Jump to content
Hundesonen.no

Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation on 05/31/18 in all areas

  1. 6 points
    Altså seriøst? 😍😍
  2. 3 points
    Jeg sitter ved gaten på flyplassen i Stockholm med en veldig sliten liten Poe på fanget 😍
  3. 2 points
    I dag er Maui 10 uker og han er akkurat som en valp skal være. Han har vært med på sin første rallytrening, som var så stor stas at vi bare måtte øve litt på å bare være rolig sammen med meg rundt alle folkene og hundene. Han er supersosial og vil leke med og hilse på alle. Han har vært med på piknik ved et vann, ruslet rundt på stranda rundt plenty barn, vært med i barnehagen og hentet lillemor til barnas store fornøyelse ( og hans), og han har fått leke med en nesten jevngammel spansk vannhundvalp. Han har hilst på mange mennesker og endel hunder, og tar alt på strak labb. Han har vært med på hyttetur med tre små og et mellomstort barn, og han har vært med på hundebutikken og valgt seg ut halsbånd. Han bjeffer når han er sulten og sliten, og trenger litt tvangskos innimellom, men stort sett er han flink til å roe seg selv, hvertfall på dagtid. I dag har han spist jordbær sammen med lillemor på trampolinen og løpt rundt med en spylende hageslange i munnen Vi er jo så heldig med været at vi har vært nesten bare ute siden vi fikk han, så han har knappest hatt uhell inne.
  4. 1 point
    Ja, da er det vell på høy tid at Bølla får sin egen tråd også. Tiden har liksom ikke vært prioritert til veldig mye sonenbruk det siste drøye året. 😅 Bølla, eller Havrevingens Optima som hun heter på stamtavla, født 07.02.17, altså rundet året nettopp. Litt type kresj og litt andre utfordringer, så har ikke vært utelukkende imponert så langt, men ting kommer seg og hun vokser på meg. Og bedre blir det nok 😊 ikle gjort så mye enda, puslet mest hjemme da livet alene med en liten tofoting har satt sine begrensninger, men vi holder formen på tur og pusler litt med trening og momenter på hjemmebane når muligheten byr seg. Håper å få gjort unna deby i vår/sommer med ferdselsprøve og bronsemerket i første omgang. Antagelig til sommeren, vi trenger nok å finpusse litt på trening med andre hunder osv først. Bølla er en selvstendig, selvsikker, intens og (over)sosial liten dame med masse pågangsmot. Det gjør henne ikke akkurat til verdens enkleste, men jeg fikk iallefall en sosial hund denne gangen 🙄😅 vi har en god del å jobbe med, men hun er veldig fin på hjemmebane med meg og sønnen iallefall. Alle andre derimot er en annen sak, men det blir vell bedre med alder og trening😛 Hun er først og fremst familiehund/turhund, men jeg ønsker jo å drive med hundesport så det blir jo trening ved behov og når muligheten byr seg. Vi sikter på ipo/rik programmet først og fremst, kommer sikkert til å stille litt i lp og driver med trekk for gøy(håper å kjøre litt løp etterhvert, men innser mine egne tidsbegresninger så vi får se på det). Nå venter vi spent på mh (i april), både bølla sin og skal bli gøy å treffe resten av kullet og se alle i løypa og røntgen skal gjøres i nær fremtid.
  5. 1 point
    Veldig synd i grunn, for det hadde ikke gjort noe om det var litt mer trøblete å eie en så ekstremavlet rase. Og mye av oppropet og kritikken på nevnte raser kommer nok av at de har tatt med (raser med flate snuter) som forklaring, for en brachycephal rase har ikke nødvendigvis flat nese, men et forhold på snutelengde og skallebredde mindre enn 1, dvs kortere snute enn skallen er bred. Raselista i seg selv er litt utdatert, så lenge de også har med himalaya på katteraser. Jeg synes vel også en del mastiffer kunne vært tatt med også, der de mest ekstreme begynner å få for kort nese med masse rynker på i tillegg (f.eks. neapolitansk mastiff og bordeaux).
  6. 1 point
    Er det mulig å være så søt?
