Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Typen min sier sj-lyden, men tror ikke han hører forskjell faktisk. Har nevnt det mange ganger, og prøvd å få han til å si f.eks kylling, men han hører rett og slett ikke hva som er forskjellen. Han har dog ikke sånn typisk østlandsk måte å si det på, han sier mer tsjylling, på vestlandsk vis. Aner ikke om dette ble forståelig :P

Men jeg irriterer meg veldig over det! 

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er skikkelig gretten gammel kjerring på sånt. Ordene uttales forskjellig FORDI DET ER FORSKJELLIGE ORD, kjede er ikke det samme som skjede og skjønn er ikke det samme som kjønn. Å legge til den s-

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det.

Åh, det der med dialekt!  Endel grupper på fb, spesielt landbruksgrupper gir meg mark, mange av de dialektene er jo klin umulig å forstå et kløyva ord av   Jeg syns de som legger «s» på

Skrevet
3 timer siden, Khela skrev:

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det. Jeg trodde jo at folk var opptatt av å bevare norsk kultur i disse dager - som jeg også trodde språket var en del av :rolleyes:

Edit: Jeg svarer forøvrig ikke når folk sier Schæchti.

Hvordan skal det sies? :icon_redface: Jeg sier definitivt ikke Schæchti altså, men helt klart noe ganske nært Kjæchti... #trønder... :lol: 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Khela skrev:

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det. Jeg trodde jo at folk var opptatt av å bevare norsk kultur i disse dager - som jeg også trodde språket var en del av :rolleyes:

Edit: Jeg svarer forøvrig ikke når folk sier Schæchti.

Det der er litt rart. Jeg synes Kjersti er veldig greit å si, men må tenke meg om når jeg skal si kjole. Hmm.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Det er også dialektforskjeller. Tror f.eks nærmest ingen under 50 fra Bergen bruker kj lyd... 

Jeg snakker to dialekter; Oslo-dialekt med riktig kj lyd, og Bergensk med ch/skj lyd :P

Jeg syns skino, chole/skjole og chempe/skjempe høres riktig ut på Bergensk, men feil ut på østlandsk. Så urettferdig er jeg :lol:

 

Edit: Den største forskjellen jeg hører på gamle (50+) og unge (50-) i Bergen er det går mer og mer fra skj-lyd (der s'en høres) til ch-lyd. Har møtt svært få fra Bergen uavhengig av alder som bruker kj-lyd, men skj-lyd (der s'en høres) er det en del godt voksne som bruker. 

Endret av Elisabeth00
  • Like 1
Skrevet
7 timer siden, Khela skrev:

Jeg heter jo ikke Kjersti lenger, men Schæchti. Jeg retter på folk jeg kjenner og nægger på tantebarna. Jeg er kanskje nesten litt i overkant opptatt av det, og irriterer meg over de som ikke er det. Jeg trodde jo at folk var opptatt av å bevare norsk kultur i disse dager - som jeg også trodde språket var en del av :rolleyes:

Edit: Jeg svarer forøvrig ikke når folk sier Schæchti.

Bergensk: Schærsti

Oslo: Kjæchti

:P

Uttaler du r'en i navnet ditt? Ville trodd den forsvant med de fleste dialekter, de med rulle-r. En god venn på videregående het førøvrig Kjersti, eller Schærsti da, siden det var i Bergen :lol:

Skrevet

Når det kommer til bruk av dialekter er jeg litt delt. Ytterst få ( som jeg har sett ) behersker faktisk å skrive egen dialekt konsekvent. Det fremstår ofte mer som dårlig norsk, ispedd med enkelte dialektord. Innlegg fra de som virkelig kan skrive på dialekt, ser jeg som en utfordring mer enn irritasjon. Det som ved første øyekast fremstår som det rene kaudervelsk, kan med litt innsats og ikke minst godvilje fra lesers side som oftest lett forståes. Jeg tror nok at det i en del tilfeller mangler mer på vilje, enn ren forståelse..

