Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle flytte til et annet land, hvilket land ville du valgt da? :)


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg søkte jobb, og var på intervju, som au pair i København da jeg var ung. Måtte dra på kort varsel, og vertsfamilien betalte flyet, hvis eneste ledige sete, begge veier, var på business class :D Det var stor stas å oppleve for en 22-åring. Kan vel trygt si jeg skilte meg ut en smule :P Den dagen jeg reiste hjem var forøvrig 31. august 1997, i tilfelle den datoen sier noen noe*
Anyway, jeg hadde veldig lyst til å flytte til Danmark, for jeg digger den danske væremåten, folka, og mangel på bakker :P Fikk dog ikke jobben den gangen, og heldigvis, får jeg si, for halvannen måned senere møtte jeg kona <3 Så da ble det ikke noen flytting til utlandet på denne dama, gitt...

 

*Den dagen Diana døde

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være gans

Sør England uten tvil - jeg elsker England (har ikke vært der en gang) - gjengen sier jeg er Britaboo (stjelt fra weeabo som er en som er litt i overkant glad i japan/anime, tror jeg?) Grunnet at norsken min har mange engelske ord, uten at jeg tenker på det. 

Men om det nå skjer er jeg ikke sikker på. Det hadde vært veldig skummelt for en stakkars autist som bare har opplevd nord norge :( Men å reise på ferie dit må jeg kanskje få til, det er sikkert ikke like skummelt, eller? :3 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå er det egentlig ikke så mange steder, i en annen livssituasjon (uten barn) hadde det vært noe annet, men akkurat nå er det bare Norge jeg vil bo i. Bodde i England et år og gikk på videregående, bodde hos britisk vertsfamilie, jeg likte England mye bedre før jeg bodde der et år :lol: Men jeg fikk veldig mange av skyggesidene av samfunnet litt vel tett på ved å bo i en fattig arbeidsklasseby med mye voldsproblematikk (det ble etterhvert portforbud for alle under 16 år pga mye blind vold mellom unge, var du under 16 og oppholdt deg utendørs etter kl 21 eller 22 ble du plukket opp av politiet og kjørt hjem) og stor offentlig skole med masse sosiale problemer (første skoledag ble en ung gutt slått ned med hammer rett utenfor skolen, og store deler av året hadde vi politi tilstede i skolegården). Men som ferieland elsker jeg fortsatt alt som har å gjøre med England og Storbritannia, vil alltid tilbake :wub: Jeg kommer nok alltid til å være litt anglofil, bare vil ikke at barna mine skal være små der! Samme med USA, elsker å feriere der, men svært tilbakeholden med å skulle bo der (broren min har bodd der da). Canada kunne jeg kanskje vurdert da, men der har jeg bare vært på dagstur :P 

Endret av Aslan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/12/2018 at 2:47 PM, Wilhelmina skrev:

Finland! Og det er absolutt ikke utenkelig at jeg ender opp der ;) Kan ikke forklare hvorfor, det er bare noe med nord-Finland som gjør at jeg føler jeg har kommet hjem.

Expand  

Å, denne følelsen jakter jeg også på. Følelsen av at det er hjem! Etter Australia har jeg ikke følt det helt i Norge igjen. 

Så jeg må vel si Australia. Jeg elsker Gold Coast ❤️ Men jeg kunne nok også bodd litt utenfor Sydney. Jeg vurderer sterkt å kanskje flytte dit en gang. 

Ellers Spania. Jeg liker varme, det er litt nærmere hjem, jeg liker språket, og jeg elsker å danse salsa. Jeg har søkt utveksling dit neste år, så det er mulig jeg flytter dit faktisk. 

Jeg vurderte også utveksling til Sveits. Jeg har aldri vært der, men det virker som et land som er ganske likt Norge på mange måter, men bedre plassert litt lenger sør med tanke på varme og at det er midt mellom så mange andre land man kan reise til på kort tid med bil ?

Jeg har hørt mye bra om Canada og, men jeg har aldri vært der heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hvis jeg skulle bodd i et annet land, hadde det nok blitt Danmark. Jeg vokste opp der og har flere ganger lekt med tanken om å flytte tilbake. Danmark (Nordsjælland) hadde nok vært det mest realistiske. Men jeg kunne nok sikkrer godt bodd i Sverige også. 

Sånn urealistisk kunne jeg bodd i Montmartre i Paris, bare fordi det er så vanvittig koselig der. Det samme med Firenze. Men det blir nok urealistisk da jeg, med mine begrensede skole-fransk-egenskaper og meget begrensede italienskkunnskaper ikke kunne lært meg språket godt nok til å holde på en interessant jobb :P

Jeg kunne aldri bodd i USA, ikke permanent i alle fall. Og ikke som arbeidstaker. Det er så utrolig uaktuelt for meg å jobbe og kanskje ha 2 uker betalt ferie (hvis man har en "snill" arbeidsgiver). Dersom jeg hadde blitt sendt av en norsk arbeidsgiver og hatt norske forhold å jobbe under (ferie, arbeidstid osv.) kunne jeg vurdert det om det var i en trivelig by som f.eks. Seattle eller San Francisco. Jeg kunne godt bodd i San Francisco med norske arbeidsforhold, selv om det er ufyselig dyrt der, men det hadde vært gøy å være der en lengre periode uten studentøkonomi (var på utveksling der et semester). Men jeg hadde aldri giddet å bodd f.eks. i Orlando (bodde der i ett år, jobbet for Mikke Mus da jeg var 20). Det er et ultrakjedelig sted. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/23/2018 at 9:08 AM, Kangerlussuaq skrev:

