Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det sånn at det er større etterspørsel etter tispevalper enn hannvalper?


Recommended Posts

Skrevet

Det var vel egentlig det jeg lurte på.

Vi er på leting etter vår første hund og jeg leser ivrig rundt om på nettet, og flere steder har jeg lest ting som har fått meg til å lure på dette. 

Hva er deres inntrykk? Og vet dere evt hvorfor det er sånn?

Skrevet

Er enig i det Simira sier. Tisper er jevnt over enklere å ha med å gjøre - spesielt i unghundperioden. Og mange går med en drøm om å få kull. Summen er at tisper er mer populære. I motsatt retning virker det at en del hundesporter har restriksjoner for tisper under løpetid, men ikke nok til at det blir balanse i regnskapet.

Skrevet

I min rase, border collie, er det betraktelig større rift om tisper, slik jeg opplever det som både eier, oppdretter og valpekjøper. Begge mine valpekull kunne jeg fint solgt tre-fire reine tispekull på et par hannhunder. 

Hvorfor kan man jo bare gjette i, årsakene er nok mange og individuelle. Det er nok litt en poppis greie, især i sporthundmiljøet, litt fordi folk gjerne har mer enn én av rasen (og da samme kjønn), oppdretterspirer, osv. Ifht. arbeidshund er det nok en smakssak, noen mener tispene blir raskere modne, andre at hannene er mer stabile. 

Selv foretrekker jeg tisper, da jeg har funnet dem hyggeligere i både lynne og arbeid, passer meg litt bedre enn hannhundene. 

Skrevet

Jeg tror det er litt raseavhengig. Det er ikke noe problem å få solgt malamutehannhunder. De er jo ofte større og sterkere enn tispene, noe endel turfolk som bare skal ha en ser på som positivt. Samtidig er ikke en malamutehann nødvendigvis så enkel å håndtere, men det er veldig individuelt. 
Selv har jeg 3 hannhunder og 2 tisper, og jeg syns hannhundene er enklere på mange måter. Skulle jeg bare hatt 1-2 hunder, hadde det blitt hannhunder.

Skrevet

Jeg syns det virker som tisper er mer populære fordi folk syns de er mer seriøse og modner fortere, mens de syns hannhundene er tenåring lenger, er mer fjas og humor samt at løpetid kan bli et problem hele året om de påvirkes veldig av hormoner og løpetidstisper. Har også et inntrykk av at en del mener hannhunder er mer grisete (løfter beinet og markerer overalt, kan bli plaget av forhudskatarr osv).

Men har også hørt om tisper som blir veldig hormonelle pga løpetid, så vet ikke helt om det stemmer at den hormonelle biten nødvendigvis er verre på hannhunder. Og jeg syns løpetid er litt grisete også ? Jeg har hatt tre hannhunder og ei tispe i mitt liv og trives best med hannhunder, vet ikke helt hvorfor ?

Skrevet

De fleste jeg kjenner som driver med hund foretrekker hannhunder. Jeg liker hannhunder best selv. Hater løpetiden og at mange tisper blir så påvirket og «ustabile» i humøret pga det.. ? Hannhunder bruker kanskje lengre tid på å modnes, men min oppfatning er at dem er mer gjevne i temperamentet hele tiden når dem først er voksene. 

  • Like 6
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg takler ikke grisete hannhunder :P Så for meg er det kun aktuelt med tispe.

Jeg spør og spør, jeg :)  Hvordan er hanner grisete? Er det fordi de markerer rundt omkring? Eller fordi de har tissen "under magen" slik at de blir liggende på den og får den ned på tepper osv. Har kommet borti den på hannhunde noen ganger når jeg koser de på magen, og det synes jeg er litt ekkelt :) 

Skrevet

Det varierer, og grisete hanhunder er ikke noe verre enn grisete tisper, synes jeg. Som "blør overalt" når det er løpetid. Noen hannhunder er ganske grisete, både med at de vil markere overalt, slikker seg mye på tissen, har tidvis våte drømmer osv.

Jeg synes det er sammenlignbart med tisper som blør "overalt" sammenhengende i en drøy uke og ikke vasker seg selv, byr seg fram for alt og alle, og skal markere overalt. En tispe jeg kjenner markerer mer enn begge mine hanner.

