Jump to content
Hundesonen.no

Hvilken rase skal du ha neste gang?

Recommended Posts

Ja, hvilken rase skal du ha neste gang?

Blir det samme rase som du har nå (forklar evt hva du har om det ikke står oppført), eller vurderer du kanskje noe helt annet?

Hvis du vurderer flere raser, hvilke står det mellom?

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis jeg skal ha hund igjen etter gutta jeg har nå (dog veldig usannsynlig at det blir flere dyr her i huset), så tenker jeg faktisk i polarhund-baner 🤔 Jeg vil isåfall ha en ren turhund som tåler langturer over flere dager, som henger med på telttur store deler av året og som er takknemlig for et så enkelt liv etc. 
Gutta jeg har nå fungerer supert til overnevnte altså, men vanskelig å få noe helt som de to igjen, da de er blandinger :) (bu/lundehund - krysningsprosjekt)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Hvis det blir ny hund (bare tanken på at jeg skal miste hun jeg har nå gjør at jeg ikke helt klarer å tenke på det), så blir det sannsynligvis jaktgolden igjen. Jo mer jeg treffer av andre hunder som jeg tidligere har vurdert, jo mer tenker jeg at jeg har truffet blink. Alternativt så er det det at man blir så «vant» med det man har at alt annet føles litt feil. Flat er nok det eneste realistiske alternativet slik jeg ser det nå - den har vokst på meg den siste tiden.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har stått "på vippen" mellom ny cavalier og engelsk springer i mange år, og der står jeg fortsatt... Hvis det blir ny hund.

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Han jeg har nå er bare 8,5 med, så forhåpentligvis kan jeg ha han til han forlater vår verden. Men hvis det kommer en ny i mitt hus, så sikler jeg veldig på en ny langhåret dachs altså. Aussie er en rase jeg liker godt, men vet ikke om jeg ønsker en ny. Det må bare årene vise. Jeg kjenner han krever en del, og nå som jeg er alene og fulltidsstudent så blir det veldig kjedelig for han som helst vil slikke meg i ansiktet hele dagen😂

Men han også sett litt på stabijhoun, flat, jaktlabrador, osv. Er så mange å se på🤩

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Heller mest mot korthåret collie. Virker som enkle, supre hunder. Ellers har jeg også tenkt på labrador, dalmatiner og aussie. Men tror det vil være collie som passer best inn faktisk. Men mye kan jo skje før ny hund skal skaffes. Gira blir snart 8år. Håper jo hun enda har noen år igjen. 

Drømmen er en frisk boxer. Rasen passer meg perfekt. Men mitt eksemplar har fått litt av alt av sykdommer og plager, så jeg tør ikke velge det igjen neste gang. 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Har ridgeback i dag og rasen kommer nok alltid til å ha en spesiell plass i hjertet - så det kommer nok helt sikkert ridgeback i hus igjen.

Neste gang skal jeg dog ha en hund med mer stabil arbeidslyst og naturlig motivasjon for samarbeid siden jeg har lyst til å trene hund mer aktivt og i litt andre aktiviteter enn Mio trives godt med. Vurderer raser i disse dager og står per i dag mellom jaktgolden, jaktlab og hovawart. Hovawarten skiller seg jo en del fra de to andre, men jeg har møtt noen eksemplarer som jeg virkelig, virkelig liker som gjør at de fortsatt er aktuelle. Liker at de fra rette linjer har ordentlige bruksegenskaper, men samtidig oppfatter jeg dem som litt "saktere" enn f.eks. schäfer og border collie, noe som passer fint i hverdagen vår. Jaktgolden og jaktlab ser jeg på som såpass like mtp bruksområde at det vil være personlig preferanse mellom de to, så jeg prøver å få hilst på flere individer av begge raser for å få en bedre følelse for forskjellene. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Nå er jo enda springeren min ung så vanskelig å vurdere sånnsett. Men utifra hvordan han er nå kunne jeg godt hatt en til springer i hus! Har også sett på jaktlabbe som neste🤩 Jeg syns absolutt springeren har god driv, arbeidslyst og samarbeidsegenskaper - men nå er han så hormonell og varierende at akkurat nå er han vanskelig å «bedømme». Ellers har springeren virkelig alle kvalitetene jeg så etter i en hund nummer to. Så får vi se om nummer tre blir en med høyere drive - tiden vil vise!

