Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå APRIL


Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

3000,- for tannrens? :blink: Du godeste..

 

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Da hadde jeg hørt med flere.

Jeg har som regel betalt mellom 1300 og 1500..

De bruker gassanestesi. Jeg vet ikke om det er "normalen", eller om det kan være det som gjør det dyrere??

  • Svar 1.1k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da var det over... Så da er det å starte på neste etappe, og prøve å være den sterke og rolige når det raser for de andre. Er kjempetrist for meg og, men ikke min mamma/kone  

Da har det blitt bestemt at han her skal bli nordmann  Gleder meg sååå masse! Må bare vente til juni, det blir lenge, det! 

Jeg har, for en gangs skyld, hatt flaks! Har fått en midlertidig stilling i en av bedriftene i industriparken, ganske enkel jobb med kvalitetskontroll. Ulempen er at de ikke vet hvor lenge de har beho

Posted Images

Skrevet (endret)
30 minutes ago, Kaisen said:

Ringte for å få pris på tannrens, siden vi har time til det neste måned. Greit å være litt forberedt liksom, siden økonomien ikke er noe å rope hurra for, for øyeblikket. Nesten 3000 kr. :fear: jeg får feriepenger 3 dager etter vi har reist på ferie, så de første dagene blir på budsjett for å si det sånn:sleep:

hva er det som skjer med veterinærprisene om dagen? Hvorfor har de økt så markant? Leste at selv dyrenes venn har satt opp prisen på en del ting med omtrent 50 %. 

Måtte få sydd en hund en lørdag (kuttet seg på skarp gjenstand), seks sting, det ble 5500 kr (hvorav 1500 var lørdagstillegg, det er greit nok). Kontroll og bandasjeskift på dagtid et par dager etter kom på 950 kr. Det var ikke gullbelagt bandasje, men jeg så de hadde tatt 300 kr for medisinsk utstyr da de byttet den. 

Endret av Meg
  • Confused 2
Skrevet
10 minutter siden, QUEST skrev:

3000,- for tannrens? :blink: Du godeste..

 

8 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Da hadde jeg hørt med flere.

Jeg har som regel betalt mellom 1300 og 1500..

Betaler 3000 her også.. og ikke vært fornøyd med de andre klinikkene, så 3000 it is ?

Skrevet

Fått meg en kraftig forkjølelse, men heldigvis uten kroppvondt denne gangen som sist. "Bare" tett i hodet, tette bilhuler, hodepine og litt slapp. Sånt går man ikke med på jobb på et sykehus, så jeg har vært hjemme. Hundene har fått en liten tur og så har jeg lett frem papirer som må sendes inn i forbindelse med skolesøknader. Nå må det bli en slags løsning her! Venter på tlf fra fagskole nå så får jeg litt mer info om det. 

Det skumle er bare at dersom jeg skal satse på skole må jeg si opp snart da jeg har 3 mnd oppsigelsestid. Hva om jeg da ikke kommer inn noe sted? Da står vi der da, uten jobb eller skoleplass. *stress i knollen*:frantics:

I tillegg venter jeg på enda en tlf, men den tørr jeg hverken tenke eller snakke så mye om, for den kan bli så fryktelig trist og alvorlig for en som står meg nær at jeg får pustebesvær av å tenke for mye på det. Beklager A og ikke B, men jeg vil ikke si så mye mer nå.

