Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


Rufs
 Share

Recommended Posts

På 4/14/2020 at 2:18 AM, Bellatrix skrev:

Hei, sonen ❤️

Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et lite identitetskifte og laget meg en ny bruker. Mange av dere vet at Marvin ikke bor hos meg nå, og jeg føler for å skrive om det, fordi jeg har kviet meg litt for å komme tilbake til sonen etter å ha snakket sååå mye om valp for et par år siden. Jeg vil så gjerne sone aktivt igjen, og da må jeg liksom klargjøre litt for å kunne snakke om ting som skjer i livet nå. Akkurat nå. Okei. Les hvis dere gidder, spør hvis dere vil!

Nå skal jeg være skikkelig ærlig, uten å være for utleverende, forhåpentligvis. Jeg skrev jo så mye om valpen jeg fikk for to år siden - lille Marvin - og alle gleder og utfordringer rundt det. Marvin var hos meg det første halve året. Deretter skjedde et samlivsbrudd (heh, litt morsomt for de som fulgte "kjæresten min liker ikke hunder"-tråden), som gjorde at jeg for å kunne beholde hjemmet mitt måtte jobbe 100% ved siden av teaterhøgskolen ut studiet. De som kjenner teaterhøgskolen vet at det er et veldig krevende studie, og dette var mitt siste år, så jeg jobbet 8 timer natt, 16 dager i måneden, og var på skolen 12-13 timer hver dag. Da passet min kjære mamma Marvin, som mange har fått med seg på sosiale medier.

I februar/mars-ish flyttet Marvin tilbake, da jeg satte opp forestilling selv i perioden, og alt var fint. Han var hos mamma når ting var veldig travelt, men stort sett hos meg. Jeg trodde jo dette bare var for en kort periode.

Så gikk jeg ut av skolen i juni, med skikkelig gode karakterer (skrytskryt), oppdrag i vente, og fin hund. Dagen etter vrikket jeg ankelen og havnet på krykker. I to måneder. Jeg bor i femte etasje uten heis, satt helt fast her, og igjen kom mamma og hentet Marvin. Denne skaden trakk veldig ut. De trodde først ankelen var forstuet og at alt kom til å gå fint. Da den aldri ble bedre prøvde de å ta MR-bilder, men de ble bare utydelige da hevelsen ikke tillot meg å ha ankelen i riktig stilling. Etter noen uker til fikk vi endelig tatt leselige bilder, og de fant to røkne leddbånd, og et brudd som hadde fått leve sitt eget liv. Hva som brukte lengst tid på å gro vet jeg ikke, men selv da jeg begynte å gå igjen utover høsten var det å gå ned trappen flere ganger om dagen en stor belastning.

Marvin var hos meg i perioder, men etter noen dager etter uker måtte jeg alltid innse at det ikke var forsvarlig, og at jeg risikerte å slå opp igjen skaden hvis jeg fortsatte å overbelaste den. I julen var jeg hos mamma, og innså at Marvin hadde slått seg helt til ro der. Jeg er fremdeles åpenbart viktig for han, og vi elsker hverandre, men han blomstrer som den kongen han er sammen med mamma og hennes hund, Scilos, som Marvin forguder. Jeg har hatt han her hjemme flere ganger etter at bruddet ble bedre, og han er jo bare verdens beste kosegris, men han virker ikke ordentlig lykkelig før han er med mamma og Scilos igjen. Det er bare vondt å ta han bort fra dem, og til slutt ble vi enige om å la han bo der. Det var ingen enkel avgjørelse for meg personlig, men for Marvin sin del var det helt åpenbart at å ta han hjem igjen hit nå var å ta han bort fra flokken. Han har jo tross alt plutselig vært der mer enn han har vært her.

