Jump to content
Hundesonen.no

Hvorfor valgte du den hunderasen som du har?


Recommended Posts

Jeg valgte rasen jeg har fordi jeg ønsket en stor førerorientert hund med stor arbeidskapasitet og lite pelsstell. Jeg ønsket meg først og fremst en hund som var egnet til å bruke som redningshund.

Jeg har schäferhund (bruksvarianten).

Link to post
Share on other sites
1 time siden, Pingeling skrev:

Basenji.
Ønsket meg en relativt liten, korthåret rase som var lite trenbar. Da er det fint med katteaktige raser! 😂 

 

Kan jeg spørre hvorfor du ønsket deg en lite trenbar hund? Hvorfor ikke en hund som er trenbar, men ikke trene så mye? Jeg er bare nysgjerrig, altså.

 

Vi valgte springer spaniel på grunn av trivelig gemytt og lite tendens til å stikke av på tur. Blant annet :):)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
2 hours ago, Grønn said:

Kan jeg spørre hvorfor du ønsket deg en lite trenbar hund? Hvorfor ikke en hund som er trenbar, men ikke trene så mye? Jeg er bare nysgjerrig, altså.

 

Jeg ønsket en hund jeg ikke kunne forme så mye, og som har utpreget personlighet som ikke er skapt av meg i like stor grad. Ser at hundene jeg har hatt før har fått veldig tydelig "Pingeling preg," og har lignet hverandre til tross for veldig ulikt utgangspunkt.

I tillegg har jeg ingen interesse av å trene triks og lydighet, så jeg vil helst at treninga skal være over når oppdragelsen er på plass. 😂 Lite trenbar betyr gjerne at den ikke krever så mye hjelp til mental stimuli, og blir go'-sliten med bare tur-aktiviteter. 

Link to post
Share on other sites

Ønsket en sosial hund som kunne bli med på det meste og som gikk overens med de fleste. Videre ønsket jeg en lettlært rase hvor jeg kunne prøve og drive med forskjellige grener med, som smeller, lydighet, rundering, rally. 

Har Labrador, jakt-type. 

Link to post
Share on other sites
12 minutter siden, Pingeling skrev:

Jeg ønsket en hund jeg ikke kunne forme så mye, og som har utpreget personlighet som ikke er skapt av meg i like stor grad. Ser at hundene jeg har hatt før har fått veldig tydelig "Pingeling preg," og har lignet hverandre til tross for veldig ulikt utgangspunkt.

I tillegg har jeg ingen interesse av å trene triks og lydighet, så jeg vil helst at treninga skal være over når oppdragelsen er på plass. 😂 Lite trenbar betyr gjerne at den ikke krever så mye hjelp til mental stimuli, og blir go'-sliten med bare tur-aktiviteter. 

Beklager å spore av tråden, men takk for godt svar. Det var gjenkjennelig. Jeg har også tenkt at jeg ikke ønsker meg "kadaver-disiplin" på hunden, men at det er trivelig at han velger litt selv; legger seg der han vil, tusler rundt og "er seg selv" og ikke danser etter min pipe hele tiden. (Det sagt, så kunne vår gjerne gått litt penere i bånd...)

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
11 hours ago, Pingeling said:

I tillegg har jeg ingen interesse av å trene triks og lydighet, så jeg vil helst at treninga skal være over når oppdragelsen er på plass. 😂 Lite trenbar betyr gjerne at den ikke krever så mye hjelp til mental stimuli, og blir go'-sliten med bare tur-aktiviteter. 

Jeg kjenner meg egentlig litt igjen i dette nå merker jeg :teehe:Etter 11 år med treningsnarkoman borrelåshund som er PÅ bare man beveger lillefingeren kunne jeg godt tenkt meg noe, skal vi si "enklere" når det kommer til mental stimuli. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med rally og lydighet og den slags, nå kunne jeg veldig gjerne tenkt meg en hund som er fornøyd med å være med på tur og som ellers blir med å trene litt spor og søk i ny og ne. Har forelsket meg litt i Shiba, men de er vel kanskje så sære igjen at de ikke blir med på noe som helst :teehe:

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
13 hours ago, Grønn said:

Beklager å spore av tråden, men takk for godt svar. Det var gjenkjennelig. Jeg har også tenkt at jeg ikke ønsker meg "kadaver-disiplin" på hunden, men at det er trivelig at han velger litt selv; legger seg der han vil, tusler rundt og "er seg selv" og ikke danser etter min pipe hele tiden. (Det sagt, så kunne vår gjerne gått litt penere i bånd...)

"Kadaver-displin"? Det var da definitivt en ytterkant i andre enden... Det finnes jo en mellomting.

