Jump to content
Hundesonen.no

Hvorfor valgte du den hunderasen som du har?


Recommended Posts

Jeg valgte rasen jeg har fordi jeg ønsket en stor førerorientert hund med stor arbeidskapasitet og lite pelsstell. Jeg ønsket meg først og fremst en hund som var egnet til å bruke som redningshund.

Jeg har schäferhund (bruksvarianten).

Link to post
Share on other sites
1 time siden, Pingeling skrev:

Basenji.
Ønsket meg en relativt liten, korthåret rase som var lite trenbar. Da er det fint med katteaktige raser! 😂 

 

Kan jeg spørre hvorfor du ønsket deg en lite trenbar hund? Hvorfor ikke en hund som er trenbar, men ikke trene så mye? Jeg er bare nysgjerrig, altså.

 

Vi valgte springer spaniel på grunn av trivelig gemytt og lite tendens til å stikke av på tur. Blant annet :):)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
2 hours ago, Grønn said:

Kan jeg spørre hvorfor du ønsket deg en lite trenbar hund? Hvorfor ikke en hund som er trenbar, men ikke trene så mye? Jeg er bare nysgjerrig, altså.

 

Jeg ønsket en hund jeg ikke kunne forme så mye, og som har utpreget personlighet som ikke er skapt av meg i like stor grad. Ser at hundene jeg har hatt før har fått veldig tydelig "Pingeling preg," og har lignet hverandre til tross for veldig ulikt utgangspunkt.

I tillegg har jeg ingen interesse av å trene triks og lydighet, så jeg vil helst at treninga skal være over når oppdragelsen er på plass. 😂 Lite trenbar betyr gjerne at den ikke krever så mye hjelp til mental stimuli, og blir go'-sliten med bare tur-aktiviteter. 

Link to post
Share on other sites

Ønsket en sosial hund som kunne bli med på det meste og som gikk overens med de fleste. Videre ønsket jeg en lettlært rase hvor jeg kunne prøve og drive med forskjellige grener med, som smeller, lydighet, rundering, rally. 

Har Labrador, jakt-type. 

Link to post
Share on other sites
12 minutter siden, Pingeling skrev:

Jeg ønsket en hund jeg ikke kunne forme så mye, og som har utpreget personlighet som ikke er skapt av meg i like stor grad. Ser at hundene jeg har hatt før har fått veldig tydelig "Pingeling preg," og har lignet hverandre til tross for veldig ulikt utgangspunkt.

I tillegg har jeg ingen interesse av å trene triks og lydighet, så jeg vil helst at treninga skal være over når oppdragelsen er på plass. 😂 Lite trenbar betyr gjerne at den ikke krever så mye hjelp til mental stimuli, og blir go'-sliten med bare tur-aktiviteter. 

Beklager å spore av tråden, men takk for godt svar. Det var gjenkjennelig. Jeg har også tenkt at jeg ikke ønsker meg "kadaver-disiplin" på hunden, men at det er trivelig at han velger litt selv; legger seg der han vil, tusler rundt og "er seg selv" og ikke danser etter min pipe hele tiden. (Det sagt, så kunne vår gjerne gått litt penere i bånd...)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
11 hours ago, Pingeling said:

I tillegg har jeg ingen interesse av å trene triks og lydighet, så jeg vil helst at treninga skal være over når oppdragelsen er på plass. 😂 Lite trenbar betyr gjerne at den ikke krever så mye hjelp til mental stimuli, og blir go'-sliten med bare tur-aktiviteter. 