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg kunne tenke meg en dalmatiner 😍

men er redd de er for stor, sterk og vimsete for mine skuldre 😁 Så kanskje en Dansk-Svensk gårdshund kunne være ett mindre alternativ? 🧐

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg har lyst på en av hver, omtrent 😅 Og endrer min topp tre-liste hver uke. Denne uka er jaktgolden på topp, men jeg merker aussie er på vei til førsteplassen igjen. Og så er det groenendael og mudi. Og så hadde det vært gøy med en liten hund som papillon. Og en toller til. Og selv om det neppe blir flere eurasiere hadde det vært gøy med en liten spitztype hund! Chodskyen ser spennende ut, men syns de virker litt for risikable med tanke på mentalitet og helse enn så lenge. Og collie igjen hadde vært stas ❤️ Godt det er en stund til vi skal velge neste hund! Men måtte jeg valgt i dag hadde det blitt jaktgolden. Eller kanskje aussie. 😅

 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
30 minutes ago, Rufs said:

Jeg kunne tenke meg en dalmatiner 😍

men er redd de er for stor, sterk og vimsete for mine skuldre 😁 Så kanskje en Dansk-Svensk gårdshund kunne være ett mindre alternativ? 🧐

Jeg kjenner ikke veldig godt til dalmisen, men mitt inntrykk er at pinscheren er rimelig lik i væremåten (og 10-18 kg mindre). 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er veldig fornøyd med de rasene jeg har nå, perro de presa canario og hollandsk gjeterhund. Presaen er snart ni, og hollenderen er halvannet. Jeg er litt usikker på om vi ska ha en typ maskothund etter hvert når presaen ikke er mer. Da blir det i så fall en ny presa eller kanskje bullterrier. Eller så blir det å ha en hund bare. Og da tror jeg det blir ny hollender når hun jeg har blir pensjonist 😊 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Stjerneskinn skrev:

Jeg kjenner ikke veldig godt til dalmisen, men mitt inntrykk er at pinscheren er rimelig lik i væremåten (og 10-18 kg mindre). 

Det var jo et veldig godt tips. Kommer ikke de i forskjellige størrelser? 
Må ta meg tid til å lese litt 😁👍

 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mellompinscheren (som er den som kalles pinscher) har en del mer jakt og vakt, og er mindre førerorientert. Nå er vel ikke dalmatineren den enkleste å jobbe med heller, så om det ikke er veldig viktig så er det jo greit. Jeg har kjent pinshcere som har hatt innkalling i jaktmodus, og pinschere som ikke har kunnet være løse utendørs. Når det er sagt er det en herlig rase, og selv om jeg eeegentlig vil ha en som kan gå "løs overalt" så kan det være den hopper litt opp på lista til neste hund.

Dansk/svensk gårdshund er jo faktisk en pinscherrase, og det er lett å se likhetene mellom dem når man ser nærmere på rasene. Det var egentlig pinscher jeg skulle ha. :P

Dvergpinscheren er relatert, men enda mindre enn gårdshunden, og en klassisk liten rottejeger med mye lyd.

Doberman er den største pinscheren, og er mye hund med mye jakt og mye vokt. :P

Før var schnauzeren og pinscheren definert som samme rase med ulike hårlag. Det har vel også vært et krysningsprosjekt i Finland nå, men jeg har ikke fulgt med rasen så mye de siste årene. Men ta en titt på pinscheren!

