Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder har dere - og på hvor mye plass?


Recommended Posts

Skrevet

Vi bor to stykker i en leilighet på litt over 100 kvadrat med hver vår hund, og det går helt fint :ahappy:  Men så vet jeg at begge to har lyst på en hund til etter hvert, og da vet jeg ikke helt hvordan vi løser det :lol:  Jeg vurderer å kjøpe leilighet selv, men trives samtidig veldig godt her jeg bor nå så jeg har ikke helt bestemt meg for hvordan det blir.

Hvor mange hunder har dere, og hvor mye plass bor dere på? (Jeg spør bare for moro skyld og fordi jeg er nysgjerrig :P)

Skrevet

Vi har 3 hunder på 60 kvadrat. Det fungerer helt fint. Kunne godt hatt en hund til. Jeg er likevel usikker på om jeg ville hatt en valp inn i flokken her på så få kvadrat. Innbiller meg at det blir litt trangt, selv om vi nok hadde fått det til. Jeg tenker da mer på at det kan være en fordel å skille de. Også når de skal være alene. Og pr. i dag har vi ikke muligheten til å skille mer enn vi allerede har gjort. Så fire hunder er i utgangspunktet ikke noe problem, men fire forholdsvis unge hunder, der den eldste kun er 3 år, det synes jeg blir litt trangt. 

Jeg vil påstå at plass ikke nøvendigvis betyr så mye, men det er mer hva slags hunder du har, alder og hvordan de oppfører seg inne. Vi kunne sikkert hatt 5 eller 6 hunder også her, om de bare var rolige inne, alle kunne være sammen til enhver tid. Men jeg skal ikke legge skjul på at vi føler det er litt trangt nå, med to tobeinte og tre firbeinte. 

Skrevet

Vi er to voksne, ett barn, to hunder og tre katter på ca 130 kvm. Har hatt tre hunder og venter på ny valp. Plass er ikke et issue for meg, planløsning og mulighet til å stenge av osv. er mye viktigere enn antall kvm. 

 

Skrevet

2 hunder, som har tilgang til ca 50m2 av leiligheten (de kommer seg ikke opp på hemsen). Pga antall rom/planløsning og at hundene er som de er, så er det max antall pr i dag. Har tidligere hatt 3 hunder, det gikk fint fordi to av de kunne gå sammen.  

Skrevet

3 hunder, stor enebolig på 230 kvm. Hundene disponerer likevel bare ca 60-70 kvm av boligen og har sjelden tilgang til resten. Det fungerer utmerket. 

Skrevet (endret)

Har hatt en hund på 90 (130) kvm. Han brukte bare sikkert 50 av de 90 i den etasjen han oppholdt seg mest, noe som var selvvalgt. Han ville som regel ikke gå ned, og ikke på bad og soverom. Kunne ha hatt flere uten problem. Vil tro at muligheten for å avgrense om det skulle bli nødvendig er det viktigste. Bryr meg ikke så mye om hvor stor plass jeg har fordi jeg tror det skal mye til for at huset blir for lite hvis hunden får nok tid ute og i aktivitet :) 

Endret av Midas
Skrevet

Jeg vil nok også si at planløsning og mulighet til å stenge av - samt hvor mye man aktiviserer hundene utenfor hjemme - er mer avgjørende for antall hunder, enn antall kvadratmeter bolig :) 

Jeg har ca 130 kvadratmeter bolig der hundene kan være hvor de vil (men det er jo ingen av oss som bruker andre etasje, så strengt tatt bruker vi jo bare halve boligen). 

  • Like 3
Skrevet

11 hunder, 2 katter, 2 voksne, en treårig og voksen fosterdatter som bor hjemme. Ca 200 (?) kvm hus (og 4 hundegårder, 3 av de er ca 35-50 kvm og en mindre). Hundene er mye ute på dagtid,men det er alltid et par stk inne. På kvelden og natta er alle inne. Hundene har tilgang til hovedetasjen i huset og oppholder seg fritt der når de er inne. Alle går fint sammen, ingen behov for å skille noen annet en ved løpetider (og selvsagt når vi har kull). Valper/unghunder sover på eget rom til de er "gnagesikre" :innocent:

Skrevet

1 hund, 51 kvm. (Nå) 

Har hatt 2 hunder på 30 kvm, fungerte helt fint. 
Merket ikke noe forskjell på "plassen" fra lille hytta med 2, til stort hus med 4, egentlig. 
mine sover inne, eller er rolige. Så merker ikke så mye til det :)

@tulip har vel bodd på hybel med to grander? :)

Skrevet

Nå bor jeg, to hunder og en katt på 135 m2. Det er over 3 etg (hundene er kun i hovedetg) så de har tilgang til 1/3 av rekkehuset på dagen + soverommet på natta. Katta gjør hva den vil - har do og mat til den i kjelleren. Før bodde jeg to hunder, fire katter og en samboer på 47 m2. Det gikk fint, men det var trangt for kattene.

Skrevet
19 minutter siden, Siri skrev:

 

Jeg vil nok også si at planløsning og mulighet til å stenge av - samt hvor mye man aktiviserer hundene utenfor hjemme - er mer avgjørende for antall hunder, enn antall kvadratmeter bolig :) 
 

 

Enig. Det betyr fint lite om du har 400 kvadratmeter stor boligflate, om hunden er henvist til vaskerommet store deler av døgnet..eller får lite turer. 

  • Like 2
Skrevet (endret)

1 hund på 80kvm. Har og bodd veldig smått oppigjennom som student, først på knappe 12kvm, da med en 6mnd gammel unghund, og senere på 22kvm. Absolutt ikke noe problem, jeg trimmer jo ikke hunden innendørs. Hund på 35kg.

Endret av Lola Pagola
Skrevet (endret)

1 hund og meg selv på ca 30 kvadrat (grunnflate på omtrent 45, men soverom og badet regner jeg ikke som oppholdsrom) . Går helt fint det :)

Endret av MarieR
Guest lijenta
Skrevet

Trangeste jeg hadde var 55 kvm bolig to hunder på hver 30 kg og en sønn hjemme.  Aktiviteten skulle skje ute og ro inne så ja det gikk helt greit En til ble litt kaotisk fordi hundene ville følge mine bein hele tiden. 

Nå To hunder og ca 90 kvm altså huset er større men bare grunnflata dem bruker. er litt sløvere i forhold til aktivitet inne da

Skrevet

3 hunder og to voksne på ca 90 kvm. Har bodd trangere også med 2, null stress, det meste av aktivisering skjer utendørs uansett. 

Skrevet

Har hatt inntil 3 små hunder på 88 kvm.
Vi er 4 voksne (unga er :o voksne...)
Nå har jeg liten og middels på samme antall kvadrat.
Bruker bare første etasje, hvor grunnflata er kanskje 60-ish?
(Oppe er det skråtak, sånn at man mister målbart areal)
Når vi flytter får vi noen kvadrat mindre, men alt på samme flate.
Og flere og bedre muligheter til å stenge av (noe jeg ser frem til!).
Smartere planløsning :) 
Mosjon/tur/aktivitet foregår i all hovedsak ute

Skrevet

Vi er fem mennesker (3 voksne og 2 barn) og to hunder på 110 m² fordelt på tre etasjer. Savner eget hunderom , eller bedre mulighet til å stenge av pga tidvis makuleringshund som ikke kan være alene hvor som helst pga det. Fungerer helt fint, men føler vi har et rom eller to for lite, men ikke hovedsakelig pga hundene.

Skrevet

2 malamuter på 50 kvadrat,  2 hollendere og en malle på 120 kvadrat og nå en hund på 65 kvadrat.  For min del er det stort sett ikke str på leilighet /hus jeg føler er begrensende.  Er det gulvplass er det plass til hunder. Kunne godt hatt 3 hunder her og om det hadde passet inn i livet forøvrig. Sikkert 4 og,  men det vet jeg ikke om jeg vil ha uavhengig av plass ?

Skrevet

To hunder,fire katter og meg på ca 160kv. Kunne fint hatt ti av samme rase her og fortsatt hatt god plass :D.(Skal aldri ha det da)Hundene har fri tilgang til hele huset egentlig,men de er jo der jeg er så det spiller ikke så stor rolle.

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...