2 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg kjenner meg egentlig litt igjen i dette nå merker jeg :teehe:Etter 11 år med treningsnarkoman borrelåshund som er PÅ bare man beveger lillefingeren kunne jeg godt tenkt meg noe, skal vi si "enklere" når det kommer til mental stimuli. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med rally og lydighet og den slags, nå kunne jeg veldig gjerne tenkt meg en hund som er fornøyd med å være med på tur og som ellers blir med å trene litt spor og søk i ny og ne. Har forelsket meg litt i Shiba, men de er vel kanskje så sære igjen at de ikke blir med på noe som helst :teehe:

Det er store gradsforskjeller mellom border collie eller spaniel og basenji... Dette handler vel så mye om selvstendighet hos hunden som behov og mottakelighet for trening. Mine ligger der de vil, gjør stort sett som de vil, når vi ikke er "på". Dsg er jo regnet som en lettrent rase, og vi har trent og konkurrert MYE, men han har også alltid hatt evnen til å ligge for seg selv, gjøre ting på egenhånd i hagen, og dilter ikke etter oss overalt hvor vi går (en sannhet med modifikasjoner etter han tippet 12, og er nå 16, blind og døv, så en del mer trengende, men det er en annen sak).

Jeg har også en hund som fra tidlig av ga blaffen i hva vi ønsket og mente, og er i grenseland for urhund-type. Om man er vant til en borrelåshund uten egen vilje så skal jeg love deg at det er en overgang. Og de aller fleste vil sannsynligvis oppdage at de synes det er helt greit at hunden lar seg påvirke av hva eieren mener i blant.

Da vi skulle ha hund nummer to skulle vi ha en tur- og kosehund som ikke krevde masse aktivisering og var fornøyd med litt søk i blant. Vi har jobbet oss halvt ihjel for å få hunden til å gå greit i bånd, komme på innkalling og generell hverdagslydighet. Fordi selvstendig hund med egne meninger betyr ikke bare at de ikke har behov for å demonstrere "sitt-dekk-stå" på konkurransebanen, de har heller ikke behov for å komme når du roper, gå ned fra sofaen, gå pent i bånd eller en del andre ting som er praktisk i hverdagen.

Nå er jo ridgeback ganske trenbar sammenlignet med en del av de særeste urhundene, så jeg vet en del om hvilke raser som ikke skal i hus her... Det finnes hunder uten borrelås, med innkalling, som ikke må ha timesvis med mental aktivisering ukentlig.

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

Har dachshunder, etter drevlinjer. Først og fremst valgt på bakgrunn av bruk, men også fordi det er en rolig og generelt frisk og stødig mentalt rase med litt sær personlighet, uten at den er hard eller urhundaktig på noen måte.

Jeg tenker at urhunder og veldig egenrådige raser, er for folk som kan finne seg i de sære faktene deres. Sist jeg så en basenji hadde den bestemt seg for å sjekke ut noe og ikke gå videre sammen med eier, og den endte opp på armen for at eier skulle få den med seg. Enkelt med en liten rase, verre for den eieren med en ridgeback som ble stående i skyggen under et tre i parken, fordi hunden hadde bestemt seg for å bli liggende der, eiers bestikkelser, lokking og draing hadde ingen effekt. Det er dette som man må finne sjarmerende, og ha tålmodighet til, for å leve med slike raser. Det finnes en haug med raser som helst bare vil gå tur og gjøre som de vil (altså ikke trenger en jobb eller mental stimuli), samtidig som de ikke har slike rare innfall kombinert med en jernvilje eier må bøye seg etter. :P

  • Haha 3
Link to post
Share on other sites

Første border collien kom i hus fordi jeg ønsket starte med lydighet. I etterkant har interessene gått via lydighet, agility, rallylydighet og landet på gjeting. Siden den gang har det blitt noen flere, samt egenproduserte valper. Så nå har jeg 3 stk fordi jeg liker holde på med sau, både i arbeid og gjeterhundkonkurranser - da er det i grunnen ingen andre fornuftige valg for min egen del, siden working kelpie ikke er helt for meg :)

  • Like 2
Link to post
Share on other sites

Jeg ønska med Eurasier, men det fikk jeg ikke. Og da kom jeg over langhårs collien som kunne brukes til det meste. Siden jeg bare var 14,5 når jeg fikk hun.  Så var det viktig for mamma og pappa at hun skulle å være en familie hund. Jeg hadde lyst og trene agilty og utstiling. Det ente opp med lydighet. Kort tid etter jeg fikk hun, fikk jeg hilse på en korthår. Og det var mer riktig rase for meg. Det tok over 3 år før jeg fikk min egen korthår. I dag har jeg 3 hjemme. Hvor 2 er hjemmelagde. Trener lp  rally , utstiling,  bruks, id spor. 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
On 9/13/2022 at 8:08 AM, Wilhelmina said:

