Leaderboard

Det er vel litt sent å tenke på dette nå? Men spør du, da får du jo svar Jeg er en typisk hannhundeier. Jeg har flere verktøy og virkemidler i lommen for å takle og håndtere perioder som normalt og selvsagt ofte dukker opp hos hanner. Jeg har heller aldri ikke opplevd å hatt en hannhund som ikke går gjennom noen runder med hormonstyr. Jeg kan jo nevne noen ting jeg gjør i slike perioder; Jeg har veldig sansen for hanner, og har takhøyde for at det er pubertet og en periode framover hvor hormoner er litt på styr nå og da. Det jeg gjør når jeg har en unghund i full blomst, som da har fått ferten på løpetispe - det er å gå turer unna lysløypa. Jeg tar ett par dager og sliter ut hunden med mer mosjon og trening enn det den er vant med, og tro meg - jeg har aldri opplevd en hund som ikke har slukna når den da kommer hjem. Jeg fortsetter avbruddet med å gå unna der tispen(e) da går å reklamerer, og kjører/sykler hannen til andre turområder. Variasjon er egentlig stikkordet. Målet er å bryte av. Samtidig legger jeg godt tilrette for gode vaner innendørs fra valpebein av. Hjemme skal være hunden rolig og avslappet. Jeg kan også ha noen dager hvor jeg putter musikk i ørene og overser en rastløs hund bare for å se til at jeg GARANTERT ikke gir respons på mas. Dette gjelder jo ikke bare hanner med løpetisper i nabohuset, for perioder med masing er velkjent for omtrent alle unghunder, tror jeg Så dette kan jeg finne på med masing på flere plan ved unghundsstadiet enn bare ved løpetid-fjas. Med alderen roer hannene seg jo. Så fremt det ikke ligger hyperseksualitet eller totalt feilaktig aktivisering/pregning/vaner. Spesielt bra blir det oftest når man legger i tid for å legge tilrette for at hannen får rutiner, rett aktivisering og hjelp til å slå seg til ro. Matvegring har jeg aldri opplevd. Det er nok fordi jeg kan finne på å gi så høy aktivitet at hundekroppen VIL ha mat Jeg kan også gjerne gi en saftig oksehale eller kalkunhals fra slakteren ved hjemkomst (før den kommer på tidligere stress), slik at hunden straks ved hjemkost får begynne å tygge på noe. Tygging er jo også velkjent som beroligende. Sliten hund med mat i magen sovner ganske raskt. Hyperseksualitet derimot, det er jeg stor motstander av å la en hund gå rundt med. Jeg vet også at det kan ligge hyperseksualitet på en del linjer, og det finnes oppdrettere som ikke bryr seg om å gi det videre på linjene sine. Slikt får meg til å fråde av sinne. På hyperseksuelle hanner (eller tisper, bare så det er sagt) er det ingen nåde. Hadde jeg fått en hyperseksuell hannhund som rir på puter, bamser og knær så arvestoffet fyker - da hadde jeg gjort kort prosess etter noen ærlige forsøk. Jeg hadde sannsynlig gitt en chip (en form for kjemisk kastrering) i første omgang for å se om jeg med den som hjelpemiddel kan bryte av utviklingen, eventuelt fasen den var inne i. Da hadde jeg også lagt en treningsplan parallellt. Var ikke dette nok etter cirka ett halvt års prøvestid, da hadde jeg både for hunden og min egen del kastrert den. Normal hannhundoppførsel, pubertet og perioder med tilpasning faller meg helt naturlig. Og som sagt, jeg er et hannhundmenneske og har takhøyde for det. En annen ting jeg synes er viktig, det er å la hannhunden få knekke koden. Jo mer mystisk og fjern disse godluktene fra tispene er, jo mer pirrer det tydeligvis. Så jeg avtaler med venner som har voksne tisper, slik at når jeg har en unghund at de skal få omgås tisper som lukter godt, men som gir beskjed og markerer at de ikke er interessert i hannen. På den måten får ungkalven finne litt utav hva dette er, få tilfredstilt nysgjerrigheten litt, og dermed også få knekke koden rundt denne løpetiden. Alle hannhunder jeg har hatt kan omgås løpetisper uten mas ved voksen alder, og som kun er klar når løpetispa er høyløpsk. Dette tror jeg har vært til STOR hjelp i det å få en avbalansert hannhund med løpetispelukter rundt seg. Han vet jo når det "brenner" Koden er knekt! Det skal også sies at jeg har hund og friluftsaktiviteter som en av mine store interesser. Det å fyke ut på en hard fjelltur, eller trene en hund sliten og det å klekke ut planer for å legge tilrette for å lykkes med det jeg vil - det synes jeg er bare gøy

