Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå mai


Wilhelmina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 111
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Valpen er i hus? var så flink og rolig hele bilturen hjem. Nå slapper Filip av på sofaen etter å ha utforsket det nye hjemmet 

Minien er helt på vei til å bli bra, det begynner å bli slitsomt for ham å bli holdt i ro. Vi har vanligvis 20k skritt daglig. Jeg har vært bekymret for hvordan han vil lide psykisk etter overfal

Jeg vil tipse alle om varm mat til syk hund. Minien ble utsatt for et overfall  ( Så skjedde det utenkelige På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og in

Posted Images

Kjenner at det er kjøligere i dag gitt. Har blitt så vant til 20 grader i luften, hehe. La også om til sommerdekk for en stund siden, men nå tror jeg jammen meg at jeg skal skifte tilbake i morgen. Skal nemlig over fjellet i helgen, og der er det meldt om minusgrader og sne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tipse alle om varm mat til syk hund. Minien ble utsatt for et overfall  (

Så skjedde det utenkelige

På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra.)

Minien ville ikke spise , snudde seg bare vekk. Dyrlegen anbefalte å kun gi menneskemat i denne perioden, og den skulle være varm. Dette er noe jeg ikke har tenkt på, minien avviste de beste godbiter, som roastbiff og skinke, men varmet mat klarte han ikke å motstå;) Så deler dette tipset med dere andre

  • Like 6
  • Sad 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Nemi1 skrev:

Jeg vil tipse alle om varm mat til syk hund. Minien ble utsatt for et overfall  (

Så skjedde det utenkelige

På tur med minien, i bånd, på fortauet, Ingen hunder i sikte og vi aner fred og ingen fare. Vi passerer en parkert bil, en jente går ut av bilen, og jeg hører at hun åpner døren til huset bak meg. Ut hopper en diger hund, stormer etter oss bakfra, minien oppdaget ham ikke engang før han ble overfallt. Minien ble regelrett knøvlet, flere hull og sår i huden, knusningsskader, 4 knekte ribbein, og en kollapset lunge. I dag har han ligget i kuvøse med oksygen i hele dag, og skal tilbake i morgen for mer oksygen. Så får vi bare se om det går bra.)

Minien ville ikke spise , snudde seg bare vekk. Dyrlegen anbefalte å kun gi menneskemat i denne perioden, og den skulle være varm. Dette er noe jeg ikke har tenkt på, minien avviste de beste godbiter, som roastbiff og skinke, men varmet mat klarte han ikke å motstå;) Så deler dette tipset med dere andre

Hvordan går det med Mini? ❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, tmp skrev:

Hvordan går det med Mini? ❤️

Syns han er bedre, han er mer tilstede, liksom. Men det kommer til å ta tid, Har snakket med dyrlegen i dag, vi trengte ikke komme tilbake før i morgen, det tar jeg som et godt tegn. Han skal holdes helt i ro,  så jeg har sovet på gulvet sammen med ham hittil, var så redd han skulle finne på å prøve å komme opp til meg. Og han slapper bedre av når han er nær.

 Han fikk dessverre diare av Metacam,  så i nattens mulm og mørke brukte han mine to helt lyse, langhårede tepper som hundetoalett, i stedet for å vekke meg. Og det er helt greit, ble ikke småirritert engang;) Det er jo bare en bagatell i den store sammenhengen.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant en kul på hunden på tirsdag, og var inne og sjekket den i dag. Skal inn igjen om en uke og ta biopsi, veterinæren ville ikke si noe om hva hun trodde, men hun sa at hun syntes den var hard. Spurte om hun syntes det virket som en fettkul, men det ville hun ikke svare på. Hun ville hverken berolige eller bekymre oss unødig, noe som helt sikkert er fornuftig, men jeg var veldig forberedt på at hun kom til å si at det var en fettkul. 

Den dukket opp nesten over natten, og har blitt så stor at den synes godt når man ser på henne. Hun har egentlig endret atferd ganske brått også, og blitt mye roligere og sover mye mer, noe vi egentlig syntes var veldig godt og vi tenkte vel at hun kanskje begynner å bli voksen. Men blir bekymret for at det kan være noe annet nå.. Så må vel bare vente og se til uka. Håper ikke det tar lang tid å få svar på prøvene..

  • Sad 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nemi1 Huff, for en grusom opplevelse! :no: Håper det ender godt for dere.

On 4/29/2019 at 6:07 PM, Miloficent said:

Er helt forelsket jeg? Blir dual på meg! Både gruer og gleder meg, når valpen kommer så er det 3 år siden Milo var valp. Man glemmer jo terroren og husker kun det beste? Milo var også en utrolig snill valp med all håndtering, så å håpe på en gjentagelse tror jeg ikke at jeg tør. 