Får du den verste versjonen så er det ille uansett kjønn, og får du en forholdsvis normal versjon så går det på personlig preferanse, vil jeg si. Rase har også litt å si for hvor typisk hormonelle hundene blir. Jeg er hanhundmennesker, men skal jeg noen gang ha labrador blir det helt klart tispe...

Skrevet

Fatter ikke hvordan noen kan synes hannhunder er grisete, men ikke løpetisper ? Men skjønner jo at det forskjell fra hund til hund også, uavhengig kjønn.

Personlig foretrekker jeg hannhunder, jeg synes tisper som blør er nasty. Hadde tispe før som brukte truse, og det gikk greit. De fleste jeg kjenner bruker ikke truser, og blodflekker både på gulv og sofa er sånn cirka det verste jeg vet.

Dessuten synes jeg ofte at mange tisper blir ordentlig humørsyke, og innbilt osv.

Har forresten hatt en god del hannhunder i mitt liv, og aldri noen med forhudskatar. Mulig jeg har vært heldig?

 

Skrevet (endret)
2 hours ago, Snek said:

Fatter ikke hvordan noen kan synes hannhunder er grisete, men ikke løpetisper ?

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Endret av Wilhelmina
Skrevet
4 minutes ago, Wilhelmina said:

 Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker :x

Men ingenting av det er jo normalen. Så som sagt, det er mer individavhengig enn noe annet.

Skrevet

Jeg har hatt to presa hannhunder, og ja, det er en del markering. Og han ene var godt over gjennomsnittet opptatt av tisper. Men det har aldri vært noe overdreven vask eller problemer med snoppen, eller våte drømmer. ? Og kjønnsdriften har sjeldent gått utover trening, det er kun om det har vært løpetids tispe på banen før oss. 

Tispene derimot.. hun første jeg hadde, presa, var «pre-menstruell» i flere uker før løpetiden. Asså, helt tullete. Jeg hadde problemer med passeringer av andre hunder generelt. Vi trente masse, det ble mye bedre, så nærmet løpetiden seg og det var tilbake til start igjen. Hveeer gang. Og hun markerte også i de ukene. 
Tispe nr. 2 var også mer «ustabil» i humøret før løpetiden men ikke fult like ille. Tispe nr. 3 (hollenderen) nærmer seg nå sin andre løpetid, og hun har ganske mye høyere stressnivå nå enn hun vanligvis har i visse situasjoner. Hun har også lavere terskel på å reagere på håndtering. Skulle egentlig ha hanne nå, men det kom for få hanner i kullet, så det ble tispe eller ingeting ? Blir hanne her neste gang. Heller markering enn PMS ? 
 

  • Like 2
Skrevet
2 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Nå er ikke alle hannhunder sånn som du beskriver da. Min har ikke hatt forhudskatarr og bruker heller ikke hele dagen på snoppevask ? Vi har også to naboer som begge har tisper. Min reagerer ikke på at noen av de har løpetid... ? Alle hannhunder er ikke like. Så det er kanskje greit å ikke ta alle over en kam ?

Skrevet
Just now, Mardina said:

Nå er ikke alle hannhunder sånn som du beskriver da. Min har ikke hatt forhudskatarr og bruker heller ikke hele dagen på snoppevask ? Vi har også to naboer som begge har tisper. Min reagerer ikke på at noen av de har løpetid... ? Alle hannhunder er ikke like. Så det er kanskje greit å ikke ta alle over en kam ?

Neida, er klar over at ikke alle er sånn. Poenget mitt var bare at dersom jeg skulle være så uheldig og ende opp med en "ytterpunkt-hund" så vil jeg heller ha en grisete tispe enn en grisete hannhund :) 

Skrevet
10 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Hihi, jeg har to grisete hannhunder? Det er per dags dato forhudskatarr på begge to, markering på annenhver busk og definitivt mye rusing på tisseflekker. Men det gjør meg veldig lite når jeg får snap av venninen min sin tispe som har blødd rundt omkring, markerer som en gal, uler etter hannhundene ute og får innbilt etter nesten hver løpetid. Så det går veldig mye på preferanse! Nå kunne jeg riktignok klart meg MEGET godt uten den katarren, bare sånn det er sagt?

