Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det sånn at det er større etterspørsel etter tispevalper enn hannvalper?


Grønn
 Share

Recommended Posts

Er enig i det Simira sier. Tisper er jevnt over enklere å ha med å gjøre - spesielt i unghundperioden. Og mange går med en drøm om å få kull. Summen er at tisper er mer populære. I motsatt retning virker det at en del hundesporter har restriksjoner for tisper under løpetid, men ikke nok til at det blir balanse i regnskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min rase, border collie, er det betraktelig større rift om tisper, slik jeg opplever det som både eier, oppdretter og valpekjøper. Begge mine valpekull kunne jeg fint solgt tre-fire reine tispekull på et par hannhunder. 

Hvorfor kan man jo bare gjette i, årsakene er nok mange og individuelle. Det er nok litt en poppis greie, især i sporthundmiljøet, litt fordi folk gjerne har mer enn én av rasen (og da samme kjønn), oppdretterspirer, osv. Ifht. arbeidshund er det nok en smakssak, noen mener tispene blir raskere modne, andre at hannene er mer stabile. 

Selv foretrekker jeg tisper, da jeg har funnet dem hyggeligere i både lynne og arbeid, passer meg litt bedre enn hannhundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er litt raseavhengig. Det er ikke noe problem å få solgt malamutehannhunder. De er jo ofte større og sterkere enn tispene, noe endel turfolk som bare skal ha en ser på som positivt. Samtidig er ikke en malamutehann nødvendigvis så enkel å håndtere, men det er veldig individuelt. 
Selv har jeg 3 hannhunder og 2 tisper, og jeg syns hannhundene er enklere på mange måter. Skulle jeg bare hatt 1-2 hunder, hadde det blitt hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det virker som tisper er mer populære fordi folk syns de er mer seriøse og modner fortere, mens de syns hannhundene er tenåring lenger, er mer fjas og humor samt at løpetid kan bli et problem hele året om de påvirkes veldig av hormoner og løpetidstisper. Har også et inntrykk av at en del mener hannhunder er mer grisete (løfter beinet og markerer overalt, kan bli plaget av forhudskatarr osv).

Men har også hørt om tisper som blir veldig hormonelle pga løpetid, så vet ikke helt om det stemmer at den hormonelle biten nødvendigvis er verre på hannhunder. Og jeg syns løpetid er litt grisete også ? Jeg har hatt tre hannhunder og ei tispe i mitt liv og trives best med hannhunder, vet ikke helt hvorfor ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste jeg kjenner som driver med hund foretrekker hannhunder. Jeg liker hannhunder best selv. Hater løpetiden og at mange tisper blir så påvirket og «ustabile» i humøret pga det.. ? Hannhunder bruker kanskje lengre tid på å modnes, men min oppfatning er at dem er mer gjevne i temperamentet hele tiden når dem først er voksene. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg takler ikke grisete hannhunder :P Så for meg er det kun aktuelt med tispe.

Jeg spør og spør, jeg :)  Hvordan er hanner grisete? Er det fordi de markerer rundt omkring? Eller fordi de har tissen "under magen" slik at de blir liggende på den og får den ned på tepper osv. Har kommet borti den på hannhunde noen ganger når jeg koser de på magen, og det synes jeg er litt ekkelt :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer, og grisete hanhunder er ikke noe verre enn grisete tisper, synes jeg. Som "blør overalt" når det er løpetid. Noen hannhunder er ganske grisete, både med at de vil markere overalt, slikker seg mye på tissen, har tidvis våte drømmer osv.

Jeg synes det er sammenlignbart med tisper som blør "overalt" sammenhengende i en drøy uke og ikke vasker seg selv, byr seg fram for alt og alle, og skal markere overalt. En tispe jeg kjenner markerer mer enn begge mine hanner.

