Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
41 minutter siden, Carro92 skrev:

Jeg kjenner ikke de andre rasene, men vil gjerne skrive litt om whippeten siden den likevel ble nevnt :) 

Mange whippeter er ganske store om dagen, så her gjelder det å følge med på linjer og foreldre, jeg har hatt flaks med hannhund som kom på 51cm og 2 tisper på 46cm, og er relativt små innenfor dagens whippeter. De er veldig behagelige og rolige, og knapt merkbar inne frem til det banker på døra eller skjer noe ute på gårdsplassen, da har 2 av de en del vokt i seg, mens yngste knapt lager lyd i det hele tatt. Jaktlyst finnes det i alle 3, men 2 av de kan brytes av, og jeg har 1 som kan finne på å spore litt (denne er forøvrig på vei til å bli ettersøkshund). Men de er ganske enkle å ha løs selv med mye jaktinstinkt, da de jakter med synet, og er ikke alltid så flinke til å følge med :P Ang førerorienterte, så syns jeg de er det, men merker de må ha forståelse for det de driver med, da øker motivasjonen hos dem betraktelig! Det var først etter jeg begynte å pirke og terpe i agility og rally at de fikk opp farta og ble klin gærne :P 

Mine har ingen problem med verken vinter eller regnvær, vi er mye på telttur i drittvær uten en eneste klage fra dem! Så de tåler en del, men klart; de setter pris på noe dekken da :) 

Whippser røyter! Men ikke like mye som pointern min altså, men du må nok belage deg på litt hår på gulvet og slikt ja :P Og ang helse så er jeg drit fornøyd med dem, de har generel god helse. Noe kan jo oppstå, man er jo aldri garantert. Min eldste er en ulykkesfugl og fått en del skader opp igjennom, men det er ikke noe på helsen hennes sånn sett så. Men ho er mye tøffere enn de andre 2 whippsene mine! Enkelte mener ho ikke eier nerver sånn sett, både mentalt og fysisk :P 

Og ja, de er matvrak uten like! Mine kan jobbe mye for bare en tørrfor kule! 

 

Lykke til i valget! :) 

Hvilke(n) oppdretter(e) er dine fra? :)  Er så mange nye og gamle oppdrettere rundt omkring, hva har du lagt vekt på når du har valgt oppdretter?

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Må si meg enig her. Ekstrem kjønnskdrift er ikke noe man bare 'oppdrar bort', når hunden er så gira at du ikke engang når inn til den, så er det ikke bare snakk om oppdragelse, så langt der i fra. En

Du er en smule i overkant positiv, om jeg skal si det slik..  'Elsker alt og alle'..veeel..det anser jeg ikke som rasetypisk, en noe mer laidback holdning og  liten interesse for fremmede anser jeg so

Er det "fri oppdragelse" du leser når det som står er "ekstrem kjønnsdrift"? Uavhengig av oppdragelse så er det slitsomt nok å måtte styre med. Det at hunden vil jokke og tisse på alt er slitsomt, sel

Posted Images

Skrevet
Akkurat nå, Sona skrev:

Hvilke(n) oppdretter(e) er dine fra? :)  Er så mange nye og gamle oppdrettere rundt omkring, hva har du lagt vekt på når du har valgt oppdretter?

Har 2 fra wippetix og 1 fra utzon. Jeg er mest fornøyd med Utzon, de har generelt fine whippeter syns jeg, og mye mykt gemytt. De jobber også mye med å holde de innenfor høydene, da mange av disse hundene deres konkurrerer i EM og slikt i lure coursing. Jeg legger vekt på gemytt, størrelse, og siden jeg liker de litt spinklere type, så ser jeg der også. Og så for min del som liker å trene og slikt, så vil jeg ha jaktlyst! :) 

  • Like 2
Skrevet

Jo altså jeg kan sikkert bare la være å kjøpe hund altså Easy .. Men jeg forventer faktisk at en hund til mange tusen kr fra en god oppdretter skal bli litt eldre enn 3 år gammel med sykdoms debut 9 mnd gammel.. Og da mener jeg ikke de vanlige tinga som hd og slikt, men sykdommer som gir hunden et kort og vondt liv.  Hadde vår kortis hatt bare hd så hadde han jo vært her i dag.

