Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


Rufs
 Share

Recommended Posts

På 4/14/2020 at 2:18 AM, Bellatrix skrev:

Hei, sonen ❤️

Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et lite identitetskifte og laget meg en ny bruker. Mange av dere vet at Marvin ikke bor hos meg nå, og jeg føler for å skrive om det, fordi jeg har kviet meg litt for å komme tilbake til sonen etter å ha snakket sååå mye om valp for et par år siden. Jeg vil så gjerne sone aktivt igjen, og da må jeg liksom klargjøre litt for å kunne snakke om ting som skjer i livet nå. Akkurat nå. Okei. Les hvis dere gidder, spør hvis dere vil!

Nå skal jeg være skikkelig ærlig, uten å være for utleverende, forhåpentligvis. Jeg skrev jo så mye om valpen jeg fikk for to år siden - lille Marvin - og alle gleder og utfordringer rundt det. Marvin var hos meg det første halve året. Deretter skjedde et samlivsbrudd (heh, litt morsomt for de som fulgte "kjæresten min liker ikke hunder"-tråden), som gjorde at jeg for å kunne beholde hjemmet mitt måtte jobbe 100% ved siden av teaterhøgskolen ut studiet. De som kjenner teaterhøgskolen vet at det er et veldig krevende studie, og dette var mitt siste år, så jeg jobbet 8 timer natt, 16 dager i måneden, og var på skolen 12-13 timer hver dag. Da passet min kjære mamma Marvin, som mange har fått med seg på sosiale medier.

I februar/mars-ish flyttet Marvin tilbake, da jeg satte opp forestilling selv i perioden, og alt var fint. Han var hos mamma når ting var veldig travelt, men stort sett hos meg. Jeg trodde jo dette bare var for en kort periode.

Så gikk jeg ut av skolen i juni, med skikkelig gode karakterer (skrytskryt), oppdrag i vente, og fin hund. Dagen etter vrikket jeg ankelen og havnet på krykker. I to måneder. Jeg bor i femte etasje uten heis, satt helt fast her, og igjen kom mamma og hentet Marvin. Denne skaden trakk veldig ut. De trodde først ankelen var forstuet og at alt kom til å gå fint. Da den aldri ble bedre prøvde de å ta MR-bilder, men de ble bare utydelige da hevelsen ikke tillot meg å ha ankelen i riktig stilling. Etter noen uker til fikk vi endelig tatt leselige bilder, og de fant to røkne leddbånd, og et brudd som hadde fått leve sitt eget liv. Hva som brukte lengst tid på å gro vet jeg ikke, men selv da jeg begynte å gå igjen utover høsten var det å gå ned trappen flere ganger om dagen en stor belastning.

Marvin var hos meg i perioder, men etter noen dager etter uker måtte jeg alltid innse at det ikke var forsvarlig, og at jeg risikerte å slå opp igjen skaden hvis jeg fortsatte å overbelaste den. I julen var jeg hos mamma, og innså at Marvin hadde slått seg helt til ro der. Jeg er fremdeles åpenbart viktig for han, og vi elsker hverandre, men han blomstrer som den kongen han er sammen med mamma og hennes hund, Scilos, som Marvin forguder. Jeg har hatt han her hjemme flere ganger etter at bruddet ble bedre, og han er jo bare verdens beste kosegris, men han virker ikke ordentlig lykkelig før han er med mamma og Scilos igjen. Det er bare vondt å ta han bort fra dem, og til slutt ble vi enige om å la han bo der. Det var ingen enkel avgjørelse for meg personlig, men for Marvin sin del var det helt åpenbart at å ta han hjem igjen hit nå var å ta han bort fra flokken. Han har jo tross alt plutselig vært der mer enn han har vært her.

