Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en valp på snart 9 uker som er utrolig usikker og redd for nye mennesker. Han knurrer og bjeffer og gjemmer seg når vi får besøk, uavhengig av hvem. Han vil ikke hilse og holder seg for seg selv. 
Vi har hatt valpen i 1 uke. Eldste sønnen i huset er ikke så mye hjemme, å han knurrer og bjeffer på han hver gang han ser han.. datteren min, jeg og mannen min er han veldig trygg på. 
Han er blanding av rottweiler og husky. Kjenner begge foreldredyrene, som er noen prakteksemplarer mentalt både med dyr og mennesker.. 

 

Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, er så tungvint når han er sånn.. har hatt schæfer og boxer tidligere, å aldri opplevd noen av mine tidligere valper på denne måten. 
 

Til nå har jeg latt han holde seg for seg selv i håp om at han etter en stund skal komme frem å hilse på. Men det har ikke skjedd. Vil ikke trigge redselen hans.. 

 

noen som har noen tips eller formeninger?? UTROLIG takknemlig for svar. Jeg orker ikke beholde han om han skal være en nervøs og aggressiv hund. 

Skrevet
34 minutter siden, Sabrina skrev:

Jeg orker ikke beholde han om han skal være en nervøs og aggressiv hund. 

Ikke noen tips, jeg bare reagerer på det siste du nevner. Du har nettopp fått hjem en valp som har vært hos dere i en uke og som ikke sikkert er helt trygg i sine nye omgivelser. Hva med å gi valpen tid? Den er trossalt en baby. Det finnes masse råd og tips der ute, utdannede hundetrenere, kurs ol. dersom denne atferden ikke går over. 

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Miloficent skrev:

Ikke noen tips, jeg bare reagerer på det siste du nevner. Du har nettopp fått hjem en valp som har vært hos dere i en uke og som ikke sikkert er helt trygg i sine nye omgivelser. Hva med å gi valpen tid? Den er trossalt en baby. Det finnes masse råd og tips der ute, utdannede hundetrenere, kurs ol. dersom denne atferden ikke går over. 

Jo selvfølgelig så har jeg ikke tenkt å kvitte meg med han med det første- skal jo selvsagt gi det tid. Jeg bare ser langsiktig for meg hvordan han potensielt kan bli som en stor hund, dersom dette ikke blir bedre. Jeg har aldri opplevd lignende med noen valper tidligere, og jeg har hatt mange oppigjennom. Derfor det oppleves urovekkende.. 

Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

Helt ærlig: Hadde sendt den i retur. 

Har fått en sånn valp. Anbefaler det ikke.. 

Visst du gjorde noe, hva gjorde du for å prøve å bedre oppførselen til den valpen du fikk? Har jo ikke lyst å levere den tilbake uten å prøve heller... men orker ikke tanken på en nervøs/aggressiv hund.. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde levert den tilbake. En ni uker gammel valp med så store mentale brister kommer trolig aldri til å bli en normalt fungerende hund.

Det jeg er redd for.... :(

Skrevet

En hund av den blandingen som allerede så tidlig viser utrygghet, selv om den "bare" har vært en uke i nytt hjem, ville jeg ikke tatt sjansen på.

Det er masse du kan gjøre for å bygge selvtillit hos valpen, men den vil ha et mye dårligere utgangspunkt en de fleste normale valper, det vil være mye jobb, og du risikerer å sitte igjen med en stor og aggressiv hund til slutt uansett. Jeg skal garantere at du kommer til å angre mange ganger dersom du velger å beholde valpen, selv om dere sikkert får mange fine stunder også.

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Sabrina skrev:

Visst du gjorde noe, hva gjorde du for å prøve å bedre oppførselen til den valpen du fikk? Har jo ikke lyst å levere den tilbake uten å prøve heller... men orker ikke tanken på en nervøs/aggressiv hund.. 

Gjorde det jeg kunne for å gjøre henne tryggere på folk, i samarbeid med hundettener. Hovedsakelig ignorerering fra fremmede, og godis fra folk hun etterhvert ble vant med. Hun ble trigget av at folk snakket og skulle ha oppmerksomhet fra hu. Det fungerte til en viss grad, men som voksen er hun usikker på folk, kan ikke håndteres/bli tatt på av fremmede og dersom vi hadde hatt barn (eller bodd et sted med naboer) hadde hun blitt avlivet som ettåring. Hun er som deres, helt trygg på meg og samboeren. 

Vi fikk henne når hun var 14 uker, og bar preg av dårlig sosialisering og dårlig arv. Det er nok litt større håp med en yngre valp, men en ni uker gammel valp skal ikke oppføre seg sånn. Det er ikke normalt, og den vil nok aldri bli helt bra. Det er lettere å levere den tilbake nå, enn om noen mnd eller et år..

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde også levert den tilbake, det skal hovedsaklig være hyggelig å ha hund og den der høres det ut som det vil bli mye tilrettelegging med. 

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen... ser ut til at jeg seriøst må vurdere å levere han tilbake da.. gir det et par uker å ser, om ikke det er noe tegn til bedring så er det ikke verdt det tror jeg.. det skal jo være koselig med hund.. 

Skrevet
2 timer siden, Sabrina skrev:

Jo selvfølgelig så har jeg ikke tenkt å kvitte meg med han med det første- skal jo selvsagt gi det tid. Jeg bare ser langsiktig for meg hvordan han potensielt kan bli som en stor hund, dersom dette ikke blir bedre. Jeg har aldri opplevd lignende med noen valper tidligere, og jeg har hatt mange oppigjennom. Derfor det oppleves urovekkende.. 

Aha okei! Men da forstår jeg. Kinkig situasjon, jeg vet ikke helt selv hva jeg ville gjort? 