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Blir en jaktlabrador til i alle fall. Trodde ikke jeg skulle bli så begeistret for rasen som jeg har blitt. Savner imidlertid å ha husky i hus, så har som mål å få sneket inn en av det etter hvert også 😛

Share this post


Link to post
Share on other sites

Mitt inntrykk er ikke at dalmisen er veldig eager to please heller akkurat, men for det jeg vet kan det hende de er det hakket mer da jeg ikke kjenner mange av de. Begge krever også mer fysisk enn mentalt etter det jeg har fått inntrykk av, kommer jo an på hva man trives best med (personlig foretrekker jeg det). Noe å undersøke hvertfall.

Vet ikke om noen av disse rasene er en man burde stole på løs over alt uten mye trening på dette isåfall. 

Pinscher er en egen rase som kommer i størrelsen ca 13-20 kg. Finnes oppdrettere i Norge med avlshunder med «schnauzerblod». Dvergpinscher er noe helt annet igjen. :) 

@Rufs

Edited by Stjerneskinn
  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Blir nok greyhound neste gang også. Eventuelt en whippet dersom jentene mine har slitt meg helt ut innen de dør med sin størrelse og behov... men whippet blir liksom ikke helt det samme. Forhåpentligvis lenge til jeg trenger å ta det valget.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Ja, eller neppe akkurat same sidan me har blanding no - men han har mykje av labrador-papsen i seg, og eg ser i grunnen ikkje heilt for meg at det blir noko anna enn ein retriever neste gong. Men kven veit - då er me jo forhåpentleg riiimeleg mange år eldre, og har kanskje andre ønske og behov? Skulle det vore ein mindre hund, ser eg for meg ein mellompuddel - kanskje til og med dverg. Time will show - artig tråd, kjekt å lese kva de tenkjer 👍😊

Share this post


Link to post
Share on other sites

Jeg er veldig glad i terrierne jeg da, så jeg har mest lyst på en Airedale terrier igjen ❤️ Men jeg er også nysgjerrig på de litt mindre terrierne, så det kan godt være at jeg har lyst på f.eks en Welsh eller Lakeland terrier 😍 Så ikke godt å si hva det blir til slutt 😁

Edited by Mardina

Share this post


Link to post
Share on other sites

Tja, min tredje sheltie ligger akkurat nå på sofaryggen rett bak hodet mitt og nibjeffer som bare en sheltie kan på et eller annet han hører utenfor mens jeg leser denne tråden, og likevel er det kun sheltien som popper opp i hodet mitt når jeg tenker på hund nummer 4, så jeg tenker at jeg skøyt gullfuglen på første forsøk jeg:D

Har vurdert et par andre raser tidligere, men ender alltid tilbake på sheltien, den passer rett og slett bare perfekt til mitt liv.(selvom jeg gjerne skulle vært foruten den fordømte gneldringa:getlost::P)

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites

Neste gang skal jeg gå for en rase med høyere energinivå og mer driv. Jeg ønsker meg også mindre pelsstell. Torvald er den første pannekaka, og takket være han har jeg skjønt at jeg vil drive aktivt med hundesport, og vil ha en hund som er like motivert og treningsglad som meg. Jeg vurderer flere raser, men akkurat nå er det jaktgolden og kelpie som frister mest. Det blir nesten garantert en rase fra gruppe 1 eller gruppe 8, i hvert fall. Jeg ser ikke for meg at det blir noen ny hund før om 3-4 år, så jeg har heldigvis god tid til å lese meg opp, møte hunder og eierne deres og snakke med oppdrettere 🙂

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Mardina skrev:

Jeg er veldig glad i terrierne jeg da, så jeg har mest lyst på en Airedale terrier igjen ❤️ Men jeg er også nysgjerrig på de litt mindre terrierne, så det kan godt være at jeg har lyst på f.eks en Welsh eller Lakeland terrier 😍 Så ikke godt å si hva det blir til slutt 😁

Å, men dem glemte jeg jo helt! Airedale av brukslinjer står også på lista, jeg kommer rett og slett ikke utenom. Fiiiine fine fine hunder! 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
1 hour ago, trill said:

Å, men dem glemte jeg jo helt! Airedale av brukslinjer står også på lista, jeg kommer rett og slett ikke utenom. Fiiiine fine fine hunder! 