  7. 1 point
    Synd de har snudd. Tror de skyter seg selv i leggen også ved å åpne for rabalder ved insjekk. "Det der gjelder ikke min hund - jeg signerer ikke det der" osv. I skranken liksom. Blir gøy
  8. 1 point
  9. 1 point
    Ser NKK har uttalt seg kritisk mot forbudet. "(...) tilfeller hvor hunder blir stresset og får pusteproblemer, er svært sjeldne". Hun som uttaler seg om dette driver selv oppdrett av mops og boston terrier...
  10. 1 point
    Max kommer hjem på fredag. Aktiv "liten" krabat. I går fikk Shero hilse på ungene sine, og ble fort Max sitt store idol.
  11. 1 point
    Tusen takk! Det har gått kjempe fint så langt. Skikkelig propell som farer rundt i huset. Hun virker ganske tøff og er veldig sosial. Logrer til alle mennesker og hunder som går forbi. Går ikke noen turer men er mye ute i finværet og koser oss. Nå som hun er blitt litt tryggere blir det mer sosialisering og miljøtrening i ukene som kommer. Er så forelska! Hun har lært seg å gå til døra og sier ifra når hun må ut, sover hele natten, sammen med meg og er en fryd å være rundt. Blir så stolt!
  12. 1 point
    Er det ufint å foreslå andre arter som kan knytte seg til mennesker, uten å være like avhengig? 🤔
  13. 1 point
    Når folk foreslår kanin, marsvin eller Ikea dyr mener jeg folk er ufine. I min vennekrets er det utrolig mange som er borte fra hundene sine 9-10 timer flere dager i uka. Og det tror jeg er temmelig vanlig for de fleste hundehjem i Norge.
  14. 1 point
    Ingen som har sakt noe av det du skisserer her. Noen mener at 10 timer pluss alene ikke er forenelig med hundehold, mens resten stort sett har anbefalt at dere burde skaffe to voksne hunder slik at de har selskap i hverandre. Du har fått mange gode råd, så jeg anbefaler deg å forholde deg til dem, fremfor å bruke tid og energi på å være fornærmet over at fremmede på et diskusjonsforum ikke gav deg svaret du var ute etter. Jeg har ingenting til overs for denne voksende offermentaliteten som sees i samfunnet i dag. At du ikke er enig i rådene som gis eller at du føler deg krenket av det andre har skrevet er ikke det samme som at folk faktisk har tråkket på deg. Ditt tilsvar er en kraftig overreaksjon på tilbakemeldingene du fikk, der fremmede mennesker faktisk har tatt seg tid til å gi det de mener er gode råd og anbefalinger til deg.
  15. 1 point
    Ja, mange hunder i Norge er alene 8-10 timer om dagen. Jeg synes mer enn 8 timer begynner å bli drøyt. Men mange som har hund jobber kanskje ikke akkurat til samme tid, har unger som kommer hjem fra skole, pensjonistforeldre som lufter, osv. Noen har mulighet til å ha med hund på jobb. Og det er en grunn til at hundeluftermarkedet har eksplodert de siste årene. Jeg synes ingen har vært ufine mot deg eller tråkket på deg @Idun, og at reaksjonen din er litt unødvendig. Det er ingen som har vært i nærheten av å mene at du må være hjemmeværende og oppvarte hunden din. Derimot har det kommet spørsmål og forslag om muligheter for hundelufting eller å ha med hunden på jobb, noe som er vanlige og rimelige løsninger for folk som har lange jobbdager. Det er ikke umulig å kombinere hund og fulltidsjobb, men det må tilrettelegges litt, og her har du fått flere tilbakemeldinger fra erfarne hundefolk om at drøye 10 timer alene på regelmessig basis er for mye. Om dere har mulighet for å løse det på en eller annen måte så blir livet veldig mye bedre for den potensielle hunden.
  16. 1 point
    I går fikk jeg hilse på den utvalgte! Hun heter foreløbig Wirr Wapp's Action, så får vi se om jeg finner på noe lurere på sikt. Søt som sukkert og ramp så det suser etter er hun hvert fall!