Skrevet

Ah, noen ganger er bare Fetter litt søt. :wub: Som når jeg skal klippe klør. Da setter jeg meg på gulvet med klosaksen i hånden og klapper på gulvet foran meg. Da kommer Fetter bort, legger seg på gulvet mellom benene mine, og ruller seg halvveis over på ryggen. "Sett i gang" :wub: 

Han var riktignok ikke like søt i går da han kom inn med møkkete labber etter å ha tråkket i gjørme da han var ute på siste luftings før leggetid. :getlost: 

  • Like 1
Skrevet

Samboer kjøpte seg ny bil for ca 3 uker siden og i dag er det andre gang den må inn på verkstedet der han kjøpte den. Gasspedalen hengte seg opp, når han skulle kjøre til jobb i dag. Skummelt! Så nå venter vi på bergingsbil, som skal frakte den til verkstedet. Håper at det bare er en filleting. Ellers så har jeg sagt at han må vurdere å oppheve kjøpet. Kan ikke ha en bil som ikke fungerer. Og i hvert fall ikke når man betaler ganske mye for en bil, som bilbutikken påstår er i tipp topp stand. Samboer er en forsiktig sjåfør, så det er ikke akkurat som at han har daukjørt bilen heller... :) 

Skrevet

Da fikk jeg en påminnelse om at jeg må ringe å høre på pris på tannbehandling evnt med tannrøntgen- Labbe- 10 åringen med diverse problemer i munnen ser ut til å ha fått en løs tann.

Og jeg har vært på butikken i dag- svimmel og sliten, men kjekt å få handlet til SELV igjen. Gubben er flink han, men det er noe med å tusle rundt og finne det man har lyst på deg og da ;)

Gleder meg til kroppen finner ut at den kan fungere ok igjen

Skrevet (endret)

Lang dag. Full dag på jobb, dro hjem for å spise og bytte klær og pause litt, før jeg måtte av gårde for å få henta noe på lageret jeg har tinga mine på. Det tar 90 minutter å gå dit. Fikk henta frem det jeg fikk plass til i stor ryggsekk, men på vei hjem måtte jeg kapitulere og be om å bli henta. Nå har jeg dusja og laga kakao, funnet plass i sofaen og her blir jeg til jeg legger meg. Har gått 23871 skritt i dag!

Edit: Vet du @Lola Pagola hvordan man legger til skritt i myfitnesspal? Mobilen lå i ro i ei jakkelomme deler av dagen så mobilen har registrert nesten 1400 skritt mindre enn aktivitetsarmbåndet jeg har hatt på meg hele dagen.

Endret av Pixie
  • Like 2
Skrevet

Ser priser på klinikken vi bruker også har steget ganske mye på endel ting. Men der er det nok ny daglig leder, utbygging og mye nytt utstyr som styrer det. 

 

Gruer meg til i morgen. 4 åring i begravelse kan bli... intenst. Har forståelsesfull prest som har hatt barn i begravelser maaange ganger og ikke lar seg vippe av pinnen, men jeg vil jo helst at hun skal sitte stille og være stille og ikke forstyrre. Hah! Samtidig så kan hun likegodt få total meltdown og hyle etter bestemor... Huff. Jaja, blir godt når det er over. Minnestund etterpå, der er jeg ikke bekymra. 

 

  • Sad 2
Skrevet
Just now, Raksha said:

Ser priser på klinikken vi bruker også har steget ganske mye på endel ting. Men der er det nok ny daglig leder, utbygging og mye nytt utstyr som styrer det. 

 

Gruer meg til i morgen. 4 åring i begravelse kan bli... intenst. Har forståelsesfull prest som har hatt barn i begravelser maaange ganger og ikke lar seg vippe av pinnen, men jeg vil jo helst at hun skal sitte stille og være stille og ikke forstyrre. Hah! Samtidig så kan hun likegodt få total meltdown og hyle etter bestemor... Huff. Jaja, blir godt når det er over. Minnestund etterpå, der er jeg ikke bekymra. 

 

Det går nok bra skal du se! 
Jeg har (dessverre) vært i flere begravelser, og i flere av dem var det barn. Barna har alltid forstått noe av alvoret og oppført seg helt greit. Noen barn er jo mer urolig enn andre, men ikke så mye at resten av følget har synes det var plagsomt. Selv om fokuset er på å hedre den som har gått bort, så er det jo ikke slik at man blir øyeblikkelig barnehater fordi et lite barn ikke sitter rolig eller er her umerkelig gjennom en slik stund. 

