Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvilke typer "menneskemat" gir du hunden din, og hvorfor? Fordi den synes det er godt, eller fordi det er bra for den på en eller annen måte? 

Hva unngår du å gi eller gir i kun små mengder? 

Skrevet

Alt går i grisene! Prøver å unngå sterkt krydret/salt mat og de får ikke ting som er farlig. Men de får alt fra biff til brokkoli til ostepop. :lol:

  • Like 5
  • Haha 1
Skrevet

Det meste av matrester som ikke er for krydret, fullt av løk eller melkeprodukter. Fordi de synes det er godt og jeg tror de har godt av litt variasjon.

Skrevet

Min ble dødelig fornærmet om noen hadde laks eller ørret til middag uten at han fikk sin del:ahappy: Mest mulig rene produkter av kjøtt og fisk, alt han ville ha av grønnsaker utenom løk, gjerne et kokt egg med skallet på servert på plenen en gang iblant.

Skrevet

Gir det meste jeg har til overs, som ikke er farlig for dem. Den offentlige begrunnelsen er at de har godt av variasjon og at jeg misliker å kaste mat. :sleep: men egentlig er jeg en blautfisk. :icon_redface:

  • Like 2
  • Haha 3
Skrevet

Min forsyner seg selv, så han får i seg det meste. Spiser ikke brød uten påsmurt pålegg, grønnsaker og lignende. Primært kjøtt, gjerne av typen som koster en formue på meny.

  • Haha 2
Skrevet

Da jeg bodde hjemme gikk det mye rester i bikkja; familie på 5 så stadig noen middagsrester eller en gammel matpakke. Nå som jeg bor alene blir det lite menneskemat i hunden av den grunnen at jeg ikke produserer særlig rester. De få gangene det blir noe får hun. Styrer unna mye krydder eller bearbeida bein. 

Skrevet

Som flere andre har skrevet... Det meste går i grisen her... :lol: Så lenge det ikke er løk eller andre farlige ting i det. Eller for krydret. Min spiser mye rart; salat, agurk, elsker gulrot, grønnsaker etter middag. Får slikke yoghurtrester, rømme osv... :) Kyllingfilet- rester osv... Ikke særlig kresen denne gutten :D

Skrevet

Ofte rester fra middagen. potet og gulrot, pasta, ris, og slikt. Koker alltid ekstra til Mynte siden hun er plaget med hard avføring på kun V&H,  så da er det fint å blande i ekstra. Eller har i knekkebrød, olje og biola.   Fiskeboller i hvit saus er en slager her. Eller fiskekaker.

Skrevet

Alt blir egentlig gitt, men ingenting i store mengder. Poden søler litt og hundene får middsgsrester om det er igjen, men aldri mye egentlig. Er det mye igjen så blir det jo restemat til oss. Det er vell få ting jeg synes hunden trenger av menneskemat. Det må nå være grønnsaker da isåfall om jeg skulle spedd på med noe til maten. Om de hadde blitt hard i magen av råforinga feks. Ellers er det snacks av rått kjøtt/fisk/bein innimellom, evt brukte å gi litt mer fast sånt når jeg fora på tørrfôr, men som noen over her sa, det er jo vell så mye hundemat som menneskemat.

Skrevet (endret)

De hundene jeg har får kun det de er skapt for å nyttiggjøre seg av, rått animalskt uten noen tilsetninger. To-tre uker i året noen blåbær daglig som et tilskudd. Og tørket kjøtt/fisk/innmat på lav temp som snacks nå og da. Aldri noe annet enn dette. 

Endret av Stjerneskinn
Skrevet

Jeg vokste opp med en dachs som fikk den første pannekaken (ekstra tykk), fikk kokt fisk kun laget til ham, og restene etter middagen. Han ble 16 år, lille minibuss :D Her får min rester, ikke i mengder, men hvis det er igjen kun en kjøttkake så får hun den. Ikke for mye krydder og løk, ellers få begrensninger.

Skrevet

Ikke så mye kjøtt siden hun er allergisk, men hender hun får litt rester hvis vi har hatt fisk til middag. Så får hun hvitost hver dag, men det er mest fordi jeg må pakke medisinen inn i ost? ellers elsker hun alt av grønnsaker og frukt. Og ostepop. Ostepop trumfer alt og hun går fullstendig amok når vi spiser det. Bjeffer, uler og sitter bamse for oss:icon_redface:

  • 2 weeks later...
Skrevet

Han får litt forskjellig noen ganger fordi han oppfatter situasjonen som selvbetjening og så er det en fireåring som deler i tide og utide. I tillegg gir jeg også litt middagsrester, grønnsaker og frukt. Han spiser alt, men jeg passer på at det ikke blir for mye salt, krydder og løk og så gir jeg ikke ting som kan være farlig som rosiner og liknende. 

Skrevet

De få gangene jeg har rester av middagen så får de en skje eller to hver i maten - så slipper jeg å kaste det. Jeg vet at de setter pris på litt nye smaker og jeg synes jo det virker kjedelig å få samme maten år ut og år inn..  De, derimot, er strålende fornøyd med hva de enn får - uansett. 

:-)

Skrevet

De får litt av hvert av rester, og magen deres tåler jo også en del, som jeg ser som et stort pluss! 

Ting jeg kjøper bevisst til bare de:

Gulerøtter (snacks, vomfyll, ala et bein), kjøtt på tilbud, enten til mat eller godbiter. Av godbiter kjøper jeg: Leverpostei, klemost, pølse, karbonade, lever, fiskepudding, kjøttpudding, fiskekaker, kjøttkaker, skinke, kylling, kotelett ect. De spiser ikke veldig mye standard hundegodbiter fra dyrebutikken. Det jeg kjøper på butikken er billigere og bedre. Men så klart, når jeg skal ta litt i lomma på tur blir det ofte frolic ect, men det er ikke så ofte på trening. 

 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...