Leaderboard

Fått tilbake resultatene fra tentamen og det gikk da over all forventning...! Nesten full score på muntligen ( 90/100 ) , enda jeg følte jeg føkka det totalt opp Og resten var godt over så bestod tentamen. Nå gjelder bare eksamen igjen..! Imorgen skal vi besøke Seouls svar på Disneyland med klassen. Gleder meg! Men skulle virkelig ønske jeg likte adrenalinfylte berg og dalbaner - jeg kan ikke fordra det.. Er mye gøy man kunne kjørt om man ikke var en slik stor (liten) pingle som meg! Ellers er det for øyeblikket 19 grader og sol

Etter flere års venting var det endelig min tur. Ei nydelig tricolor tispe ble endelig født natt til 3 januar 2018.Endelig skulle drømmen om egen korthårs collie gå i oppfylle. Drømmen om Arya datter skule endelig bli til virkelighet. Drømmen om ny konkurranse hund, utstillings hund men det viktigste en bestevenn som og skal bli min terapihund. Målet for Liste er at hun skal bli godskjent skolehund mens jeg går på videregående. Etter store deler av mitt liv som mobbeoffer så trenger jeg en hund som ikke er redd, skeptisk eller aggressiv. Kravene til valpen var ikke lite, men med så gode og stabile foreldre som Arya og Darrel er, så skulle ikke det bli noe problem. Fra dag en har hun bare gått på, veldig lite redsel og spore opp. Elsker mennesker og andre dyr. Smooth X-Clusive Darrel of Torrosly x Dispiritos Viva La Bluish Voyage http://www.smooth-collie.net/view.php?id=15087 3 og en halv uke. Første gang jeg møtte henne. Kjærlighet med første blikk <3 9 uker 11 uker 3 mnd Gleder med til hun blir stor. Allerede nå har hun egnene meninger, elsker og jobbe. Men det beste hun vet er faktisk og få kos <3

Mynte vrenger opp kjeften når hun blir overgira når vi får besøk. Da vises hele tanngarden i et såkalt smil, mens hun stormer bort til dem logrende og ivrig. Folk flest mistolker dette og tror hun viser tenner, ja hun gjør jo det, men ikke på den andre måter hunder oftest viser tenner på (negativt). Hun har gjort det hele livet, det er litt morsomt. Vet ikke hvorfor hun gjør det. Ellers synes jeg ikke det er så problematisk å skal ta et morsomt bilde av hunden i ny og ne. Om man har en kostyme på eller i en annerledes setting. Man ser jo fort på hunden om hunden synes det er veldig ubehagelig. Vil jo ikke tvinge en hund til hva som helst for en hver pris. Her er noen av mine tvangs bilder av Nitro. Han er veldig samarbeidsvillig, og særlig med noen godbiter Men baserer ikke min instakonto på slike bilder, der er det mest natulige bilder. Men har dog ikke så mange følgere

Borzoi smil Sånt blir man møtt med når man kommer hjem

Plutselig var det 30 kuer spredd ut over gata, hagen og jordet her. Så den ann i et minutt men kunne ikke høre naboens innkallingsrop, så ringte bort. Hun ble greit stressa, og ti sekunder etterpå hørte jeg mannens desperate innkalling på kuene. De er ihvertfall lydige, det skal de ha Vel, bortsett fra kalvene, de kosa seg i snøen litt før de løp hjem

Jeg gir meg katta i om folk mener det er feil at jeg kaller det smiling når hundene blir så glade når jeg kommer hjem at de legger øra ut til siden og viser glede med hele kroppen - ansikt inkludert, eller om det faktisk er slik at det er glad-demping. De er glade, jeg er glade. Sikkert en form for menneskegjøring, men en helt ufarlig en

Hvis noen vet om noen som leter etter ny hund, så er Keos kullbror til omplassering. Snart 5 år gammel aktiv BC-hanne, trent i agility, lydighet, trekk og litt annet - ikke vært på sau siden han var unghund. Selges pga. tidsmangel hos eier. HD: A/C. Vandt til å bo inne og ute. Veldig sosial med folk, vandt med barn, men tydeligvis noe usikker på enkelte hannhunder. Hverdagsenkel hund Blir ikke opprettet noe tråd, men rop ut om noen ønsker mer info.

Blandingsvallak f.2013, en skikkelig hyggelig veloppdratt fyr med vett mellom øra. Fortsatt ung og noe uerfaren, men vært med på mye og har alle de kvalitetene jeg er ute etter. Nesten litt imponert over hvor taktfast og jevn han er i bevegelsene. Jeg har ridd min andel unghester og han her skal det mye til for å slå. Ingen stor flashy hest, men en god potet ?