Jeg har vært full av dårlig samvittighet, selv om vi alle har det fint, og kanskje en god dose skuffelse over at alt dette skjedde etter gleden over å ha fått min første valp. Heldigvis fikk jeg oppleve en så fin valpeperiode, og jeg får se resultatene av det i en tillitsfull, lykkelig, rampete, kjærlig og rolig voksen hund - som har verdens beste hjem. Jeg var jo også i dyp sorg over Tinka da jeg fikk Marvin, og mentalt tror jeg jeg har hatt godt av å være uten hund en liten stund. Jeg har klart å gråte tårene over henne, sånn skikkelig, og kjenner at jeg også er på et bedre sted hundemessig nå, som er deilig.

Så nå er jeg her! Ankelen er nesten heeelt bra igjen, men jeg har lagt bort de høye helene for alltid. Jeg jobber på teatret jeg alltid har drømt om (ikke akkurat nå, nå er jeg hjemmeværende og virus-fri, men sånn generelt), og dere, jeg har ny kjæreste Og han her er skikkelig snill, jeg lover. Vi har faktisk vært samboere siden september, jeg er bare liiiiitt mindre muntlig om det denne gangen. Selv om det ikke er nødvendig å fortelle her heller føles det litt koselig å nevne han her også, når jeg utleverte hele mitt forrige forhold. ? Jaja. Mye kan skje på to år.

Og så er det grunnen til at jeg nå "må" si alt dette, og at jeg mååååååå komme tilbake til sonen. Helt siden Tinka har jeg savnet Papillon/Phalene-dyrene. Nå kommer det en hit på søndag, som jeg skal ha på prøve noen uker. Hvis alt klaffer blir hun værende, og det er så utrolig spennende. Hun heter Bellatrix, i likhet med den kuleste karakteren i Harry Potter, og er begge raser med et øre opp og et ned. Hun er 17 måneder gammel, og bare snill. Hun kan absolutt ingen ting, men er snill som dagen er lang og den mest lærevillige hunden jeg har møtt siden Tinka, så dette kan bli en innmari spennende tid. Oppdretter beholdt henne for avl, men hun ble litt for liten for det, dermed kjenner jeg bakgrunnen hennes og trenger ikke uroe meg så mye for baggasje og ugler i mosen. Hun har en flott stamtavle fra fine linjer, er glad i folk og dyr. Og ja, jeg har møtt henne, altså.

Jeg var innom og leste den gamle bloggen min i stad, og underveis i innlegget om sonenmesterskapet 2012 innså jeg at jeg ikke kan ta inn en hund uten sonen - det er jo galskap. Jeg følte også for å forklare før jeg viser henne frem noe sted, da jeg er så redd for at det skal virke som om jeg bare har "byttet hund". Og det har jeg ikke, altså! Hadde ikke mamma villet ha Marvin hadde han blitt hos meg for alltid. Han er fortsatt min på papiret, og er velkommen til å bo her hvis mamma noen gang skulle trenge det. Jeg betaler for forsikringen hans, og deler litt ansvar i sånne ting, men hverdagen er helt mamma sin. Dette er noe vi har snakket dypt og bredt om, og er på ingen måte en tilfeldig omplasseringssak eller en bruk-og-kast-sak eller en korttenkt avgjørelse. Det er for Marvins, mamma og Scilos sitt beste - og kanskje for mitt og Trix sitt også, hvis ting går veien. Jeg vet at folk omplasserer hunder hele tiden, og at jeg helt sikkert overdriver frykten for bedømmelse her, men er nå så glad i fyren.

Slenger med et bilde av en hund jeg ikke helt vet om blir min enda, og hvis noen gadd å lese alt sammen: Savna dere. Og hvis det bare er nye folk her og ingen vet hvem jeg er lenger: Sorry, og velkommen! Jeg ble medlem da jeg var 12. Nå er jeg 25. Sonen er hjemme. Og dette er Trix:

Finn1.thumb.jpg.d79eed32f0b4b05d9bb5344a8f0a81f0.jpgFinn7.thumb.jpg.8057acd3d1263c8778693115287e3792.jpgFinn10.thumb.jpg.ab2bf481aaa25d4494b2a3c930bc5771.jpg