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Expand  

Jeg har aldri vært der. Men alle sier at Canadere er så hyggelige. I tillegg har jeg hørt at det er utrolig vakkert der og sett et par bilder som beviser dette. Ellers er det vel et greit land levemessig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/23/2018 at 2:45 PM, MegaMarie skrev:

Jeg har aldri vært der. Men alle sier at Canadere er så hyggelige. I tillegg har jeg hørt at det er utrolig vakkert der og sett et par bilder som beviser dette. Ellers er det vel et greit land levemessig. 

Expand  

I forhold til USA er nok samfunnet mye mer likt Norge, ja. Men det er jo utrolig gigantiske forskjeller innen Canada. Jeg har vært i Montreal (Øst-Canada): en by-by med sin egen sjarm, men allikevel veldig amerikansk feeling, iblandet mye europeisk influens i et typisk "europeisk" landskap rundt ei elv. De henter vannet sitt fra elva og det lukter så klor når du dusjer at rommet føles som et svømmebasseng. Vi nordmenn kan bare glemme å prøve å drikke vannet, smaker badebasseng. Jeg har også vært i Saskatchewan, det er midt i flateste steppelandet, det er helt absurd hvor flatt det er og hvordan alle vegene bare går rett fram, det var igjen en ganske amerikansk-europeisk feeling med storby som ikke lå langt vekk fra landsbygda hvor du hadde mye religiøse propagandaplakater langs vegen. Oljefelter og rapsfelter i søt harmoni. Deretter har jeg vært i Alberta, selve øyenstenen til de Canadiske Rocky Mountains, det er så vakkert at selv Lofoten får en verdig motstander, men ekstremt turistifsert og i høysesongen er det helt insane med asiatiske turister der. Jeg har bodd på hostel i Banff i 1 uke i Juni, og så mye som naturen var vakker ville jeg allikevel ikke bodd der. Calgary har jeg også bodd i, der var det mer hjemløshet i sentrum enn jeg noen sinne har sett i mitt liv, og igjen et gigantisk kvartal med asiatisk bosetning som nesten tar over byen.

Høres kanskje litt svartmaling ut, kanskje ikke ment direkte så ille, men mer: jeg har vært fra øst til vest men enda ikke fått noe feeling av at Canada er det mest utrolige og vi går glipp av noe når vi ikke bor der. Man kan fint reise dit som turist, ikke uten grunn at jeg har vært mye der, og det ligger i kortene at jeg tar meg en tur til St.Johns (Newfoundland) en gang i framtiden, samt en tur til Vancouver en gang. Men at det er det ulitmate å-flytte-til-stedet... Njæh. Ikke helt overbevist :P 

Én ting skal sies: de er veldig hyggelige :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/23/2018 at 8:41 AM, MegaMarie skrev:

Jeg vurderte også utveksling til Sveits. Jeg har aldri vært der, men det virker som et land som er ganske likt Norge på mange måter, men bedre plassert litt lenger sør med tanke på varme og at det er midt mellom så mange andre land man kan reise til på kort tid med bil ?

Expand  

Sveits er litt sånn "ordning og reda", men dyrt. Vi toga rundt der for noen år siden, det kom på høyttalerene når toget var 30 sekunder forsinka og de beklaga på det sterkeste. Fascinerende med alle språka der er det også, jeg skjønte ikke tysken på full fart nei. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Sukk, i en perfekt verden hadde jeg bodd i sørlige USA og hatt nok penger til å ikke bekymre meg over økonomi og helseforsikring, og brukt dagene mine på å oppleve og fotografere dyr og natur. :wub:  

På et litt mer realistisk nivå så kunne jeg godt tenke meg å bo i Danmark - hadde jeg bare orket det danske språket.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 3/23/2018 at 9:08 AM, Kangerlussuaq skrev:

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Expand  

British Columbia tho! Norsk natur på steroider. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slovenia, Kroatia, Montenegro. Nydelige land, hyggelig mennesker. Kunne også tenkt meg landlige England, men det landet begynner å bli så voldsinfisert at der frister ikke særlig lenger. Hykleriske USA er ikke aktuelt. Og uansett - hund skulle jeg hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var ung drømte jeg om å bo i Danmark, gjerne i Skagen. Flatt, vakre strender, flotte steder å ri, god mat og godt utvalg i iskrem. 

Nå drømmer jeg om å bo et eller annet sted med tørt vær og stabilt høyttrykk (middelhavsklima), da det er det som fungerer best for skrotten. Jeg elsker Norge, men det ustabile, fuktige været her er rett og slett katastrofe for helsa mi. De få dagene i året hvor det er "fint vær", så fungerer jeg delvis, og tenk å kunne ha det sånn hele tiden?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...