Jeg har også sett hunder smile i ren glede-situasjon. Jeg er enig i at de ikke smiler på samme måte eller av samme grunner som oss, at det er en lært atferd av å leve med mennesker, men det ser likevel ut som et smil og når hunden gjør det i en situasjon hvor den er glad så er det da ikke noe problem å ta morsomme bilder av det. Ikke alle hunder trenger å være kjefta på for å se miserable ut på et bilder altså, Felix kunne vært en god kandidat for et "stakkarsmeg"-bilde, uten at han har fått kjeft eller noe annet ubehagelig.

Endelig fant jeg noen fine sommersko! Har seriøst lett i 3 år nå

Og der sykla vi jaggu meg to mil langs Han River også Nå er jeg kald og trøtt! Tenkte se en episode med Designated Survivor og så lalle i seng. Etter at jeg kom til Korea har jeg blitt "feminisert". Jeg har aldri vært skikkelig jentete, men her nede har jeg kjøpt både skjørt, kjoler og har smått begynt med nailart! I alle dager... Må nok tilbake til Norge snart å få litt skit under neglene igjen, eventuelt en hund!

Siden jeg ikke er voksen, kan jeg slippe å betale huslån og renter da?

Jeg har hatt kjempenytte av norrønt i mitt arbeid som Vernepleier ?? Ehm... Nei ? men religiøst kpsthold hadde jeg faktisk hatt noe bruk for.

Nå har jeg ikke hodepine lengere Utrolig effekt av den drikken der!

De første tilfellene du nevner her, som har sammenheng med for hunden positive hendelser, tur/mat, ville i så fall være de nærmeste hittil nevnt. Så er jo spørsmålet om dette er en slags automatisk fysisk reaksjon på noe gledelig forestående eller om det virkelig kan sammenlignes med menneskelige smil( som forsåvidt også kan komme i flere ulike typer situasjoner, også i 'ikke-gledelige') Så langt er jeg ikke overbevist på noen måte om at hunders 'smil' betyr det samme som hos mennesker i en positiv setting. Men for å gå tilbake litt til trådens egentlige tema, menneskeliggjøring/påkledning av hunder( dyr). For å favne litt vidt; Det er jo vel kjent at 'dem og oss' , både når det kommer til ulike mennesker og arter har en betydning når det kommer til vår oppfatning om hvordan det er 'greit' å behandle disse. Meget brukt i både politikk og krig for den del. Sett i fra det ståsted så og si, så kunne man muligens tenke seg at menneskeliggjøring av dyr kunne ha en positiv effekt. Men så er spørsmålet om en slik tenkbar positiv effekt ville overskygge de negative da, jeg mistenket at svaret her vil bli nei. Det kommer sjeldent noe godt ut av å se en art som noe helt annet enn den er og forvente 'menneskelige' reaksjoner og væremåter. Det er vel mer sannsynlig at dyret/arten blir utsatt for feilbehandling, ut fra den tro om at de er som 'oss'. Hvis jeg skulle opprette en blogg/instakonto om mine hunder, ville det vært naturlig for meg å fylle den med bilder fra turer og hjemmefra, det hundene helt naturlig ligger/sitter/løper , uten noen som helst påvirkning fra min side. Jeg klarer bare ikke å se hva som skal være morsomt med hunder utkledd/agerende som mennesker, det er for meg et signal om at de ikke er bra nok som de er..De må fremstilles som pelsmennesker for å være 'morsomme' nok..

Når hunden din løper bort til en annens hund(som er i bånd, og har en eier som slett ikke vil at en stor unghund som er helt villmann skal hilse på sin mindre hund), så er IKKE riktig respons å komme luntende rolig, og på beskjed om å få bånd på bikkja svare: «det er ikke båndtvang»(og det midt i båndtvangstida atpåtil, uten at det egentlig er det viktigste) Jeg har en følelse av at jeg blir stempla som den der hysteriske, gale kjerringa i bygda etter den tiraden jeg fyrte av meg, menmen

Tja..jeg tenker jo at det kan jo du lære dem hjemme . All kunnskap bør jo ikke forventes å komme fra skolen. Så kan man jo også spørre seg hvor nøytral en slik undervisning ville være, all den tid en ikke ubetydelig del av lærerstanden kan mistenkes for å ha Palestinaskjerf i garderoben.. Skal barna indoktrineres, så bør det foregå hjemme, ikke i skolen ( eller via NRK..) .Skolen bør være en nøytral plass, der det stilles spørsmålstegn ved alle ideologier ( også kalt religion) .