Jeg har dog forståelse for og er forsåvidt enig i, at i en debatt , så bør en holde seg til bokmål/nynorsk eventuellt engelsk, da det vil lette forståelsen og gi bedre 'flyt' i en  debatt. 

 

Skrevet

Har en slektning som heter Kjersti, og vi uttaler det helt bokstavrett. 

Hva når nyhetsopplesere snakker om sjuar som har gjort innbrudd i sjerka?

  • Like 2
Skrevet
Just now, QUEST said:

Kjersti uttales som det skrives, enkelt og greit :)  

Jeg sier naturlig Kjærsti, den e'en blir mer æ enn e. Men ellers er jeg enig. 
Overhodet ikke med no skj- lyd i alle fall :P 

  • Like 1
Skrevet
9 minutter siden, QUEST skrev:

Kjersti uttales som det skrives, enkelt og greit :)  

Hvordan det uttales avhenger jo av dialekt. 

På østlandsk blir rs og rn slått sammen til en lyd der r'en ikke uttales. Barn uttales ikke barn, men ba-ɳ (syllabisk rn-lyd). Barsel uttales ikke barsel, men basjel. Dette gjelder mange andre dialekter også :)

 

 

Jeg mener forøvrig at folk burde skrive bokmål eller nynorsk (helst bokmål :P ). Jeg orker som oftest ikke å lese dialekt, det er både slitsomt og irriterende. Jeg har ingen problemer med å lese bokmål eller nynorsk med skrivefeil, jeg har forståelse for at ikke alle er like trygge på rettskriving.

  • Like 1
Skrevet

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Jeg har blitt rettet på hele oppveksten, så har god kontroll på skj/kj lyder, og irriterer meg når andre sier feil. 
Husker at jeg syns rettingen var fryktelig plagsom, med glad for det i dag :P

Da/når er også plagsomt, og folk som skriver på dialekt, det er for meg latskap. 
 

  • Like 4
Skrevet
3 minutter siden, Kaja skrev:

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Jeg har blitt rettet på hele oppveksten, så har god kontroll på skj/kj lyder, og irriterer meg når andre sier feil. 
Husker at jeg syns rettingen var fryktelig plagsom, med glad for det i dag :P

Da/når er også plagsomt, og folk som skriver på dialekt, det er for meg latskap. 
 

Åh, så enig!! 

Jeg har en helt uvitenskapelig og totalt subjektiv teori om at de som snakker nært bokmål, ikke er like nøye på å lære seg rett bokmål. Vi som snakker dialekt, tidvis langt fra bokmål, må kanskje lære det ekstra nøye siden det er såpass forskjell. Når man snakker nært bokmål, tror man kanskje at uttalelsen man har er bokmål, selv om det blir dialekt?

  • Like 2
Skrevet (endret)
29 minutter siden, Kaja skrev:

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Tror ikke dette er dialekt, men dårlig norsk. Vi ble også rettet på da vi var små, det er en naturlig del av språkutviklingen. 

Når det gjelder Oslo er det vel ikke utenkelig at den store andelen fremmedspråklige barn i skolen er en av årsakene. Barn av innvandrere utgjør flertall på over 1/3 av skolene i Oslo, og på flere av skolene utgjør etnisk norske barn mindre enn 10%. Dette har uten tvil en påvirkning på språkutvikling. Barn blir påvirket av andre barn i aller høyeste grad. :)

Endret av Elisabeth00
Skrevet
Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

Tror ikke dette er dialekt, men dårlig Norsk. Vi ble også rettet på da vi var små, det er en naturlig del av språkutviklingen. 

Når det gjelder Oslo er det vel ikke utenkelig at den store andelen fremmedspråklige barn i skolen er en av årsakene. Barn av innvandrere utgjør flertall på over 1/3 av skolene i Oslo, og på flere av skolene utgjør etnisk norske barn mindre enn 10%. Dette har uten tvil en påvirkning på språkutvikling. Barn blir påvirket av andre barn i aller høyeste grad. :)

Da er det jo ekstra viktig at barn, enten de er etnisk norske eller ei ( og da særdeles sistnevnte gruppe) lærer korrekt norsk! Rent bortsett fra avvikende klesdrakt, er det ingenting som stemplet deg som fremmed/ikke tilhørende som språk/dialekt som skiller seg fra omgivelsene eller landets eget. 