  17. 1 point
    Det du skisserer her, er ikke forenelig med å ha hund mener jeg. Kjæledyr er privilegier som vi skal verdsette å ha og gjøre det vi kan for å tilrettelegge for deres behov og for at de skal ha det så godt hos oss som overhodet mulig (det er tross alt vi som har valgt å ta på oss det ansvaret helt frivillig), og dette tror jeg ikke helt du/dere har helt innsett (enda?), hvertfall ikke helt satt deg/dere inn i en hunds behov.
  18. 1 point
    Jeg ville kanskje sett etter andre dyr, som ikke er like avhengig av mennesker, og så kjøpe hund på et senere tidspunkt i livet når ting er mer rolig? Kan anbefale noe form for burdyr som knytter seg til mennesker, som f.eks marsvin?
  19. 1 point
    Ok ok, få hodet over vannet nå, Mari... Damn det er stress med eksamen.
  20. 1 point
    Jeg har mine siste prøver på mandag og tirsdag, så er det norskeksamen og evt andre eksamener, hvis jeg kommer opp. Så har jeg jaggu meg studiekompetanse, med et snitt som er mye høyere enn jeg forventet når jeg startet! Til høsten er det høgskole!
  21. 1 point
    Bestått praksiseksamen, så da gjenstår bare noen uker med bacheloroppgave før jeg er ferdig utdannet som farmsøyt også
  22. 1 point
    Ferdig med eksamen i både ppu og engelsk, det vil si at jeg er nå lærer med godkjent utdanning. Fem år på samme høgskole, nå skal jeg sannsynligvis ikke gå der mer. Veldig rart, har ikke gått opp for meg enda. Skal "bare" jobbe på ungdomsskolen der jeg jobber frem til sommerferien nå, og så skal vel voksenlivet begynne på ordentlig. Jæææælp.
  23. 1 point
    Lille valpelurven var på sitt første valpeshow i helgen, og jeg er så himla stolt av henne Vi har av diverse grunner ikke fått trent noe med utstillingsline en eneste gang. Hun har heller aldri vært på en plass med så mye folk og andre hunder i tillegg var dette innendørs. Men valpisen viste seg vakkert, stod pent og hadde en super opplevelse av det hele Vi var 4 collie valper, hvorav 3 var tisper. Neytiri ble beste tispe med HP og BIM
  24. 1 point
    Fordeler og ulemper er nevnt ganske greit over her, men mtp. omstilling til nytt hjem for voksne hunder går det ofte enklere enn vi tror, hunder er meget tilpasningsdyktige dyr Det er dog en ny hverdag for dem, nye relasjoner og nye inntrykk. En voksen hund har hatt tid til å sette seg i system og vaner, både gode og dårlige, samt dannet bånd til seg selv og andre. For noen går det raskt å tilpasse seg en ny hverdag, andre trenger litt mer tid. Er hunden trygg med å være alene, så tenker jeg at man trenger ikke nødvendig bruke så mye tid på nettopp det - bare se til at hunden slår seg til ro før man begynner levne den. Jeg liker å ha litt tid til å bli kjent med nye hunder, valper som voksne, så derfor til å overta dem i ferier. ——— Jeg har overtatt to voksne hunder med to helt forskjellige utgangspunkt. Første var 1,5 år gammel familiehund med diverse diller, hun hadde både separasjonsangst og et enormt ressursforsvar. For henne var det en stor påkjennelse å komme inn i et nytt hjem med høyere aktivitets- og stressnivå, hun trengte tid for å slå seg til ro. Hund nummer to var 3 år når hun kom hit fra en sauegård og knapt nok sett verden, noe man skulle tro var et dårlig utgangspunkt. Men hun tok seg inn i ny hverdag uten noen problemer, et par unoter hun hadde skapt seg endret seg raskt, deriblant var hun jo ikke husren. Hun var oppvokst ute i flokk, det som tok lengst tid å bli komfortabel med var å være alene inne uten andre hunder, spesielt i store rom - da å slå seg til ro og ikke ødelegge ting. Ved god hjelp av den andre hunden i hus, er hun nå blitt tryggheten selv også alene
  25. 1 point