Skrevet
Just now, Snøfrost said:

Det går nok bra skal du se! 
Jeg har (dessverre) vært i flere begravelser, og i flere av dem var det barn. Barna har alltid forstått noe av alvoret og oppført seg helt greit. Noen barn er jo mer urolig enn andre, men ikke så mye at resten av følget har synes det var plagsomt. Selv om fokuset er på å hedre den som har gått bort, så er det jo ikke slik at man blir øyeblikkelig barnehater fordi et lite barn ikke sitter rolig eller er her umerkelig gjennom en slik stund. 

Håper du har rett, jeg var i min første begravelse som 9åring, da var det ikke noe problem. Men kan ikke huske at det har vært barn i andre begravelser jeg har vært i. Mulig det har det altså, jeg har i såfall bare ikke lagt merke til det. 

Skrevet

Jeg har inntrykk av at det er veldig varierende hvordan familier ser på barn i begravelser. Men jevnt over vil jeg tro det er helt greit og forståelse for at barn ikke helt skjønner absolutt alt som skjer der, og derfor kanskje blir litt urolige. Også er det mange barn som skjønner at det er alvorlig på en annen måte enn normalt, og derfor blir en del roligere pga det. Jeg ville iallfall tatt en prat med barnet om hvordan det kommer til å være der, at noen av de voksne kanskje gråter og er lei seg og slike ting :)

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Håper du har rett, jeg var i min første begravelse som 9åring, da var det ikke noe problem. Men kan ikke huske at det har vært barn i andre begravelser jeg har vært i. Mulig det har det altså, jeg har i såfall bare ikke lagt merke til det. 

Var barn i både farmor, farfar og mamma sin begravelse og ingen reagerte negativt på det! Synes ikke du skal bekymre deg for hvordan hun reagerer. Hennes reaksjoner er like viktig som de voksnes.

I mamma sin var alle barnebarna hennes, de yngste 2 og 4 år. Ikke noe problem det, og hadde de "bråket" så hadde ikke det heller vært noe problem :heart: 

Skrevet
Just now, Sanne said:

Var barn i både farmor, farfar og mamma sin begravelse og ingen reagerte negativt på det! Synes ikke du skal bekymre deg for hvordan hun reagerer. Hennes reaksjoner er like viktig som de voksnes.

I mamma sin var alle barnebarna hennes, de yngste 2 og 4 år. Ikke noe problem det, og hadde de "bråket" så hadde ikke det heller vært noe problem :heart: 

Godt å høre. :heart: Hun er ikke den som er flinkest til å sitte stille den frøkna vår. Men hun klarer somregel å dempe lydnivået om vi unngår konflikter. Da hun fikk 4års boka i høst så spratt hun opp og ned og frem og tilbake hele tiden, men var helt tyst. Men frister liksom ikke at hun løper opp og ned midtgangen og snubler i blomster og sånt i morgen. 

Er ikke så mye å gjøre annet enn å ta det som det kommer... Det blir som det blir, men gruer meg ja, veldig. Ikke bare pga henne da. Begravelse er ikke akkurat det man har lyst til å gjøre. Ting blir så endelig.

 

Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

Lang dag. Full dag på jobb, dro hjem for å spise og bytte klær og pause litt, før jeg måtte av gårde for å få henta noe på lageret jeg har tinga mine på. Det tar 90 minutter å gå dit. Fikk henta frem det jeg fikk plass til i stor ryggsekk, men på vei hjem måtte jeg kapitulere og be om å bli henta. Nå har jeg dusja og laga kakao, funnet plass i sofaen og her blir jeg til jeg legger meg. Har gått 23871 skritt i dag!

Edit: Vet du @Lola Pagola hvordan man legger til skritt i myfitnesspal? Mobilen lå i ro i ei jakkelomme deler av dagen så mobilen har registrert nesten 1400 skritt mindre enn aktivitetsarmbåndet jeg har hatt på meg hele dagen.