Nok om det.

Whippet virker jo som en veldig trivelig rase. Men sitter også med et intrykk av at de er populære og liksom passer alle. Sånn som collier ofte blir fremstilt.  Jeg må vel nesten få kommet meg på en utstilling for å hilse på noen eksemplarer. Samme med podengo.

Mellompuddel er vel den som passer best mtp bruksegenskaper og aktivitets nivå. Men hvordan er denne å holde i utstillings kondisjon ? Kan en glad amatør som meg klare å vise puddel på utstilling, eller må man hyre handler? Da er i så fall poenget med utstilling borte for meg :P.

Noen som kan fortelle meg om kinesisk nakehund ? Har bare møtt to, begge sinssyke sådan, men så kule bikkjer !!!

 

  • Like 1
Skrevet

Hva med vannhunder da? Både spansk og italiensk er vel i den størrelsen du kan tenke deg? Må være nøye med valg av oppdretter da med tanke på både helse og mentalitet, men hvis du er det kan du få en skikkelig fin hund som er med på det du tar den med på :) De har ikke like krevende pelsstell i forhold til utstilling som puddel og portis (som sikkert blir litt stor). 

Skrevet

Nakenhunden har litt skralt gemytt, men gjør du en god jobb får du en knall hund. Det du må tenke igjennom er bruk. Den nakne krever mye klær, puff med pels krever mye arbeid med pels + fryser ofte lett, barbert puff krever klær. Sååå... 

  • Like 1
Skrevet

Har spansk, @Red Merle. Støtter @Midas. Det er mulig å finne stødige og bra hunder, og de passer godt til det du beskriver. Pelsstellet er minimalt, så fremt du holder dem relativt kortklipte. For å stilles må den vel være minst 3 cm, og fra den lengden og opp krever det litt jobb for at pelsen ikke skal tove seg (de skal ikke gres, så floker må løses opp med fingrene).

De skal være reserverte, men ikke nervøse. Styr unna oppdrettere som ikke innrømmer at rasen kan ha sine mentale issues og noe allergi. 

De ble og blir fortsatt brukt som gjeterhund i Spania, og med det følger det jo en pakke med ting. De trenger en del mental stimuli, og bør også få sitt når det kommer til det fysiske. Jeg ser at flere nevner at de er glade i å varsle når det kommer besøk, ofte litt vel voldsomt og langvarig. Noen sliter med at de også varsler på folk og fe på tur. Tipper en del av dem også faller i kategorien "nervøs", for de skal være uinteresserte - ikke redde. Veldig førerorienterte.  

Skrevet
4 timer siden, Red Merle skrev:

Lagotto har jeg faktisk hatt i tankene. Men den spanske vet jeg ikke noe om. Portis tror jeg blir for stor tror jeg, og jeg har skjønt at de er aktive/krevende?

 

Jeg kjenner endel lagottoer, noen av de fine hunder mens andre har dårlig gemytt og er noe engstelige både i forhold til folk og andre hunder. Spansk vannhund kjenner jeg også noen skikkelig fine hunder, så det er godt mulig å få en god hund. Portisen er det mitt inntrykk at er mer sikkert med tanke på mentalitet. De er kanskje mer krevende, men av de jeg har vært i kontakt med når jeg researchet rasen var det et fåtall som brukte de til noe annet enn familiehunder. Bakdelen er at det er mye pelsstell om du skal ha den i utstillingspels da, i forhold til de to andre. Jeg har møtt et par portishanner som er ganske driftige og som nok hadde vært enklere om de ble litt brukt, men ellers har de virket som veltilpassede til det livet de får liksom. 

Skrevet

Jeg har møtt flere kule kinesiske nakenhunder og har skikkelig sansen for dem! Minuset er så klart pelsen, eller mangelen på den ;) Huden må også vaskes, smøres og stelles en del. Ellers tror jeg de har en del tannproblemer, men har skjønt det sånn at det skal være en relativt frisk rase.