Den andre tispen ble parret på mandag og ønsket å komme igjen på onsdag. Dersom vi kommer på onsdag håper jeg hannhundeier forteller dem at det ikke går og at de får vente en dag eller event. holde seg til en parring.

Jeg synes dette er å undervurdere hundens evne til å skille på settinger, jeg. Mine hunder kan all verdens triks og tull (eller, Aiko kan, Imouto bare ER tull og triks, henne), men på utstilling veit de hva de skal, fordi der har vi trent på å vise seg fram. Så da står de der og blomstrer da, fordi mamsen er så rar som skryter sånn av bare det. Overalt ellers setter de seg ned når det ikke skjer noe, men på utstilling, i DET båndet, med DEN stemmen, i DEN settingen, så veit de at de skal stå og vise seg fram. Jeg kommer aldri til å si til evt valpekjøpere at de ikke skal lære bikkja å sitte. Lær dem all verdens, er heller det jeg ønsker meg, og krev rett atferd i rett setting.

Vi tvangshviler Monti når han ikke finner avknappen sin selv. Holder han fast et minutt eller to, han ligger og klager og syter en stund, så får han gå ned. Da går han rett i senga si og legger seg. Spørs om det er like enkelt når han er 25 kg.. Vi brukte bur til å roe ned forrige bikkja. Nå har sonen vist seg å være så overbevisende at vi har hivi hele buret, hehe..

Hvordan reagerer hundene mine på kaniner og gnagere? Vel, de dreper dem om de får sjansen. Sjøl om ikke hunden din skal ha noe særlig jaktinstinkt, så er det nok fordi kaninene rømmer unna og mer aktive at hun kicker på synet av dem. Av hensyn til kaninene hadde jeg ikke latt hunden få "leke" med dem til de forsvinner, uansett hvor mye hun elsker å se på dem. (Her i huset kalles det manisk oppheng og må brytes sporenstreks).

Sier jeg "vent" til hundene, så forblir de i posisjonen jeg sa vent i. Vent funker på alt, tenk.

I utstilling får man(er vel ikke så mange håper jeg) problemer om man har lært bikkja sitt i tillegg til stå... Mens i lydighet skal bikkja kunne så utrolig mye, OG klarer det. Utrolig!

Jeg lærer ikke hundene mine Gi labb. Det syns mange folk er litt rart. Det første de gjør når de skal gi godbit til mine, er å si Gi labb