Under dagboka (der dagens måltider står oppført) scroller du bare ned til 'legg til treningsøkt'. Der kan du registrere skrittelleren så den syncer seg opp mot appen, vet ikke hvilken du har da men ser ut som den støtter mange modeller. Jeg vet ikke helt om det går an å legge inn skritt manuelt, jeg registrerer ikke inn skritt selv. Men tenkte å kjøpe en fitbit da, så får jeg enda mer statistikk ?

 

Skrevet
47 minutes ago, Annik said:

Jeg har inntrykk av at det er veldig varierende hvordan familier ser på barn i begravelser. Men jevnt over vil jeg tro det er helt greit og forståelse for at barn ikke helt skjønner absolutt alt som skjer der, og derfor kanskje blir litt urolige. Også er det mange barn som skjønner at det er alvorlig på en annen måte enn normalt, og derfor blir en del roligere pga det. Jeg ville iallfall tatt en prat med barnet om hvordan det kommer til å være der, at noen av de voksne kanskje gråter og er lei seg og slike ting :)

Har snakka endel med henne om det ja, og sagt at folk er lei seg og sånt. Men da blir hun og lei seg og savner bestemor. Minuset med å ha bodd vegg i vegg...  

40 minutes ago, Wilhelmina said:

Det var barn i alle aldre i den ene begravelsen jeg har vært i, og samtlige oppførte seg. Verre med min demente bestefar som satt og klappa og lo hele tiden...

Ååh  det må ha vært ganske tøft ja...  

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Har snakka endel med henne om det ja, og sagt at folk er lei seg og sånt. Men da blir hun og lei seg og savner bestemor. Minuset med å ha bodd vegg i vegg...  

Ååh  det må ha vært ganske tøft ja...  

Men da er det iallfall ikke noe helt nytt og uforberedt for henne å komme dit og se at enkelte voksne kanskje gråter. Selv om kanskje sliter med å skjønne det, så ligger det i bakhodet når hun kommer i situasjonen. Det tror jeg gjør det litt tryggere for barn :)

Ellers var det mange barn i mammas begravelse også, Karoline yngst på 4 måneder, og derfra gikk det oppover og innom omtrent alle aldre. Litt tull og fjas fra enkelte av ungene, men det føltes veldig greit for oss voksne å kunne smile og småhumre litt midt oppi hele greia. Selv om vi samtidig var triste, selvfølgelig. Det går nok veldig fint! :)

  • Like 1
Skrevet
10 minutter siden, Annik skrev:

Men da er det iallfall ikke noe helt nytt og uforberedt for henne å komme dit og se at enkelte voksne kanskje gråter. Selv om kanskje sliter med å skjønne det, så ligger det i bakhodet når hun kommer i situasjonen. Det tror jeg gjør det litt tryggere for barn :)

Ellers var det mange barn i mammas begravelse også, Karoline yngst på 4 måneder, og derfra gikk det oppover og innom omtrent alle aldre. Litt tull og fjas fra enkelte av ungene, men det føltes veldig greit for oss voksne å kunne smile og småhumre litt midt oppi hele greia. Selv om vi samtidig var triste, selvfølgelig. Det går nok veldig fint! :)

Akkurat dette følte vi på også, det var godt med de små som naturlig nok gjør at man trekker på smilebåndet og kan le litt, selv i kirka :heart: Barn er fine på den måten! 

1 time siden, Raksha skrev:

Godt å høre. :heart: Hun er ikke den som er flinkest til å sitte stille den frøkna vår. Men hun klarer somregel å dempe lydnivået om vi unngår konflikter. Da hun fikk 4års boka i høst så spratt hun opp og ned og frem og tilbake hele tiden, men var helt tyst. Men frister liksom ikke at hun løper opp og ned midtgangen og snubler i blomster og sånt i morgen. 

