnd gammel Den eneste som slo henne av 26 tisper var moren hennes som ble BIR, de to ligner på en prikk. Det var også veldig koselig at dommeren skrev på kritkken til Vitani at han ikke var enig i juniorbedømmingen og at hun burde vunnet

OT - de nye sorte til NKK er veeeldig regulerbare... Men jo - pins er jo litt kult, da. Synes den skulle være helt Sonen-blå, med den "gamle" hvite bullterrier-logoen, jeg.. Vi om vet - vi vet. De som spør får svar.. Hadde jo vært litt morsomt å se hvor mange som faktisk tusler rundt på utstillinger/stevner (eller hvor mange som husker å ha den på, såklart!) Susanne

Gratulerer, Snøfrost! Vi stilte for streng rasespesialist uten å være i full pels- og muskelkondisjon etter sommerens valpekull, så med en god og grundig kritikk er jeg veldig fornøyd med very good - jeg ville gjerne ha denne anerkjente dommerens vurdering av hunden min, og det fikk jeg. Hun trakk for feilene jeg mener hun har og ga masse lovord om hunden min ellers, og det betyr en del for meg. Jeg hadde også med datteren Foenix, så de som eier faren kunne få hilse på henne for første gang, og det var jo nesten like artig å høre hvor fornøyd de var med henne og hvor gøy det var å få se henne. Og jeg synes det var gøy å få se kullets pappa igjen, og se at han fremdeles utvikler seg i den retningen jeg mener han kommer til å ende - han var under to år da jeg så ham sist for åtte måneder siden. I en stor championklasse (12 påmeldt, tror jeg) hvor han var yngst, ble han nummer fire med CK, og det er godt jobbet for en pelsløs "unggutt". Også interessant å få sett hva som beveger seg i svenske raseringen for tiden, en tenker jo hele tiden på framtidige avlshanner og vil følge med i rasen. Etter rasebedømmelsen måtte vi selvfølgelig ta et familieportrett også: Far, datter, mor.

Kan dere ikke lage Hundesonen.no-nummerlappklype?

Kodak sin pappa vant Gruppe 1 og ble BIS-2!!!

Her er julegavene fra meg til sonisene. Kan ikke si hva det er, julegaver skal liksom være hemmelige da! :

Støtter opp under det de over sier, man kan ikke forvente stort av en treåring, men man kan forvente mye av foreldrene. Husker godt vi var i Oslo på rosetoget med den forrige hunden. Vi stod litt utenfor der det ikke var tjukt av folk, men endel folk var det jo for det. Så kom det en mor med to unger på jeg vil tippe 4 og 6 år. De gikk rett bort og skulle klappe hunden. Moren tok tak i armen på de, trakk de vekk og sa at "sånn gjør vi ikke. Man må spørre om lov før man hilser." Den ene ungen nikket og hilste på nytt, moren trakk ungen unna igjen og gjentok det samme - her skulle han spørre selv om hun hadde poengtert greia foran hundeeier. Ungen spurte og fikk selvsagt lov til å hilse på. Den andre ungen derimot nektet å spørre, han syntes det var flaut at moren var så streng så det ut som. Han fikk aldri hilse på hunden - selv om han tydelig hadde lyst. DET var flott å se. Ikke bare at moren poengterte det, men at de faktisk MÅTTE gjøre det. Og kunne de ikke gjøre det holdt moren fast på prinsippet og ungen fikk ikke hilse. SÅNN bør det være.

Jeg har pose på magen (stomi) (nå blir jeg litt personlig her, men men..la gå...) og innen foreningen for oss med stomi så har en mann vært nede i Etiopia på et sykehus i Addis Abeba og sett forholdene for likesinnede der nede og det var vist veldig dårlige forhold. Dersom man er så uheldig og får kreft i tarmen der så KAN man velge å opereres, MEN det innes ikke utstyr som poser og plater som man fester på magen, så de fleste drar hjem igjen for å dø, det er forferderlig å tenke på når man VET hvor godt liv man kan få med stomi og riktig utstyr. Noen lar seg operere og går med brødposer på magen...noe som gir store sår på huden fordi de mangler plater som beskytter avføringen å komme nær hunden, hadde selv noen små sår i begynnelsen etter operasjonen min og jeg kan love dere at det SVIR noe inni granskauen Det jeg skal frem til er at denne mannen har startet et engasjemang hvor vi som har overskuddsutstyr, enten gitt ut fra produsenter som prøver eller utstyr som ikke passer lenger (Vi har IKKE lov til å ta av vårt eget utstyr som passer og som brukes i hverdagen) sender dette til han og hvor han sender videre til sine kontakt personer i Addis Abeba. Det blir ikke kjempe mye utstyr pr person, men alle monner drar og noen mennesker får iallefall det utstyret de trenger og får et bedre liv. Foreningen har også hjulpet til så opererte i St Petersburg får et vist antall poser og plater i månden så de slipper å gå med brødposer som de gikk med en stund der også. Så dette hjelper jeg til med, det gir meg mye siden jeg vet det kommer til nytte for andre som rett og slett ikke har utstyr. Etter min siste operasjon som skjer i jan/feb 2012 så skal jeg begynne å hjelpe til frivillig på et bo og behandlingshjem for kreftrammede. Jeg er ikke sykepleier eller utdannet innen humanomsorgen, så jeg blir en sånn person som kommer og hjelper til å gå tur med de som orker og har lyst til det, lager kaker og kaffe, snakker med dem osv osv...