Skolene burde overlate ansvaret for eventuell morsmålsundervisningen til foreldrene og gå hardt inn for at barna lærer korrekt norsk. Det ville nok ha hjulpet på integreringen ikke så helt lite..

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Da er det jo ekstra viktig at barn, enten de er etnisk norske eller ei ( og da særdeles sistnevnte gruppe) lærer korrekt norsk! Rent bortsett fra avvikende klesdrakt, er det ingenting som stemplet deg som fremmed/ikke tilhørende som språk/dialekt som skiller seg fra omgivelsene eller landets eget. 

Skolene burde overlate ansvaret for eventuell morsmålsundervisningen til foreldrene og gå hardt inn for at barna lærer korrekt norsk. Det ville nok ha hjulpet på integreringen ikke så helt lite..

Ja, jeg er helt enig. Det er også et problem at en stor andel barn som er født i Norge ikke kan norsk før de begynner på skolen. Dette ble det vel snakket om før forrige valg og da ble det nevnt at barnehagene hadde et ansvar, men det hjelper jo ikke de barna som er hjemme til skolestart.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er oppvokst med å si kjole, kino, kylling osv. men så flytta jeg til Stavanger, det nesten alle sier shjole, shjino, shjylling. Jeg blir nok litt påvirka av det også, selv om jeg prøver å holde på kj-lydene mine. 

Her er det imidlertid en annen ting som har begynt å irritere meg. Ikt-endinger. F.eks. Vanskelikt, utroligkt, altså ord som ender på -lig. 

I Sandnes har de også en tendens til å si "Koss vanskelikt e d?" Altså de bruker hvordan i stedet for hvor. "Hvordan vanskelig er det?"

Men altså...den dagen jeg begynner å si "boss" i stedet for søppel og "oss" i stedet for "åkke", da ruller jeg inn håndkle :P 

Skrevet
1 time siden, Kaja skrev:

Det som irriterer meg aller mest er "henne sa", "henne gjorde", "henne ville ikke". Det er mulig det er dialekt. Men masse oslobarn sier det, og ikke mange voksne, så jeg føler liksom ikke det. Niesa mi driver meg til vannvidd med det der. Og "hvem hest" , "hvem dag" osv. 

Jeg har blitt rettet på hele oppveksten, så har god kontroll på skj/kj lyder, og irriterer meg når andre sier feil. 
Husker at jeg syns rettingen var fryktelig plagsom, med glad for det i dag :P

Da/når er også plagsomt, og folk som skriver på dialekt, det er for meg latskap. 
 

Det blir jo akkurat som når de sier "oss skal gjøre"... "oss har spist"... osv. Selv om det sikkert er korrekt på den dialekten, gremmes jeg. Hører det stadig på radio.

Skrevet
1 time siden, Tricolor skrev:

Det blir jo akkurat som når de sier "oss skal gjøre"... "oss har spist"... osv. Selv om det sikkert er korrekt på den dialekten, gremmes jeg. Hører det stadig på radio.

Det sa morfaren min som var fra møre og Romsdal. Han sa oss istedenfor vi. Det er dialekten som er sånn. @Poter det har jeg tenkt på og. Jeg tror det er språket som endrer seg, og jeg synes det er fryktelig irriterende at det skal bli normen å si chole istedenfor kjole. Det høres så slurvete ut. det er fler og fler som snakker på den måten, så det er nok bare å godta at det blir sånn.

Skrevet
4 minutter siden, Midas skrev:

Det sa morfaren min som var fra møre og Romsdal. Han sa oss istedenfor vi. Det er dialekten som er sånn. @Poter det har jeg tenkt på og. Jeg tror det er språket som endrer seg, og jeg synes det er fryktelig irriterende at det skal bli normen å si chole istedenfor kjole. Det høres så slurvete ut. det er fler og fler som snakker på den måten, så det er nok bare å godta at det blir sånn.