    Så befant jeg meg på café da. Sammen med en venninne, midt i en samtale om dyretolking av alle ting. Hun hadde nettopp vært og hørt på hundene sine nemlig, og var i fyr og flamme over å ha fått ny innsikt. Jeg derimot ytret ord som humbug og kvakksalveri. Jeg er jo i troen om at hunder er hunder, og folk er folk. For selv om vi lever sammen, så bor vi i to forskjellige verdener alikevel. Men venninnen insisterer, for dyretolken kunne umulig vite alle sannhetene hun predikerte på forhånd. Og det er visst en sånn regel med dyretolker, at man ikke tror det før man har prøvd det selv. Så? Skal man bite i det sure eplet? Ja, man skal det! Tihi! Jeg føler meg så vågal og rebelsk! Jeg flesket til, tok sats og gjorde noe så politisk ukorrekt som å bruke penger på noe jeg av prinsipp ikke har trua på. Jeg bestilte time! Dypp meg i tjære, rull meg i fjær og heng meg på korset folkens. For et slikt svik har ikke verden tidligere sett. Jeg brøt mine egne prinsipper, jeg er det mareritt er laget av. Så mye skal være sagt, det var faktisk ikke helt uten nerver at jeg satte meg ved siden av sambo i bilen. For om resultatet ble noe annet enn det jeg tenkte ville det seriøst ha føkka med virkelighetsoppfatningen min. Om jeg satte meg ned og dama serverer den ene sannheten etter den andre om bikkja mi, enn om alt hun sier stemmer? Skal de liksom være små kvalme, kompliserte menneskekopier på fire bein? Med ordforråd, deduktiv evne og ettertanke? Finnes det mennesker som kan ha inngående terapitimer med hunder? Fortelle dem at årsaken til hjemme alene-problemene er at pappa stakk fra mamma bare en time etter sædavgang, og at det unektelig er et voldsomt urettferdig svik. Men at nå kan tolketuten fortelle dem at matmor er glad i dem alikevel, og at hun gjør ikke annet enn å tenke fine tanker om dem mens hun sitter på kontoret og savner dem. Så de trenger ikke være redde lengre, og så funker det helt magisk! Hva om min rasjonelle sans driver gjøn med meg, og dyretolking er en vitenskap? Men har man sagt alfa, så må man si beta. Så vi troppet opp, og Töddel fikk et talerør. Det var hans gave fra meg. Og hva har så en hund som Töddel å fortelle til et par symbolske ører? Vel, det var en interessant totimers reise igjennom Töddels bevisshet det skal være sikkert og visst. Jeg har alltid tenkt at Töddel som ...ehrm... intellektuelt utfordret jeg, men så feil kan man da altså ta. For jammen har han ikke intrikate følelser, komplekse meninger og en bevissthet som så og si overgår min. La meg si en ting om Töddel. Alt han gjør, det gjør han til gangs. Med liv og lyst i hver eneste celle i kroppen, sånn har han alltid vært. Dette gjør ham til verdens kuleste, og verdens mest irriterende hund samtidig. Om Töddel hadde møtt seg selv i døra er jeg sikker på at han hadde blitt litt kåt og litt kvalm på samme tid, og det til tross for sin totale mangel på selvinnsikt. Så når Töddel kommer inn på kontoret og går med nesa klint i bakken etter hundehviskerens nettopp-ferdig-med-løpetisper, da gjør han det til gangs. Klint i bakken, "hakke tid hakke tid hakke tid hakke tid", og undersøker nøye. Så jeg ble ikke så imponert når en av de tingene Töddel forteller damen at han liker best er å bruke nesa si. Han gikk jo med den klint i gulvet konstant i ti minutt når vi kom inn. Men jeg får vel nesten sitere han korrekt da, det er jo det mest respektfulle, og da blir det så lite rom for misforståelser. "Nesen er til for å finne ting, og jeg elsker når jeg kan skru den helt på. Jeg kan nesten jobbe i blinde så enkelt blir det når man kan bruke nesa! Det er nesten så man ser, bare på en annen måte. [klipp] Nesa er aller viktigst og så er det ørene sammen med øynene, men nesa aller aller først." Jeg får litt vondt av henne, jeg. For seriøst? Vi snakker nemlig om bikkja som ikke finner godbiter