Jeg har vært full av dårlig samvittighet, selv om vi alle har det fint, og kanskje en god dose skuffelse over at alt dette skjedde etter gleden over å ha fått min første valp. Heldigvis fikk jeg oppleve en så fin valpeperiode, og jeg får se resultatene av det i en tillitsfull, lykkelig, rampete, kjærlig og rolig voksen hund - som har verdens beste hjem. Jeg var jo også i dyp sorg over Tinka da jeg fikk Marvin, og mentalt tror jeg jeg har hatt godt av å være uten hund en liten stund. Jeg har klart å gråte tårene over henne, sånn skikkelig, og kjenner at jeg også er på et bedre sted hundemessig nå, som er deilig.

Så nå er jeg her! Ankelen er nesten heeelt bra igjen, men jeg har lagt bort de høye helene for alltid. Jeg jobber på teatret jeg alltid har drømt om (ikke akkurat nå, nå er jeg hjemmeværende og virus-fri, men sånn generelt), og dere, jeg har ny kjæreste Og han her er skikkelig snill, jeg lover. Vi har faktisk vært samboere siden september, jeg er bare liiiiitt mindre muntlig om det denne gangen. Selv om det ikke er nødvendig å fortelle her heller føles det litt koselig å nevne han her også, når jeg utleverte hele mitt forrige forhold. ? Jaja. Mye kan skje på to år.

Og så er det grunnen til at jeg nå "må" si alt dette, og at jeg mååååååå komme tilbake til sonen. Helt siden Tinka har jeg savnet Papillon/Phalene-dyrene. Nå kommer det en hit på søndag, som jeg skal ha på prøve noen uker. Hvis alt klaffer blir hun værende, og det er så utrolig spennende. Hun heter Bellatrix, i likhet med den kuleste karakteren i Harry Potter, og er begge raser med et øre opp og et ned. Hun er 17 måneder gammel, og bare snill. Hun kan absolutt ingen ting, men er snill som dagen er lang og den mest lærevillige hunden jeg har møtt siden Tinka, så dette kan bli en innmari spennende tid. Oppdretter beholdt henne for avl, men hun ble litt for liten for det, dermed kjenner jeg bakgrunnen hennes og trenger ikke uroe meg så mye for baggasje og ugler i mosen. Hun har en flott stamtavle fra fine linjer, er glad i folk og dyr. Og ja, jeg har møtt henne, altså.

Jeg var innom og leste den gamle bloggen min i stad, og underveis i innlegget om sonenmesterskapet 2012 innså jeg at jeg ikke kan ta inn en hund uten sonen - det er jo galskap. Jeg følte også for å forklare før jeg viser henne frem noe sted, da jeg er så redd for at det skal virke som om jeg bare har "byttet hund". Og det har jeg ikke, altså! Hadde ikke mamma villet ha Marvin hadde han blitt hos meg for alltid. Han er fortsatt min på papiret, og er velkommen til å bo her hvis mamma noen gang skulle trenge det. Jeg betaler for forsikringen hans, og deler litt ansvar i sånne ting, men hverdagen er helt mamma sin. Dette er noe vi har snakket dypt og bredt om, og er på ingen måte en tilfeldig omplasseringssak eller en bruk-og-kast-sak eller en korttenkt avgjørelse. Det er for Marvins, mamma og Scilos sitt beste - og kanskje for mitt og Trix sitt også, hvis ting går veien. Jeg vet at folk omplasserer hunder hele tiden, og at jeg helt sikkert overdriver frykten for bedømmelse her, men er nå så glad i fyren.