For meg trenger det ikke være fra brukslinjer engang 😁 Jeg er glad i rasen uansett jeg 😍 De er så herlige 😁 

  • Like 1

Share this post


Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, Mardina skrev:

For meg trenger det ikke være fra brukslinjer engang 😁 Jeg er glad i rasen uansett jeg 😍 De er så herlige 😁 

Jeg har faktisk bare kjennskap til brukslinjene, så meget mulig jeg liker de andre også :ahappy: De jeg har truffet er skikkelig kule, morsomme og herlige hunder; masse motor, masse vilje og endeløst glade. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Forumet fortsetter under annonsen

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Ja, de veldig dårlige hoftene er nok som regel åpenbare (med mindre bildet veterinæren har sendt inn er dårlig). Det så ihvertfall sånn ut på de demonatrasjonsbildene jeg så!
    • Kunne det, i tillegg til alt det @simira nevner, vært en idé å ta kontakt med en atferdsspesialist som kunne gitt dere én-til-én veiledning? Jeg har jo en beslektet stressrase og kjenner igjen mye av det du beskriver (selv om vår spanjol høres langt mer moderat ut, kanskje med unntak av ved hilsesituasjon når vi får besøk). Enig i at dere bør prioritere mental stimulering høyt, deretter fysisk. Har dere flyttet ut av byen? Mener å huske at dere bodde i omtrent samme nabolag som oss. Jeg har ingen gode tips, og du har fått supre råd rett over her. Men jeg kan kanskje by på litt mager trøst, for dette er ikke ukjente problemer hos hverken lagotten eller spansk vannhund - dessverre. Dere har altså ikke nødvendigvis gjort noe feil, selv om dere sikkert kunne tatt problemene mer på alvor da hun var ung slik at de kanskje hadde vært lettere å håndtere nå. 
    • Det å ikke ta valpe-/unghundfakter på alvor kan ha sin pris. I tillegg er det jo en rase som har hatt litt problemer med mentaliteten, så det kan godt være hun har noen arvelige faktorer her også. Jeg ser litt ulike potensielle årsaker og løsninger her. Her må det jobbes på flere fronter, mye og konsekvent. En forutsetning er selvfølgelig riktig mengde og type aktivisering. Lagotto er godt egnet til søk, og kan godt få hodearbeid i form av ulike søksoppgaver, som er greit å få til både inne og ute. Godbiter i en flaske, i en håndduk som brettes noen ganger, en (eller flere) leke som er gjemt på stuen eller i huset, hagen osv. Eller mer tradisjonelle spor og søksøvelser, såklart. Nok fysisk aktivitet er også viktig. Lagottoen er vel såppas aktiv at de bør ha en del tur i løpet av en uke. Løping eller sykling kanskje? En annen ting er forebygging, og forutse når hun stresser seg opp. Legg til rette for å unngå det, og start å jobbe med det lenge før hun går inn i blokkerings-modus. I de tilfellene dere vet hun stresser seg opp, som du nevner over, kan dere jobbe inn alternative adferder/fokus og bruke det. Jobb med å bygge verdi i å slappe av på en bestemt plass, en hundeseng, teppe e.l. Det kan brukes ved besøk, eller når ungen begynner å bli mer mobil osv. Når det kommer besøk er det fint om de ikke gir hunden noe oppmerksomhet, og at en av dere sitter med henne på plassen, gjerne i bånd, og belønner å bli der. Hvis det lar seg gjøre uten å få opp stresset alt for mye kan du eventuelt la henne hilse etterhvert, og så gå og legge seg igjen. Ingen "belønning" (i form av tur, oppmerksomhet osv.) ved lyd. Eventuelt beskjed om å legge seg på et innlært