Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du skulle flytte til et annet land, hvilket land ville du valgt da? :)


Recommended Posts

Skrevet

Jeg søkte jobb, og var på intervju, som au pair i København da jeg var ung. Måtte dra på kort varsel, og vertsfamilien betalte flyet, hvis eneste ledige sete, begge veier, var på business class :D Det var stor stas å oppleve for en 22-åring. Kan vel trygt si jeg skilte meg ut en smule :P Den dagen jeg reiste hjem var forøvrig 31. august 1997, i tilfelle den datoen sier noen noe*
Anyway, jeg hadde veldig lyst til å flytte til Danmark, for jeg digger den danske væremåten, folka, og mangel på bakker :P Fikk dog ikke jobben den gangen, og heldigvis, får jeg si, for halvannen måned senere møtte jeg kona <3 Så da ble det ikke noen flytting til utlandet på denne dama, gitt...

 

*Den dagen Diana døde

  • Like 2
  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Räknas tillbaka till Sverige som att flytta till ett annat land när man varit här i 10 år? För då säger jag Sverige, södra sverige märk väl, där vi har riktig sommar istället för 8 månader vinter och

Og Canada! En ranch i Canada hadde vært drømmen

Herregud, hvordan kunne jeg glemme Canada??? Er liksom ikke et land man har på radaren så ofte - stille og fredelige som de er. Kanskje fordi jeg forbinder det med vinter, men Vancouver skal være gans

Skrevet

Sør England uten tvil - jeg elsker England (har ikke vært der en gang) - gjengen sier jeg er Britaboo (stjelt fra weeabo som er en som er litt i overkant glad i japan/anime, tror jeg?) Grunnet at norsken min har mange engelske ord, uten at jeg tenker på det. 

Men om det nå skjer er jeg ikke sikker på. Det hadde vært veldig skummelt for en stakkars autist som bare har opplevd nord norge :( Men å reise på ferie dit må jeg kanskje få til, det er sikkert ikke like skummelt, eller? :3 

Skrevet (endret)

Akkurat nå er det egentlig ikke så mange steder, i en annen livssituasjon (uten barn) hadde det vært noe annet, men akkurat nå er det bare Norge jeg vil bo i. Bodde i England et år og gikk på videregående, bodde hos britisk vertsfamilie, jeg likte England mye bedre før jeg bodde der et år :lol: Men jeg fikk veldig mange av skyggesidene av samfunnet litt vel tett på ved å bo i en fattig arbeidsklasseby med mye voldsproblematikk (det ble etterhvert portforbud for alle under 16 år pga mye blind vold mellom unge, var du under 16 og oppholdt deg utendørs etter kl 21 eller 22 ble du plukket opp av politiet og kjørt hjem) og stor offentlig skole med masse sosiale problemer (første skoledag ble en ung gutt slått ned med hammer rett utenfor skolen, og store deler av året hadde vi politi tilstede i skolegården). Men som ferieland elsker jeg fortsatt alt som har å gjøre med England og Storbritannia, vil alltid tilbake :wub: Jeg kommer nok alltid til å være litt anglofil, bare vil ikke at barna mine skal være små der! Samme med USA, elsker å feriere der, men svært tilbakeholden med å skulle bo der (broren min har bodd der da). Canada kunne jeg kanskje vurdert da, men der har jeg bare vært på dagstur :P 

Endret av Aslan
Skrevet
On 3/12/2018 at 3:47 PM, Wilhelmina said:

Finland! Og det er absolutt ikke utenkelig at jeg ender opp der ;) Kan ikke forklare hvorfor, det er bare noe med nord-Finland som gjør at jeg føler jeg har kommet hjem.

Å, denne følelsen jakter jeg også på. Følelsen av at det er hjem! Etter Australia har jeg ikke følt det helt i Norge igjen. 

Så jeg må vel si Australia. Jeg elsker Gold Coast ❤️ Men jeg kunne nok også bodd litt utenfor Sydney. Jeg vurderer sterkt å kanskje flytte dit en gang. 

Ellers Spania. Jeg liker varme, det er litt nærmere hjem, jeg liker språket, og jeg elsker å danse salsa. Jeg har søkt utveksling dit neste år, så det er mulig jeg flytter dit faktisk. 