Jeg kjenner meg egentlig litt igjen i dette nå merker jeg :teehe:Etter 11 år med treningsnarkoman borrelåshund som er PÅ bare man beveger lillefingeren kunne jeg godt tenkt meg noe, skal vi si "enklere" når det kommer til mental stimuli. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med rally og lydighet og den slags, nå kunne jeg veldig gjerne tenkt meg en hund som er fornøyd med å være med på tur og som ellers blir med å trene litt spor og søk i ny og ne. Har forelsket meg litt i Shiba, men de er vel kanskje så sære igjen at de ikke blir med på noe som helst :teehe:

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
13 hours ago, Grønn said:

Beklager å spore av tråden, men takk for godt svar. Det var gjenkjennelig. Jeg har også tenkt at jeg ikke ønsker meg "kadaver-disiplin" på hunden, men at det er trivelig at han velger litt selv; legger seg der han vil, tusler rundt og "er seg selv" og ikke danser etter min pipe hele tiden. (Det sagt, så kunne vår gjerne gått litt penere i bånd...)

"Kadaver-displin"? Det var da definitivt en ytterkant i andre enden... Det finnes jo en mellomting.

2 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg kjenner meg egentlig litt igjen i dette nå merker jeg :teehe:Etter 11 år med treningsnarkoman borrelåshund som er PÅ bare man beveger lillefingeren kunne jeg godt tenkt meg noe, skal vi si "enklere" når det kommer til mental stimuli. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med rally og lydighet og den slags, nå kunne jeg veldig gjerne tenkt meg en hund som er fornøyd med å være med på tur og som ellers blir med å trene litt spor og søk i ny og ne. Har forelsket meg litt i Shiba, men de er vel kanskje så sære igjen at de ikke blir med på noe som helst :teehe:

Det er store gradsforskjeller mellom border collie eller spaniel og basenji... Dette handler vel så mye om selvstendighet hos hunden som behov og mottakelighet for trening. Mine ligger der de vil, gjør stort sett som de vil, når vi ikke er "på". Dsg er jo regnet som en lettrent rase, og vi har trent og konkurrert MYE, men han har også alltid hatt evnen til å ligge for seg selv, gjøre ting på egenhånd i hagen, og dilter ikke etter oss overalt hvor vi går (en sannhet med modifikasjoner etter han tippet 12, og er nå 16, blind og døv, så en del mer trengende, men det er en annen sak).

Jeg har også en hund som fra tidlig av ga blaffen i hva vi ønsket og mente, og er i grenseland for urhund-type. Om man er vant til en borrelåshund uten egen vilje så skal jeg love deg at det er en overgang. Og de aller fleste vil sannsynligvis oppdage at de synes det er helt greit at hunden lar seg påvirke av hva eieren mener i blant.

Da vi skulle ha hund nummer to skulle vi ha en tur- og kosehund som ikke krevde masse aktivisering og var fornøyd med litt søk i blant. Vi har jobbet oss halvt ihjel for å få hunden til å gå greit i bånd, komme på innkalling og generell hverdagslydighet. Fordi selvstendig hund med egne meninger betyr ikke bare at de ikke har behov for å demonstrere "sitt-dekk-stå" på konkurransebanen, de har heller ikke behov for å komme når du roper, gå ned fra sofaen, gå pent i bånd eller en del andre ting som er praktisk i hverdagen.

Nå er jo ridgeback ganske trenbar sammenlignet med en del av de særeste urhundene, så jeg vet en del om hvilke raser som ikke skal i hus her... Det finnes hunder uten borrelås, med innkalling, som ikke må ha timesvis med mental aktivisering ukentlig.

  • Like 4
Link to post
Share on other sites

Har dachshunder, etter drevlinjer. Først og fremst valgt på bakgrunn av bruk, men også fordi det er en rolig og generelt frisk og stødig mentalt rase med litt sær personlighet, uten at den er hard eller urhundaktig på noen måte.

