Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, April


Rufs
 Share

Recommended Posts

22 timer siden, Wilhelmina skrev:

Vurderer å bruke de pengene jeg sparer på stevner og festivaler på en Nintendo Switch, veksle frøkna inn i en katt og rett og slett bare slutte og gå ut :P

Vi fikk låne en switch uka før dette begynte, og den har fått kjørt seg de siste ukene. Anbefales herfra :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hei, sonen ❤️ Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et li

Båndtvangen ja, årets vakreste eventyr. Merker egentlig ikke så mye til den da jeg har en liten håndfull plasser hvor jeg trener/slipper hunden hele året. Som den forbryteren jeg er. Plasser som jeg a

Hadde litt LP-trening idag med Atlas som nå har bikket 6 måneder. Han har sikkert hatt sine fire bein mer i lufta enn på bakken, vært frustrert og apportert kjegler man egentlig skal løpe rundt. Alt i

Posted Images

Just now, trill said:

Vi fikk låne en switch uka før dette begynte, og den har fått kjørt seg de siste ukene. Anbefales herfra :D

Ja, jeg blir jo bare mer og mer overbevist om at Switch må man ha :lol:  Jeg er jo gammel Nintendo-geek og var totalt avhengig av NES i barndommen, men nå har jeg ikke spilt konsoll siden GameCube var på topp, så det er vel på tide :lol: 

Hva spiller du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Ja, jeg blir jo bare mer og mer overbevist om at Switch må man ha :lol:  Jeg er jo gammel Nintendo-geek og var totalt avhengig av NES i barndommen, men nå har jeg ikke spilt konsoll siden GameCube var på topp, så det er vel på tide :lol: 

Hva spiller du?

Jeg spilte Nintendo 64, og spiller mye av det samme som jeg gjorde da. Har foreløpig spilt Super Mario Odyssey og Mario Kart mest, vurderer å begynne på Zelda. Samboer spiller smash bros med brødrene sine, de er fornøyd med det. Finnes nok mye andre spill som også er bra, men det er noe med nostalgien for meg, og da blir det fort Mario og Zelda..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var det sannelig mange som gikk tur. Så jeg valgte å gå tur på stier som ikke mange bruker, men i dag traff vi likevel en noen. Og da er det godt å ha en «sladre-hund». Villdyret går noen meter foran meg på stien, og så snart han oppdager noen som kommer, så bjeffer han og løper tilbake til meg. Vi tar på båndet og passerer vedkommende. Båndet av, og sånn går dagene (dvs turen). Alle mine hunder har sladret, det er helt fantastisk god egenskap ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Rufs skrev:

I dag var det sannelig mange som gikk tur.

enig, Ufattelig mye folk ute på tur. VI gikk også tur på ukjente områder for å sikre at  vi ikke traff så mye folk. Minien elsket det, var lykkelig hver gang vi kom til et kryss og viste så tydelig at han ville gå på den ukjente stien.

Men, når man møter folk på fortau, så er det ganske frustrerende når de går fire i bredden, og ikke viser tegn til å sleppe folk forbi, Da må man labbe seg ut i bilvegen, Gud vet hva som er best og verst: få coronasmitte eller bli påkjørt? Det er som alle er i sin egen boble

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdaget nettopp en kul på brystet på Gira. Rød og kjennes hard ut. Så nå blir jeg selvfølgelig kjempebekymret.. Ser den an til påska er over, så får vi ta en tur til dyrlegen når de åpner igjen om den ikke skulle kunne forsvinne før det. Tviler, kjentes ut som den satt fast der, ikke som et stikk eller noe sånt som hun har hatt før. 

  • Sad 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, sonen ❤️

Dette er Ia, som pleide å ha Tinka, som så fikk Marvin. Jeg har mistet passordet mitt (ut av hodet), og har ikke tilgang på e-posten jeg brukte i 2008, så jeg har gått gjennom et lite identitetskifte og laget meg en ny bruker. Mange av dere vet at Marvin ikke bor hos meg nå, og jeg føler for å skrive om det, fordi jeg har kviet meg litt for å komme tilbake til sonen etter å ha snakket sååå mye om valp for et par år siden. Jeg vil så gjerne sone aktivt igjen, og da må jeg liksom klargjøre litt for å kunne snakke om ting som skjer i livet nå. Akkurat nå. Okei. Les hvis dere gidder, spør hvis dere vil!

