Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase skal du ha neste gang?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, hvilken rase skal du ha neste gang?

Blir det samme rase som du har nå (forklar evt hva du har om det ikke står oppført), eller vurderer du kanskje noe helt annet?

Hvis du vurderer flere raser, hvilke står det mellom?

  • Svar 82
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her i huset handler det nok mer om sær og vanskelig eier 

Men hallo. Jeg skjønner ikke hvorfor folk mener at med en gang man skaffer seg hund er det slutt på fest og utenlandsturer? Greit det blir mindre av det, og noen ganger får man det ikke til å gå opp,

Uh, hvor mange portiser kjenner du? De er herlige hunder, men etter min mening en helt annen type energi enn labben, og langt fra det samme stødige gemyttet. Litt usikker på hva du mener med mer

Posted Images

Skrevet

Hvis jeg skal ha hund igjen etter gutta jeg har nå (dog veldig usannsynlig at det blir flere dyr her i huset), så tenker jeg faktisk i polarhund-baner ? Jeg vil isåfall ha en ren turhund som tåler langturer over flere dager, som henger med på telttur store deler av året og som er takknemlig for et så enkelt liv etc. 
Gutta jeg har nå fungerer supert til overnevnte altså, men vanskelig å få noe helt som de to igjen, da de er blandinger :) (bu/lundehund - krysningsprosjekt)

Skrevet

Hvis det blir ny hund (bare tanken på at jeg skal miste hun jeg har nå gjør at jeg ikke helt klarer å tenke på det), så blir det sannsynligvis jaktgolden igjen. Jo mer jeg treffer av andre hunder som jeg tidligere har vurdert, jo mer tenker jeg at jeg har truffet blink. Alternativt så er det det at man blir så «vant» med det man har at alt annet føles litt feil. Flat er nok det eneste realistiske alternativet slik jeg ser det nå - den har vokst på meg den siste tiden.

  • Like 1
Skrevet

Han jeg har nå er bare 8,5 med, så forhåpentligvis kan jeg ha han til han forlater vår verden. Men hvis det kommer en ny i mitt hus, så sikler jeg veldig på en ny langhåret dachs altså. Aussie er en rase jeg liker godt, men vet ikke om jeg ønsker en ny. Det må bare årene vise. Jeg kjenner han krever en del, og nå som jeg er alene og fulltidsstudent så blir det veldig kjedelig for han som helst vil slikke meg i ansiktet hele dagen?

Men han også sett litt på stabijhoun, flat, jaktlabrador, osv. Er så mange å se på?

Skrevet

Heller mest mot korthåret collie. Virker som enkle, supre hunder. Ellers har jeg også tenkt på labrador, dalmatiner og aussie. Men tror det vil være collie som passer best inn faktisk. Men mye kan jo skje før ny hund skal skaffes. Gira blir snart 8år. Håper jo hun enda har noen år igjen. 

Drømmen er en frisk boxer. Rasen passer meg perfekt. Men mitt eksemplar har fått litt av alt av sykdommer og plager, så jeg tør ikke velge det igjen neste gang. 

  • Like 1
Skrevet

Har ridgeback i dag og rasen kommer nok alltid til å ha en spesiell plass i hjertet - så det kommer nok helt sikkert ridgeback i hus igjen.

Neste gang skal jeg dog ha en hund med mer stabil arbeidslyst og naturlig motivasjon for samarbeid siden jeg har lyst til å trene hund mer aktivt og i litt andre aktiviteter enn Mio trives godt med. Vurderer raser i disse dager og står per i dag mellom jaktgolden, jaktlab og hovawart. Hovawarten skiller seg jo en del fra de to andre, men jeg har møtt noen eksemplarer som jeg virkelig, virkelig liker som gjør at de fortsatt er aktuelle. Liker at de fra rette linjer har ordentlige bruksegenskaper, men samtidig oppfatter jeg dem som litt "saktere" enn f.eks. schäfer og border collie, noe som passer fint i hverdagen vår. Jaktgolden og jaktlab ser jeg på som såpass like mtp bruksområde at det vil være personlig preferanse mellom de to, så jeg prøver å få hilst på flere individer av begge raser for å få en bedre følelse for forskjellene. 