Skrevet
4 timer siden, LinsorCollie skrev:

Hvor i landet bor du? Du kan jo ta kontakt med adferdsterapaut for hund f. Eks. Om du vil prøve en stund til ?

 

Ikke noe årleit verken for dere eller valpen ?

Bor i Kristiansand.. har googlet litt, men ikke funnet noe info om adferdsterapeut enda som er i nærområdet her :( 
 

Nei det er en kjempe trist situasjon.. Har hatt hund hele livet. Men nå har det tatt med 4 år å bestemme meg for å ha hund igjen etter forrige. Å da er det både surt og trist at det blir på denne måten.. 

Skrevet

Helt ærlig, lever den tilbake. Det er kjipt nå, men som andre sier, du kommer til å angre mange ganger på at du ikke gjorde det. Og etter mye snørr og tårer og frustrasjon og fortvilelse så må du nok ta en lignende avgjørelse senere.

Det er kanskje litt kynisk, men jeg unner ingen en problemhund. Dere har barn, og får sikkert besøk, og bor kanskje i tettbygget strøk, det kommer til å være mennesker overalt. Og da, med en så stor hund som nå knurrer på sønnen i huset, så blir det ikke moro. Så må dere flytte ut i hyttiheiti og barna får ikke ha besøk fordi hunden vil spise fremmede... 

Skrevet
11 hours ago, Sabrina said:

Tusen takk for svar alle sammen... ser ut til at jeg seriøst må vurdere å levere han tilbake da.. gir det et par uker å ser, om ikke det er noe tegn til bedring så er det ikke verdt det tror jeg.. det skal jo være koselig med hund.. 

Ikke vent et par uker. Da blir du mer knyttet til hunden, det blir vanskeligere for oppdretter å finne et hjem som vil ha en slik hund (og nok vil starte pregingsarbeidet selv eventuelt), og dere vil ha noen fine dager sammen som du ikke greier å la være å håpe på blir flere.

  • Like 6
Skrevet
59 minutter siden, simira skrev:

Ikke vent et par uker. Da blir du mer knyttet til hunden, det blir vanskeligere for oppdretter å finne et hjem som vil ha en slik hund (og nok vil starte pregingsarbeidet selv eventuelt), og dere vil ha noen fine dager sammen som du ikke greier å la være å håpe på blir flere.

Ja sant det... Men hvordan legger man frem problemet til oppdretter ? Føler det virker amatørmessig å levere tilbake en valp etter 1 uke ... men jeg har jo hatt en hel haug med bikkjer å aldri opplevd lignende, så det er jo noe som ikke er som det skal. Å det værste er kanskje at NÅR han omsider hilser på sønnen min(dvs sønnen min klapper han forsiktig) å sønnen min snur seg bort, så løper bikkja avgårde å er akkurat like redd om ikke mer.. skulle jo tro at han i det minste roet seg når han først har hilst, å at da er det «greit». Men neida.. å han knurrer og bjeffer like mye på han hver gang.. pluss på alle andre «fremmede» da.. 

Skrevet

Jeg ville sagt det som det er, at du opplever valpen veldig utrygg, og at du ikke har lyst/kapasitet til å ha en potensielt så krevende hund med barn i huset. De fleste seriøse oppdrettere vil ta tilbake en slik valp (selv om man kan spørre seg hvor seriøse de er, om blandingen er gjort med vilje).

Det er en blanding av to forholdsvis store raser, en med mye jakt og en med mye vokt, og det er kanskje en særdeles dårlig kombo når det gjelder egenskaper. Selv om begge foreldrene er fine og trygge så sier det ingenting om hvilke gener som ligger i arv der. Om foreldrene er registrerte kan man sjekke søsken og deres foreldre igjen osv., men noe av problemet med blandinger er at man ofte ikke vet om slikt. For alt du vet kan alle kullsøsknene til begge foreldrene være rene drapsmaskiner, og at disse to er unntakene. Jeg tror ikke det altså, men alt man ikke vet..

  • Like 1
Skrevet
16 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg hadde levert den tilbake. En ni uker gammel valp med så store mentale brister kommer trolig aldri til å bli en normalt fungerende hund.

Helt enig. Ikke en lett situasjon :(

Skrevet

Jeg hadde selv en valp som var usikker på nye folk (og ble litt bekymret på grunn av det), men hun var kun redd, ikke aggressiv. Og det kom seg etter en ukes tid og nå ELSKER hun nye folk, så om det tar mer enn det så ville jeg også ha ha tenkt godt igjennom hva du ønsker og orker i et hundehold. Det blir nok en hard avgjørelse uansett hva du velger!

  • 2 weeks later...
Skrevet
48 minutter siden, Schnauzernoob skrev:

Hvordan gikk det?

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

  • Like 2
Skrevet
2 minutter siden, Sabrina skrev:

Tusen takk for alle svar her inne.

 

Jeg snakket med adferdspesialister og prøvde diverse ting i 1,5 uke- men uten hell. Han ble nesten heller bare verre med tiden.. etter 2,5 uke var han fortsatt livredd for sønnen i huset som han fikk gode opplevelser med hver eneste dag. Og enda reddere for alle som kom inn døren.. så jeg leverte han tilbake for 2 dager siden.. føles veldig trist og føler meg misslykket som ikke «fikk han til».. men det føles likevel ut som en riktig avgjørelse når det først var som det var.. 

 

 

Du skal iallfall ikke føle deg mislykket. Og det var helt klart den rette avgjørelsen. ❤️

  • Like 3
Skrevet

Du har spart deg for masse fortvilelse og bekymringer. Det er helt fair å ønske seg en valp med gode forutsetninger for å bli en velfungerende hund! Det er ikke noe mislykket i det.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...