Når du ser på den størrelsen, ville jeg også sett på løwchen! Jeg har enda ikke møtt noen live, men har et veldig godt inntrykk av dem! De skal være en frisk rase. Jeg tror for deg (og meg) som har aussie og er vant til og liker det klovete vesenet, så tror jeg løwchen faller midt i blinken der! @MollyC driver oppdrett av dem, hun kan sikkert fortelle mer om rasen :)

  • Like 1
Skrevet
5 hours ago, Midas said:

Hva med vannhunder da? Både spansk og italiensk er vel i den størrelsen du kan tenke deg? Må være nøye med valg av oppdretter da med tanke på både helse og mentalitet, men hvis du er det kan du få en skikkelig fin hund som er med på det du tar den med på :) De har ikke like krevende pelsstell i forhold til utstilling som puddel og portis (som sikkert blir litt stor). 

 

5 hours ago, Red Merle said:

Lagotto har jeg faktisk hatt i tankene. Men den spanske vet jeg ikke noe om. Portis tror jeg blir for stor tror jeg, og jeg har skjønt at de er aktive/krevende?

Hvis du vil "nedgradere" fra aussie så vet jeg ikke om jeg er enig i at dette er gode alternativer. Portisen er vel ikke noe større enn de andre vannhundene (?), men mer aktive har jeg inntrykk av. Lagotto har MYE dårlig mentalitet. De mest stødige av de jeg har møtt har vært spanske vannhunder, men har ikke møtt mange av dem, og har inntrykk av at det er litt rusk der også.

Jeg tenker isåfall at mellompuddel er et bedre alternativ både størrelsesmessig og av helse/gemytt og type.

  • Like 1
Skrevet

Jeg tror også mellompuddel kan passe bra. Min mellompuddel på vel et år har vært helt frisk så langt iallefall, er førerorientert og har lite jakt. Kjapp og leken, den hadde nok passet fint til agility (men der er det jeg som er bremsen). Selv nå i unghundtiden er den enkel å ha med å gjøre. Største ulempen er nok at den er veldig ivrig og kontaktsøkende både mot andre hunder og mennesker, men den lar seg lett avlede med godbiter. Mulig jeg har vært spesielt heldig, men mitt rasevalg var ikke tilfeldig, det baserte seg på lignende kriterier som trådstarter beskriver. Jeg hadde ingen ambisjoner om utstilling, og hadde heller ikke vært på utstilling med ‘puddel i blikket’ før nå i vår. Og jeg kan ikke si at lysten til å stille ut ble vekket, tvert i mot. Jeg erter kanskje på meg andre puddeleiere nå, men jeg syntes pudlene var stylet nærmest til karikaturer av seg selv. Og det var snakk om å ha spart pels i lang tid, om man startet med et kortklipt utgangspunkt. Men dette er jo selvsagt smak og behag.

Skrevet
On 17.6.2018 at 10:12 PM, Tonje said:

Mja, jeg har hatt to og kjenner flere som kan stikke på ferske spor av vilt, men gir seg fort dersom de ikke ser noe relativt kjapt. Ser de noe stikker de ja og kan bli borte ei stund også.

Jeg vil anbefale å treffe hunder av rasene du ser for deg. Det som for noen kan bli sett på som en sjarmerende

On 18.6.2018 at 1:23 AM, Elisabeth00 said:

Jeg kjenner også whippets uten jakt instinkt, men det er ikke normalen. Det er alltid individer som vil vike fra gjennomsnittet. :)

Veldig enig i det siste der.

egenskap kan hos andre være rota til stor frustrasjon :P. Jeg kommer aldri til å ha whippet igjen feks, mens andre elsker dem.

 

 

Litt OT, men kan jeg spørre om hva som er grunnen til at dere ikke vill ha whippet igjen? :)

Skrevet
8 timer siden, Red Merle skrev:

 Men jeg forventer faktisk at en hund til mange tusen kr fra en god oppdretter skal bli litt eldre enn 3 år gammel med sykdoms debut 9 mnd gammel.. Og da mener jeg ikke de vanlige tinga som hd og slikt, men sykdommer som gir hunden et kort og vondt liv.