Trur vi trygt kan oppsummere med at den norske delegasjonen rundt shibaringen ikke akkurat gjorde det spesielt skært! Norges største shibaoppdretter (som dømte rasen på D4A) var også der, og han fikk ikke akkurat noen fordeler av å være kollega med dommer Lehtinen, haha! Imouto begynner å bli skikkelig bra i ringen igjen, og det gjør meg så glad! Det er overhodet ikke noe stress å vise henne, hun gjør alt hun skal, og liker å vise seg fram. Jeg dro ikke til Stockholm for å konkurrere om tittel, men jeg trudde jo at hun kanskje kunne få en ålreit kritikk. Dengang ei. Verden vakreste knertmonster trengte mer av alt, henne, og var (hør på denne) TOTALT (skrevet med blokkbokstaver) pelsløs for dagen! Og jeg som er så glad for at hun har begynt å få tilbake underulla si! Hun fikk sin hittil dårligste kritikk, men VG, som er en premiering jeg på dette stadiet er kjempefornøyd med, når den følges av en ålreit kritikk. Viste også Pippi, men det kan IA (Bikipile) få fortelle om sjøl. Hele seansen avstedkom en del latter fra henne og meg, og vi blei heia på av de rundt ringen. Det beste resultatet i helga, var at knertis fikk se rådyr for første gang, og reagerte AKKURAT sånn jeg vil. De tok begge sporet av dem, og vi gærne utstillingskjerringene dro avgårde opp i krattåsen på slep etter bikkjene, lasta med tøybur, stol, sekker og bagger, alt for å oppmuntre bra sporatferd! Edit: Glemte helt å gratulerer de som faktisk har noe å være fornøyde over!

Maja sin kjæreste ble Nordisk Vinner, BIR og BIG3 VERDENS VAKRESTE REBUS!

Men hadde det ikke vært bedre med et symbol eller noe da, istedenfor liten skrift? Slik at man ser det en gang, ikke til å ta feil av? Den hunden er jo stygg, men gjenkjennelig iallefall. Det beste hadde vært den gamle hunden... den var mye bedre!

Piaf, som i Edith Piaf.

Vet du hvor vanskelig det er å få adoptere fra utlandet? Gang det med 100, SÅ vanskelig er det å adoptere et norskt barn! Tro meg, det er mange som gjerne vil adoptere norske barn, men får ikke lov! Barn i Afrika dør som fluer, bla pga det vi i Vesten har gjort med økonomien, landbruket og naturressursene deres. Det gjør ikke barn i Norge.

Nei, fordi jeg ikke ville visst nok om hunden. At det er mange omplasseringshunder i norge er irrelevant for meg. Jeg skjønner ikke det argumentet overhodet faktisk, men så er jeg en av de som ser verden som helhet. Jeg føler ikke noe større ansvar for en norsk hund enn en spansk liksom, like lite som med mennesker. Landegrenser er menneskeskapt.

Jeg har vært innom det meste i løpet av årene kan man si! Da jeg var liten ville jeg bli vaskedame Men så ville jeg ikke det mer. Jeg ville heller bli dyrlege, åff kårs. Og så ble jeg fjortisss. Og da ville jeg bli frisør/negldesigner. Og på ungdomsskolen ville jeg bli hundetrener Så veterinær.. Så advokat.. Så arkitekt.. Så veterinær.. Og så søkte jeg og begynte på husdyrvitenskap på Ås, da jeg var for utålmodig til å ta opp fag for å søke veterinær. God erstatning, tenkte jeg. Men siden det var litt feil for meg endte jeg heeelt tilfeldig opp med å søke landskapsarkitektur fordi jeg ville fortsette på ÅS, men fortsatt var litt keen på å bli arkitekt. Så nå er jeg i gang med en mastergrad i landskapsarkitektur og regner med å jobbe i et tøøøøfft firma med masse kule ideer om et par-tre års tid Kanskje jeg begynner å tegne motorveier?!