Får du den verste versjonen så er det ille uansett kjønn, og får du en forholdsvis normal versjon så går det på personlig preferanse, vil jeg si. Rase har også litt å si for hvor typisk hormonelle hundene blir. Jeg er hanhundmennesker, men skal jeg noen gang ha labrador blir det helt klart tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fatter ikke hvordan noen kan synes hannhunder er grisete, men ikke løpetisper ? Men skjønner jo at det forskjell fra hund til hund også, uavhengig kjønn.

Personlig foretrekker jeg hannhunder, jeg synes tisper som blør er nasty. Hadde tispe før som brukte truse, og det gikk greit. De fleste jeg kjenner bruker ikke truser, og blodflekker både på gulv og sofa er sånn cirka det verste jeg vet.

Dessuten synes jeg ofte at mange tisper blir ordentlig humørsyke, og innbilt osv.

Har forresten hatt en god del hannhunder i mitt liv, og aldri noen med forhudskatar. Mulig jeg har vært heldig?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Snek said:

Fatter ikke hvordan noen kan synes hannhunder er grisete, men ikke løpetisper ?

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Endret av Wilhelmina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Wilhelmina said:

 Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker :x

Men ingenting av det er jo normalen. Så som sagt, det er mer individavhengig enn noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt to presa hannhunder, og ja, det er en del markering. Og han ene var godt over gjennomsnittet opptatt av tisper. Men det har aldri vært noe overdreven vask eller problemer med snoppen, eller våte drømmer. ? Og kjønnsdriften har sjeldent gått utover trening, det er kun om det har vært løpetids tispe på banen før oss. 

Tispene derimot.. hun første jeg hadde, presa, var «pre-menstruell» i flere uker før løpetiden. Asså, helt tullete. Jeg hadde problemer med passeringer av andre hunder generelt. Vi trente masse, det ble mye bedre, så nærmet løpetiden seg og det var tilbake til start igjen. Hveeer gang. Og hun markerte også i de ukene. 
Tispe nr. 2 var også mer «ustabil» i humøret før løpetiden men ikke fult like ille. Tispe nr. 3 (hollenderen) nærmer seg nå sin andre løpetid, og hun har ganske mye høyere stressnivå nå enn hun vanligvis har i visse situasjoner. Hun har også lavere terskel på å reagere på håndtering. Skulle egentlig ha hanne nå, men det kom for få hanner i kullet, så det ble tispe eller ingeting ? Blir hanne her neste gang. Heller markering enn PMS ? 
 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Wilhelmina said:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Nå er ikke alle hannhunder sånn som du beskriver da. Min har ikke hatt forhudskatarr og bruker heller ikke hele dagen på snoppevask ? Vi har også to naboer som begge har tisper. Min reagerer ikke på at noen av de har løpetid... ? Alle hannhunder er ikke like. Så det er kanskje greit å ikke ta alle over en kam ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Mardina said:

Nå er ikke alle hannhunder sånn som du beskriver da. Min har ikke hatt forhudskatarr og bruker heller ikke hele dagen på snoppevask ? Vi har også to naboer som begge har tisper. Min reagerer ikke på at noen av de har løpetid... ? Alle hannhunder er ikke like. Så det er kanskje greit å ikke ta alle over en kam ?

Neida, er klar over at ikke alle er sånn. Poenget mitt var bare at dersom jeg skulle være så uheldig og ende opp med en "ytterpunkt-hund" så vil jeg heller ha en grisete tispe enn en grisete hannhund :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Hihi, jeg har to grisete hannhunder? Det er per dags dato forhudskatarr på begge to, markering på annenhver busk og definitivt mye rusing på tisseflekker. Men det gjør meg veldig lite når jeg får snap av venninen min sin tispe som har blødd rundt omkring, markerer som en gal, uler etter hannhundene ute og får innbilt etter nesten hver løpetid. Så det går veldig mye på preferanse! Nå kunne jeg riktignok klart meg MEGET godt uten den katarren, bare sånn det er sagt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde "grisete" hannhund i 10 år, men det er ikke grunnen til at jeg vil ha tispe neste gang. Jeg tenker at sånt er så himla individuelt at det er vanskelig å forutse, så jeg legger ikke sånt til vekt når jeg velger kjønn. Rocky hadde jevnlig forhudskatarr, og det ble noen flekker her og der pga det. Om det er slufsa eller snoppen som det slafses på er irrelevant, lyd kan det lage uansett. :P Jeg kjenner tisper som markerer mye mer enn andre hannhunder osv. 