Tusen takk Har dessverre ikke film! Fellesdekk: 0 - vi gikk ut av ringen og opp trappene. Etter å ha stått der i 2 sekunder hører jeg "brrrrrrp!" opp trappene og der kommer Ikke halvsmygende, men klarte ikke å skjule gleden sin helt heller Jeg kunne ikke annet enn å smile egentlig, og tenkte at der røk opprykket. Fri ved fot: 10 - hun gikk akkurat slik jeg vil ha henne! Fin plassering, 100% oppmerksom, rene og fine holdter uten å være skjev noen steder. Dekk under marsj: 9,5 - fin fri ved fot og raskt neddekk, men snuste akkurat det jeg gikk ifra henne. Fint oppsitt (hun har løftet rumpen litt i det siste, men ikke denne gangen ) Innkalling med stå: 10 - fin fart og bråstopp, og fint innsitt. Dette er en av våre beste øvelser Stå under marsj: 7 - denne var litt sur! Fin fri ved fot og bråstopp ifg dommer og tilskuere, men når jeg kom tilbake til henne så flyttet hun seg, men jeg fikk henne inn i fot og fullført. Ruten: jeg tror jeg har mistet kritikkskjemaet, så jeg husker ikke karakteren. Jeg syns jeg så 8,5, men syns ikke den fortjente så mye, så kanskje jeg så feil? Skal regne på det senere. Her løp hun hvertfall skrått ut mot buret sitt, som var på samme side. Fikk sendt henne inn i ruten på 2 nye kommandoer. Apportering: 10 - perfekt! Hun sklei såvidt på det glatte gulvet, men hadde rask galopp inn og ut, raskt og rent opptak, fin innsitt og fin avlevering. Det hender der at hun setter seg på skinken i innsitten, men hun har blitt mye bedre og det så jeg da! Fritt hopp over hinder med sitt: 10 - veldig fin. Hun hopper naturlig 1-1,5 meter fra hinderet, og setter seg raskt og blir til hun får kommando tilbake. Også her har hun noen ganger satt seg på skinken ved innsitt, men dette har blitt så mye bedre! Avstandskommandering: 10 - dette var en av de finere avstandskommanderingene vi har hatt. Noen ganger tar hun et lite støttesteg på oppsitt, og hvis hun ikke gjør det så SER man hvertfall at hunden legger seg/setter seg. Men i dag så man nesten ikke at hunden gjorde posisjonsendringene engang, plutselig bare satt hun og plutselig bare lå hun Mulig det var jeg som var sliten, men det gikk fort! Trakk beina raskt inntil seg og smalt ned i flatdekk uten å støtte seg en eneste gang. Oppsittet var også fint Helhet: 9,5 - på grunn av 0'en i fellesdekk. Totalt 168 poeng. Merker på konkurranser at hun blir VELDIG ivrig når hun får ros mellom øvelsene, så jeg må prøve å holde det må et lavt nivå og snakke forsiktig til henne så hun ikke eksploderer. Jeg har begynt å ha henne i utgangsstilling og klappe på henne litt før jeg lar henne løse ut fra øvelsen, i håp om å bli kvitt de overivrige oppsittene hennes (som ikke kom frem her), og det ser ut til å fungere bra også under konkurranse. Når vi var ferdig lot jeg henne "eksplodere" og da fløy hun opp i armene mine og holdt på å dra av meg singeletten Og ja, jeg har aldri hatt et så godt samarbeid med en hund før *snufs*

Vi har vært på fasan jakt. Flere bilder og referat finner du på hjemmesiden min Stand Skytter kommer opp Skytter ber om reis Amigo reiser friskt Og fugl letter Det skytes og Amigo er rolig Fornøyd hund Apport av annen fugl senere Liker dette bilder veldig godt

Mir lekte med ei livlig huskytispe i kveld, de kosa seg stort

*gruer meg til valpebilder*

De fleste man jobber med vet gjerne at man har et litt mer enn "normalt" hundehold og bittelitt forståelse. Ellers så har mange som sparer opp feriedager og tar det i ny og ne som det passer med valpekull og hva man trenger til Dette blir kjempespennende

Nei er det første jeg lærer mine hunder

Jeg sier "nei" og ber hunden om å legge seg el.l.

Var ikke vondt ment, altså! Men du verden så deilig å slippe tulleburet Ang klippe negler så fikk vi både demonstrasjon og klare forklaringer på hvordan vi bør gjøre det av oppdretter. Tvangshvilingen prøver vi å gjøre så hyggelig som det går an, han protesterer sjeldent, han bare ligger og klager mye. Litt sånn "stakkars meg, jeg er så trøtt".