Jeg tenker at urhunder og veldig egenrådige raser, er for folk som kan finne seg i de sære faktene deres. Sist jeg så en basenji hadde den bestemt seg for å sjekke ut noe og ikke gå videre sammen med eier, og den endte opp på armen for at eier skulle få den med seg. Enkelt med en liten rase, verre for den eieren med en ridgeback som ble stående i skyggen under et tre i parken, fordi hunden hadde bestemt seg for å bli liggende der, eiers bestikkelser, lokking og draing hadde ingen effekt. Det er dette som man må finne sjarmerende, og ha tålmodighet til, for å leve med slike raser. Det finnes en haug med raser som helst bare vil gå tur og gjøre som de vil (altså ikke trenger en jobb eller mental stimuli), samtidig som de ikke har slike rare innfall kombinert med en jernvilje eier må bøye seg etter. :P

  • Haha 3
Link to post
Share on other sites

Første border collien kom i hus fordi jeg ønsket starte med lydighet. I etterkant har interessene gått via lydighet, agility, rallylydighet og landet på gjeting. Siden den gang har det blitt noen flere, samt egenproduserte valper. Så nå har jeg 3 stk fordi jeg liker holde på med sau, både i arbeid og gjeterhundkonkurranser - da er det i grunnen ingen andre fornuftige valg for min egen del, siden working kelpie ikke er helt for meg :)

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Jeg ønska med Eurasier, men det fikk jeg ikke. Og da kom jeg over langhårs collien som kunne brukes til det meste. Siden jeg bare var 14,5 når jeg fikk hun.  Så var det viktig for mamma og pappa at hun skulle å være en familie hund. Jeg hadde lyst og trene agilty og utstiling. Det ente opp med lydighet. Kort tid etter jeg fikk hun, fikk jeg hilse på en korthår. Og det var mer riktig rase for meg. Det tok over 3 år før jeg fikk min egen korthår. I dag har jeg 3 hjemme. Hvor 2 er hjemmelagde. Trener lp  rally , utstiling,  bruks, id spor. 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
On 9/13/2022 at 8:08 AM, Wilhelmina said:

Jeg kjenner meg egentlig litt igjen i dette nå merker jeg :teehe:Etter 11 år med treningsnarkoman borrelåshund som er PÅ bare man beveger lillefingeren kunne jeg godt tenkt meg noe, skal vi si "enklere" når det kommer til mental stimuli. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med rally og lydighet og den slags, nå kunne jeg veldig gjerne tenkt meg en hund som er fornøyd med å være med på tur og som ellers blir med å trene litt spor og søk i ny og ne. Har forelsket meg litt i Shiba, men de er vel kanskje så sære igjen at de ikke blir med på noe som helst :teehe:

Haha, mens jeg er helt motsatt. Etter flere jakthunder og lite førerorienterte raser (inkludert Basenji) så er det sjukt deilig med en super-førerorientert jaktgolden. Som aldri går lenger unna enn at jeg ser han (med mindre han er i aktivt søk) og lærer alt superfort. 

Jeg valgte vel egentlig ikke helt rase, det var mer tilfeldig 🤣 Men så etter en førerorientert hund som ville trives med et aktivt liv og variert trening. Hjem kom en jaktgolden og vi trener nå i NRH. 

Link to post
Share on other sites

Eide en Beagle før og ville ha noe mer trenbart neste gang. :lol: Han var jo for så vidt ganske lydig til Beagle å være altså, men herregud for en jobb å få ham dit.
Jeg synes hundetrening er gøy og ville ha en hund som delte den gleden, kunne repetere ting mer enn 2-5 ganger før den er lei, som ønsket å samarbeide samma om vi var inne uten forstyrrelser, på ridetur i skogen eller å kikker på toget midt i byen på 17.mai. Samtidig måtte den ikke klatre på veggene om jeg har migrene eller en dårlig periode, og generelt ha en "energi" jeg trivdes å ha med å gjøre. Jeg ønsket meg også en hund som gikk tur MED meg, ikke bare dreit i hvem som holdt i andre enden av båndet så lenge den fikk "lese avisen". (Skal sies at han var rå på spor, og det var kjempegøy! Men ikke særlig sosial type, med meg, på tur) Etter mye om og men, lesing, noen tråder her inne og svar fra oppdrettere så landa jeg på Collien. Kort eller langhår var ikke så viktig, exen min ville virkelig ha en fluffy hund så jeg var vel egentlig mest innstilt på langhår. Så ble det slutt mellom oss, og jeg mista Beaglen ikke så lenge etter det. Jeg kjente også på at pelsstellet som følger med langhår ikke helt fristet når jeg var alene om hunden, så da ble det korthår som falt meg mest naturlig.
Jeg fikk nok kanskje ei frøken som er litt mer på enn den gjennomsnittlige collien, men jeg stortrives med det! Og hun har en veldig god avknapp også. Hun er en fryd å trene med og en ball av lykke som lyser opp hverdagen min. ❤️ Og som snytt ut av nesa på sin mor ifht måten hun er på/vesenet sitt. 