Jeg ønsker tispe fordi jeg ikke har hatt det før, og lenge hadde "alle" rundt meg tisper, og planer om å skaffe seg tisper, og da var det liksom enklest da mtp løpetid og sånn. Akkurat nå er det noen intakte hanner i "flokken", men det utgjør ikke noen forskjell for min del kjenner jeg. Jeg har pr idag ingen planer om avl, men man vet jo aldri om det dukker opp en oppdretterspire i meg også om rasen gir mersmak og hunden jeg ender opp med er så god at den burde avles på. Så får tiden vise om jeg er hannhund eller tispe menneske. :P 


I min omkrets er det flest tisper pr idag, men det er ofte helt tilfeldig. Noen har typ "siste valpen i kullet" og den var det kjønnet den var liksom. Andre har valper fra et uhellskull der det kom 3 valper, hvorav 2 var tisper. Annet uhellskull der det bare kom en tispe som de ikke klarte å gi ifra seg. Andre igjen har fått valp utdelt basert på egenskaper og ikke kjønn (brukshund), og noen har avlet selv og beholdt den valpen de likte best uavhengig av kjønn. (Også brukshund). 3 av hundene som det er blitt reist lengst for å hente har vært hannhunder, om det har noe å si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge oppdretterne jeg kjenner går det i bølger om det er tisper eller hannhunder som er mest populære. Men er ikke helt overbevist da det alltid har vært tisper som er mest populære når vi har kjøpt.

Våre to siste har vært hannhunder. Synes i grunn de har vært uproblematiske med unntak av at de sammen kunne fyre seg opp på andre hannhunder, og at de markerer på alt utenfor terrassen. Når den ene forsøkte å markere på teltet når vi var på tur så la mannen ned veto mot hannhund neste gang. Ser imidlertid at markeringen er betydelig redusert nå som vi bare har en hund.

Så jeg angrer nesten litt på at den neste er ei tispe. Håper det ikke blir mye humørsvingninger og innbilte. For hannhunder er tross alt veldig stabile i humøret, kunne ikke merke noe på de selvom det var løpske tisper i området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig enig i det som mange skriver her; det er nok mest personlig preferanse, begge kjønn kan være helt pyton hvis du får feil. 

Her ble det hannhund da det var det som var ledig da jeg skulle ha hund, og nestemann blir tispe da jeg ikke tørr å ta sjansen på hannhund igjen ? For min del så vil jeg nok heller ha en fæl tispe enn fæl hannund... Og det er utelukkende fordi det er problemer jeg synes er lettere å deale med i hverdagen enn problemene hannhundene kan være utsatt for

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 8/7/2020 at 12:59 PM, Wilhelmina said:

Jeg har nok vært ekstremt heldig med min, hun er veldig renslig og blør utrolig lite. Blodflekker finner jeg ca. adri. Merker ingenting på humøret heller. Passet en gang en løpetispe som blødde noe helt vanvittig (eller kanskje det er det som er normalt, hva vet jeg :teehe:) men det var allikevel ikke i nærheten så motbydelig som hannhunder med forhudkatarr og kronisk snoppevask som markerer overalt og ruser seg på tisseflekker ?

Jeg har nok også vært ekstremt heldig med mine hannhunder, ettersom ingen av dem har vært i nærheten av det du beskriver her! 

Alle har vært avbalanserte når det gjelder gemytt, og ikke hatt hverken forhudskatarr, kronisk snoppevask, og heller ikke ruset seg på tisseflekker. Mine hannhunder av ulike raser, har ikke hatt noe av det du beskriver som motbydelig her. De har alle vært greie hunder. Og såpass greie at jeg foretrekker hanner framfor tisper. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...