Jeg vurderte også utveksling til Sveits. Jeg har aldri vært der, men det virker som et land som er ganske likt Norge på mange måter, men bedre plassert litt lenger sør med tanke på varme og at det er midt mellom så mange andre land man kan reise til på kort tid med bil ?

Jeg har hørt mye bra om Canada og, men jeg har aldri vært der heller. 

Skrevet

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Skrevet

Jeg tror at hvis jeg skulle bodd i et annet land, hadde det nok blitt Danmark. Jeg vokste opp der og har flere ganger lekt med tanken om å flytte tilbake. Danmark (Nordsjælland) hadde nok vært det mest realistiske. Men jeg kunne nok sikkrer godt bodd i Sverige også. 

Sånn urealistisk kunne jeg bodd i Montmartre i Paris, bare fordi det er så vanvittig koselig der. Det samme med Firenze. Men det blir nok urealistisk da jeg, med mine begrensede skole-fransk-egenskaper og meget begrensede italienskkunnskaper ikke kunne lært meg språket godt nok til å holde på en interessant jobb :P

Jeg kunne aldri bodd i USA, ikke permanent i alle fall. Og ikke som arbeidstaker. Det er så utrolig uaktuelt for meg å jobbe og kanskje ha 2 uker betalt ferie (hvis man har en "snill" arbeidsgiver). Dersom jeg hadde blitt sendt av en norsk arbeidsgiver og hatt norske forhold å jobbe under (ferie, arbeidstid osv.) kunne jeg vurdert det om det var i en trivelig by som f.eks. Seattle eller San Francisco. Jeg kunne godt bodd i San Francisco med norske arbeidsforhold, selv om det er ufyselig dyrt der, men det hadde vært gøy å være der en lengre periode uten studentøkonomi (var på utveksling der et semester). Men jeg hadde aldri giddet å bodd f.eks. i Orlando (bodde der i ett år, jobbet for Mikke Mus da jeg var 20). Det er et ultrakjedelig sted. 

Skrevet
5 hours ago, Kangerlussuaq said:

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

Jeg har aldri vært der. Men alle sier at Canadere er så hyggelige. I tillegg har jeg hørt at det er utrolig vakkert der og sett et par bilder som beviser dette. Ellers er det vel et greit land levemessig. 

Skrevet
Just now, MegaMarie said:

Jeg har aldri vært der. Men alle sier at Canadere er så hyggelige. I tillegg har jeg hørt at det er utrolig vakkert der og sett et par bilder som beviser dette. Ellers er det vel et greit land levemessig. 

I forhold til USA er nok samfunnet mye mer likt Norge, ja. Men det er jo utrolig gigantiske forskjeller innen Canada. Jeg har vært i Montreal (Øst-Canada): en by-by med sin egen sjarm, men allikevel veldig amerikansk feeling, iblandet mye europeisk influens i et typisk "europeisk" landskap rundt ei elv. De henter vannet sitt fra elva og det lukter så klor når du dusjer at rommet føles som et svømmebasseng. Vi nordmenn kan bare glemme å prøve å drikke vannet, smaker badebasseng. Jeg har også vært i Saskatchewan, det er midt i flateste steppelandet, det er helt absurd hvor flatt det er og hvordan alle vegene bare går rett fram, det var igjen en ganske amerikansk-europeisk feeling med storby som ikke lå langt vekk fra landsbygda hvor du hadde mye religiøse propagandaplakater langs vegen. Oljefelter og rapsfelter i søt harmoni. Deretter har jeg vært i Alberta, selve øyenstenen til de Canadiske Rocky Mountains, det er så vakkert at selv Lofoten får en verdig motstander, men ekstremt turistifsert og i høysesongen er det helt insane med asiatiske turister der. Jeg har bodd på hostel i Banff i 1 uke i Juni, og så mye som naturen var vakker ville jeg allikevel ikke bodd der. Calgary har jeg også bodd i, der var det mer hjemløshet i sentrum enn jeg noen sinne har sett i mitt liv, og igjen et gigantisk kvartal med asiatisk bosetning som nesten tar over byen.