Åh så deilig! De er utrolig fine og ikke minst allsidige som jeg har forstått. Har kun kjennskap til to dachser i familien som blir brukt til jakt, men de er deilige hunder☺️

Dual blir nok bra, kjenner flere trivelige slike. :ahappy: 3 år i mellom er et fint mellomrom tenker jeg, vurderer det mellom denne og neste valp. Denne gangen blir det 9 år siden forrige valp. :shocked: Har glemt det meste om å ha valp så kommer sikkert til å få et lite sjokk. Det å bare «være» hjemme med raptuser, rampestreker og annet bøll husker jeg ikke så mye av. :P

Dachs er koselig hund, ja. :ahappy: Er jakt denne også er tiltenkt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Malen skrev:

Fant en kul på hunden på tirsdag, og var inne og sjekket den i dag. Skal inn igjen om en uke og ta biopsi, veterinæren ville ikke si noe om hva hun trodde, men hun sa at hun syntes den var hard. Spurte om hun syntes det virket som en fettkul, men det ville hun ikke svare på. Hun ville hverken berolige eller bekymre oss unødig, noe som helt sikkert er fornuftig, men jeg var veldig forberedt på at hun kom til å si at det var en fettkul. 

Den dukket opp nesten over natten, og har blitt så stor at den synes godt når man ser på henne. Hun har egentlig endret atferd ganske brått også, og blitt mye roligere og sover mye mer, noe vi egentlig syntes var veldig godt og vi tenkte vel at hun kanskje begynner å bli voksen. Men blir bekymret for at det kan være noe annet nå.. Så må vel bare vente og se til uka. Håper ikke det tar lang tid å få svar på prøvene..

uff. Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg hater "vente og se" altfor lite tålmodighet her. Men normalt sett så er vi mye flinkere til å krisemaksimere enn til å tenke at det går bra... og det går jo veldig ofte bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

i disse dagene har jeg båret minien ut til tissing, Han har tisset, og så krøpet rett inn i hundevesken igjen. I kveld ble han opptatt av lukter, nysgjerrig, og gikk sikkert 30 meter. Hurra, det er et stort fremskritt. Nå er jeg optimistisk

  • Like 6
  • Thanks 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Tyttebæra skrev:

Dual blir nok bra, kjenner flere trivelige slike. :ahappy: 3 år i mellom er et fint mellomrom tenker jeg, vurderer det mellom denne og neste valp. Denne gangen blir det 9 år siden forrige valp. :shocked: Har glemt det meste om å ha valp så kommer sikkert til å få et lite sjokk. Det å bare «være» hjemme med raptuser, rampestreker og annet bøll husker jeg ikke så mye av. :P

Dachs er koselig hund, ja. :ahappy: Er jakt denne også er tiltenkt.

Så godt å høre! De jeg også har møtt har vært flotte hunder, så får jeg håpe det lille "monsteret" også blir likedan:innocent: Har virkelig holdt meg i skinnet ved å vente, men både etter anbefalinger og mtp på at Milo bruker sin tid med å bli voksen mentalt så er det verdt det! Oi, ja det er noen år i mellom:P Da har nok du mye hjelp i den voksne når det kommer til oppdragelse og læring vertfall - ellers så lærer de jo også sammen. Off, ja jeg gruer meg til valpestrekene og ikke minst aaaall den ukontrollerte tissingen og bæsjingen haha! 

Det blir nok bra!:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nemi1 skrev:

uff. Jeg skjønner godt at du er bekymret. Jeg hater "vente og se" altfor lite tålmodighet her. Men normalt sett så er vi mye flinkere til å krisemaksimere enn til å tenke at det går bra... og det går jo veldig ofte bra

Takk for gode ord - og håper virkelig på fremgang for dere også! Leste ikke ditt før jeg skrev selv, og det dere går gjennom må jo være værste marerittet, håper bedringen fortsetter og at alt går bra med mini. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Miloficent said:

Så godt å høre! De jeg også har møtt har vært flotte hunder, så får jeg håpe det lille "monsteret" også blir likedan:innocent: Har virkelig holdt meg i skinnet ved å vente, men både etter anbefalinger og mtp på at Milo bruker sin tid med å bli voksen mentalt så er det verdt det! Oi, ja det er noen år i mellom:P Da har nok du mye hjelp i den voksne når det kommer til oppdragelse og læring vertfall - ellers så lærer de jo også sammen. Off, ja jeg gruer meg til valpestrekene og ikke minst aaaall den ukontrollerte tissingen og bæsjingen haha! 