Whippet sto også høyt på lista, men jeg ønsket meg så den trenbarheten i denne omgang.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...

Jeg ønsket meg en friskere hund, hvor  helse og gemytt  sto i høysete- og ikke utstilling på rasen. 

Jeg har fått mye hund, har vært fornøyd- men er ikke sikker på at jeg skal  ha samme rase neste gang. 

Selv føler jeg at mitt individ hadde ikke passet til å være familiehund, det er alt for mye hund i den kroppen. Nå på sine eldre dager, er hun fremdeles mer hund enn enn mer enn gjennomsnittelig aktiv labrador... 

Rasen er golden, jaktvarianten.

 

Link to post
Share on other sites
  • 1 month later...

Jeg har miniatyr bull terrier, og valget falt på denne rasen allerede da jeg var barn og så bilde av den for første gang. Jeg har vært hodestups forelsket siden da, og etter rundt 20 ble det endelig slik at jeg kunne skaffe meg en egen.

At det ble mini er egentlig veldig tilfeldig, men i retrospekt er jeg svært glad for at jeg gikk for miniatyrutgaven, for den staheten og styrken, pluss alle valpenykkene, og all den fysiske og psykiske jobben det har vært å oppdra henne, så vet jeg ikke hvor bra det hadde gått om hun hadde vært på størrelse med en labrador. 🙈

Jeg elsker lynnet, personligheten, og utseende til bull terrieren. Det er de morsomste hundene jeg har møtt, og jeg kommer aldri til å ha et bullefritt hjem igjen. Det skal alltid være minst en bullterrier i mitt hjem så lenge jeg lever. :)

Link to post
Share on other sites

Jeg har korthåra hollandsk gjeterhund, fordi jeg ville ha en hund jeg kunne trene mot IGP og synes det er en veldig fin rase, og at det er litt gøy å ha en rase som ikke er sånn kjempe vanlig. Og fordi jeg fant en oppdretter jeg likte veldig godt. Men synes egentlig de store kraftige hannhundene er finest, også endte jeg opp med en fawn spinkel tispe 😂 men er selvfølgelig ikke utseende som er viktigst når alt kommer til alt. 

Link to post
Share on other sites

Jeg har egentlig ikke så gode grunner for å ha valgt de hundene jeg har valgt 😂 Selv om alle er gjennomtenkte i den forstand at jeg har satt meg inn i rasenes behov og hva de krever (eller ikke krever).

Kan jo begynne med hjerterasen som er schäfer. Jeg har hatt to bruksschäfere og jeg skal ha en igjen en dag når det passer seg sånn. Første hunden vi hadde da jeg var barn var en schäfer, og det er nok den største grunnen til at jeg valgte schäfer da jeg fikk velge hund helt selv da jeg flytta hjemme i fra. Det var en artig hund å utforske hundesport sammen med. Vi konkurrerte litt i lydighet, men vi trente alt mulig.