Det er ikke et enkelt valg og du føler deg som en "bøddel". Men man må tenke på ditt og hundens beste. ----------------- Har sagt til sjefen at jeg ville ha litt mer å gjøre. Nå er arbeidsmengden doblet og hun kom med mer i dag. Tror jeg må gi beskjed om at det er greit snart. Det er jo bare så mange timer i døgnet!

I det siste her er jeg ikke uenig. Diktanalyse og sakprosa er vel noe de aller færreste har bruk for, senere i livet. Dog syns jeg religiøst basert kosthold overhodet ikke er skolens ansvar, det får være opp til foreldrene å lære barna sine. I tilllegg syns jeg jo at økonomi og her tenker jeg først og fremst på personlig økonomi, burde vært på læreplanen.. Det er jo et 'fag' mange åpenbart stryker i, noe senere i livet.

Smiling er egentlig utrolig interessant fordi vi mennesker ikke helt vet HVORFOR hunder gjør det. Jeg har også opplevd hunder som gjør dette - mest ved hilsing eller når man kommer hjem, som de fleste over her. Å sammenlikne denne atferden med et menneskesmil ser jeg ikke problemet med så lenge man vet forskjellen på et "glad-smil" og et "dempe-smil" osv. Skjønner man forskjellen, og vet at hunder er dyr tross alt - ikke mennesker, men at de kan utøve adferd vi ser på som menneskelige - så ser jeg ikke problemet. Menneskeliggjøring generelt ser jeg ikke problemet med så lenge det gjøres med en god dose humor og at man ikke overdriver. Så lenge hunden ikke tar skade av det eller er ukomfortabel. LITT humor burde man jo kunne ha uten å bli kaldt en dårlig eier (generelll basis - ikke i denne tråden). Men hunder er DYR, ikke barn, og det må man ikke glemme. Det florerer jo av videoer online hvor folk kysser tannflekkende hunder på kinn osv - eller den der eiern klemmer på snuten så den tannflekkende hunden lager "morsomme" lyder... DER er forskjellen mener jeg. Noen av disse smilene må tas mer på alvor og respekteres når hunden tydelig sier ifra om at den er i en ukomfortabel situasjon. Jeg har sjeldent menneskeliggjort mine hunder. Ser også at dette er lett å gjøre med små hunderaser fordi de er så søte og "minner om barn" osv. Synes mye er flåsete jeg da

At hunder og spesiellt enkelte raser er kjent for å kunne 'smile' er gammelt nytt for så vidt. Særlig dalmiser er vel kjent for dette. Spørsmålet er jo selvsagt hvorfor de 'smiler'? Skal man holde seg til de ovenstående beskrivelser, så er det jo i 'kommer hjem/hilsesituasjoner' hundene smiler. Man må jo gå ut fra at de fleste hunder blir glade hvis de får forståelsen av at man skal ut på tur eller får noe ekstra godt. Smiler diss hundene i slike situasjoner også? Vi mennesker smiler jo også av glede bl.a men vi kan også smile i situasjoner hvor vi er nervøse eller utilpasse. Hvorvidt det er miming av menneskelig adferde eller ei, interessant spørsmålstilling.. I så fall kan man jo spørre seg om hvorfor enkelte raser gjør det mer enn andre? Er det en anatomisk forklaring bak? Jeg er vel tilbøyelig til å tro at hunder 'smiler' av dempende grunner, all demping behøver ikke å være markant og 'overtydelig'. Hvis det er så at hunder smiler av ren glede, så burde de jo som sagt også smile i situasjoner som er gledelige? Som nevnt ovenfor bl.a ved utsikten til tur eller å få noe ekstra godt.

Jeg kjenner flere veldig sosiale hunder som smiler når de er i hilsesituasjon med mennesker. Aner ikke hvorfor, men det er ikke for å øke oksygennivået, for de har bare løftet på leppa foran og fortsatt holdt munnen lukket (slik som hunden til @Sprettballen)

Hunder kan smile når de er glade ja. Dette er blandingshunden jeg hadde. Hos henne var smiling en del av språket hennes. Hun smilte typisk i situasjoner der vi kom hjem fra jobb og hun var glad for å se oss, om vi fikk besøk/traff noen hun kjente osv. Hun var ikke en "ekstrem-smiler". Hun smilte som regel bare når vi kom hjem eller hun traff folk hun kjente. I tillegg til at hun logra med halen, krøp opp i fanget etc. I tillegg har hun lange munnviker og ganske smale øyne. Altså ikke et avstandsøkende signal. Jeg fanget dette smilet og la på kommando slik at hun kunne smile på kommando. Slik hun gjør på dette bildet:

Jo..de smiler.. tro det eller ei. Jeg har faktisk ikke vært borti at noen har benektet dette på en god del år , så det overasker meg at du gjør det. Har man sett en hund smile og har litt greie på hundespråk ellers , så vet man at det er et smil. Like mye som man vet at hunder drømmer selv om vitenskapen inn til for kort tid siden var overbevist. Nå er det heldigvis forsket en del på hunders smil og ansiktsuttrykk og konklusjonen er at de stort sett smiler av samme grunn som oss. Glede.