Hvor er det mest utbredt, tro? Som @Wilhelmina nevnte, er der ikke utbredt her nordpå, så det får meg til å tenke at det kan være en dialektform. 

Skrevet
Akkurat nå, Poter skrev:

Hvor er det mest utbredt, tro? Som @Wilhelmina nevnte, er der ikke utbredt her nordpå, så det får meg til å tenke at det kan være en dialektform. 

Ihvertfall Møre og Romsdal, jeg som sunnmøring sier oss. Så for meg ville det ikke blitt "vi har spist" men "oss he ete". 

Skriftleg beherskar eg nynorsk like godt som bokmål, men nyttar det sjeldan.

Muntlig merker jeg at jeg tar inn mer og mer bokmål jo lenger jeg bor i bokmålland. Nå jobber jeg jo også med en del flyktinger som bare har blitt introdusert for bokmål så da må jeg noen ganger legge om for at de skal skjønne meg. De syns dialekt er dritmoro da:ahappy:

@QUEST, enig med deg om folk som virkelig behersker å skrive dialekten sin. Jeg har en venn som konsekvent skriver på reneste sognamål, selv om han er like korrekt og velartikulert på bokmål og nynorsk. Han har gitt ut en diktsamling på sognamål  også, jeg elsker å lese det han skriver.

  • Like 2
Skrevet
På 19.4.2018 at 10:43 PM, Sanne skrev:

Hvordan skal det sies? :icon_redface: Jeg sier definitivt ikke Schæchti altså, men helt klart noe ganske nært Kjæchti... #trønder... :lol: 

Jeg foretrekker at det sies med en e-ish, men dèt retter jeg ikke på. Bare opplever at navnet mitt også blir (ofte!) skrevet med æ når de uttaler med æ. Og æ'en hører til etternavnet mitt, ikke fornavnet :aww: Men å si Kjæchti er helt totalt innafor altså! :P 

På 20.4.2018 at 2:22 AM, Elisabeth00 skrev:

Bergensk: Schærsti

Oslo: Kjæchti

:P

Uttaler du r'en i navnet ditt? Ville trodd den forsvant med de fleste dialekter, de med rulle-r. En god venn på videregående het førøvrig Kjersti, eller Schærsti da, siden det var i Bergen :lol:

Er det ikke mer Tchærsti? Schæschti er..så..stygt. :P R'en uttales ikke pga rulle-r ja, føles ikke naturlig å uttale den at all :lol: 

  • Like 1
Skrevet
On 19.4.2018 at 10:36 PM, laikamor said:

Typen min sier sj-lyden, men tror ikke han hører forskjell faktisk. Har nevnt det mange ganger, og prøvd å få han til å si f.eks kylling, men han hører rett og slett ikke hva som er forskjellen. Han har dog ikke sånn typisk østlandsk måte å si det på, han sier mer tsjylling, på vestlandsk vis. Aner ikke om dette ble forståelig :P

Men jeg irriterer meg veldig over det! 

Er han fra karmøy eller haugesundområdene? De har ofte den Tsj-lyden i dialekta. 

 

Skrevet
Akkurat nå, Khela skrev:

Jeg foretrekker at det sies med en e-ish, men dèt retter jeg ikke på. Bare opplever at navnet mitt også blir (ofte!) skrevet med æ når de uttaler med æ. Og æ'en hører til etternavnet mitt, ikke fornavnet :aww: Men å si Kjæchti er helt totalt innafor altså! :P 

Er det ikke mer Tchærsti? Schæschti er..så..stygt. :P R'en uttales ikke pga rulle-r ja, føles ikke naturlig å uttale den at all :lol: 

Er du også forbannet med det navnet? Det er nesten så jeg ikke responderer på trass når folk uttaler det med s. Kjæsti på sørlandsk blir ikke værre. 

  • Thanks 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...