Så tilfeldigvis at ei jeg gikk på vgs sammen med har laget dokumentar nå på skolen om å importere gatehund. Tenkte kanskje at den kunne være interessant for å lage et grunnlag angående import av gatehund. Selv ville jeg ikke importert, jeg tenker som så at uansett hvilket land man bor i så er det alltid flust av hunder som trenger hjelp og nye hjem. Det er f. eks bare å ta en kikk på finn.no så ser man mange hunder hunder som enten gis bort eller omplasseres billig.

Enig. Noe sånt forsempel?

Mååå bare trekke frem bildene Yodel tok av Kamar og Sindre, jeg! Håper det er greit!

Jepp, da satser vi på den 17.! Kjenner jeg er helt misunnelig på de som står på valpelisten din Jeanette! Den spenningen er jo helt vanvittig. Og så når man ser sitt lille kelpienurk for første gang, og så blir man kjent med det og oppdager det er en blanding av tasmansk pungdjevel, kosebisk og smartass.. sukk...

Har selv en Saarloos som er ett år og 10 mnd, så om du trenger tips eller erfaringer er det bare å ta kontakt. Tidligere har jeg hatt golden retrievere og labrador, men en Saarloos er virkelig noe annet, både på godt og vondt. Da det kun er 26 registrerte Saarlooser i norge er miljøet ganske lite og "alle" vet hvem alle er, og hvilke hunder som hører til hvor. Har selv Saarloos fra skandinaviske linjer, noe de fleste som har valgt Saarloos med denne stamtavlen synes er svært stas, men som nederlenderne ser litt ned på. For å ta litt generelt, litt sånn fort og gæli ut i fra de erfaringene jeg selv har gjort.. kan jeg si at rasen krever svært mye både fysisk og psykisk. Dette er ikke en hund som passer i en leilighet i byen. God plass og turterreng i nærheten er et must. Du får en trofast turkamerat, men en svært egenrådig hund som er mer opptatt av flokkdynamikk og harmoni, framfor en hund som er "eager to please" For min del er noe av det artigste med Saarloosen selve kroppsspråket og hvor tydelig og lettleselig det er. Ser det er skrevet en del om flokkavhengighet i tråden her, og det meste stemmer bra, men det går også an å venne en saarloos til å fungere uten flokken sin i en ukes tid, i forbindelse med utelandsreiser etc, så lenge hunden passes av noen den kjenner. Når det gjelder levering av valp så anbefales det at valpen leveres til ny familie så tidlig som ved 6 uker, da det er viktig at hunden skal knytte seg til ny flokk så tidlig som mulig. Dette er altså hunder som er svært lite egnet til omplassering. Det beste tipset jeg kan gi deg, er å prate med folk som har rasen fra før, og ta til deg rådene du får, selv om du kanskje har lest noe annet på et forum på nett, eller på en typisk "alt om hunderasen"-side. Når det gjelder fór så anbefaler jeg mest mulig kjøtt/vom blandet med litt tørrfor av god kvalitet, slik at de får i seg alt de trenger. Her i huset består et måltid av 1500g kjøtt/vom blandet med 300g tørrfor for aktive hunder og to-tre rå egg over. Det har han fått fra dag en, og det har gitt en atletisk, stor, sterk og energisk hund med god utholdenhet. Når det gjelder lynne og gemytt har jeg en hund som er snill, trygg og glad i både folk og andre dyr. Rundt toårsalderen skal rasen angivelig inn i en fase hvor den blir sky og skeptisk. Jeg har jobbet mye med å sosialisere hunden helt fra jeg fikk han, både med tanke på å møte mest mulig mennesker og dyr, samt oppleve alle slags situasjoner. Dette har gitt gode resultater, men merker alikevel at han nå begynner å utvikle en viss rasetypisk skepsis mot fremmede. Dette manifesterer seg som oftest litt på avstand, og da blåser han seg opp i pelsen og man kan bokstaveligtalt se sansene jobbe 110%. Tolker han situasjonen slik at alt er ok går ørene litt ned og han vil gjerne løpe bort å hilse på/leke/kose. Tolker han derimot situasjonen slik at ..aj aj..dette var litt nifst ja.. så holder han seg nær meg og har en mye roligere framtoning, samt at sansene jobber for full maskin, ørene rett opp, blikket låst og man merker at han er litt sky og skeptisk.. men han vil alikevel undersøke nærmere og gjerne hilse på. Når situasjonen er avklart å han har fått stadfestet at dette var jo ikke skummelt i heletatt.. så skal det gjerne lekes litt ekstra for å vise at .. neida ..jeg var da vel ikke redd..hvor har du det fra ?..alt er ok her.. se så glad jeg er ! Siden det er en stor og robust hund, er han desverre litt uforsiktig når han leker. Han kaster fort rundt på hodet og kan lett skalle på meg en blå-leppe når han skal kose litt ekstra. Han har heller ingen forståelse for at 45kg i fullt firsprang har en viss bevegelsesenergi og slagkraft.. Jeg har ikke lykkes med å plukke av han hopping og klatring, og siden han er en stor kosegutt kan han fort få for seg at det er ok å komme hoppende rett opp i fanget på meg .. jeg er 190cm og "polstret" så for min del går det greit.. men barn og folk som ikke er vant til hunder synes nok at en "ulv" med mankehøyde på 78cm og vekt på 45 kg som kommer hoppende fort kan bli litt for mye av det gode. Jeg håper at jeg får litt skikk på denne hoppingen.. og håper han roer seg litt når han blir kvitt det værste unghund-rushet. Ellers er det verdt å nevne at Saarlosen trives på tur i all salgs vær, og er ekstremt motstandsdyktige mot kulde så lenge de er tilvent dette. Er du glad i friluftsliv, har tilgang på turterreng i hverdagen og er klar for en utfordring så er Saarloos en kjempeflott hund å satse på. Det er mye jobb, hvertfall sammenlignet med de rasene jeg har vært borti tildigere, men premien er verdens beste turkamerat og en helt fantastisk flott og vakker hund. Lykke til med valpen din !