Det blir valp på meg! Etter å nesten ikke ha sovet de siste to nettene fordi jeg har tenkt på valpefødsel og om det ble nok tisper til at det ble ei til meg Nå er det bare den laaange ventetiden igjen. Men satser på at det går fort. Med salg av leilighet, flytting til nytt hus, fullføre instruktørutdannelsen min mm. så skal nok ukene fly.

Venninna mi har en med ems som hun må passe vekta veldig på, den går med gressmaske på beitet. Mange som er imot gressmaske fordi det ser fært ut og minner om en munnkurv på hund, men jeg tenker at hvis alternativet er 0 beite vil jeg heller ha min på beite med maske. Men finner du et skogsbeite eller noe annet til den er det selvsagt det beste. Min flyttet på utegang nå for en mnd siden, og shit som hun trives! Er en helt annen hest enn på boks, selv om hun alltid har virket til å trive på boks, og har sått mye ute på dagtid med kompis. Men nå står hun ute døgnet rundt, stort inneområde og 4 kjekke vallakker hun kan flørte med så hun er i himmelen

Takk! Roer meg litt ned når jeg får bekreftelse på det fra dere. Ja er en Havanais Bilder kommer selvfølgelig!

Blir endel kjøring, og skogsturer samt longering nå om dagen på stakkars pølsa, og vi merker at hun har fått mye bedre kondisjon allerede. Itillegg må hun jobbe mer for maten, og den er spredd utover på forskjellige steder så hun må bevege seg litt mer aktivt for å få i seg. Det hjelper veldig!

Tror det hadde vært noen her som steilet om Linnea hadde plutselig reist jah Spesielt siden Sophia nå rir henne aktivt hver dag.

Angående range-syndrom på cocker så er dette i stor grad under kontroll nå, og langt mindre vanlig enn det var. Men pass på å kjøpe fra en seriøs oppdretter så er dere enda mer sikre på å unngå det problemet, og også en del andre helseproblemer. Ville vært mer bekymret for trange øreganger (som fører til sopp og bakterielle infeksjoner) og hengende øyelokk, kalt ektropion (som fører til betennelser og irriterte øyne om det er av litt størrelse). Sånn ellers så syns jeg cockere er fine familiehunder med en fin størrelse som er aktive og med på det meste.

Ittno prolem Rak! Jeg driver fortsatt med ponnitrollet, vi rir mest på tur nå. Det går. eh. la oss bare si at det er interessant. Hun har en låsning tror vi, så nå skal hun sjekkes. Hun er nemmlig pinnstiv på ene hånda, men stabil, myk og fin på andre hånda.

Drikker ikke kaffe jeg heller Og jeg har bikka 30 med et par år Har prøvd et par ganger, men det er så grusomt at jeg får gåsehud og grøsser over hele kroppen Gubben synes kaffe er sånn passe ok, men han drikker vel et par kopper i året, og da fordi han blir "truet" til det på besøk Så de som kommer til oss får brus, te, vann eller pulverkaffe (drikker forøvrig ikke vin heller, hverken rød, hvit eller sprudlende)

Jeg synes sånne brusetabletter med smak og koffein er kjekke i nødsfall! Drikker heller ikke kaffe. "Fres" for eksempel. Selges i sportsbutikker, XXL etc.

Ville prøvd å minke mengden til 1 ts linfrø. Jeg prøvde å fullfóre en tidligere hund på v&h men han ble veldig hard i magen. Tilsatt etterhvert 1/2 ta linfrø og det hjalp veldig. Han var ca 11-12 kg. De to vi har nå får ca 50/50 med v&h og tørrfór, det fungerer bra for de