Slenger med et bilde av en hund jeg ikke helt vet om blir min enda, og hvis noen gadd å lese alt sammen: Savna dere. Og hvis det bare er nye folk her og ingen vet hvem jeg er lenger: Sorry, og velkommen! Jeg ble medlem da jeg var 12. Nå er jeg 25. Sonen er hjemme. Og dette er Trix:

Finn1.thumb.jpg.d79eed32f0b4b05d9bb5344a8f0a81f0.jpgFinn7.thumb.jpg.8057acd3d1263c8778693115287e3792.jpgFinn10.thumb.jpg.ab2bf481aaa25d4494b2a3c930bc5771.jpg

Så veldig koselig å høre fra deg igjen. Lykke til med ny lykkepille, og gleder meg til å følge dere videre:)

Her er det karantene og kjedelig. Hjelper ikke med knallvær når formen er elendig... Men jeg har det egentlig bra, ikke noe å sutre over.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, sonen ❤️ Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et li

Båndtvangen ja, årets vakreste eventyr. Merker egentlig ikke så mye til den da jeg har en liten håndfull plasser hvor jeg trener/slipper hunden hele året. Som den forbryteren jeg er. Plasser som jeg a

Hadde litt LP-trening idag med Atlas som nå har bikket 6 måneder. Han har sikkert hatt sine fire bein mer i lufta enn på bakken, vært frustrert og apportert kjegler man egentlig skal løpe rundt. Alt i

Posted Images

15 hours ago, Nordlyset said:

Jaggu er jeg glad jeg har hund i disse tider altså, tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noen til å dra meg ut hver dag ! Begynner å kjenne veldig på at det intensive realfagskurset jeg tar på høyskolen ikke er laget for nettundervisning... 

Kjenner på det samme! På mange måter "enklere" med tester og eksamener man kan gjøre på dataen hjemme, men man lærer jo ikke like mye som man ellers hadde gjort! Og til å studere ved fakultetet for informatikk er lærerne eksepsjonelt dårlige på å lage gode nettløsninger for oss.. Men voffsen gjør alle dager litt (mye) bedre ❤️ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/14/2020 at 9:11 PM, Tonje skrev:

Velkommen tilbake skal du være og lykke til med ny hund!?

Tusen takk! ❤️

På 4/14/2020 at 10:04 PM, Ravensburger skrev:

Velkommen tilbake :) Jeg så Bellatrix på finn og vurderte å ta kontakt! Hun ser jo herlig ut ❤️ Gratulerer, håper alt går bra med dere ! :)

Tusen takk! Ja, jeg har vært så heldig - har visst vært stort trykk, men vi bare møttes og klaffa. ❤️

6 timer siden, Debbie skrev:

Så veldig koselig å høre fra deg igjen. Lykke til med ny lykkepille, og gleder meg til å følge dere videre:)

Her er det karantene og kjedelig. Hjelper ikke med knallvær når formen er elendig... Men jeg har det egentlig bra, ikke noe å sutre over.

Tusen takk! For en velkomst. Og alle trenger en lykkepille av og til ❤️

Og det er lov å sutre når man har det kjipt - noen har det alltid verre. Håper du føler deg bedre snart!

22 timer siden, Nordlyset skrev:

Jaggu er jeg glad jeg har hund i disse tider altså, tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noen til å dra meg ut hver dag ! Begynner å kjenne veldig på at det intensive realfagskurset jeg tar på høyskolen ikke er laget for nettundervisning... 

Tenker sååå mye på alle studenter i dette her. Hadde dette skjedd for et år siden hadde det viktigste året av studietiden min blitt ødelagt, og jeg hadde gått glipp av så mye, og det hadde blitt mye vanskeligere. Studenter ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Debbie skrev:

Vært på deilig tur, skulle bare hatt med hengekøye. Noen som har tips til gode tur hengekøyer, og evt utstyr man burde ha til??

 

Jeg er veldig fornøyd med HengeGøy sin (www.hengegoy.no). Jeg har også tarp i tillegg, veldig kjekt så får man ly for regn og vind ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja ... hva skal man si... Hvor lang tid tar det før håret vokser ut igjen? Har i alle fall notert meg at et håndspeil og godt lys kan være noe å vurdere til neste gang. Og at YouTube er fint det, men det er begrenset hva man kan lære av å se en video. #coronasveis

  • Like 2
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, tillien skrev:

Tja ... hva skal man si... Hvor lang tid tar det før håret vokser ut igjen? Har i alle fall notert meg at et håndspeil og godt lys kan være noe å vurdere til neste gang. Og at YouTube er fint det, men det er begrenset hva man kan lære av å se en video. #coronasveis

Hehe, tror det er mange av oss der ute ? Jeg fikk en venninne til å klippe meg, hun pleier å klippe sine egne tupper. Meeen, hun hadde aldri klippet kort hår før, og det synes ? Men det er jo bare hår, og vokser jo ut igjen. Og folk skjønner vel litt greia nå regner jeg med. For min del føles håret mye bedre etter klippen, slipper lugg i øynene, og har generelt mindre hår å plages over. Men jeg ler hver gang jeg ser meg i speilet ?

Endret av laikamor
  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Debbie skrev:

Vært på deilig tur, skulle bare hatt med hengekøye. Noen som har tips til gode tur hengekøyer, og evt utstyr man burde ha til??

 

Et godt liggeunderlag sånn at det ikke blir så kaldt fra bunn, kanskje myggnetting også er det fint med en presenning etc. over. 

Endret av Poter
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, tillien skrev:

Tja ... hva skal man si... Hvor lang tid tar det før håret vokser ut igjen? Har i alle fall notert meg at et håndspeil og godt lys kan være noe å vurdere til neste gang. Og at YouTube er fint det, men det er begrenset hva man kan lære av å se en video. #coronasveis

Det BØR jo nesten følge med et bilde ?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/18/2020 at 5:52 PM, Debbie skrev:

Vært på deilig tur, skulle bare hatt med hengekøye. Noen som har tips til gode tur hengekøyer, og evt utstyr man burde ha til??

 

Ticket To the Moon har gode køyer for nyebgynnere (mange erfarne som også sverger til de). Myggnetting er et must på sommerhalvåret, og og man må ha liggeunderlag (mange bruker reinskinn, saueskinn osv, gjerne i tillegg). Man blir ofte kald på skuldrene. På høst/vinter/vår er det nødvendig med underquilt, et teppe under køya for isolasjon. Husk å lage en mønesnor, dette er alfa og omega for å ligge riktig og godt i køya. Ser de fleste henger opp køya feil, gjerne for stramt og uten mønesnor. Med mønesnor får man ikke hengt den feil, man får rett vinkel og rett "sagg" i køya. De fleste ligger feil i den. Man skal ikke ligge rett i hengekøya, men på skrå, slik at køya blir så rett som mulig og man slipper å ligge som en banan.

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atlas opplever sine første varmegrader og syns det er ufattelig slitsomt? Han har vertfall lært at det er smartere å ligge i skyggen enn sola, men har ikke tørt å bevege seg noe mer uti vannet enn at potene blir våte. Blir nok badehund av han også etterhvert som motet får bygge seg opp? 

E6C09C4C-2766-4EB3-94D3-5E4CAA9FD40B.jpeg

  • Like 4
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse svar, nå skal jeg sjekke ut dette. Gleder meg til å prøve.

Jeg har nå lurt meg på instagram, men skjønner svært lite enda. Så kan noen fortelle meg det Do's and Dont's i instagram verden??

Synes instagram er gøy, men litt forvirrende for eldre damer med for mye fritid....

Ellers er våren kommet for fullt, med en supervarme- vi er ikke helt klare for det hverken jeg eller hunden.

Håper fremdeles folk har det bra, og koser seg i disse rare tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, laikamor said:

Ser det er mye engasjement rundt NKK på Facebook. Hva tenker dere her inne om situasjonen, og hva som evt blir konsekvensene om de går konkurs? Tror dere de kan reddes via spleis og vipps?

For min del spiller det liten rolle. Jeg er medlem, men bruker ikke medlemskapet til noe. Konkurrerer bare i Sverige og er medlem i SKK også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Ser det er mye engasjement rundt NKK på Facebook. Hva tenker dere her inne om situasjonen, og hva som evt blir konsekvensene om de går konkurs? Tror dere de kan reddes via spleis og vipps?