Det er jeg ikke enig i, jeg synes det er helt ok at han sier ifra. Å ha døra oppe nå er uaktuelt, vi fyrer ikke for kråka. Og han gjør ikke annet enn å sette seg fint og vente til vi kommer. Vi har aldri hunden ute i hagen uten at vi selv er hjemme (og hagen går vi inn i gjennom terrassedøra i stua). Han er jo bundet også, så å la han være der uten tilsyn er uansett ikke aktuelt :-) Han er ute en god stund, leker og herjer, så setter han seg utenfor døren. Hmmm, har ikke tenkt på det på den måten før. Takk for svar :-) Og utenom disse tispene så sender jeg en mail til oppdrettere. De er fantastisk hjelpsomme.

Min erfaring er at masebjeffing er ganske så selvbelønnende, og at enkelte hunder nærmest kommer i endorfinrus av å holde på sånn...så jeg bruker sjelden ignorering på ting jeg synes er uønsket adferd...jeg bryter adferden før de kommer opp i intensitet og belønner rikelig når de gjør som jeg ønsker

Ang matlaging: Hva med å ikke la han se at dere gjør den istand? Da får han ikke forventningsbjeffet. La han være ute, i gangen, på soverommet eller hvor det måtte passe, gjør ferdig maten og sett den på plass. Tilkall/hent voffsen og belønn han med å få spise

Akkurat i dette tilfellet virket det som han bjeffet i frustrasjon fordi han ikke fikk rullet ballen (leken). Er den muligens for tung for ham på plena, slik at det "provoserer" ham? Når vi sier avled, så feks kall på ham (han slutter vel å bjeffe da?) ros for at han kommer og gå vekk fra ham igjen. Da avledet du, gav kommando som han ble belønnet for og voila, roligere valp? Du kan også gjøre det samme uten å gå vekk fra ham igjen, men tilby en annen leke (som han skal leke alene med) eller en tyggesak slik at han roer helt ned. Hvis du står og lokker, feks ved å vifte med en leke for at han skal komme til deg når han bjeffer, DA lærer du han å bjeffe for å få det som han vil Om han bjeffer når han ser matskåla, så sett den vekk til han er stille. Begynner han igjen når den taes fram, sett den vekk på nytt. Muligens eskalerer dette til hysterisk bjeffing, men han VIL gi seg til slutt, og da får han maten, når han er stille og rolig. Be han ev å sitte før han får maten, ofte er det lettere å få vekk bjeffinga om han får noe å gjøre istedet, en motkommando kan man si.

Haha Han legger nok fort på seg når han får kommet ordentlig igang med V&H, for det er borte på 1 sekund! Enig med Bali Haha, ja jeg får skaffe meg vårvalp neste gang :lol:

Ja, han er veldig flink. Er ikke uten grunn at jeg har så stor tro på han, for når han ikke tuller seg bort er han sinnsyk Så må bare få kontroll på disse jaktprøvene nå

Det er godt å høre

Oj, så spennende Det ender vel bare med at jeg begynner å ønske meg en basenji igjen, selv om jeg egentlig har blitt enig me meg selv at det er kanskje ikke heeelt den riktige rasen for oss :rolleyes2: Vi får krysse fingrene for at kameraet slutter å fungere den dagen valpene kommer

Jeg likte svarene jeg har fått. Egentlig er det slik flere sier; å bruke sunn fornuft Det er nettopp den holdningen jeg liker så godt med dette forumet også. Dette med høyden på matskålene leste jeg om på et annet forum for en god stund siden, og da var det flere som uansett hensyn til den enkelte hunden mente at det å ha skålene opp i høyden var meget negativt - samt det at i naturen har man ikke høye matskåler visstnok Jo, men når hunden min spiser på et "kadaver" så ligger han jo å tygger, men er det tørrfòr så... ja... det finnes vel da heller ikke i naturen. Så takk til sonen som er litt rundere i kantene - og ser på helheten på det enkelte individ, og ikke ser seg blind på den ene "O' store sannhet" (som det ofte ikke finnes fasit på likevel)