Det stemmer at hun ligner på sin farmor. De er skremmende like Jeg vet ikke helt hva du sikter til med at noen kan være veldig "amerikanske" da rasen er amerikansk og alle linjene til syvende og sist stammer derfra. Bare dette kullet så er stamtavlen full av hunder fra amerikanske oppdrettere. Det man ofte ser på rasen er at noen velger å avle store, tunge og pelsede hunder, andre veldig lette, nette og med lite pels, mens mange igjen er noe "midt i mellom". Noen kan man slite med å se om det nesten er en liten berner sennen, mens andre om det er pyrre eller bc. Nettopp fordi rasestandarden er så diffus og det meste bare skal være "moderat". Da er det jo opp til hver enkelt å bedømme hva som er moderat og ikke, og det er det helt klart veldig ulike meninger om. Om du tenker at "veldig amerikanske" vil si at de er store, tunge og kraftige så vil jeg jo tørre å si at det er heller en trend som er i Europa i showringene. I USA har de stort sett valgt å beholde showaussiene på et moderat nivå hvor de ikke er så grove og tunge som mange av de vi ser som mestvinnende i Europa, men det er også et betraktelig større spekter av rene gjeter- og brukslinjer der enn det vi har her i Europa logisk nok da det er det de opprinnelig har vært brukt på de store ranchene der borte. Jeg kjenner flere oppdrettere i USA som spør meg hva det er som foregår her i Europa siden "vi" er så glade i de tunge, kraftige, grove og pelsede hundene, så jeg vil jo ikke si at jeg synes det vil være en riktig påstand

Rottisen til broren min smiler også, med tenner. Det er latterlig morsomt å se på. Hun gjør det når hun er veldig glad. Hun virker hverken stresset eller redd. Bare glad!

Dette delt av veterinær : "Denne reklamen er et stunt fra DNB, en aktør som ikke har fagkunnskap, og som kan sende dere som kunder på ville veier hvor dere tror dere får godt og kvalitetssikret hjelp. Det er feil! Denne tjenesten er ikke kvalitetssikret av noen innenfor bransjen, noe som betyr at du som kunde kan risikere å hverken kommer til nærmeste vakt, eller komme til kyndig hjelp. Vær obs på dette, virker mer som et pr stunt enn en trygg tjeneste."

Etter at jeg startet med astmamedisin før intervall har jeg økt hastighet med 0.5 km/h på litt over en mnd. Er storfornøyd! Endelig ser jeg fremgang Målet mitt er 1 km/h økning til midten av sommeren, og 2 km/h til jul. Dersom jeg fortsetter med denne fremgangen vil det gå lett, men antar at jeg kommer til å gå tyngre etterhvert. Progresjonen er jo typisk mye raskere i starten. Om noen vet om disse målene er fullstendig urealistiske så skrik ut

Man vet jo aldri hva fremtiden bringer, og som tidligere nevnt så er dette frivillig arbeid. Plutselig blir du eller hunden skadet, eller blir hindret av andre årsaker. Familieliv etc. Men hvis man ikke har noen intensjoner om å delta på aksjoner med den godkjente hunden sin så bør man finne noe annet å gjøre på. Samtidig så er det jo ikke slik at alle kan rykke ut 24/7. Ikke alle har en jobb hvor det er mulig. Kirurgen eller intensivsykepleieren kan jo ikke slippe alt de har i hendene og løpe avgårde. Men man forsøker jo å strekke seg det man kan for å kunne delta når man får utkalling til aksjon. Det er mange som begynner i NRH og som ikke oppnår godkjenning av mange ulike grunner. Sånn er det bare, og folk blir ikke sure av den grunn. Men hvis du er interessert og lurer på om dette kan være noe for deg, så meld deg inn og hiv deg med på trening.

Åå, så hyggelig å høre! Aussien er en fantastisk rase på mange måter, selv om de også er for spesielt interesserte Jeg kan helt ærlig ikke tenke meg til en annen rase som passer meg og mine behov og ønsker like godt! I går fikk jeg et par nye bilder av Tirith fra da vi var på Skedsmokorset hos en av mine beste venner Her er lurve-Tirith i trav (hun har begynt å røyte nå - ikke at det kommer så tydelig fram på dette bildet, men da blir hun alltid lurvete i pelsen Foto: Helene Nilsen