sted. Her ville jeg faktisk belønnet ethvert opphold av lyden. Det kan en stund føre til at hun lager lyd og så blir stille FOR å få belønning, men det gjør det mer kontrollerbart. Dette kan ta tid, og dere må jo ut på tur, så her kan det være dere av og til bare må kle på og gå. Kan det hjelpe å gi henne noe å tygge på, eller en liten neven tørrfôr utover gulvet, eller en annen oppgave mens dere kler på? Begynn å jobbe med kontakt rett utenfor døra. Så snart dere har alt på og går ut, stopp og vent til hun tar kontakt, belønn. Gå et skritt, belønn. Gå et par meter og belønn, og så strekk videre (hvor fort dere går fram her og hvor lenge må tilpasses, det er vanskelig uten å se dere jobbe). Jeg ville uansett gjort det til en vane og belønne et par ganger for kontakt rett utenfor døra, og kanskje en gang eller to tidlig på turen i alle tilfelle. Jeg gjør faktisk fortsatt ofte det selv, med gutta på 10 og 14, som absolutt ikke trenger det... Bilen kan høres ut som vel så mye ubehag som stress, synes jeg. Har dere prøvd reisesyketabletter? Jeg ville tatt bilburet inn i huset en periode, og jobbet med å gjøre det til et trygt sted hun kan slappe av. Gi måltider der (med åpen dør), og jobb med at hun skal bli der inne frivillig, og assosiere stedet med ro. Fint å legge på en kommando der også. Flytt buret ut i bilen, og start med å belønne å hoppe inn i buret, og ta noen økter fordelt på dager over tid, uten å kjøre noe sted. Dere kan prøve å dekke over buret med et pledd eller noe, det hjelper noen. Når dere da stopper bilen, prøv å vent til hun er rolig før hun får komme ut, og jobb på samme måte som ved utgangsdøra hjemme, med belønning for all kontakt. Det er mange andre ting dere kan prøve, men det er vanskelig å si så mye uten å kjenne dere og hunden, men du finner jo mange tråder med lignende problemstillinger på forumet. Særlig med en baby i hus så tenker jeg at det kan være utfordrende å få til å være konsekvent i hverdagen, men prøv ihvertfall så godt dere kan. Jeg synes det er helt greit å bruke godbiter eller leker til avledning og lokking for å unngå situasjoner i en periode mens man jobber med saken.  
    • Har gitt et tyggebein med noe slags pølse inni. Det var sp godt han ikke ville sove. Så det hjalp veldig godt. Ellers er gulrot bra
    • Vi har en lagotto romagnolo-tispe på 2,5 år. Hun sliter med mye stress, noe som bare blir verre og verre. Tidligere knyttet vi det litt til valpeoppførsel, og det har også vært oppførsel som har gått litt opp og ned ut i fra hormoner. Hun har for eksempel blitt roligere etter løpetid. Det siste halvåret har det toppa seg. Vi har fått en baby i hus og vi har flyttet. Så nå må vi virkelig ta tak i problemene før det blir umulig å snu.  Vanskelige situasjoner: - Få besøk: bjeffer, piper, farer rundt, hopper, peser - Gå tur: Piper/hyler i gangen, trekker enormt første del av turen, kan bjeffe på folk rett utenfor inngangsdøra - Kjøre bil: Vil ikke inn i buret, peser, hyler når bilen stopper, trekker veldig når hun kommer ut av buret Det er vanskelig å roe henne når hun holder på. Vi prøver å være tydelige, uten å kjefte for mye. Men hun mister litt hodet når hun er mest stressa, og enser liksom ikke at vi er der. På en god dag når hun ikke er like stressa er hun veldig snill, rolig og oppmerksom mot oss.  Tips til hva vi kan gjøre for å jobbe med stresset?
  • Nylig opprettede emner

×