Jeg kjenner meg egentlig litt igjen i dette nå merker jeg :teehe:Etter 11 år med treningsnarkoman borrelåshund som er PÅ bare man beveger lillefingeren kunne jeg godt tenkt meg noe, skal vi si "enklere" når det kommer til mental stimuli. Jeg kjenner jeg er litt ferdig med rally og lydighet og den slags, nå kunne jeg veldig gjerne tenkt meg en hund som er fornøyd med å være med på tur og som ellers blir med å trene litt spor og søk i ny og ne. Har forelsket meg litt i Shiba, men de er vel kanskje så sære igjen at de ikke blir med på noe som helst :teehe:

Haha, mens jeg er helt motsatt. Etter flere jakthunder og lite førerorienterte raser (inkludert Basenji) så er det sjukt deilig med en super-førerorientert jaktgolden. Som aldri går lenger unna enn at jeg ser han (med mindre han er i aktivt søk) og lærer alt superfort. 

Jeg valgte vel egentlig ikke helt rase, det var mer tilfeldig 🤣 Men så etter en førerorientert hund som ville trives med et aktivt liv og variert trening. Hjem kom en jaktgolden og vi trener nå i NRH. 

Link to post
Share on other sites

Eide en Beagle før og ville ha noe mer trenbart neste gang. :lol: Han var jo for så vidt ganske lydig til Beagle å være altså, men herregud for en jobb å få ham dit.
Jeg synes hundetrening er gøy og ville ha en hund som delte den gleden, kunne repetere ting mer enn 2-5 ganger før den er lei, som ønsket å samarbeide samma om vi var inne uten forstyrrelser, på ridetur i skogen eller å kikker på toget midt i byen på 17.mai. Samtidig måtte den ikke klatre på veggene om jeg har migrene eller en dårlig periode, og generelt ha en "energi" jeg trivdes å ha med å gjøre. Jeg ønsket meg også en hund som gikk tur MED meg, ikke bare dreit i hvem som holdt i andre enden av båndet så lenge den fikk "lese avisen". (Skal sies at han var rå på spor, og det var kjempegøy! Men ikke særlig sosial type, med meg, på tur) Etter mye om og men, lesing, noen tråder her inne og svar fra oppdrettere så landa jeg på Collien. Kort eller langhår var ikke så viktig, exen min ville virkelig ha en fluffy hund så jeg var vel egentlig mest innstilt på langhår. Så ble det slutt mellom oss, og jeg mista Beaglen ikke så lenge etter det. Jeg kjente også på at pelsstellet som følger med langhår ikke helt fristet når jeg var alene om hunden, så da ble det korthår som falt meg mest naturlig.
Jeg fikk nok kanskje ei frøken som er litt mer på enn den gjennomsnittlige collien, men jeg stortrives med det! Og hun har en veldig god avknapp også. Hun er en fryd å trene med og en ball av lykke som lyser opp hverdagen min. ❤️ Og som snytt ut av nesa på sin mor ifht måten hun er på/vesenet sitt. 

Whippet sto også høyt på lista, men jeg ønsket meg så den trenbarheten i denne omgang.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...

Jeg ønsket meg en friskere hund, hvor  helse og gemytt  sto i høysete- og ikke utstilling på rasen. 

Jeg har fått mye hund, har vært fornøyd- men er ikke sikker på at jeg skal  ha samme rase neste gang. 

Selv føler jeg at mitt individ hadde ikke passet til å være familiehund, det er alt for mye hund i den kroppen. Nå på sine eldre dager, er hun fremdeles mer hund enn enn mer enn gjennomsnittelig aktiv labrador... 

Rasen er golden, jaktvarianten.

 

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.