på jordet liksom! Hvis han ikke ser de så eksisterer de ikke. Han kan vime et kvarter uten å finne leken jeg kastet, det er ikke uten grunn at jeg alltid har trodd han har vært på grensa til nasalt evneveik. Han snuser på bikkjeavfall han, tiss og bæsj og promp. Ellers putter han sjelden snuta i bakken engang, sånt han man ikke tid til for det kan jo hende at man går glipp av noe som skjer! EEEE! (sånn gameshowlyd som ikke lar seg uttrykke skriftlig) Sorry damen, det var blings. Jeg ble også overassket over Töddels nyanserte forhold til kjønnsroller. Selv er jeg vel det man kan kalle en feminist, og jeg har klare meninger om de kulturelle kjønnsrollene som vi blir imprentet med fra barnsbein. Det er nesten så jeg har lys til å studere det på akademisk vis. Så skuffelsen var unektelig stor da Töddel uttrykker et mer tradisjonelt syn på kjønnene. Jeg føler vel på mange måter at jeg har feilet i min oppdragelse. "Pappa og jeg er kompiser bare! [klipp] Det er liksom det vi er til! Være kompiser bare. Oss gutta. Vi trenger å være gutter av og til! Gutteting er gutteting. Sikkert ikke lett å forstå for jenter..." Töddels bevisshet på kjønnsroller provoserer meg. Gutteting du liksom. Gutteting?? Jeg tenkte jeg hadde vært flinkere enn som så. Men så trøster jeg meg selv med at jeg er så nær en traktorlesbe som man kan bli uten å faktisk være en traktoslesbe. Jeg har ikke holdt meg for god til å bedrive litt flatbanking innimellom, så jeg satser på at Töddel på sitt egenrådige vis føler at dette er nok til å inkludere meg i definisjonen "en av gutta". Enten det, ellers så vil han bare få sambo til å føle seg viktig og gå enda mer tur med ham. At sambo i etterkant har innrømmet at han og Töddel hadde hemmelige frimurer-aktige møter når jeg ikke var hjemme hvor de drakk øl, så på porno og vennskapelig dultet hverandre i ryggen, later jeg som jeg ikke hører. Jeg nekter plent. Jeg velger å konkludere slik at jeg selv kommer gunstigst ut av det. Det er ikke til å skjule. Høydepunktet på besøket er lett å plukke ut. Det er da Töddel forsøkte å lure meg trill rundt, selv om det var et fullstendig patetisk forsøk hvor han skøyt så langt over blinken at han fortjener trøstepremie. Hold deg fast: "Jeg er glad i andre dyr, jeg er glad i andre hunder som vil leke, jeg er glad i god mat, jeg liker faktisk godt katter selv om jeg er hund (og de liker faktisk meg også noen av dem) og jeg blir godt likt av de fleste vi møter." Jeg vet jeg ikke maler ham i det mest flatterende lyset nå, men ærlighet varer lengst og jeg skal vare lenge. Man kan vel tolke det slik at Töddel har et intenst kjærlighetsforhold til dyr, men jeg tror ikke det finnes et pelsbelagt vesen på denne jorden som ikke er av arten Canis Lupus Familiaris som liker Töddel tilbake! Jeg har litt lyst til å gi henne rett, og si at det er Töddels dype og autentiske kjærlighet som gjør at han vil spise alle dyr han møter på livets lange landevei. Kanskje hans følelser er så sterke at han vil gjøre dem til en del av seg selv? Men jeg tror heller innspillet var et lite krumspring fra Töddels svært enkle hjerne. Han vil lure meg til å gi ham en katt. Men dessverre, tjommis, det går ikke helt slik du ønsker. Du er gjennomskuet, og selv om overpopulasjonsproblematikken med katter her til lands definitivt må gjøres noe med, så unner jeg uansett ikke et levende dyr å bli utsatt for deg. Enderesultatet av en katt i vårt hjem hadde utvilsomt blitt innholdet i en liten svart pose, og det vet vi begge innerst inne ikke er det mest anstendige utfallet. Rett skal være rett. Hun treffer blink på noen ting. Han har jo verdens snilleste mamma, og det at det ikke skjer noe er er en fryktelig tålmodighetsprøve for ham. Men selv ei klokke som har stoppet