Skrevet

Jeg hadde "grisete" hannhund i 10 år, men det er ikke grunnen til at jeg vil ha tispe neste gang. Jeg tenker at sånt er så himla individuelt at det er vanskelig å forutse, så jeg legger ikke sånt til vekt når jeg velger kjønn. Rocky hadde jevnlig forhudskatarr, og det ble noen flekker her og der pga det. Om det er slufsa eller snoppen som det slafses på er irrelevant, lyd kan det lage uansett. :P Jeg kjenner tisper som markerer mye mer enn andre hannhunder osv. 

Jeg ønsker tispe fordi jeg ikke har hatt det før, og lenge hadde "alle" rundt meg tisper, og planer om å skaffe seg tisper, og da var det liksom enklest da mtp løpetid og sånn. Akkurat nå er det noen intakte hanner i "flokken", men det utgjør ikke noen forskjell for min del kjenner jeg. Jeg har pr idag ingen planer om avl, men man vet jo aldri om det dukker opp en oppdretterspire i meg også om rasen gir mersmak og hunden jeg ender opp med er så god at den burde avles på. Så får tiden vise om jeg er hannhund eller tispe menneske. :P 


I min omkrets er det flest tisper pr idag, men det er ofte helt tilfeldig. Noen har typ "siste valpen i kullet" og den var det kjønnet den var liksom. Andre har valper fra et uhellskull der det kom 3 valper, hvorav 2 var tisper. Annet uhellskull der det bare kom en tispe som de ikke klarte å gi ifra seg. Andre igjen har fått valp utdelt basert på egenskaper og ikke kjønn (brukshund), og noen har avlet selv og beholdt den valpen de likte best uavhengig av kjønn. (Også brukshund). 3 av hundene som det er blitt reist lengst for å hente har vært hannhunder, om det har noe å si. 

Skrevet

I følge oppdretterne jeg kjenner går det i bølger om det er tisper eller hannhunder som er mest populære. Men er ikke helt overbevist da det alltid har vært tisper som er mest populære når vi har kjøpt.

Våre to siste har vært hannhunder. Synes i grunn de har vært uproblematiske med unntak av at de sammen kunne fyre seg opp på andre hannhunder, og at de markerer på alt utenfor terrassen. Når den ene forsøkte å markere på teltet når vi var på tur så la mannen ned veto mot hannhund neste gang. Ser imidlertid at markeringen er betydelig redusert nå som vi bare har en hund.

Så jeg angrer nesten litt på at den neste er ei tispe. Håper det ikke blir mye humørsvingninger og innbilte. For hannhunder er tross alt veldig stabile i humøret, kunne ikke merke noe på de selvom det var løpske tisper i området.

Skrevet

Jeg er veldig enig i det som mange skriver her; det er nok mest personlig preferanse, begge kjønn kan være helt pyton hvis du får feil. 

Her ble det hannhund da det var det som var ledig da jeg skulle ha hund, og nestemann blir tispe da jeg ikke tørr å ta sjansen på hannhund igjen ? For min del så vil jeg nok heller ha en fæl tispe enn fæl hannund... Og det er utelukkende fordi det er problemer jeg synes er lettere å deale med i hverdagen enn problemene hannhundene kan være utsatt for

Skrevet

Ja, mitt inntrykk er at tisper generelt er lettere solgt enn hanner (flere vil ha tisper). Men det varierer sikkert litt på raser.

Selv er jeg så møkk lei andre hanner med samkjønnaggressjon og uansvarlige eiere av slike at det ikke frister å ha hannhund noen gang igjen. 

Skrevet
On 8/7/2020 at 12:59 PM, Wilhelmina said:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Jeg har nok også vært ekstremt heldig med mine hannhunder, ettersom ingen av dem har vært i nærheten av det du beskriver her! 

Alle har vært avbalanserte når det gjelder gemytt, og ikke hatt hverken forhudskatarr, kronisk snoppevask, og heller ikke ruset seg på tisseflekker. Mine hannhunder av ulike raser, har ikke hatt noe av det du beskriver som motbydelig her. De har alle vært greie hunder. Og såpass greie at jeg foretrekker hanner framfor tisper. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...