  • Nye innlegg

    • Med agility hund så hadde jeg vært enda mer bekymret for helse enn størrelse. Man kan kjøpe den minste valpen i et kull fra små foreldre og få en gigant, det kan man liksom bare ikke garantere som oppdretter. Ganske sikker på det var noen her inne en gang i verden som håpte å få hund under en viss høyde, men på tross av innsatsen ifht valg av linjer etc så ble hunden for høy for den klassen h*n ønsket å gå.  Sjekk ut landslaget er mitt tips, mener det er og har vært noen sheltier der, eller andre som konkurrerer med rasen. Finn ut hvor de er fra f.eks Det Norske Agilitylandslaget 
    • Nå kjenner jeg bare 1 whippet veldig godt, men han er lik frøkna di i situasjoner/med hunder han er usikker på. Han har også hatt et veldig uheldig møte med en doodle som jagde ham omtrent halvt i hel. (Eier av doodlen hadde ikke kontroll, for å si det mildt) Men han er derimot veldig fin å trygg sammen med collien min, han har dog kjent henne siden hun var valp. De kan bli ganske voldsomme sammen også, uten at det på noen måte er ufint. Det er også et par andre hunder han kjenner godt og er trygg på. Poenget mitt er, gjerne din hund også vil tø opp etter hvert om du finner en eller noen få hunder hun finner ut at er trygge. Som er fine i språket og respekterer signalene hennes. Gjerne også bare gå noen turer med hundene i bånd de første gangene, og alltid gå lenge nok til at de er rolige og fine når de slippes når man begynner å slippe dem sammen. (Sånn at møtet i seg selv ikke blir stressfylt for dem, selv om det er gledes stress)  Min erfaring er også at det kan være fint at det er 3 hunder om det er en som er litt usikker, så lenge dynamikken er slik at de 2 som ikke er usikre da lar den tredje få bli med når den vil, men ikke tvinger seg på når den trekker seg unna. Da slipper den usikre at ALT fokuset er på den, slik det ofte blir om bare 2 hunder møtes. 
    • Takk for godt svar, @simira! Setter pris på at du tar deg tiden.  Problemet er at hun oppfører seg slik rundt likesinnede også, og det er i hovedsak andre whippeter jeg har hatt henne løs sammen med. Helt uavhengig av rase og lekestil har jeg til gode å se henne komfortabel i frislipp-situasjon etter hun ble unghund egentlig.  Min erfaring så langt er at whippeter er ganske røffe i lekingen, ettersom de jager hverandre i så høy hastighet blir det noen reale taklinger og sammenstøt. Og litt av problemet til frøkna mi ser ut til å være at hun er usedvanlig rask, men blir redd av å bli jaget, noe som nettopp er måten myndene leker på. Så da holder hun seg heller i ro krøket sammen blant menneskebena, der tempoet er litt mindre og der hun kan få inn litt hopp og sprett, noen boksearmer, og litt rumpesnusing innimellom uten å vekke for mye oppmerksomhet i gjengen.  Har vært på myndetreffet i Oslo et par ganger etter at hun ble gammel nok, som for øvrig er et flott treff, men har egentlig sluttet å ta henne med dit fordi jeg ble usikker på om det det var fælt for henne og om det kunne forværre situasjonen. Hun klarer seg litt bedre når det ikke blir fullt så mange hunder på en gang, men viser uansett mye av det samme kroppsspårket om det er 1, 3 eller 10.  Blir usikker på om jeg beskytter henne for mye, kanskje kommer det seg med alder og erfaring om jeg lar henne stå litt i slike situasjoner? Samtidig er det helt krise hvis det blir verre og hun ender med å bli ordentlig redd. Men det føles ikke som et godt alternativ å aldri slippe henne løs med lekekompiser heller, da vil hun jo aldri erfare at det er okei. Skal jeg evt forsette med de hunvenenne hun har eller bør jeg finne nye hundevenner som er roligere? Vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere det😅  Blir nok litt ekstra var på det ettersom ingen av de andre ung-whippetene jeg har møtt er slik, og får heller ikke inntrykk av at de andre i kullet hennes er slik.  Når det gjelder hundetrening, har vi vært en god del på kurs og treninger, og det går helt fint! I alle andre situasjoner enn frislipp er hun så trygg som bare det, men så langt ser det ikke ut til å ha særlig overføringsverdi?   
    • Ja, det går litt i ett noen dager her, men bare gi en lyd så finner vi en dag 😁  @LØJsi i fra om du er i nærheten en gang da 😁
    • Prøv å omplassere. Og ta deg god tid med det. Plutselig dukker det noen opp som elsker henne akkurat slik hun er! Jeg gikk mye med samme tanker da jeg hadde Beagle, men min mor nektet å omplassere ham når han var ung. Selvom jeg klart så at rasen i grunn ikke passet oss, når jeg flyttet ut ville hun ha ham 100%. Dessverre ble hun syk og jeg måtte ta over en da 6år gammel hund og jeg hadde ikke hjertet til å omplassere ham. Han hadde dog litt fysiske greier og vi hadde veldig god kjemi sammen, han hadde bare helt feil egenskaper for å være en full match med meg. Vi gjorde det beste utav det, men jeg hadde dårlig samvittighet for ham resten av hans liv, selvom han hadde det ok+ hos meg.  Så basert på dette så ville jeg sett om jeg fant det rette hjemmet der ute, og heller ha en veldig "åpen dør" policy om det ikke fungerer alikevel med de som vil overta. Jeg vet mange velger å sette ut eldre hunder på en form for "fôravtale" for å ikke miste dem helt før det er 100% sikkert på at der skal de bli, men det er jo ikke noe for alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...