Nå skal jeg være skikkelig ærlig, uten å være for utleverende, forhåpentligvis. Jeg skrev jo så mye om valpen jeg fikk for to år siden - lille Marvin - og alle gleder og utfordringer rundt det. Marvin var hos meg det første halve året. Deretter skjedde et samlivsbrudd (heh, litt morsomt for de som fulgte "kjæresten min liker ikke hunder"-tråden), som gjorde at jeg for å kunne beholde hjemmet mitt måtte jobbe 100% ved siden av teaterhøgskolen ut studiet. De som kjenner teaterhøgskolen vet at det er et veldig krevende studie, og dette var mitt siste år, så jeg jobbet 8 timer natt, 16 dager i måneden, og var på skolen 12-13 timer hver dag. Da passet min kjære mamma Marvin, som mange har fått med seg på sosiale medier.

I februar/mars-ish flyttet Marvin tilbake, da jeg satte opp forestilling selv i perioden, og alt var fint. Han var hos mamma når ting var veldig travelt, men stort sett hos meg. Jeg trodde jo dette bare var for en kort periode.

Så gikk jeg ut av skolen i juni, med skikkelig gode karakterer (skrytskryt), oppdrag i vente, og fin hund. Dagen etter vrikket jeg ankelen og havnet på krykker. I to måneder. Jeg bor i femte etasje uten heis, satt helt fast her, og igjen kom mamma og hentet Marvin. Denne skaden trakk veldig ut. De trodde først ankelen var forstuet og at alt kom til å gå fint. Da den aldri ble bedre prøvde de å ta MR-bilder, men de ble bare utydelige da hevelsen ikke tillot meg å ha ankelen i riktig stilling. Etter noen uker til fikk vi endelig tatt leselige bilder, og de fant to røkne leddbånd, og et brudd som hadde fått leve sitt eget liv. Hva som brukte lengst tid på å gro vet jeg ikke, men selv da jeg begynte å gå igjen utover høsten var det å gå ned trappen flere ganger om dagen en stor belastning.

Marvin var hos meg i perioder, men etter noen dager etter uker måtte jeg alltid innse at det ikke var forsvarlig, og at jeg risikerte å slå opp igjen skaden hvis jeg fortsatte å overbelaste den. I julen var jeg hos mamma, og innså at Marvin hadde slått seg helt til ro der. Jeg er fremdeles åpenbart viktig for han, og vi elsker hverandre, men han blomstrer som den kongen han er sammen med mamma og hennes hund, Scilos, som Marvin forguder. Jeg har hatt han her hjemme flere ganger etter at bruddet ble bedre, og han er jo bare verdens beste kosegris, men han virker ikke ordentlig lykkelig før han er med mamma og Scilos igjen. Det er bare vondt å ta han bort fra dem, og til slutt ble vi enige om å la han bo der. Det var ingen enkel avgjørelse for meg personlig, men for Marvin sin del var det helt åpenbart at å ta han hjem igjen hit nå var å ta han bort fra flokken. Han har jo tross alt plutselig vært der mer enn han har vært her.

Jeg har vært full av dårlig samvittighet, selv om vi alle har det fint, og kanskje en god dose skuffelse over at alt dette skjedde etter gleden over å ha fått min første valp. Heldigvis fikk jeg oppleve en så fin valpeperiode, og jeg får se resultatene av det i en tillitsfull, lykkelig, rampete, kjærlig og rolig voksen hund - som har verdens beste hjem. Jeg var jo også i dyp sorg over Tinka da jeg fikk Marvin, og mentalt tror jeg jeg har hatt godt av å være uten hund en liten stund. Jeg har klart å gråte tårene over henne, sånn skikkelig, og kjenner at jeg også er på et bedre sted hundemessig nå, som er deilig.

Så nå er jeg her! Ankelen er nesten heeelt bra igjen, men jeg har lagt bort de høye helene for alltid. Jeg jobber på teatret jeg alltid har drømt om (ikke akkurat nå, nå er jeg hjemmeværende og virus-fri, men sånn generelt), og dere, jeg har ny kjæreste Og han her er skikkelig snill, jeg lover. Vi har faktisk vært samboere siden september, jeg er bare liiiiitt mindre muntlig om det denne gangen. Selv om det ikke er nødvendig å fortelle her heller føles det litt koselig å nevne han her også, når jeg utleverte hele mitt forrige forhold. ? Jaja. Mye kan skje på to år.