Det blir nok bra!:D

Krysser fingrene for at valpen blir bra. Fordelen med å ha truffet litt hunder av rasen er at man vet litt om hvilke linjer man bør se på. :)

3 år er nok den gyldne regelen for mange. Da har den eldste fått modnet og er høvelig ferdig oppdratt, samtidig som begge er unge nok til å ha mye glede av hverandre i lek og kan være med på den samme aktiviteten. Har kjøpt to valper med 1 år i mellom en gang og det er noe av det dummeste jeg har funnet på noen gang. ? Mellom han jeg har fra før og valpen jeg får i år blir det over 10 år i mellom, og det er egentlig for mye føler jeg. Han jeg har fra før kommer nok til å være gretten gubbe som må skjermes en del fra valpen, usikker på hvor mye hjelp jeg har i ham. :P 

19 hours ago, Malen said:

Fant en kul på hunden på tirsdag, og var inne og sjekket den i dag. Skal inn igjen om en uke og ta biopsi, veterinæren ville ikke si noe om hva hun trodde, men hun sa at hun syntes den var hard. Spurte om hun syntes det virket som en fettkul, men det ville hun ikke svare på. Hun ville hverken berolige eller bekymre oss unødig, noe som helt sikkert er fornuftig, men jeg var veldig forberedt på at hun kom til å si at det var en fettkul. 

Den dukket opp nesten over natten, og har blitt så stor at den synes godt når man ser på henne. Hun har egentlig endret atferd ganske brått også, og blitt mye roligere og sover mye mer, noe vi egentlig syntes var veldig godt og vi tenkte vel at hun kanskje begynner å bli voksen. Men blir bekymret for at det kan være noe annet nå.. Så må vel bare vente og se til uka. Håper ikke det tar lang tid å få svar på prøvene..

Jeg fikk sjekket noen kuler på gamlingen min for en måneds tid siden, vet hvordan det er å vente på svar. Enda eklere med kuler på unge hunder. Håper det viser seg å være helt ufarlig. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går ville plutselig ikke frøkna gå opp trappa lengre, og det er absolutt ikke noe man bagatelliserer med en HD-hund... Så i dag ble det time hos fysioterapeut med full gjennomgang, massasje og laser. Og  alt viste seg å være i skjønneste orden med dyret :P Hadde jeg ikke visst bedre hadde jeg mistenkt henne for å simulere vondter bare for å få seg en massasjetime :P

  • Like 1
  • Haha 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi vært hos dyrlegen igjen ( minien lå i kuvøse med oksygen 10 timer mandag, og 6 timer tirsdag) Hun sier at han kan ha et godt liv med en lunge, nå er alt avhengig av at han holdes i ro hele tiden så brysthinnen får festet seg igjen. Og i dag har han ristet seg for første gang etter overfallet. At en sånn bagatell kan gi så mye glede;)

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Tyttebæra skrev:

Krysser fingrene for at valpen blir bra. Fordelen med å ha truffet litt hunder av rasen er at man vet litt om hvilke linjer man bør se på. :)

3 år er nok den gyldne regelen for mange. Da har den eldste fått modnet og er høvelig ferdig oppdratt, samtidig som begge er unge nok til å ha mye glede av hverandre i lek og kan være med på den samme aktiviteten. Har kjøpt to valper med 1 år i mellom en gang og det er noe av det dummeste jeg har funnet på noen gang. ? Mellom han jeg har fra før og valpen jeg får i år blir det over 10 år i mellom, og det er egentlig for mye føler jeg. Han jeg har fra før kommer nok til å være gretten gubbe som må skjermes en del fra valpen, usikker på hvor mye hjelp jeg har i ham. :P 

Ja helt enig! Har også hatt snart 3 år å planlegge ny hund på og har vært innom flere raser, før jeg ganske så uventet landet på ESS. Passet kriteriene perfekt, minus pelsstell:innocent: Med 1 år mellomrom kan jeg se for meg mye morsomt ja, når Milo var 1 år var han absolutt verst å håndtere! 10 år i mellom er også en god del ja, det blir spennende å følge med på dere hvis du lager egen tråd:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå ligger Bror og sover søtt, så Fetter benytter anledningen til spise opp tyggepinnene han finner på gulvet. Bror bruker jo evigheter på å tygge uten særlig fremgang med de små pirajatennene, mens Fetter gjør kort prosess. ??

  • Like 2
  • Haha 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minien skal holdes i full ro i 7 dager til, så brysthinnen får festet seg.  Og han er tydeligvis ikke vant til sånn ro, vi har tross alt vanligvis 20k skritt pr dag. I dag mistet jeg et papirark på gulvet, han fanget det, stormet gjennom alle rom i huset med det, opp på sofa, ned igjen, opp på puff, så ned igjen (omtrent alt han ikke skal) og så makulerte han arket .. Han som aldri har gjort noe galt før.... Men jeg skjønner at han blir rastløs... bare noe med å vite hva som er bra for ham

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Nemi1 skrev:

Minien skal holdes i full ro i 7 dager til, så brysthinnen får festet seg.  Og han er tydeligvis ikke vant til sånn ro, vi har tross alt vanligvis 20k skritt pr dag. I dag mistet jeg et papirark på gulvet, han fanget det, stormet gjennom alle rom i huset med det, opp på sofa, ned igjen, opp på puff, så ned igjen (omtrent alt han ikke skal) og så makulerte han arket .. Han som aldri har gjort noe galt før... Men jeg skjønner at han blir rastløs... bare noe med å vite hva som er bra for ham

Høres ut som han kjenner seg bedre i det miste! Lykke til videre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...