Helt enig! MEn herreguuud så jeg gleder meg til den dagen jeg vet det snart kommer en valp inn hit! :D

Jeg har mus. Dvergpinscheren er selvsakt veldig interesserte i dem (rottejager), men hun får ikke lov til å være det, det stresser musene unødvendig og det syns jeg ingenting om. Hun sitter også i bur når musene er løse fordi hun ikke er lydig nok enda til å la de være i fred. Grand danoisen er ganske interessert i musene, men på en helt annen måte. Hun "hjelper" meg slik at musene ikke hopper ned fra bordet. Musene var redd for henne i starten, men nå klatrer den ene på henne uten problem og er hun for pågående så napper de henne i nesa. Men jeg hadde ikke latt hvem som helst være sammen med musene, det er viktig å se ann hunden, hvor god kontroll man har og selvsakt følge med HELE tiden. Det skal ikke mye til for Tesh å ta livet av en mus for å si det sånn.

3 år senere... Fordums storhet er fordbi! Men det er meget godt brukt, og til tross for at det ikke er pent lenger holder det like bra! Og ett nytt tilskudd :-) (litt skittent)

Det er vel ikke bare folk med hund som handler i matbutikkene? Jeg må si jeg blir litt provosert når folk tar med hunden på butikken. Om den er liten eller stor spiller ingen rolle. Sosialisering av hund kan foregå andre steder enn i en butikk/shoppingsenter. En hund har vel aldri tatt skade av å sitte hjemme/ i bilen den stunden det tar å handle.

Min sunne fornuft sier meg at det neppe har noe og si om den ligger/står eller har maten høyt/lavt. Men om de spiser ført eller sakte, det kan jeg se for meg at har betydning. Velg det som er mest behagelig for bikkja du

Tusen takk for masse gode tips! vi var vell kanskje littraske med kastreringen. Men stolte vell egentlig mest på veterinæren som annbefalte oss å gjøre det ut ifra forklaringer og slikt, var flere av desom sa at dette var det beste å gjøre. Men som sagt tidligere her så er det ikke alle som har rett, og mange som tenker penger. Men nå har jeg hvertfall fått masse tips i forrhold til trening og slikt

Oppdatert om fasan jakt

En fordel med fløyte er at det ikke vil være like lett å "misbruke" signalet, og dermed vanne ut kommandoen. Stemmen har vi jo lett for å bruke litt i hytt og pine. Men et fløytesignal sparer du til du VET at hunden vil lykkes. Dermed kan man få en mer effektiv innlæring.

Mari må ha ham,send flere pm. Nydelig hund da

Haha det sikleristebildet Fin kar det der da

Det har "alltid" vært en opplest og vedtatt sannhet at hunder ikke skal fores i forbindelse med mosjon, og da spesielt ikke like etter tur. Imidlertid er det ingen vitenskapelige beviser for at man forhindrer magedreining ved å vente med å fore. Det er heller ingen dokumentasjon på at det forhindrer magedreining at man bløter opp tørrfor, eller gir hunden vann og mat fra stativer (altså løftet fra gulvhøyde). Magedreining er en svært arvelig lidelse, det beste du kan gjøre for å unngå at hunden din får det, er å la være å kjøpe valp fra linjer hvor dette har forekommet. De siste 20 åra av mitt aktive hundeliv foret jeg bevisst rett etter vi kom hjem fra tur, da var hundene sultne (og det var jeg også!), spiste godt og la seg til å hvile mette og fornøyde. De hadde aldri problemer med fordøyelsen, og vi opplevde aldri at en hund fikk magedreining. Ifølge statistikken får de fleste hunder magedreining i løpet av natta - hvilket stemmer godt med de tilfellene jeg kjenner til hos bekjentes hunder (av raser og linjer som dessverre ofte rammes av denne lidelsen).