Skrevet

Nå er jo enda springeren min ung så vanskelig å vurdere sånnsett. Men utifra hvordan han er nå kunne jeg godt hatt en til springer i hus! Har også sett på jaktlabbe som neste? Jeg syns absolutt springeren har god driv, arbeidslyst og samarbeidsegenskaper - men nå er han så hormonell og varierende at akkurat nå er han vanskelig å «bedømme». Ellers har springeren virkelig alle kvalitetene jeg så etter i en hund nummer to. Så får vi se om nummer tre blir en med høyere drive - tiden vil vise!

Skrevet

Jeg har lyst på en av hver, omtrent ? Og endrer min topp tre-liste hver uke. Denne uka er jaktgolden på topp, men jeg merker aussie er på vei til førsteplassen igjen. Og så er det groenendael og mudi. Og så hadde det vært gøy med en liten hund som papillon. Og en toller til. Og selv om det neppe blir flere eurasiere hadde det vært gøy med en liten spitztype hund! Chodskyen ser spennende ut, men syns de virker litt for risikable med tanke på mentalitet og helse enn så lenge. Og collie igjen hadde vært stas ❤️ Godt det er en stund til vi skal velge neste hund! Men måtte jeg valgt i dag hadde det blitt jaktgolden. Eller kanskje aussie. ?

 

  • Like 1
Skrevet
30 minutes ago, Rufs said:

Jeg kunne tenke meg en dalmatiner ?

men er redd de er for stor, sterk og vimsete for mine skuldre ? Så kanskje en Dansk-Svensk gårdshund kunne være ett mindre alternativ? ?

Jeg kjenner ikke veldig godt til dalmisen, men mitt inntrykk er at pinscheren er rimelig lik i væremåten (og 10-18 kg mindre). 

Skrevet

Jeg er veldig fornøyd med de rasene jeg har nå, perro de presa canario og hollandsk gjeterhund. Presaen er snart ni, og hollenderen er halvannet. Jeg er litt usikker på om vi ska ha en typ maskothund etter hvert når presaen ikke er mer. Da blir det i så fall en ny presa eller kanskje bullterrier. Eller så blir det å ha en hund bare. Og da tror jeg det blir ny hollender når hun jeg har blir pensjonist ? 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Jeg kjenner ikke veldig godt til dalmisen, men mitt inntrykk er at pinscheren er rimelig lik i væremåten (og 10-18 kg mindre). 

Det var jo et veldig godt tips. Kommer ikke de i forskjellige størrelser? 
Må ta meg tid til å lese litt ??

 

Skrevet

Mellompinscheren (som er den som kalles pinscher) har en del mer jakt og vakt, og er mindre førerorientert. Nå er vel ikke dalmatineren den enkleste å jobbe med heller, så om det ikke er veldig viktig så er det jo greit. Jeg har kjent pinshcere som har hatt innkalling i jaktmodus, og pinschere som ikke har kunnet være løse utendørs. Når det er sagt er det en herlig rase, og selv om jeg eeegentlig vil ha en som kan gå "løs overalt" så kan det være den hopper litt opp på lista til neste hund.

Dansk/svensk gårdshund er jo faktisk en pinscherrase, og det er lett å se likhetene mellom dem når man ser nærmere på rasene. Det var egentlig pinscher jeg skulle ha. :P

Dvergpinscheren er relatert, men enda mindre enn gårdshunden, og en klassisk liten rottejeger med mye lyd.

Doberman er den største pinscheren, og er mye hund med mye jakt og mye vokt. :P

Før var schnauzeren og pinscheren definert som samme rase med ulike hårlag. Det har vel også vært et krysningsprosjekt i Finland nå, men jeg har ikke fulgt med rasen så mye de siste årene. Men ta en titt på pinscheren!

  • Like 1
Skrevet

Blir en jaktlabrador til i alle fall. Trodde ikke jeg skulle bli så begeistret for rasen som jeg har blitt. Savner imidlertid å ha husky i hus, så har som mål å få sneket inn en av det etter hvert også ?

Skrevet (endret)

Mitt inntrykk er ikke at dalmisen er veldig eager to please heller akkurat, men for det jeg vet kan det hende de er det hakket mer da jeg ikke kjenner mange av de. Begge krever også mer fysisk enn mentalt etter det jeg har fått inntrykk av, kommer jo an på hva man trives best med (personlig foretrekker jeg det). Noe å undersøke hvertfall.