viser riktig tid to ganger i døgnet liksom. Og jeg skulle gjerne sett den 18 måneder gamle ungloppa av en hannhund som velger å heller ligge i sofaen og sløve enn å finne på noe. De vil vel gjerne ha action de, det gjerne hele døgnet, og sånn skal de da vittelig være. Töddel snakket i ni A4 sider, og jeg tror at selv om man prøvde iherdig på det motsatte så var man dømt til at det måtte komme et eller annet riktig der inne. Men min hund møter ikke andre hunder med "en sunn skepsis" som han sier selv, han er uhøflig som bare rakkaren han. Løper inn i deres høyst persolige sfære uten engang å hilse, nikke eller hinte først. Han er limt i dåsa på tispene fra første sekund og han tåler lite provokasjon fra gutta. Han er voldsom og fysisk, enten de er store eller små, unge eller gamle. Han forteller om en ekkel opplevelse med en sort hund som han aldri helt har kommet over. Den episoden har (heldigvis) aldri skjedd. Han forteller at han elsker å sove i senga, noe han aldri har fått lov til. Han forteller at han er redd for å være hjemme alene. Jeg vet at jeg ikke er der så jeg kan ikke si det med 100% sikkerhet. Men jeg kan si med 99,99% sikkerhet og det er godt nok for meg. Det er pokker meg godt nok for CSI, og da skal vi ikke krangle. (Det beste var at hun forklarer dette med at han forsøker å sove så mye som mulig slik at tiden går fortere. Det største tegnet på separasjonsangst er jo som kjent at hundene sover mye mens de er alene!) Og så var det alle de tingene Töddel unnlot å si da. Spørs om han rett og slett er for traumatisert og har fortrengt det eller noe, men jeg tviler. For det første nevner han ikke den andre hunden han bor sammen med, selv om han prater mye om både meg og sambo. Han sier ikke en tøddel (*fnis*) om sin begivenhetsrike tur fra USA til Tysland til Norge til vestlandet til Oslo og så til slutt Vestfold. Han sier heller ikke et ord om beinskaden han hadde, som har medført at han har vært "syk" i ca halvparten av livet sitt, og når jeg spør om beinskaden på frambeinet? Vel, da kjenner hun plutselig at det er skrekkelig vondt i høyrebeinet. Men Töddel ble bitt i venstrebeinet. "Kan vi snakke om noe annet?" sa han faktisk, og det boblet latter på innsiden min. For å være helt ærlig? Dette tror dama på selv. Hun tror hun kommuniserer med bikkja, det er jeg ganske så sikker på. Det er ikke lureri med overlegg, det er lureri sånn helt uten at noen kan noe for det. Hun virker ærlig, oppriktig, hyggelig og åpen, men det er alikevel litt alvor i alt dette tøyset. Det er kanskje stygt og nedlatende, men jeg hadde lyst til å ta en prat med henne. Fortelle henne om placebo effekt og suggesjon. For når man virkelig virkelig leiter intenst etter en hundestemme, kan en lett bris fort bli til separasjonsangst, kjedsomhet, traumatiske opplevelser eller eller et ønske om å formere seg. Når man så gjerne vil tro, så finner man bekreftelse både hist og her. Og du husker den pjuskete lille fjæra som lå i grøftekanten? Den har vokst seg stor og blitt til hele Priors fjørkrebestand. Så jeg takket høflig for meg, tok henne i hånden og alt mulig. "Jeg fikk akkurat det jeg ønsket av dette møtet" sa jeg, og mente det oppriktig. For enten er dyretolking meningsløst oppspinn, ellers så driver fjortishunden min og lyver folk rett opp i trynet. Jeg kan leve med begge, men det siste hadde rett og slett bare vært kult. (Det er vel kanskje et steg i sorgprosessen å gjenoppleve og sette ord på, men det er én ting som sitter brutalt igjen etter å ha skrevet ferdig dette. Fy flate så mye tommere livet er uten en Töddel i hus... Steike jeg savner den bikkja, han var bare best han.*sukk* You were loved, boy. In all your glory. )
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00


×