Så kjøpte jeg meg whippet. Jeg valgte whippet fordi min første schäfer var så utrolig fan av de vi møtte. Det var en av hennes favorittraser å løpe med. Og så tenkte jeg at en litt mer bedagelig anlagt nr. 2 hund passer fint sammen med en brukshund. Synes det er en veldig trivelig rase og skikkelig enkel hund å ha.

Jeg har en DSG også, han fikk jeg med på kjøpet med mannen. Vi er begge enige om at det ikke blir flere DSGer :P Bjeffing, stress og sterk jaktlyst. Neitakk.

Sistemann ble en BC. Jeg skulle hvert fall IKKE ha noe ihuga gjeterrase som ligger flatt etter biler, sykler og barn når man bor midt i byen. Men etter siste schäferen var mannen litt sånn "jeg vil ikke ha en til sånn sint hund". Jeg tror den siste schäferen drepte en del hundeinteresse hos mannen min 🙈 Det var mer stress en kos, det hundeholdet der. Så da ville han at vi skulle ha BC. Så jeg reiste å henta meg en gardshundvalp etter rene geterlinjer. Som bodde ute, ikke var sosialisert på annet enn mennesker som kom for å besøke valpene samt de hundene som bodde der fra før. Ikke vært utenfor gården eller kjørt bil eller noe. Det gikk ganske bra faktisk. Kjempeenkel hund. Gjeter bare sau (og litt hunder når han er løs, det kan jeg leve med), er en knall hund å trene med og kommer til å bli en rå agilityhund. Myk, enkel å føre og gjør som han får beskjed om. Så nå synes mannen at vi kan ha en til 😅 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Mål 2023: - Konkurrere i Smeller (hvis det nye regelverket godkjennes) - Mellomtittel i Smeller
    • Det tok litt tid før vi turde å skaffe oss hund igjen, men nå har vi en helt fantastisk sheltie gutt på 1,5 år. Ikke visste jeg at det å være hundeeiere kunne være så "enkelt" og bare gøy. 😄 En helt annen opplevelse denne gangen!
    • Din situasjon er noe helt annet. Egenerfaringer må man ha rett til å si noe om. Jeg leste forøvrig de gamle innleggende dine nå, og det var utrolig trist. Har vært i lignende situasjon selv (uten at det var oppdretters feil), og den type ekstrem "mental brist" eller hva jeg skal kalle det, er synlig fra veldig ung alder. De blir ikke bra av det. Det beste man kan håpe på er å få redusert symptomene litt gjennom hardt og langvarig arbeid, men det er vanskelig og i noen tilfeller umulig. Og uansett symptomer, så er ikke hunden normal i hodet, og man kan aldri stole helt på den rundt fremmede.  Den hunden kunne dere ikke ha, og dere gjorde alt rett. Jeg håper dere har det bra nå, og har fått et godt og trygt hundehold med en frisk hund.  
    • Jeg får anbefale Vinternatta til nordlendingene da. Ikke noe stort oppdrett, men hun jobber som dyrepleier hos veterinær og har levert i hvertfall ett kull jeg kan signere på var svært mentalt stødige hunder som samtlige kjøpere var veldig fornøyde med. 
    • Jeg vet ikke om jeg bør svare i denne tråden; mine mål for 2023 er fraværende. Men jeg kan kanskje lage meg noen likevel… Hvis det blir mulig å få tittel i eliteklassen i rally, så kan det gi oss en grunn til å trene og starte flere ganger. Kommer uansett til å trene inn nye øvelser. Skal bli gøy med noe nytt. Ellers så kan jeg kanskje forsette å trene mer på kl 3 i LP. Men vet ikke om det er såpass gøy at jeg kommer til å starte. Siden hunden min kan lage lyd, så vil vi få mye i trekk. Uansett hvor flink og lydig han er 😕 Hovedmålet blir å ha motivasjon for å trene og konkurrere litt i rally. Trives utrolig godt i hundeklubben, og hunden er utrolig herlig å trene 🤩 Kanskje trene mer bruks? Time will show  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...