Takk for alle svar! For å si litt om det som er tatt opp her i tråden: Jeg er klar over at det går mye tid til å trene andres hunder. Jeg har gått nok spor og sporkurs til å skjønne det Man vil jo at andre skal stille opp for egen hund, så da må man jo gjøre det samme tilbake selvfølgelig. Det er jeg forberedt på. Når det kommer til det økonomiske aspektet, så har jeg skjønt det er dyrt, men tenker at man skal jo ikke betale alt på en gang. Det er ikke rent små summer som har gått til hundekurs, konkurranser og treningsavgifter gjennom årene som aktiv i hundetrening, så det blir vel kanskje litt i samme gata. Bare at her går pengene til noe mer fornuftig, på en måte. Jeg synes jo først og fremst arbeidet er spennende. Jeg er veldig klar over aspektet med at man kan finne mennesker i en tilstand man kanskje helst ikke ønsker å oppleve. Jeg er utdannet vernepleier og jobber innen rus og psykiatri, med tidvis veldig syke mennesker. Så jeg har liksom valg å jobbe med mennesker av yrke. Derfor tenker jeg at det jeg har av erfaring i forbindelse med jobb og min helsefaglige bakgrunn i tillegg vil være et godt tilskudd til NRH. Det er ikke kjekt å finne noen livløse eller døde, men det er noe jeg også har rimelig stor risiko for å møte i min arbeidshverdag, så takler jeg ikke det, må jeg slutte i jobben min også. Det er treningsmessig jeg har vært mest usikker. For alle jeg snakker med som er aktive i NRH begynner med å si at det er sinnsykt mye trening som skal til. Nesten som man føler man må være overmenneske for å kunne trene så mye. Det er det som har skremt meg litt av egentlig, at jeg ikke skal greie å trene nok og bidra like mye tilbake. Men ut i fra det som skrives her bør det være mulig, selv med jobb i tillegg. Her trener laget på onsdags ettermiddager og søndag på dagen. Det skal ikke være noe problem å få til. Heller ikke egentreninger utenom. Lydighet har jeg trent en del før, det var det jeg drev med med forrige brukshund. Så der føler jeg at jeg har forutsetninger til å klare appellen fint. Jeg har ikke så mye peiling på søk og spor, men det vil jeg jo tro at jeg lærer. Litt kan jeg jo. Har trent ID-spor, vanlig menneskespor og noe spesialsøk, om ikke på et seriøst nivå. Ser det ble nevnt noe om rase. Planen er å kjøpe bruksschäfer. Det bør være et ganske safe kort mtp. redningshundarbeid. I tillegg vil jeg jo uansett legge mye jobb i sosialisering og miljøtrening av valpen, det vil jeg uansett, men jeg vil nok fokusere hakket mer på sosialisering med mennesker enn det jeg har gjort før. Igjen, takk for svar og erfaringer, det var kjempenyttig! Så skal jeg sjekke med det lokale NRH om de skal ha grunnkurs jeg kan melde meg på

Takk for oppklaringen, Orca. Ja, det er viktig å huske på at dette ikke er som å være med i en vanlig hundeklubb. Samtidig som man må tenke på om man faktisk ønsker å utsette seg for situasjoner som kan være ubehagelige og krevende, så synes jeg også at det er dumt om personer lar seg skremme vekk fra NRH fordi ting høres for skummelt, for krevende, for dyrt ut. Personer som kanskje kan bli en god ressurs for redningstjenesten. Om man vet at dette ikke passer for seg så er det helt greit det, men hvis man er nysgjerrig og lurer på om det kan være noe, da anbefaler jeg å melde seg inn i NRH(aldri dumt å støtte organisjonen uansett ), dra på noen treninger, ta grunnkurs, se om dette gir mersmak. Hvis det ikke gjør, så blir man kanskje en erfaring rikere likevel. Man blir ikke sendt på leteaksjon etter første trening. Veien dit er lang, og man vokser med oppgaven underveis.

I tillegg til det som er sagt, så kan man jo forberede seg på at man trener andres hunder veldig mye også. Man er mye figurant for de andre ekvipasjene og bør like det Det er ikke noe egotripp å trene i NRH (ikke at det er det å trene andre hundesporter, men jeg tror det er forståelig hva jeg mener) Man bruker vel så mye tid på andre sine hunder, om ikke mer. Det tar jo ikke så lange tiden å trene egen hund og resten av tiden figurerer man for de andre sine hunder. Det er ikke som på hundeklubben hvor man kan sitte i en campingstol og skravle og se på mens de andre trener, man er ennten figurant i søket, går sammen med på midtlinja, går ut spor eller går bak på sporet. Man deltar stort sett hele tiden. Det er jo veldig givende, da, og noe jeg likte godt med tiden i NRH Synes det var veldig interessant og fint å få jobbe så nært på andre sine hunder, være med hele veien og ikke bare bidra til at man selv blir godkjent, men også de andre på laget sitt.

Hmmm, jeg synes at det er trist å lese at du sitter igjen med slike tanker om NRH, Orca. Har man godkjent hund så er man forpliktet til å stå på beredskapslisten. Å være en del av redningsmiljøet er selvfølgelig ikke noe for alle, og det er forståelig. Men jeg kan i hvert fall love at det ikke føles særlig glamorøst å bli vekket midt på natten og kjøre fire timer(én vei) for å delta i søk etter en savnet mens det regner og sludder horisontalt. Tankene går selvfølgelig der man går alene i mørket, og man forbereder seg mentalt på det man kan møte på. Samtidig er det et enkelt valg å ta. For var det min bestemor, min far, min søster eller venn som var savnet, så hadde jeg ønsket at de som hadde kompetanse og mulighet bidro.

