Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så lenge de ikke har vært borti noe som lukter vondt. Ingen av de ruller seg heldigvis, men en av de har badet i vann som har stått stille lenge, og virkelig ikke luktet godt et par ganger. Så bades de bare ca to ganger i året. 

Skrevet

Basenji, korthåret. 1-2 ganger i året. Pleier å gi henne en god dusj med hundeshampoo etter løpetid.

Har også brukt å gi hundene en dusj dersom de har vært å rullet i gjørma eller andre illeluktende ting, men det gjør ikke hun.

Skrevet

Ved behov, rett og slett, ca. 1-2 ganger i året. Om de stinker hund eller sau, eventuelt har rullet seg i noe lite digg så får de en runde med shampoo. Ellers så spyler jeg bare av dem gjørme og saltvann etter bading og jobb flere ganger i uka i sommerhalvåret. Border collies, noen langhåret og noen korthåret ?

Puddelen, puddelblandingen og den portugisiske vannhunden vi hadde før fikk alle generelt 1 bad i måneden, de ble riktignok børstet mye mer regelmessig enn borderne også. 

Skrevet

Med sjampo, som regel hver andre/tredje måned. Blitt sjeldnere nå etter vi flyttet, og ikke går tur i myrer hver dag lengre. Groenendael med dobbel pels. Spyles med vann dersom han har blitt skitten på tur. 

Skrevet

Collie korthåret og Norsk buhund som alle bades med shampoo 1-2 ganger i året ifb. med røytetiden. 

Bruker blåser etter bading i elva, gjørmeturer og ellers sånn generelt og det sparer meg (og dem) for mye bading med shampoo. 

Skrevet (endret)

Ungarsk Vizsla, omtrent 2 ganger pr år med sjampo. I sommerhalvåret bader han nesten hver eneste dag i sjø/vann, så det hjelper vel også på antar jeg. 

Endret av bie
Skrevet

Da hunden var med på jobb og herjet masse med andre hunder på div underlag ute ble han badet ofte siden han rett og slett ble skitten. Nå mer ved behov en sjelden gang og nesten sluttet å bruke shampo med mindre det skulle være nødvendig, skyller av pollen en del sommerhalvåret.

Skrevet (endret)

Gordon setter,halvlang pels. 2 ganger i året.Så blir det en ekstra gang om hun løper i myr  utenom «badesesongen sin?»

 

Endret av Gåsa
Skrevet

Halvkrøllete pels, ca 3-5 cm lang. Sjamponeres en til to ganger i året. Spyles oftere på beina og under magen etter tur i skog og mark. Har heldigvis veldig lite «hundelukt», så da vil jeg ikke sjamponere han oftere

Skrevet

Jaktlabradoren min ble etter hvert dusja/badet hver fjortende dag til en gang i måneden. Siden han en periode var besøkshund var det viktig at han var ren. Etter hvert begynte han å svømme jevnlig som rehabilitering og da ble det bad, dusj og føn. Han hadde veldig tynn pels med lite underull  

Jaktgoldentispa mi som jeg har nå, regner jeg med å dusje ca 1 gang i måneden foreløpig. Hun har underull og dekkhår i moderat mengde (tror jeg). 

Skrevet

Har puddelblanding som vaskes med shampo og balsam ca hver 3. måned i forbindelse med klipp. Skylles ellers med rent vann ved behov, noen ganger klutvask i skjegget om hun har griset med vom eller fiskeolje. Lukter ellers ingenting av henne. Hun har enkelthåret pels uten dekkhår/underull. 

Skrevet

Amerikansk bulldog. kort, hvit pels. Nå på vinteren dusjer jeg han aldri. På sommeren dusjer jeg han 2-4 ganger i mnd.. Han bader mye i tjennvann, og kan begynne å lukte myr om han ikke blir dusja med såpe med gjevne mellom. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...