Det jeg prøvde å formidle var: Dessverre er mange raser idag så innavlet over lang tid (hatt lukkede stambøker over mange tiår) at man i realiteten ikke kan forvente at valpen man kjøper forblir 100% frisk hele livet (selv om et flertall forhåpentligvis fortsatt blir det). Det er jo nettopp slike ting som autoimmune forstyrrelser (f.eks allergi og atopi) som øker i en rase dersom den har en for liten genpool. Derfor var mitt råd å se på raser med en åpen stambok eller rase som nylig har hatt åpen stambok. Risikoen er rett og slett statistisk mindre for at akkurat din hund blir syk om man velger en rase med en sunn genetisk variasjon.

  • Like 1
Skrevet
1 minutt siden, Easy skrev:

Det jeg prøvde å formidle var: Dessverre er mange raser idag så innavlet over lang tid (hatt lukkede stambøker over mange tiår) at man i realiteten ikke kan forvente at valpen man kjøper forblir 100% frisk hele livet (selv om et flertall forhåpentligvis fortsatt blir det). Det er jo nettopp slike ting som autoimmune forstyrrelser (f.eks allergi og atopi) som øker i en rase dersom den har en for liten genpool. Derfor var mitt råd å se på raser med en åpen stambok eller rase som nylig har hatt åpen stambok. Risikoen er rett og slett statistisk mindre for at akkurat din hund blir syk om man velger en rase med en sunn genetisk variasjon.

Ikke rart det er dyrt å forsikre da, hvis man egentlig bør forvente sykdom.
Det jeg gjerne skulle visst er om forekomst av ymse sykdom (annet enn de tingene man registrerer, som HD, AD, øyelysinger etc.) har økt de siste... 20-30 år ifht hvordan det er i dag.
Jeg personlig tror ikke bare små genpooler er grunnen til høy sykdomsforekomst i mange raser, men det er jo ikke noe jeg kan påstå er sannheten. Tror bare det at det er marked for å selge vanvittige mengder valper bidrar til avl hvor man i enkelte tilfeller er flink til å se forbi en del svakheter hos avlsdyrene. Noen er nok der at de hjelper til med å mette markedet mer enn at de prøver å fremme rasen. 
Det finnes da absolutt raser med mindre forekomst av sykdommer enn andre, så jeg skjønner godt at man vil lete etter en av disse, og særlig om man har opplevd sykdom og tap av ung hund pga dette. 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, simira skrev:

 

Hvis du vil "nedgradere" fra aussie så vet jeg ikke om jeg er enig i at dette er gode alternativer. Portisen er vel ikke noe større enn de andre vannhundene (?), men mer aktive har jeg inntrykk av. Lagotto har MYE dårlig mentalitet. De mest stødige av de jeg har møtt har vært spanske vannhunder, men har ikke møtt mange av dem, og har inntrykk av at det er litt rusk der også.

Jeg tenker isåfall at mellompuddel er et bedre alternativ både størrelsesmessig og av helse/gemytt og type.

I følge rasestandarden så er det portisen som er størst ( foruten barbet da) at det er store individuelle forskjeller i rasene er en annen ting. Portisen er en aktiv rase, om den kan sammenliknes med aussie vet jeg ikke da jeg aldri har hatt aussie, men min erfaring er at mange portiser bor i familier som ikke bruker de til noe annet enn turhunder, men sånn er det forsåvidt med mange andre aktive raser og da.. Uansett så var dere i hovedsak spansk vannhund og lagotto jeg anbefalte, da de har en enklere utstillingspels. Jeg tror det er mulig å få fine hunder mentalt av begge de rasene.

Skrevet (endret)

Nja, jeg kjenner nok lagottoer til at jeg synes de i utgangspunktet er fine hunder, men ville aldri tatt sjansen på en selv. Da må man isåfall være rånøye på å sjekke oppdrettet. Er vel et par år siden nå en som har hatt flere lagottoer advarte min bekjente mot å skaffe seg det på grunn av mentalhelsen der.