1 uke etter kastrering betyr at det er sannsynlig at hunden har smerter eller ubehag etter inngrepet. Har dere vært å tatt stingene hos veterinær? Gir dere den fortsatt smertestillende? Hunden din bør ennå holdes i bånd, og den skal ikke få løpe etter hverken hunder eller andre ting. Det er tross alt ikke lenge siden den hadde et kirurgisk inngrep. 1 uke etter kastrering skal ennå ikke bety så mye ennå med tanke på fryktterskelen i forhold til effekten av testosteron (og dermed hvilke utslag en kastrering gir), men det å kastrere en hund med utslag som baserer seg på eventuelle fryktrelaterte reaksjoner - aaah - det er et sjansespill, nettopp fordi fryktterkselen kan synke ved fjerning av hormonet testosteron. Så dere bør legge til rette for sikkerhetsskyld, og dessuten starte å TRENE med hunden deres slik at den og dere får en mer hyggelig hverdag, pass derfor nå på slik at ikke nye atferder kommer og får preget hunden. Nå fremover vil testosteronnivåene hos hunden deres gradvis synke, og dere bør så absolutt ta tak i en instruktør/atferdsspesialist for et treningsopplegg - for kastrering i seg selv er IKKE en vidunderkur for de problemene hunden deres i utgangspunktet hadde. Ta snarlig kontakt med en kompetent atferdsspesialist, og bestill også time hos veterinæren for en grundig (etter-)undersøkelse slik at dere får faglig veiledning for hunden deres.

Jobben tar juleferie den 16 Desember og begynner på igjen 3 Jan eller noe, så noe må man jo ta seg til

Jeg har ikke lyst til å anbefale eller ikke anbefale noen, men kan komme med noen råd. CC er en rase som sliter med gemyttet. VÆR kresen. Dra på besøk hos oppdretter. Ikke avfei oppdretterens unnskyldning om "Nei, hun er sånn når hun har valper" om hunden biter og glefser deg eller andre unnskyldninger om adferd. Ikke ta første og beste. Sett farge ønske sist på listen din og sett adferd høyest. Se om hundene til oppdretteren er sosiale, hvordan de oppfører seg når det kommer en fremmed inn i huset. Besøk gjerne flere oppdrettere så du får se variasjon igjennom rasen. Be om å få se dokumentasjon på helseundersøkelser. Sjekk opp om helsestatus på øye og knær (patellaluksasjon) Spør om hvordan det er med tenner på linjene og se gjerne i foreldredyrenes munn om hvordan det står til, da den nakne varianten kan slite med tenner. Igjen- jeg kan ikke presisere hvor viktig gemyttet er på en CC.

Det er mulig, men for min egen del (som jeg jo kun kan snakke for) så har det gjort en vesentlig forskjell å kutte ut brød, pasta, ris og poteter. Jeg har mye mer energi, er ikke oppblåst, og vekta går jevnt nedover. Og nei, den gjorde ikke det med andre varianter. Men dt er viktig å huske at lavkarbo ikke fungerer/passer for alle. Da er det vel en naturlig konklusjon at andre typer kosthold heller ikke passer for alle.

Jeg skjønner ikke hvorfor folk skal høre på dyreleger hele tiden og at de er dumme nok til å gå så langt som å fjerne organer ifra sin EGEN hund, uten grunn, bare for "gøy".

Det er nok sannsynligvis rett og slett et resultat av kastreringen.. Der har man igjen for å høre på kastreringskåte veterinærer. En anmeldelse av veterinæren for brudd på yrkesetikken er på sin plass.