Da er det mye mulig du så Freke ja, han ble 2. beste hannhund på D4A Her er et bilde av ham, men det er en mnd gammelt. Forskjellen er nok ikke så stor til idag. Han er 11mnd nå. NJV-11 NORD JV-11 Hightower's Freke Winter Spirit GRATULERER så mye til alle andre som har presentert flotte resultater også!

Jeg er litt lei av pirkarbeid i dag, så her er to litt grove skisser av de to neste tegningene jeg skal få ferdig. Desember er en travel måned når man er blakk og skal gi bilder til familien istedet. Og så lurer jeg litt på hvordan det går med overlevering av bilder til Carina?

Det er også ganske billig å ringe sin oppdretter om en har spørsmål - oppdretter har også gjerne mer rasespesifikk kunnskap enn veterinær på for eksempel pelsstell, utvikling, vekt, høyde og slikt. Jada, ikke alle har en engasjert oppdretter som følger opp. Men ikke alle oppdrettere får lov til å være engasjert heller.

Buljong!

Nei. Om man vil hjelpe, finnes det sikkert bedre måter å bruke ressursene på enn å importere enkeltindivider.

Nei jeg ville ikke gjort det. Ser nå en haug av folk på facebook som holder på å hente inn hunder fra Romania nå. Som nevnt tidligere så er det nok av hunder her hjemme som trenger nye,gode hjem. I stedet for å bruke tusenvis at kroner på å hente en hund inn til landet, så kunne jo alle pengene har blitt sendt til en eller annen organisasjon i det aktuelle landet som kan da hjelpe mange flere hunder (medisinsk osv). Jeg er jo selv ikke så stor fan av omplassering( sånn hva jeg selv kunne tenkt meg å gjøre da) , og spesiellt ikke på hunder med mer "ekstrem" baggasje som man kanskje ikke vet så mye om, ville jeg ikke tatt sjangsen på. Skal man det, må man nesten møte de først og se. Hadde ikke turt å stolt på en mellomperson som skal formmidle alt dette og itillegg skal ha masse penger for det. Jeg kunne vurdert omplassering av løpsgreyhounder, men da måtte det ha vært slikt her i landet, ikke at jeg måtte importert ifra england eller usa.