Endret av simira
Skrevet

Vi trente rally sammen med et par portiser før, og dauere bikkjer skal man lete lenge etter... De måtte omtrent slepes rundt på banen, og det var direkte smertefullt å se på at eierne prøvde å mane frem det minste lille fnugg av entusiasme. Men om de var så representative for rasen aner jeg ikke :P

Skrevet
Akkurat nå, simira skrev:

Nja, jeg kjenner nok lagottoer til at jeg synes de i utgangspunktet er fine hunder, men ville aldri tatt sjansen på en selv. Da må man isåfall være rånøye på å sjekke oppdrettet. Er vel et par år siden nå en som har hatt flere lagottoer advarte min bekjente mot å skaffe seg det på grunn av mentalhelsen der.

Ja, jeg er enig i det. Det var ikke en rase jeg vurderte, så jeg vet ikke så mye om de, men kjenner noen som jeg trener med og det er mye forskjellig. Jeg har nesten inntrykk av at det er sikrere med spansk vannhund. 

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Vi trente rally sammen med et par portiser før, og dauere bikkjer skal man lete lenge etter... De måtte omtrent slepes rundt på banen, og det var direkte smertefullt å se på at eierne prøvde å mane frem det minste lille fnugg av entusiasme. Men om de var så representative for rasen aner jeg ikke :P


Kommer vel litt an på hvor de kommer fra og hvordan de har blitt trent fra ung alder og måten de har blitt trent på. Du kan få daue hunder i flere raser hvis de enten blir trent ihjel, belønnet feil eller ikke i det hele tatt. 

De jeg har møtt har vært ganske driftige, men de har likevel tilpasset seg godt et vanlig liv uten noen spesiell trening annet enn tur. Et par av de har tydelig vært understimulert og hadde helt sikkert vært enklere om de fikk bruke de små grå mer. Jeg er veldig spent selv jeg, på hvordan det blir å trene og konkurrere med en portis. Jeg håper han får den driven jeg ønsker meg, men det vil tiden vise. Linjer er også viktig da. Sett bort fra oppdretteren jeg kjøpte Maui av har jeg utelukkende møtt folk som har portiser som "bare" skal ha utstillingshund eller familiehund. Da er det kanskje ikke bruksegenskaper som ligger fremst i prioriteringslisten til de oppdretterne heller. 

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Vi trente rally sammen med et par portiser før, og dauere bikkjer skal man lete lenge etter... De måtte omtrent slepes rundt på banen, og det var direkte smertefullt å se på at eierne prøvde å mane frem det minste lille fnugg av entusiasme. Men om de var så representative for rasen aner jeg ikke :P

Jeg sitter med samme inntrykket. Av de jeg har truffet rundt om, så slår det meg ikke som en spesielt krevende rase. Nå har jeg i hovedsak truffet folk som har rasen som familiehunder, men en skulle jo tro de ble litt vanskelige å ha i hus for folk om de ikke fikk det de krevde. Portis er ikke det som faller først ned i hodet om man snakker brukshund. 

Skrevet
9 timer siden, Shokata skrev:

Ikke rart det er dyrt å forsikre da, hvis man egentlig bør forvente sykdom.
Det jeg gjerne skulle visst er om forekomst av ymse sykdom (annet enn de tingene man registrerer, som HD, AD, øyelysinger etc.) har økt de siste... 20-30 år ifht hvordan det er i dag.
Jeg personlig tror ikke bare små genpooler er grunnen til høy sykdomsforekomst i mange raser, men det er jo ikke noe jeg kan påstå er sannheten. Tror bare det at det er marked for å selge vanvittige mengder va

Det er så klart ikke bare en for liten genpool som bidrar til forekomsten av sykdom i rasene, men det hjelper ikke at en rase har en for smal genpool heller, da kan man garantere at det før eller senere dukker opp arvelige defekter som får en unormal høy frekvens i populasjonen. Selv store raser med mange registrerte individer kan være genetisk små. Noen raser er jo kjent for å stå på stupet, f.eks toller, dobermann, norsk lundehund etc. Men også de man ikke tenker på som "utrydningstruet" er sannsynligvis også i faresonen. Hvordan ellers forklare at en rase som flat'en har en kreft-forekomst på 50%? Det er virkelig ikke normalt. I mange raser er individene så sterkt beslektet at det tilsvarer at mer eller mindre alle i praksis er halvsøsken.