Og så er det grunnen til at jeg nå "må" si alt dette, og at jeg mååååååå komme tilbake til sonen. Helt siden Tinka har jeg savnet Papillon/Phalene-dyrene. Nå kommer det en hit på søndag, som jeg skal ha på prøve noen uker. Hvis alt klaffer blir hun værende, og det er så utrolig spennende. Hun heter Bellatrix, i likhet med den kuleste karakteren i Harry Potter, og er begge raser med et øre opp og et ned. Hun er 17 måneder gammel, og bare snill. Hun kan absolutt ingen ting, men er snill som dagen er lang og den mest lærevillige hunden jeg har møtt siden Tinka, så dette kan bli en innmari spennende tid. Oppdretter beholdt henne for avl, men hun ble litt for liten for det, dermed kjenner jeg bakgrunnen hennes og trenger ikke uroe meg så mye for baggasje og ugler i mosen. Hun har en flott stamtavle fra fine linjer, er glad i folk og dyr. Og ja, jeg har møtt henne, altså.

Jeg var innom og leste den gamle bloggen min i stad, og underveis i innlegget om sonenmesterskapet 2012 innså jeg at jeg ikke kan ta inn en hund uten sonen - det er jo galskap. Jeg følte også for å forklare før jeg viser henne frem noe sted, da jeg er så redd for at det skal virke som om jeg bare har "byttet hund". Og det har jeg ikke, altså! Hadde ikke mamma villet ha Marvin hadde han blitt hos meg for alltid. Han er fortsatt min på papiret, og er velkommen til å bo her hvis mamma noen gang skulle trenge det. Jeg betaler for forsikringen hans, og deler litt ansvar i sånne ting, men hverdagen er helt mamma sin. Dette er noe vi har snakket dypt og bredt om, og er på ingen måte en tilfeldig omplasseringssak eller en bruk-og-kast-sak eller en korttenkt avgjørelse. Det er for Marvins, mamma og Scilos sitt beste - og kanskje for mitt og Trix sitt også, hvis ting går veien. Jeg vet at folk omplasserer hunder hele tiden, og at jeg helt sikkert overdriver frykten for bedømmelse her, men er nå så glad i fyren.

Slenger med et bilde av en hund jeg ikke helt vet om blir min enda, og hvis noen gadd å lese alt sammen: Savna dere. Og hvis det bare er nye folk her og ingen vet hvem jeg er lenger: Sorry, og velkommen! Jeg ble medlem da jeg var 12. Nå er jeg 25. Sonen er hjemme. Og dette er Trix:

Finn1.thumb.jpg.d79eed32f0b4b05d9bb5344a8f0a81f0.jpgFinn7.thumb.jpg.8057acd3d1263c8778693115287e3792.jpgFinn10.thumb.jpg.ab2bf481aaa25d4494b2a3c930bc5771.jpg

  • Like 19
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Bellatrix skrev:

 ❤️

 

Velkommen tilbake ? Så mye du har vært igjennom på kort tid! Og så heldig du er med en så snill mor som har tatt over Marvin! Da har dere fremdeles hverandre i livene deres :)

Dårlig samvittighet synes jeg ikke du skal ha - livet skjer. Du har jo ikke valgt han vekk, du har valgt det beste for dere i en vanskelig periode! Jeg håper ting klaffer med Bellatrix, hun ser skikkelig herlig ut ❤️ 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med (forhåpentligvis) ny hund! Lenge siden vi har sett moren din her inne også, men Marvin har det definitivt bra der!

Det er mye som har forandret seg her, ganske mange av de gamle brukerene har forsvunnet, og det er kommet en del nye. Men det er fortsatt liv.

Håper du lager en egen tråd for Bella så vi kan følge med! Og velkommen tilbake!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Anooni skrev:

Velkommen tilbake ? Så mye du har vært igjennom på kort tid! Og så heldig du er med en så snill mor som har tatt over Marvin! Da har dere fremdeles hverandre i livene deres :)

Dårlig samvittighet synes jeg ikke du skal ha - livet skjer. Du har jo ikke valgt han vekk, du har valgt det beste for dere i en vanskelig periode! Jeg håper ting klaffer med Bellatrix, hun ser skikkelig herlig ut ❤️ 

Tuuusen takk! Ja, jeg innså da jeg skrev hvor godt det er at ting har flatet ut litt ❤️Og heldigvis har jeg ikke bare verdens snilleste, men også en veldig hundekyndig mor!

Takk for beroligende ord. Den dårlige samvittigheten har blitt litt bedre etter at vi bestemte oss for å gjøre det permanent, og var mye verre da jeg bare måtte innse gang på gang at jeg ikke fikk til å ha han hjemme. ❤️ Åh, det håper jeg og!

1 time siden, simira skrev:

Gratulerer med (forhåpentligvis) ny hund! Lenge siden vi har sett moren din her inne også, men Marvin har det definitivt bra der!

Det er mye som har forandret seg her, ganske mange av de gamle brukerene har forsvunnet, og det er kommet en del nye. Men det er fortsatt liv.