Jeg har aldri hatt noen bakgrunn i redning fra tidligere, og min hovedvinkling er å jobbe med hund. Jeg har aldri vurdert å være med i Norsk Folkehjelp eller Røde Kors, fordi det er samarbeidet med hunden som gjør det interessant for meg. Det er ikke dermed sagt at jeg «driter i» hovedfokuset og alvoret i det vi driver med. De fleste vil vel gjerne hjelpe andre om man har mulighet? Stort sett så er man ute på aksjoner uten funn, rett og slett fordi den savnede ikke er i det området man søker, men er man i søk, så gjør man en verdifull jobb. Ingen vet vel hvordan man reagerer ved funn som ikke er hyggelige, det skal man selvfølgelig tenke over og forberede seg på. I utdannelsen så er det en del fokus på dette, og det finnes et støtteapparat innad i organisasjonen. De som godkjenner hundene sine kun for å oppnå en skrytestaus og ikke møter på aksjoner finnes, men tror ikke det er et utbredt problem. En god del starter opp treningen med en lite gjennomtenkt eller feil intensjon, men de fleste forsvinner ut av systemet før de har full godkjenning, fordi det krever en god del innsats for å komme gjennom nåløyet.

Jeg lurer iblandt på om alle som trener i NRH faktisk brenner for å redde folk, og ikke bare gjør det som en hobby eller fordi det er "kult". Som borderen påpeker er det så mye mer enn bare hundetrening. Man skal faktisk være i beredskap og ville stå opp når man blir tilkalt for å gå ut og lete etter mennesker som kan være alt fra bortkomne, til døde eller psykisk ustabile. Det er virkelig alvor når man er i beredskap, man trener ikke i NRH fordi det er tøft og kult liksom. Jeg vet med meg selv at jeg ikke er personen som ville taklet noe slikt, selvom jeg syntes det var dritstilig å se NRH-hunder i trening da jeg tok flyet en gang, kjente virkelig at jeg så opp til dem og fikk litt lyst til å være dem et lite øyeblikk. Men det handler jo om så mye mer enn å kunne være med på spennende ting som å fly med hunden og være på samlinger med spennende folk og fly helikopter. Man skal virkelig brenne for å hjelpe mennesker i nød. Det er noe helt annet enn hundetrening i seg selv som hobby. Nå skal det sies at jeg ikke kjenner veldig mange i NRH og prøver å ikke ha fordommer. Jeg kan fort iblandt tenke at NRH har blitt det store statussymbolet innen hundeverden, men vet såklart at det slett ikke behøver være tilfellet. Så jeg ser veldig opp til og beundrer dem som driver med dette og jobber målrettet mot godkjenning. Og er fascinert over hvor mange som ønsker å drive med dette. Nå høres jeg litt ussel ut, som at jeg ikke vil hjelpe mennesker, men det jeg vet med meg selv er at jeg for det første ikke er sporty nok, og at jeg psykisk ikke hadde taklet å finne et dødt menneske. Eller jeg det hadde i allefall gått veldig inn på meg. Det er jo en viktig ting å tenke gjennom om man ønsker drive med redningsarbeid.

Jeg startet opp uten å helt vite hva det gikk ut på, men som Artemis sier, veien blir til mens man går. Om man liker å trene hund, så er det en morsom og interessant vei å gå. Man trener for noe sammfunnsnyttig og ikke bare poeng. Bli med på treninger og se hva det er, det er ikke mye som kreves i starten av ekstra utstyr. Da ser du om det er noe du vil fortsette med før du investerer for mye tid og penger. Uansett vil treningen du legger ned komme deg og hunden til gode senere. Jeg vil anbefale å tenke deg godt om hva slags rase du vil ha, for selv om det er mulig å trene opp mange raser, så er det ikke tvil om at veien dit går lettere med en godt egnet rase. Flere starter opp med «uvanlige» raser, men veldig mange kommer ikke til mål. Å starte opp tidlig med lek og sosialisering er også en fordel, da får man i allefall den korteste veien. Jeg har utdannet hunden min til A-godkjenning parallelt som vi har utdannet i en helt annen retning også (IPO3), men fikk A-godkjenning litt over et år etter at jeg gikk grunnkurset. Det går med en del tid, men om man liker å trene hund og det er det man vil drive med, så er jo veien dit like givende som selve målet. Å trene opp en redningshund er et teamwork, og man innvesterer mye tid i andres hunder også, men man får jo det samme tilbake i egen hund.