Så veldig koselig å høre fra deg igjen. Lykke til med ny lykkepille, og gleder meg til å følge dere videre:)

Her er det karantene og kjedelig. Hjelper ikke med knallvær når formen er elendig... Men jeg har det egentlig bra, ikke noe å sutre over.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, sonen ❤️ Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et li

Båndtvangen ja, årets vakreste eventyr. Merker egentlig ikke så mye til den da jeg har en liten håndfull plasser hvor jeg trener/slipper hunden hele året. Som den forbryteren jeg er. Plasser som jeg a

Hadde litt LP-trening idag med Atlas som nå har bikket 6 måneder. Han har sikkert hatt sine fire bein mer i lufta enn på bakken, vært frustrert og apportert kjegler man egentlig skal løpe rundt. Alt i

Posted Images

15 hours ago, Nordlyset said:

Jaggu er jeg glad jeg har hund i disse tider altså, tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noen til å dra meg ut hver dag ! Begynner å kjenne veldig på at det intensive realfagskurset jeg tar på høyskolen ikke er laget for nettundervisning... 

Kjenner på det samme! På mange måter "enklere" med tester og eksamener man kan gjøre på dataen hjemme, men man lærer jo ikke like mye som man ellers hadde gjort! Og til å studere ved fakultetet for informatikk er lærerne eksepsjonelt dårlige på å lage gode nettløsninger for oss.. Men voffsen gjør alle dager litt (mye) bedre ❤️ 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/14/2020 at 9:11 PM, Tonje skrev:

Velkommen tilbake skal du være og lykke til med ny hund!?

Tusen takk! ❤️

På 4/14/2020 at 10:04 PM, Ravensburger skrev:

Velkommen tilbake :) Jeg så Bellatrix på finn og vurderte å ta kontakt! Hun ser jo herlig ut ❤️ Gratulerer, håper alt går bra med dere ! :)

Tusen takk! Ja, jeg har vært så heldig - har visst vært stort trykk, men vi bare møttes og klaffa. ❤️

6 timer siden, Debbie skrev:

Så veldig koselig å høre fra deg igjen. Lykke til med ny lykkepille, og gleder meg til å følge dere videre:)

Her er det karantene og kjedelig. Hjelper ikke med knallvær når formen er elendig... Men jeg har det egentlig bra, ikke noe å sutre over.

Tusen takk! For en velkomst. Og alle trenger en lykkepille av og til ❤️

Og det er lov å sutre når man har det kjipt - noen har det alltid verre. Håper du føler deg bedre snart!

22 timer siden, Nordlyset skrev:

Jaggu er jeg glad jeg har hund i disse tider altså, tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noen til å dra meg ut hver dag ! Begynner å kjenne veldig på at det intensive realfagskurset jeg tar på høyskolen ikke er laget for nettundervisning... 

Tenker sååå mye på alle studenter i dette her. Hadde dette skjedd for et år siden hadde det viktigste året av studietiden min blitt ødelagt, og jeg hadde gått glipp av så mye, og det hadde blitt mye vanskeligere. Studenter ❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

28 minutter siden, Debbie skrev:

Vært på deilig tur, skulle bare hatt med hengekøye. Noen som har tips til gode tur hengekøyer, og evt utstyr man burde ha til??

 

Jeg er veldig fornøyd med HengeGøy sin (www.hengegoy.no). Jeg har også tarp i tillegg, veldig kjekt så får man ly for regn og vind ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja ... hva skal man si... Hvor lang tid tar det før håret vokser ut igjen? Har i alle fall notert meg at et håndspeil og godt lys kan være noe å vurdere til neste gang. Og at YouTube er fint det, men det er begrenset hva man kan lære av å se en video. #coronasveis

  • Like 2
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

39 minutter siden, tillien skrev:

Tja ... hva skal man si... Hvor lang tid tar det før håret vokser ut igjen? Har i alle fall notert meg at et håndspeil og godt lys kan være noe å vurdere til neste gang. Og at YouTube er fint det, men det er begrenset hva man kan lære av å se en video. #coronasveis

Hehe, tror det er mange av oss der ute ? Jeg fikk en venninne til å klippe meg, hun pleier å klippe sine egne tupper. Meeen, hun hadde aldri klippet kort hår før, og det synes ? Men det er jo bare hår, og vokser jo ut igjen. Og folk skjønner vel litt greia nå regner jeg med. For min del føles håret mye bedre etter klippen, slipper lugg i øynene, og har generelt mindre hår å plages over. Men jeg ler hver gang jeg ser meg i speilet ?

Endret av laikamor
  • Haha 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Debbie skrev:

Vært på deilig tur, skulle bare hatt med hengekøye. Noen som har tips til gode tur hengekøyer, og evt utstyr man burde ha til??

 

Et godt liggeunderlag sånn at det ikke blir så kaldt fra bunn, kanskje myggnetting også er det fint med en presenning etc. over. 

Endret av Poter
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, tillien skrev:

Tja ... hva skal man si... Hvor lang tid tar det før håret vokser ut igjen? Har i alle fall notert meg at et håndspeil og godt lys kan være noe å vurdere til neste gang. Og at YouTube er fint det, men det er begrenset hva man kan lære av å se en video. #coronasveis

Det BØR jo nesten følge med et bilde ?

  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4/18/2020 at 5:52 PM, Debbie skrev:

Vært på deilig tur, skulle bare hatt med hengekøye. Noen som har tips til gode tur hengekøyer, og evt utstyr man burde ha til??

 

Ticket To the Moon har gode køyer for nyebgynnere (mange erfarne som også sverger til de). Myggnetting er et must på sommerhalvåret, og og man må ha liggeunderlag (mange bruker reinskinn, saueskinn osv, gjerne i tillegg). Man blir ofte kald på skuldrene. På høst/vinter/vår er det nødvendig med underquilt, et teppe under køya for isolasjon. Husk å lage en mønesnor, dette er alfa og omega for å ligge riktig og godt i køya. Ser de fleste henger opp køya feil, gjerne for stramt og uten mønesnor. Med mønesnor får man ikke hengt den feil, man får rett vinkel og rett "sagg" i køya. De fleste ligger feil i den. Man skal ikke ligge rett i hengekøya, men på skrå, slik at køya blir så rett som mulig og man slipper å ligge som en banan.

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Atlas opplever sine første varmegrader og syns det er ufattelig slitsomt? Han har vertfall lært at det er smartere å ligge i skyggen enn sola, men har ikke tørt å bevege seg noe mer uti vannet enn at potene blir våte. Blir nok badehund av han også etterhvert som motet får bygge seg opp? 

E6C09C4C-2766-4EB3-94D3-5E4CAA9FD40B.jpeg

  • Like 4
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for masse svar, nå skal jeg sjekke ut dette. Gleder meg til å prøve.

Jeg har nå lurt meg på instagram, men skjønner svært lite enda. Så kan noen fortelle meg det Do's and Dont's i instagram verden??

Synes instagram er gøy, men litt forvirrende for eldre damer med for mye fritid....

Ellers er våren kommet for fullt, med en supervarme- vi er ikke helt klare for det hverken jeg eller hunden.

Håper fremdeles folk har det bra, og koser seg i disse rare tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, laikamor said:

Ser det er mye engasjement rundt NKK på Facebook. Hva tenker dere her inne om situasjonen, og hva som evt blir konsekvensene om de går konkurs? Tror dere de kan reddes via spleis og vipps?

For min del spiller det liten rolle. Jeg er medlem, men bruker ikke medlemskapet til noe. Konkurrerer bare i Sverige og er medlem i SKK også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Ser det er mye engasjement rundt NKK på Facebook. Hva tenker dere her inne om situasjonen, og hva som evt blir konsekvensene om de går konkurs? Tror dere de kan reddes via spleis og vipps?