Håper du lager en egen tråd for Bella så vi kan følge med! Og velkommen tilbake!

Gode, gamle simira! ❤️Mamma snoker litt av og til, men kanskje mest når jeg er aktiv ?

Ja, ser man det! Men nye fjes er hyggelig!

Det skal jeg så absolutt. Tusen takk ❤️

19 minutter siden, AussieAllTheWay skrev:

Velkommen tilbake og forhåpentligvis med ny hund snart.

Jeg husker deg og din fortelling, selv om du sikkert ikke aner hvem jeg er, siden jeg ikke har vært veldig aktiv- men kult med "gamle fjes" tilbake :D

Tusen takk! Og så koselig! Haha, og hyggelig med nye! ?

Akkurat nå, Nordlyset skrev:

Så kjekt når folk kommer tilbake !

Jeg er nok ny siden du var her sist, men jeg har lest den tidligere historien din da jeg selv akkurat hadde fått valp og synes det var veldig mye der som var kjekt å lese !

 

Så gøy! Jeg hadde jo en uvanlig enkel valp, som bare vil få kos og høre at han er fin gutt hele dagen, men godt at det var noe lærerikt eller hyggelig i det for noen her inne ❤️ Ser jo ut som om ting har gått bra med din fine sheltie!

Akkurat nå, Poter skrev:

Så fin hun er @Bellatrix! Håper det blir klaff og at hun blir din. 

Tusen takk! Det håper jeg og :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, laikamor skrev:

Velkommen tilbake ? Håper ting klaffer med ny hund! 

Tusen takk! Det håper jeg og! Sonen blir oppdatert først ?

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Velkommen tilbake og spennende med ny hund. Vil gjerne høre mer om henne etterhvert. Snuser litt på en liten maskothund selv og da er den/de rasene aktuelle. De virker så herlige. 
 

Tusen takk! Min erfaring er jo at de er verdens kuleste, enkleste og morsomste hunder - men jeg snakker jo av blind kjærlighet. Blir utrolig spennende å se om jeg får (tilnærmet) den samme kontakten med en annen av samme rase. Vi har jo mange gode eksempler her inne på fine Papilloner ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Mrs.Fisken skrev:

Så gøy å se at du er tilbake, @Bellatrix! Har tenk på deg av og på siden jeg selv ble medlem her for to år siden. Så veldig kjekt å se deg igjen! Er bra at dere fant en løsning angående Marvin, og lykke til med Bellatrix❤️

Såå hyggelig! I lige måde - husker deg godt fra mine aktive valpedager ❤️Tusen takk! Oppdateringer vil komme på løpende bånd!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde litt LP-trening idag med Atlas som nå har bikket 6 måneder. Han har sikkert hatt sine fire bein mer i lufta enn på bakken, vært frustrert og apportert kjegler man egentlig skal løpe rundt. Alt i alt er det liv og røre i leiren! Han har så sinnsykt mye energi, men ute på tur er han egentlig en bedagelig fyr. Går rundt å snuser litt, løper litt, plager Milo (mye) og er kontaktsøkende. Men med en gang vi skal trene så er han sååå på - noe som er gøy, ikke misforstå meg - men jeg må lære meg å tøyle det? Alt skal skje i 110 km/t og man kan også tilby 5 atferder på 3 sekunder, må jo treffe på noen av de

  • Haha 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Miloficent skrev:

Men med en gang vi skal trene så er han sååå på - noe som er gøy, ikke misforstå meg - men jeg må lære meg å tøyle det? Alt skal skje i 110 km/t og man kan også tilby 5 atferder på 3 sekunder, må jo treffe på noen av de

Kan'kke du si fra når du finner ut hvordan tøyle det :D Så jeg kan lære det også ??

Burde få filmet noe av det... det er galskap, sier jeg ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Nille78 skrev:

Kan'kke du si fra når du finner ut hvordan tøyle det :D Så jeg kan lære det også ??

Burde få filmet noe av det... det er galskap, sier jeg ?

Hahaha jeg er sikkert gammel og grå innen jeg lærer det??? Ja, altså vi ser jo ikke helt gode ut der vi holder på. «Ja han skal bli konkurransehund» sier jeg mens han står å hopper opp i ansiktet mitt, bjeffer og løper rundt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaggu er jeg glad jeg har hund i disse tider altså, tror jeg hadde gått på veggen hvis jeg ikke hadde hatt noen til å dra meg ut hver dag ! Begynner å kjenne veldig på at det intensive realfagskurset jeg tar på høyskolen ikke er laget for nettundervisning... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...