Hvis du har lekt med tanken så vil jeg bare si at det bare er å hive seg med på trening for å se om det er noe for dere. I slike tråder blir det ofte fokus på hvor mye tid det tar, men det føles ikke nødvendigvis negativt når man holder på, for det er jo gøy! Jeg regner med at det er ettersøkning du tenker på, ikke lavine. Sånn rent praktisk ifølge godkjenningsprogrammet så må du gjennomføre/bestå følgende: Grunnkurs: teoridel og praktisk del med utmarsj med overnatting. Grunnkurset er bare en innføring i diverse tema som er viktige i NRH: redningstjenesten, orientering, bruk av kart, kompass, gps, radio etc. Grunnkurset og appellprøven må gjennomføres før dere kan gå opp til klasse B. Appellprøve med følgende moment: tilgjengelighet, fri ved fot, apportering, innkalling og fellesdekk i fem minutter med skjult fører og forstyrrelse. Klasse B søksprøver: 500m spor og 400m rundering Klasse B ukens arbeid: diverse momenter som skal gjennomføres, melding på ulike figuranter, melding på gjenstand, spor av ulik lengde, alder og på forskjellige underlag, øvelse etc. Mørkerundering/mørkesøksprøve Feltsøksprøve Orienteringsprøve/fysisk test 15km Klasse A søksprøver: 1000m spor og 800m rundering. Klasse A ukens arbeid: som klasse B men mer omfattende. Hunden må være minimum to år for å godkjennes som redningshund. Mer utfyllende står i godkjenningsprogrammet. Noen synes kanskje at det er mye å gape over før man begynner, men veien blir til mens man går. Ja, det er klart det blir noen utgifter i forbindelse med kurs og utstyr, men en del lag støtter medlemmene sine og har utlån av utstyr etc. Driver man med hundetrening allerede har man jo gjerne det man trenger av hundeutstyr, sporline etc. Jeg ble i hvert fall raskt hektet og synes at det er en givende hobby. Det er viktig å tenke på at det ikke er en vanlig hundeklubb dette her, men en del av redningstjenesten. Ellers så har jeg blitt kjent med mange trivelige mennesker over hele landet siden jeg begynte med dette, og det er jo alltid hyggelig.

Det du burde gjøre så snart en mulighet byr seg er å ta et grunnkurs i NRH. Der får du svar på nesten alt du lurer på. Treningsmengde: Hvor mye trening som kreves kommer helt an på deg og på hunden, men det er vel normalt å trene 1-2 kvelder i uka + en full dag omtrent hver helg + ulike ukessamlinger iløpet av året. Altså omtrent like mye trening som er normalt i alle slags hundesporter. I tillegg kommer vanlig hverdagslydighet, sosialisering, miljøtrening (her bør du legge inn mye tid!!) og alt annet som normalt følger med når man har en valp/unghund som skal bli brukshund. Utgifter: Kurs, kjøring, overnatting, hundeutstyr, friluftsutstyr. Dersom du skal ha lavinehund (vinter) kreves det masse ekstra (og dyrt) utstyr. Et estimat mannen min gjorde viste at det kostet ca 300 000 innen labradoren var godkjent lavinehund 3 år gammel, medregnet alle utgifter man har - hundekjøp, veterinær, fòr, kurs, kjøring, overnatting, utstyr. Det koster altså en del, men det koster ikke så mye mer enn å være aktiv i en hundesport eller på utstilling. Øvelser: DU må kunne navigering, kommunikasjon, førstehjelp, organisering og hundeføring/trening. Hunden må kunne spor, rundering, (teigsøk, patrulje - brukes mye i praksis), mørkesøk, feltsøk, lydighet. Den bør også være omgjengelig og miljøsterk. Det er moro og flott arbeid, men handler tilslutt om mye mer enn hund og hundetrening. Det er lite søk som gjøres etter "bortgåtte skiturister" (som er det mange ser for seg) men mer søk etter folk som ikke ønsker å bli funnet... I skred må man regne med å finne folk som ikke lenger lever. De fleste aksjoner starter på natta. Det betyr at hvis det skal bli noe ut av godkjenninga må man være villig til å stå opp, kaste alle planer for neste dag og heller søke i nattetimene. Sånt er greit å være klar over for det er der skillet ligger mellom hundesport og samfunnsnyttig redningsarbeid. Redningsarbeid er uten tvil utrolig givende når man brenner for saken og liker hundetrening! Alt sammen får man info om på et grunnkurs. https://www.nrh.no/terminliste