Jeg håper de kan reddes. NKK betyr mye for mitt hundehold. Jeg har rasehunder som er registrert hos dem. Jeg konkurrerer i flere hundesporter og har vært på noen utstillinger. Jeg vil virkelig savne hunde-arrangementer hvis NKK forsvinner. Har allerede mistet ett år på grunn av hundesykdom og Covid19. 
Jeg har vippset litt. Jeg bruker jo flere tusen kroner i kurs og konkurranser i løpet av ett år. Så jeg har ikke problemer med å støtte NKK. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 hours ago, laikamor said:

Ser det er mye engasjement rundt NKK på Facebook. Hva tenker dere her inne om situasjonen, og hva som evt blir konsekvensene om de går konkurs? Tror dere de kan reddes via spleis og vipps?

Konsekvenser om de ikke klarer det? Onde tunger (og jeg kan være en av dem når det gjelder NKK) ville kanskje sagt at da hadde man muligheten til å starte på nytt, skape en organisasjon som tok hundehelse på alvor... spesielt når det kommer til avl og den rollen deres utstillinger har fått i så måte. Jeg er medlem av NKK kun fordi jeg «må» og hadde like gjerne sett noen andre ta den oppgaven. Kanskje aller helst. Men det er spørs om NKK sentralt er det største problemet - raseklubbene er så små budsjett at de består nok og da er man vel like langt.

Når det er sagt så tror jeg NKK klarer seg greit. Det må da være begrenset hvor store utgifter de har - for jeg regner med nær sagt samtlige er permitterte. Så enten via kommende statlige overføringer eller en eller annen spleis, så lander de nok på bena.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sansa virker ganske fornøyd med ny bil og skikkelig bur. Hun nærmest løper inn i bilen - det måtte ofte litt mer overtalelse til på den gamle. Matfar er imidlertid litt mer småmuggen. Fra en snerten, godt utstyrt ladbar Audi A3 til en litt stor, bråketr dieselkassevogn :o Jada, et skikkelig I-landsproblem :D Men tok til fornuften, mer enn halverte bilutgiftene og fikk en bil som både er mer praktisk og som takler de elendige veiene jeg kjører på til daglig vesentlig bedre. Det eneste  negative er egentlig at jeg savner å ha kontakt med henne når vi kjører ... synes det var så koselig å se henne stikke snuten opp bak baksetene får å sjekke forholdene. Men hun er tryggere nå.

FAEC1CFA-B595-45E1-B2BF-B38B787094EE.thumb.jpeg.34021af0cb3e7f7b6f3e73fb37d87bcf.jpeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 4/27/2020 at 10:38 PM, tillien said:

Når det er sagt så tror jeg NKK klarer seg greit. Det må da være begrenset hvor store utgifter de har - for jeg regner med nær sagt samtlige er permitterte. 

"Smitteverntiltakene fra regjeringen har kostet Norsk Kennel Klub 23 millioner kroner."

https://www.nkk.no/korona/pressemelding-kroken-pa-dora-om-vi-ikke-far-hjelp-raskt-article172306-1372.html

Hva i alle dager er det de bruker så mye penger på?

  • Confused 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

"Smitteverntiltakene fra regjeringen har kostet Norsk Kennel Klub 23 millioner kroner."

https://www.nkk.no/korona/pressemelding-kroken-pa-dora-om-vi-ikke-far-hjelp-raskt-article172306-1372.html

Hva i alle dager er det de bruker så mye penger på?

wow, det var mye penger ? Kanskje det også er tapt inntekt fra i fjor (hundesykdommen)? Men det kan de i så fall ikke vente å få dekket av "Korona-bidrag" fra staten

De som fremdeles jobber skal jo ha lønn, de leier sikkert lokaler, det tar tid før de får inntekter igjen etter oppstart osv.

Er det noen som vet hvor mange ansatte det er i NKK? (sikkert ikke alle som jobber fulltid heller?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...