Vet ikke om noen av disse rasene er en man burde stole på løs over alt uten mye trening på dette isåfall. 

Pinscher er en egen rase som kommer i størrelsen ca 13-20 kg. Finnes oppdrettere i Norge med avlshunder med «schnauzerblod». Dvergpinscher er noe helt annet igjen. :) 

@Rufs

Endret av Stjerneskinn
  • Like 1
Skrevet

Blir nok greyhound neste gang også. Eventuelt en whippet dersom jentene mine har slitt meg helt ut innen de dør med sin størrelse og behov... men whippet blir liksom ikke helt det samme. Forhåpentligvis lenge til jeg trenger å ta det valget.

Skrevet

Ja, eller neppe akkurat same sidan me har blanding no - men han har mykje av labrador-papsen i seg, og eg ser i grunnen ikkje heilt for meg at det blir noko anna enn ein retriever neste gong. Men kven veit - då er me jo forhåpentleg riiimeleg mange år eldre, og har kanskje andre ønske og behov? Skulle det vore ein mindre hund, ser eg for meg ein mellompuddel - kanskje til og med dverg. Time will show - artig tråd, kjekt å lese kva de tenkjer ??

Skrevet (endret)

Jeg er veldig glad i terrierne jeg da, så jeg har mest lyst på en Airedale terrier igjen ❤️ Men jeg er også nysgjerrig på de litt mindre terrierne, så det kan godt være at jeg har lyst på f.eks en Welsh eller Lakeland terrier ? Så ikke godt å si hva det blir til slutt ?

Endret av Mardina
Skrevet

Tja, min tredje sheltie ligger akkurat nå på sofaryggen rett bak hodet mitt og nibjeffer som bare en sheltie kan på et eller annet han hører utenfor mens jeg leser denne tråden, og likevel er det kun sheltien som popper opp i hodet mitt når jeg tenker på hund nummer 4, så jeg tenker at jeg skøyt gullfuglen på første forsøk jeg:D

Har vurdert et par andre raser tidligere, men ender alltid tilbake på sheltien, den passer rett og slett bare perfekt til mitt liv.(selvom jeg gjerne skulle vært foruten den fordømte gneldringa:getlost::P)

  • Like 1
Skrevet

Neste gang skal jeg gå for en rase med høyere energinivå og mer driv. Jeg ønsker meg også mindre pelsstell. Torvald er den første pannekaka, og takket være han har jeg skjønt at jeg vil drive aktivt med hundesport, og vil ha en hund som er like motivert og treningsglad som meg. Jeg vurderer flere raser, men akkurat nå er det jaktgolden og kelpie som frister mest. Det blir nesten garantert en rase fra gruppe 1 eller gruppe 8, i hvert fall. Jeg ser ikke for meg at det blir noen ny hund før om 3-4 år, så jeg har heldigvis god tid til å lese meg opp, møte hunder og eierne deres og snakke med oppdrettere ?

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Mardina skrev:

Jeg er veldig glad i terrierne jeg da, så jeg har mest lyst på en Airedale terrier igjen ❤️ Men jeg er også nysgjerrig på de litt mindre terrierne, så det kan godt være at jeg har lyst på f.eks en Welsh eller Lakeland terrier ? Så ikke godt å si hva det blir til slutt ?

Å, men dem glemte jeg jo helt! Airedale av brukslinjer står også på lista, jeg kommer rett og slett ikke utenom. Fiiiine fine fine hunder! 

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, trill said:

Å, men dem glemte jeg jo helt! Airedale av brukslinjer står også på lista, jeg kommer rett og slett ikke utenom. Fiiiine fine fine hunder! 

For meg trenger det ikke være fra brukslinjer engang ? Jeg er glad i rasen uansett jeg ? De er så herlige ? 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Mardina skrev:

For meg trenger det ikke være fra brukslinjer engang ? Jeg er glad i rasen uansett jeg ? De er så herlige ? 

Jeg har faktisk bare kjennskap til brukslinjene, så meget mulig jeg liker de andre også :ahappy: De jeg har truffet er skikkelig kule, morsomme og herlige hunder; masse motor, masse vilje og endeløst glade. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...