Jeg håper de kan reddes. NKK betyr mye for mitt hundehold. Jeg har rasehunder som er registrert hos dem. Jeg konkurrerer i flere hundesporter og har vært på noen utstillinger. Jeg vil virkelig savne hunde-arrangementer hvis NKK forsvinner. Har allerede mistet ett år på grunn av hundesykdom og Covid19. 
Jeg har vippset litt. Jeg bruker jo flere tusen kroner i kurs og konkurranser i løpet av ett år. Så jeg har ikke problemer med å støtte NKK. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, laikamor said:

Ser det er mye engasjement rundt NKK på Facebook. Hva tenker dere her inne om situasjonen, og hva som evt blir konsekvensene om de går konkurs? Tror dere de kan reddes via spleis og vipps?

Konsekvenser om de ikke klarer det? Onde tunger (og jeg kan være en av dem når det gjelder NKK) ville kanskje sagt at da hadde man muligheten til å starte på nytt, skape en organisasjon som tok hundehelse på alvor... spesielt når det kommer til avl og den rollen deres utstillinger har fått i så måte. Jeg er medlem av NKK kun fordi jeg «må» og hadde like gjerne sett noen andre ta den oppgaven. Kanskje aller helst. Men det er spørs om NKK sentralt er det største problemet - raseklubbene er så små budsjett at de består nok og da er man vel like langt.

Når det er sagt så tror jeg NKK klarer seg greit. Det må da være begrenset hvor store utgifter de har - for jeg regner med nær sagt samtlige er permitterte. Så enten via kommende statlige overføringer eller en eller annen spleis, så lander de nok på bena.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansa virker ganske fornøyd med ny bil og skikkelig bur. Hun nærmest løper inn i bilen - det måtte ofte litt mer overtalelse til på den gamle. Matfar er imidlertid litt mer småmuggen. Fra en snerten, godt utstyrt ladbar Audi A3 til en litt stor, bråketr dieselkassevogn :o Jada, et skikkelig I-landsproblem :D Men tok til fornuften, mer enn halverte bilutgiftene og fikk en bil som både er mer praktisk og som takler de elendige veiene jeg kjører på til daglig vesentlig bedre. Det eneste  negative er egentlig at jeg savner å ha kontakt med henne når vi kjører ... synes det var så koselig å se henne stikke snuten opp bak baksetene får å sjekke forholdene. Men hun er tryggere nå.

FAEC1CFA-B595-45E1-B2BF-B38B787094EE.thumb.jpeg.34021af0cb3e7f7b6f3e73fb37d87bcf.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/27/2020 at 10:38 PM, tillien said:

Når det er sagt så tror jeg NKK klarer seg greit. Det må da være begrenset hvor store utgifter de har - for jeg regner med nær sagt samtlige er permitterte. 

"Smitteverntiltakene fra regjeringen har kostet Norsk Kennel Klub 23 millioner kroner."

https://www.nkk.no/korona/pressemelding-kroken-pa-dora-om-vi-ikke-far-hjelp-raskt-article172306-1372.html

Hva i alle dager er det de bruker så mye penger på?

  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

"Smitteverntiltakene fra regjeringen har kostet Norsk Kennel Klub 23 millioner kroner."

https://www.nkk.no/korona/pressemelding-kroken-pa-dora-om-vi-ikke-far-hjelp-raskt-article172306-1372.html

Hva i alle dager er det de bruker så mye penger på?

wow, det var mye penger ? Kanskje det også er tapt inntekt fra i fjor (hundesykdommen)? Men det kan de i så fall ikke vente å få dekket av "Korona-bidrag" fra staten

De som fremdeles jobber skal jo ha lønn, de leier sikkert lokaler, det tar tid før de får inntekter igjen etter oppstart osv.

Er det noen som vet hvor mange ansatte det er i NKK? (sikkert ikke alle som jobber fulltid heller?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...