Lill har rett ja, det settes nå automatisk avlssperre på soble collie-valper etter en blå/sobel kombinasjon. Men for at NKK skal innføre en slik praksis om automatisk avlssperre på f.eks hvite boxere eller valper fra enkelte collie-fargekombinasjoner så krever det at raseklubben har sendt inn en søknad om det. Det er altså ikke NKK men raseklubben(e) som tar initiativ til å få inn et slikt avlsforbud. NKK bare håndhever det raseklubben har fått godkjent av restriksjoner for registrering på sin rase. Så hvis man vil ha endret en slik praksis er det raseklubben man må prøve å påvirke, ikke NKK direkte. Ellers synes jeg også at det er litt trist at ikke en og annen hvit boxer kan pryde klubb-bladets forside en sjelden gang. Hva om f.eks en hvit boxer har gjort noe ekstra flott, som å bli A-godkjent redningshund, eller vinne NM i bruks eller LP eller agility etc, skal den ikke få lov til å avbildes i et skrytebilde på forsiden da bare pga en såkalt kosmetisk feil? Selv lurer jeg av og til på om ikke den tradisjonelle rasetankegangen og det at rasestandarden behandles som om den er like helllig som bibelen og hogget i stein ofte kan representere en større bjørnetjeneste for bevaring og forbedring av våre raser enn det er til hjelp...

For det første; jeg er RASENDE over at 3 av Norges største oppdrettere på boxer stemte FOR at det fremdeles ikke skal avbildes hvite boxere! Og så registrerer jeg at - som ofte ellers - er det mange som uttaler seg skråsikkert om ting de har liten greie på... Det ER lov å stille hvite boxere, men det er foreløpig avlssperre på dem... I Tyskland driver de nå å testparrer hvite tisper med fargede hanner som et forsøk, fordi ved å forby de hvite, så utelukker man samtidig 20-25 % av rasens genpool...noe som er STERKT ugunstig med tanke på den dårlige helsen rasen har.... Undersøkelser i utlandet, har vist at de hvite ofte er mer "robuste" (i mangel på et bedre ord), ikke mer syke (som oppdretterne har prøvd å påstå for å kunne avlive hvite med god samvittighet). Om man overhodet ikke ønsker hvite, er dette mulig å unngå, som Jeanie sier... Hvit er ikke noe mer ekskluderende feil enn dårlig mentalitet og helse, og om man ikke skal kunne ha bilde av en hvit boxer på klubbens medlemssider, så bør man heller ikke avbilde aggressive hunder, hunder med stumphale, kuperte hunder, hunder med HD osv...men neida, det er kun de hvite som ikke bør vises frem... Føler jeg gjentar meg selv, men FARGEN er det siste som bør bekymre boxerklubben; de har et kjempeproblem med elendig helse, dårlig gemytt og sviktende bruksegenskaper på rasen...og dette bør bekymre dem mer enn bilde av en hvit hund...

Jeg skal! Skal gå nordisk mesterskap i lydighet

Hehehe, ja, han liker henne tydeligvis godt Håper bare hun lærer seg å si ifra selv, da hadde han nok sluttet ---- Ellers så kan jeg gladelig informere om at meg og Thia har fått plass på Bodil Mehl Vik sitt grunnleggende agilitykurs som går over 8 uker. Vi begynner neste onsdag og SOM vi gleder oss!! Jeg har hørt mye bra om henne og håper virkelig vi kan lære oss litt skikkelig agility, hihi Nå er Thia forresten akkurat rundet 10 måneder! For å feire dro vil til oppdretteren i dag og de lærte meg noen nye nappetriks

Vakreste lille gutten min, jeg fant pingvinen din idag <3

Nå begynner det å bli litt kropp på denne jenta. Fortsatt håper jeg på et kilo eller to mer, men det kommer nk med tid og stunder.