Nei. Som andre har sagt, det er plenty hunder i Norge som trenger et nytt hjem, sonen har allerede hjulpet flere med det, og et nytt tilfelle er vel på gang nå

Jeg synes verken du skal være sinna eller skuffa, men skrive en saklig og nøytral mail og påpeke de feil du mener de har gjort, og spør hvorfor de har ført på undersøkelser som ikke er gjennomført. Skriv også at saken vil bli tatt videre til *hvemdetnåersombehandlerklagerpåveterinærer*, samt at forsikringsselskapet får de samme opplysningene.

For ca 1 mnd siden begynte jeg å lage annonser av hunder. Jeg er veldig fersk, men prøving og feiling er tingen 3 av annonsene som jeg har laget er allerede blitt publisert på magasiner, 2 stk i Chile og 1 i Norge. Og flere er på vei, regner med at noen av dere kanskje ser de på noen magasiner framover! Her er annonsene jeg har laget, og flere kommer etterhvert.

Navnet Amèlie utalles så vidt jeg vet rett frem. Amelie, uten strek, uttales "Amelii" Har en venninne som heter det.

Jeg tror jeg fant ut at det var Habibi uti fra bildene. Må si jeg har et godt øye for rasen om hun var den som ble valgt ut som avlshund og gjør det knall på utstilling Haha. Hun var bare perfekt tegnet! Som om hun ikke var virkelig!

Her er et halsbånd jeg kjøpte fra CollarMania for ikke så lenge siden.. Elsker hver centimeter av det! Kjøpte også et annet, i brunt - uten halvstrup.. Men har ikke bilde av det ennå.

En ting til, basenjier har en helt absurd hukommelse. (Og dertil dårlig avreagering) Ganske sikker på at de går en elefant i næringen på å huske negative (og positive ting). Kasko er jo født hos yodel, da minstegutten hennes var rundt året(?) Og han har knapt møtt barn etter det, men han elsker dem. Han elsker også biler fordi det finnes maaat i dem - to ganger, i hele sitt liv, har han funnet mat i bil, den første som liten valp (4mnd) andre som 6 mnd, og han ELSKER biler fremdeles, spretter inni ved første anledning, ække så farlig hvem som eier bilen. Desverre så husker han like godt negative ting, og assosiasjoner er det ikke noe i veien med. Han har knurret til et menneske en gang i sitt liv, med "æææh du er ekkel"knurring, og det var til eiern av en hund han hadde et sammenstøt med. Han visste nemlig innmari godt at den damen var den ekle hunden sin, så han måtte overtales hardt og lenge for å ville snakke med henne (Hører med til historien at hverken damen eller hunden var ekkel, bare et kjip uhell). Jeg tror de ble venner før hun og hunden reiste, så han husker forhåpentligvis henne som en kul person om de møtes igjen

Bananen: Selvsagt! De to forguder hverandre! Helt herlig å se! Jeg har et dritkult bilde av de to, men det skal bli årets julekort, så det får du ikke se heeeeeelt enda!

Enig med du! En sånn "hemmelig" button med et symbol vi på sonen kjenner igjen hadde vært kult! Så kan vi ha de på uten å vise alle hvor vi er på nett. Altså - jeg er ikke så redd for det, men på en annen side er det deilig å ha "sin egen verden" på nett innimellom og

Kødda ikke! Jeg tenker liksom at jeg kanskje ikke ville vært så interessert i å vandre rundt med en pins (men kanskje button), men nummerlappklype har jeg jo liksom uansett på!

Forsåvidt jo

Ja, jeg har fått masse fine svar. Har så absolutt ikke noen intensjon om å komme langt i AG, det er kun for hobby sin del, for å få litt variasjon i hverdagen.. Skal se litt rundt på forskjellige oppdrettere og lese litt mer om den å gjøre meg enda bedre kjent med rasen før det eventuelt kommer en i hus om noen år. Skal sende PM om det er noe jeg lurer på.. Tusen takk for all hjelp.