Er ikke så mye å gjøre annet enn å ta det som det kommer... Det blir som det blir, men gruer meg ja, veldig. Ikke bare pga henne da. Begravelse er ikke akkurat det man har lyst til å gjøre. Ting blir så endelig.

 

Ja jeg tror det vil gå veldig fint altså :heart: Alle forstår at barn kan ha vanskelig for å sitte i ro :) 

Begravelse er aldri kjekt nei :( Kondolerer så mye forøvrig!

  • Like 1
Skrevet

Selger bil samtidig jeg :aww:  Hjalp å true med å gjøre bilen til spiker, for nå er jaggu hyundaien solgt!  Men tusen takk alle :hug: Dere er fine!  

Burde tusle og legge meg... men får vel ikke sove. 

 

  • Like 1
Skrevet
8 timer siden, Lola Pagola skrev:

Under dagboka (der dagens måltider står oppført) scroller du bare ned til 'legg til treningsøkt'. Der kan du registrere skrittelleren så den syncer seg opp mot appen, vet ikke hvilken du har da men ser ut som den støtter mange modeller. Jeg vet ikke helt om det går an å legge inn skritt manuelt, jeg registrerer ikke inn skritt selv. Men tenkte å kjøpe en fitbit da, så får jeg enda mer statistikk ?

 

Takk! Har sett den funksjonen men har feil type, har et eldre Samsung Gear Fit aktivitetsarmbånd. Da får jeg bare la det være unøyaktig til jeg har mulighet til ny måler, jeg fant heller ikke ut av om jeg kan legge til skritt manuelt:P Kan legge inn treningsøkt med antall kalorier forbrent, men jeg får ikke regna ut det selv:P

Guest Mira2.0
Skrevet
9 timer siden, Raksha skrev:

Ser priser på klinikken vi bruker også har steget ganske mye på endel ting. Men der er det nok ny daglig leder, utbygging og mye nytt utstyr som styrer det. 

 

Gruer meg til i morgen. 4 åring i begravelse kan bli... intenst. Har forståelsesfull prest som har hatt barn i begravelser maaange ganger og ikke lar seg vippe av pinnen, men jeg vil jo helst at hun skal sitte stille og være stille og ikke forstyrre. Hah! Samtidig så kan hun likegodt få total meltdown og hyle etter bestemor... Huff. Jaja, blir godt når det er over. Minnestund etterpå, der er jeg ikke bekymra. 

 

Jeg hadde med barn i begravelse til svigermor i fjor, da på 2 år og 6 år. Det gikk veldig bra, de fleste synes det er godt å både se og høre barn i en så sorgtung stund. 

:hug:

Skrevet

Dersom barn har en tilknytning til den som skal begraves synes jeg de skal være med. Det går vel som regel greit? I begravelsen til farfar for 6 år siden var niesen min nyfødt (typ 1 måned eller noe). Hun begynte å bli urolig så lillesøsters samboer tok henne med og trillet utenfor kapellet. Da det var på det aller tristeste begynte hun å hyle så høyt som bare små barn kan, og søsteren min ble kjempestresset. Men det gjorde ingen verdens ting. Det gikk liksom et sånn lettelses sukk gjennom forsamlingen, og alle smilte. Det var liksom litt symbol på livet, ett langt og gammelt avsluttes mens et nytt blir til. Folk snakket om at det var så fint i minnestunden etterpå. I farmors begravelse nå i vinter var den samme niesen med, hun har hatt et godt og nært forhold til sin oldemor, og satt faktisk helt stille under hele begravelsen. Hun var veldig lei seg og gråt mesteparten av begravelsen. Men hun satt mellom meg og lillesøster, og vi trøstet hverandre alle sammen. Det var veldig fint. Og i minnestunden var det en befrielse å ha med en liten spretten jente som var i godt humør og snakket med alle :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...