Klikkertrening "Klikkertrening er en forkortelse for praktisk bruk av operant betinging basert primært på positiv forsterkning med systematisk bruk av en betinget forsterker." Det ble du vel kanskje ikke så mye klokere av, så vi skal prøve å gå litt dypere inn i definisjonen: Praktisk bruk…. Adferdsanalysen er de vitenskaplige læringsprinsippene som klikkertrening bygger på. B. F. Skinner beskrev en rekke prinsipper for hvordan vår adferd blir formet av miljøet rundt oss, av de erfaringene vi gjør oss. Ut fra disse prinsippene har forskjellige personer utviklet metoder for anvendelse av denne teorien i praksis både innenfor dyretrening, undervisning og næringsliv. Altså, det ligger en grunnleggende teori i bunn, men klikkertrening er renspikket praksis som hele tiden er utvikler seg videre. ..av operant betinging… En viktig del av klikkertrening er at dyret som trenes selv tar aktivt del i læringsprosessen. I stedet for å dytte, dra, rykke og lokke lar vi hunden i stor grad operere fritt og selv finne ut hva den må gjøre for at vi skal klikke og belønne. Vi kan si at hunden "opererer på miljøet" (derav "operant betinging", et annet ord for "adferdsanalysen"), hunden prøver en rekke adferder for å få tak i det den har lyst på. Og når hunden gjør det riktige, kommer belønningen. Det er ikke bare under trening at hunder "opererer på miljøet". Dette skjer hver eneste dag, hvert eneste sekund med alle levende vesener. Vi gjør mange forskjellige ting og resultatet av disse handlingene avgjør sannsynligheten for om vi vil gjenta de samme handlingene senere i lignende situasjoner. Adferd som på en eller annen måte lønner seg vil ofte bli gjentatt. Adferd som ikke lønner seg vil etterhvert forsvinne. …basert primært på positiv forsterkning…. I klikkertrening er vi ikke så opptatt av å "korrigere" hunden når den gjør "feil" eller ting vi ikke vil at den skal gjøre. Vi er mer opptatt av hele tiden å lete etter de små riktige tingene hunden gjør, forsterke (belønne) dette og utvikle dette videre. Etterhvert finner hunden ut at det faktisk lønner seg å gjøre som vi vil. Det er ikke dermed sagt at en klikkertrener aldri sier "nei" til hunden sin, eller setter grenser for hunden på en hensiktsmessig måte når hunden gjør ugang. Det kan jo lønne seg å stoppe hunden en gang i blant! Men i planlagt innlæring og trening er det sjelden nødvendig. Med positiv forsterkning går treningen mye raskere, du får en hund som liker å trene og man slipper alle ulempene som følger med kjefting, rykking i bånd og andre negative metoder. …med systematisk bruk av en betinget forsterker. Yes, her kommer endelig klikkeren inn. En betinget forsterker er noe som varsler at den virkelige belønningen er på vei (for eksempel godbiten, tennisballen eller noe annet morsomt). Klikkeren er en liten plastikkboks som lager en skarp klikke-lyd. Når hunden har lært at denne lyden betyr at godbiten kommer, gir klikkeren meget klar informasjon til hunden. Med klikkeren kan du forsterke i nøyaktig riktig tiendels sekund, akkurat i det hunden går noen få skritt pent i bånd, akkurat i det den kikker på oss i stedet for på hunden som går på andre siden av gata, nøyaktig idet begge albuene er i bakken etter at du har kommandert "ligg!". Du kan med andre ord "fortelle hunden" nøyaktig hvilken adferd du vil at den skal gjøre. Erfarne trenere vet hvor viktig denne "timingen" er for resultatet. Med bedre "timing" kan du gjøre innlæringstiden atskillig kortere. Hvis du klikker akkurat idet hunden gjør som du vil, gjør det ingenting at den virkelige belønningen (godbiten, ballen eller lignede) kommer først et par, eller flere, sekunder senere. Det er det som hunden gjorde akkurat idet den hørte klikket som vil "sette seg i ryggmargen" på hunden.