Jeg gir ikke til tiggere uansett nasjonalitet, men kjøper = Drammen/Oslo. Det ser jeg ikke på som veldedighet faktisk, det er en handel som støtter en god sak, bladet er bra det. Å gi til tiggere støtter bakmenn uansett om det er Norske el utenlandske tiggere, pengene går ikke til liksom. Men det er ikke derfor jeg ikke gir, det er fordi jeg omtrent aldri har kontanter. Jeg har et plan barn i Vietnam og støtter Leger uten grenser i tillegg til andre ting som " dukker opp", dvs om det er katastrofer som skjer etc. Jada, noe går sikkert i feil lommer, men hva så? Helt ærlig vil den ene krona som redder et barn igjennom den ene dagen være verdt de to kronene som går i feil lomme. For meg er det utenkelig å slutte å gi bare fordi jeg er redd for å bli " lurt". Så viktig er ikke stoltheten min faktisk, en annen persons liv er mye viktigere. Jeg håper og tror jeg kan bringe slike verdier videre til guttungen, og siden faren hans har jobbet med Leger uten grenser i Nambia og VET hvor mye man kan utrette med relativt lite og at det faktisk nytter så har jeg stor tro på at det går greit. Nei, man kan ikke redde alle, men vi som sitter her hjemme i Norge - hver og en av oss - kan redde et liv eller ti med penger vi strengt tatt ikke savner særlig lenge. Å ikke ta den muligheten fordi man er redd for å bli " lurt" eller å være naiv er for meg helt ufattelig. Jeg klarer ikke for mitt bare liv å skjønne tankegangen. Å ikke redde liv når man kan? Hvor distansert er det mulig å bli fra andre menneskers lidelse? Når jeg tenker over alle mødrene som ser barnet sitt dø av sult NÅ i mens jeg skriver dette innlegget og tenker på at flere av dødsfallene kunne vært unngått hvis vi rike hadde brydd oss litt mer så føler jeg bare maktesløshet og avmakt når jeg hører slike argumenter. Man sponser gjerne den neste overdosen til en narkoman, men ikke pokker om man gir til de som dør av sult eller sykdommer som lett lar seg behandle, for de er tross alt ikke norske og det kan hende deler av det går til andre ting. Nei, skjønner ikke. Ikke litt en gang.

Jeg har sett noen få ganger at Willy har tisset lenge lenge flere ganger i løpet av en kort tur også. Det har ikke vedvart og kanskje har det bare vært litt hoven prostata? Da renner det jo gjerne litt saktere... tror jeg? *ler*. Jeg har ikke gjort noe med det siden det ikke har vært noe som har vedvart over lengre tid.

Vi vil ha blod, vi vil ha blod!

Nei, det er ikke svart hvitt. Det er avslørt at flere jukser med veterinær kontrollene, og noen har startet 'oppdrett' (les- valpefabrikk) som de selger til bla skandinaviske land som 'gatehunder'. Finnes det et marked så er det alltids noen som vil benytte seg av det. Samt at det også er dokumentert mindre gode bo forhold hos flere av de som driver med eksport av 'gatehunder'.. Så skal man tenke på hundene så synes jeg det er en bedre løsning med seriøse aktører man kan donere penger til som sørger for kastrering/sterilisering og evt mat, ly og/eller omplassering. Edit: Det hjelper liksom ikke og redde den ene viss det på sikt skaper 3 nye..

Du er vel bare BEST, tusen takk Og siden jeg ikke gir julegaver inviterer jeg deg sporenstreks hit så vi kan dele dem Og når jeg tenker meg hardt om inviterer jeg Siri også slik at hun kan få lære å sette pris på slike kulinariske godterier

Tja, om det var en pen og sunn berner med god stamtavle? Nei, selv om mine hunder er høyt elskede familiemedlemmer som sover i sofa og seng, som er med meg på masse, som får justert mitt liv til sitt beste, som koster meg flesk og er kanskje det viktigste jeg har i hverdagen - så skal de fremdeles være noe utover "en hund" - som aktiv utstiller, oppdretter i lav skala og ellers engasjert hundedame ønsker jeg meg spesifikke og konkrete egenskaper i en hund, og da for eksempel at den er av rasen jeg driver med og har stamtavle er en så basic og uuttalt premiss at jeg ikke kan se for meg en setting hvor jeg får lyst på en random hund.

Oppdatert oppstillingsbilde av Linux:) I naturlige omgivelser:)

Deeet var jeg bekymra for før jeg fikk non stophalsbåndene i posten, hva som strikken ryker? Heldigvis er det to D-ringer på det, så det er heldigvis ingen krise. *puh*

Jeg hadde ikke tatt inn en hund fra utlandet med mindre jeg falt for en, sånn som med Scilos. Jeg er enig med det mange sier her i at det er nok hunder her hjemme som trenger hjelp. Dessuten er jeg skeptisk til at det å ta inn hund fra utlandet kan bli en slags trend blant folk og at uønskede sykdommer osv. lettere finner veien inn i Norge. Så.. Nei - jeg vil ikke ta inn gatehund fra noe annet lad enn Norge.

Flott! Nå tenker kanskje folk seg om 2 ganger før de tar med seg bikkjen bak teltet å banker den....

Hva med oss under 15, da?