Høres kanskje litt svartmaling ut, kanskje ikke ment direkte så ille, men mer: jeg har vært fra øst til vest men enda ikke fått noe feeling av at Canada er det mest utrolige og vi går glipp av noe når vi ikke bor der. Man kan fint reise dit som turist, ikke uten grunn at jeg har vært mye der, og det ligger i kortene at jeg tar meg en tur til St.Johns (Newfoundland) en gang i framtiden, samt en tur til Vancouver en gang. Men at det er det ulitmate å-flytte-til-stedet... Njæh. Ikke helt overbevist :P 

Én ting skal sies: de er veldig hyggelige :) 

Skrevet
6 timer siden, MegaMarie skrev:

Jeg vurderte også utveksling til Sveits. Jeg har aldri vært der, men det virker som et land som er ganske likt Norge på mange måter, men bedre plassert litt lenger sør med tanke på varme og at det er midt mellom så mange andre land man kan reise til på kort tid med bil ?

Sveits er litt sånn "ordning og reda", men dyrt. Vi toga rundt der for noen år siden, det kom på høyttalerene når toget var 30 sekunder forsinka og de beklaga på det sterkeste. Fascinerende med alle språka der er det også, jeg skjønte ikke tysken på full fart nei. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Av Skandinavia tror jeg Århus kunne vært et godt valg! Der kan jeg sykle med kurv på sykkelennen og nynne på smørreklamen!

Endret av Poter
Skrevet

Lyst til å flytte til grand canaria i den "norske" stedet der. Finnes det ikke ett sånt sted der hvor mange bor? Fordi bare fordi at da kan jeg snakke norsk og varme. :P

Skrevet
5 minutes ago, Katharina said:

Lyst til å flytte til grand canaria i den "norske" stedet der. Finnes det ikke ett sånt sted der hvor mange bor? Fordi bare fordi at da kan jeg snakke norsk og varme. :P

Puerto Rico & Arguinegin :P  

  • 2 weeks later...
Skrevet

Sukk, i en perfekt verden hadde jeg bodd i sørlige USA og hatt nok penger til å ikke bekymre meg over økonomi og helseforsikring, og brukt dagene mine på å oppleve og fotografere dyr og natur. :wub:  

På et litt mer realistisk nivå så kunne jeg godt tenke meg å bo i Danmark - hadde jeg bare orket det danske språket.. 

Skrevet
På 23.3.2018 at 10:08 AM, Kangerlussuaq skrev:

Skjønner ikke helt fascinasjonen for Canada, har vært der mange gang og det er ikke guds gave til menneskeheten :P Det er helt ok, men også store variasjoner mellom øst og vest. Enormt mye Asiatisk influence der, altså type at hver by har minst én Chinatown. Særlig vestkysten.

British Columbia tho! Norsk natur på steroider. 

 

Skrevet

Jeg ville nok ikke flyttet til et annet land, men kunne godt tenkt meg å flytte til en langt mer øde del av dette landet. Men sånt lar seg dårlig kombinere med jobb stort sett. 
Kanskje når jeg blir pensjonist :P 

Skrevet

Slovenia, Kroatia, Montenegro. Nydelige land, hyggelig mennesker. Kunne også tenkt meg landlige England, men det landet begynner å bli så voldsinfisert at der frister ikke særlig lenger. Hykleriske USA er ikke aktuelt. Og uansett - hund skulle jeg hatt.

Skrevet

Da jeg var ung drømte jeg om å bo i Danmark, gjerne i Skagen. Flatt, vakre strender, flotte steder å ri, god mat og godt utvalg i iskrem. 

Nå drømmer jeg om å bo et eller annet sted med tørt vær og stabilt høyttrykk (middelhavsklima), da det er det som fungerer best for skrotten. Jeg elsker Norge, men det ustabile, fuktige været her er rett og slett katastrofe for helsa mi. De få dagene i året hvor det er "fint vær", så fungerer jeg delvis, og tenk å kunne ha det sånn hele tiden?

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, shepherd skrev:

Sørlandet. Mulighet for å få oppleve vår. Her går det fra full vinter til sommer sånn ute i august en eller annen gang. 

Høst. Ikke vår. :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...