  • Like 2
Skrevet
10 timer siden, Buffaloes skrev:

Litt OT, men kan jeg spørre om hva som er grunnen til at dere ikke vill ha whippet igjen? :)

Altfor mye jaktinstinkt. For lite førerorientert. Sutrer lett og mye og har store krav til mykhet og varme når de skal slappe av, er det ikke bra nok vises det på hele hunden :P. Krever for mye tilrettelegging med påkledning om vinteren. Lite entusiasme. Lite lekelyst. Litt kjedelige hunder for min smak rett og slett, de gjør for lite ut av seg.

Nå skal det sies at whippeten passet fint i livet mitt den gangen jeg skaffet dem, men med mer erfaring og endring av ønsker i hvordan jeg vil ha hundeholdet mitt så er det veldig mange andre raser som har egenskaper jeg setter mer pris på. Så alt dette her er jo smak og behag, derfor er det så viktig å treffe flere eksemplarer av en rase før man bestemmer seg.

Skrevet
22 minutter siden, Easy skrev:

Det er så klart ikke bare en for liten genpool som bidrar til forekomsten av sykdom i rasene, men det hjelper ikke at en rase har en for smal genpool heller, da kan man garantere at det før eller senere dukker opp arvelige defekter som får en unormal høy frekvens i populasjonen. Selv store raser med mange registrerte individer kan være genetisk små. Noen raser er jo kjent for å stå på stupet, f.eks toller, dobermann, norsk lundehund etc. Men også de man ikke tenker på som "utrydningstruet" er sannsynligvis også i faresonen. Hvordan ellers forklare at en rase som flat'en har en kreft-forekomst på 50%? Det er virkelig ikke normalt. I mange raser er individene så sterkt beslektet at det tilsvarer at mer eller mindre alle i praksis er halvsøsken.

Sier ikke noe på det :) 
Det jeg ymta frempå var at man kanskje bør være ekstra kritisk i avlen i en del tilfeller. 
Det hjelper ikke å produsere en hel haug med nye dyr, om de i bunn og grunn ikke er levedyktige uten en hel masse hjelp/tilrettelegging i hverdagen. Og jeg mener bastant at man i noen tilfeller kan se at risikoen for sykdom er forhøyet ifht normalen for rasen.
Men det er en sidediskusjon, så jeg skal slutte av her. 

Skrevet

Hvis du legger på ca 1-5cm i høyden, og allerede tenker på/ser på lagotto/spansk vannhund etc, så er ei lita labradortispe alt du ønsker deg. Enkel, familievennlig, god helse (så lenge du ikke kjøper fra Tyristrand), enkelt pelsstell, ikke overaktiv, bjeffer omtrent ikke, ikke krevende et cetera. Du vet hva du får, og det er lite overraskelser.

Skrevet
4 minutes ago, Kangerlussuaq said:

Hvis du legger på ca 1-5cm i høyden, og allerede tenker på/ser på lagotto/spansk vannhund etc, så er ei lita labradortispe alt du ønsker deg. Enkel, familievennlig, god helse (så lenge du ikke kjøper fra Tyristrand), enkelt pelsstell, ikke overaktiv, bjeffer omtrent ikke, ikke krevende et cetera. Du vet hva du får, og det er lite overraskelser.

Jau. Støtter Kanger mfl. Det er nok lettere å få ukompliserte hunder hvis du ser på f.eks. pudler og labradorer, enn ihvertfall lagotto og spansk vannhund. Selv om de er innmari fine når de er fine, altså! Kommer litt an på hvor mye jobb du vil legge ned i jakten på gode linjer og oppdrettere. 

Skrevet

Labrador er ikke aktuelt pga størrelse og at jeg per dags dato ikke har møtt noen hanner uten ekstrem kjønnsdrift samt det endel sykdom.

Vannhunder har jeg titta på litt nå, men velger da heller puddel da det for meg er mer kjent farvann.

Løwchen har jeg ikke tenkt på enda jeg kjenner en oppdretter av de. Kule små hunder. Får ta den med på lista som er langt som et vondt år :P

Toller, kortis, lundehund og andre "flaskehals" raser blir også uaktuelt. At rasehunder har sykdommer med i pakka er jeg klar over, men greit om den kan få leve en god del år før vi blir stamkunde på dyreklinikken igjen.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...