Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I dag mener Casper jeg burde vært anmeldt til mattilsynet :aww: kjerringa glemte genser når vi var på tur :aww: 

Fikk oss en fin tur, selvom Casper var litt frustrert i starten over mangel på genser :P han hadde trekksele på seg, så han løste deg fint selv ved å trekke godt for å få varmen :D

Og for en gangs skyld så var Melvin veldig fornøyd når vi gikk tur i bånd :ahappy: han hadde det supert, nesten så jeg lurte på om noen hadde byttet ut hunden min med en ny en :lol:

 

 

 

 

  • Svar 2.4k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sonen, hils på den nye lille sjokoladepuddingen min 

Da blir det visst ny jobb på meg, lykke-ugla fra @Raksha funker!!! Det har vært en utrolig omstendelig prosess, sånn at jeg etter hvert følte at jeg burde få jobben bare på grunn av oppmøte. Først så

Se på den fine modellen da    

Posted Images

Skrevet

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

Skrevet
Akkurat nå, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

:console: 

men jeg tror kanskje ikke slike følelser er uvanlige i slike situasjoner. Har du feks vurdert støttegruppe? Så får du snakke med flere som har opplevd det samme :) 

  • Like 4
Skrevet
1 minutt siden, JeanetteH skrev:

Hils på Dobilas, min nye gigant kelpie :P Jeg har faktisk selv "ridd han inn" :P Eller han er travhest, jeg sitter oppå og prøver lære han dette med bein og han aksepterer at jeg er oppå :lol:  Tredje gangen jeg var oppå i dag og første gangen på tur alene der vi trente rolig. Faktisk så gjennomtrent at han har ikke vist seg være støl en plass av å bli ridd annenhver dag i en uke nå løs og ledig i bevegelsene når han ble kjørt i går (han er i løpsform og har vært det i flere år alt, så muskler er der) :D 

20180205_122842.thumb.jpg.17f4824188ea77810fd7dda8b5bafe10.jpg

 

Søteste da:wub: Guri som han lignet på Willy'en min:wub: 
Brun raggete isbjørn med diiigre ører og labrador (eller kelpie:P) væremåte:heart:

 

Skrevet
Akkurat nå, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

:hug: ikke uvanlig. Jeg sitter selv igjen med kun en morfar i nær familie etter at min mamma døde i 2015. Først mot slutten av 2016 kunne jeg prate om det uten å få en klump i halsen. 2017 har gått mye bedre. Som legen min sa: du kommer til å sørge dypt i 1-1,5 år, så blir det lettere, men det blir aldri borte. 

Skrevet
17 minutter siden, Ganzie skrev:

Søteste da:wub: Guri som han lignet på Willy'en min:wub: 
Brun raggete isbjørn med diiigre ører og labrador (eller kelpie:P) væremåte:heart:

 

Vi har jo broren også, og han er jo helt på tuppa etter at han ble flyttet. :lol: Han går med hode på skuldrene og er redd han kommer til å slå meg ned med hode om jeg prøver sitte meg på han pr nå. Han skal få ett par mnd for å si det slik. Dobilas er litt uvanlig varmblods. Bla knakk vognen en gang tvers av når de kjørte i trav. Han skvatt, også stoppet han og lurte på hva pokker som skjedde der bak og bare sto glodde :lol: Også dilter han etter meg og bikkjene om han leies, han liker egentlig ikke andre hester han (jager de om ikke det er ekstreme områder å forflytte seg på). Men kelpiene har han da dannet flokk med :lol: men hovedgrunnen til at han ble kelpie var gigant ørene og den brune fargen :P 

Hester i løpsform, både kald og varm er gjerne litt ekstra på tuppa i forhold til snittet :P 

Skrevet

Nå har jeg sendt melding til Kelamannen, så håper jeg det blir ordentlig på bur iallefall i nybilen :ahappy: 

Har i grunnen bestemt meg for at Rusty blir byttet ut i kassebil, så da får ordningen nå bare holde en liten stund til.

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

:hug:

Så klart du har lov å være sint. De følelsene du kjenner på har du lov å kjenne på, og de er normale. Sorg tar tid :hug:

 

Skrevet
2 hours ago, JeanetteH said:

Ull BH  går du på underdeler så finner du 3 forskjellige truser/boxere også. 

Hils på Dobilas, min nye gigant kelpie :P Jeg har faktisk selv "ridd han inn" :P Eller han er travhest, jeg sitter oppå og prøver lære han dette med bein og han aksepterer at jeg er oppå :lol:  Tredje gangen jeg var oppå i dag og første gangen på tur alene der vi trente rolig. Faktisk så gjennomtrent at han har ikke vist seg være støl en plass av å bli ridd annenhver dag i en uke nå løs og ledig i bevegelsene når han ble kjørt i går (han er i løpsform og har vært det i flere år alt, så muskler er der) :D 

20180205_122842.thumb.jpg.17f4824188ea77810fd7dda8b5bafe10.jpg

 

Veldig søt kjempekelpie :wub: 

2 hours ago, Tine Kristine Lindbeck said:

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

Ja, det er lov til å bli sint. :hug: 

Guest Mira2.0
Skrevet
3 timer siden, Betty skrev:

:lol:

 

 

Da har hundene fått vært ute en sving. Zoe ville helst gå tur med Decoy hun (dvs knabbe flexiboksen), men hun fikk ikke lov til det. Slo meg som litt risikosport med en valp i ene enden og en døv pensjonist i andre, selv om det var på gårdsplassen. :lol: 

27337269_10155854951520630_5965640311505

 

Jepp, jeg bruker flexi. Jeg eier til og med to sånne idiotbokser. :aww: Men jeg bruker dem aldri i siviliserte strøk da, eller der vi treffer andre. Det er de for upraktiske og klumpete til gitt. :P 

Idiotboks!!! :thumbs::D:D Fantastisk kallenavn på flexi! 

2 timer siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

Er det lov og være sint? Det har gått snart 5 mnd siden mamma døde.  De første 2 mnd bare gikk uten at jeg klarte og forstå det . Det ĺengdte jeg har vært borte fra hun er 10 uker. Så nå som det snart har gått 5 mnd har det gått opp for meg at hun er borte for godt. 

Den følsen at jeg har behov for og legge skylda på noen blir større.  Det og måtte leve med det sinne er ikke ĺett. Det og kontant vente  på den telefonen om at det var feil menneske som ble gravlagt.  Det og håpe at en dag snur det. Men innerst inne vet jeg jo at hun er borte. At alt jeg vil si til henne,alt vi skulle oppleve sammeñ. alt må jeg nå klare og oppleve alene. Det og innse at den tiden er over. Det er tider som er forbi. Ting skal glemmes og livet skal gå videre. 

det  er  på tide og glede seg over framtiden og ikke skuffes over tiden som har vært. Men det at jeg endelig har fått drømmen  oppfylt om egen hund igjen så er det vondt og gĺede seg over det, for den som var like spent som meg er ikke her lenger. Hun  forsvant, og jeg sitter igjen alene. Selvfølgelig gleder jeg meg, men tiden fram til hun kommer hjem må jeg bruke til og lære meg at det var ingens feil. 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

Det er lov å være sint. :console: Og det blir lettere, etterhvert. 

Skrevet
3 timer siden, Betty skrev:

 

Jepp, jeg bruker flexi. Jeg eier til og med to sånne idiotbokser. :aww: Men jeg bruker dem aldri i siviliserte strøk da, eller der vi treffer andre. Det er de for upraktiske og klumpete til gitt. :P 

Jeg har også to og er ikke redd for å bruke dem, selv i siviliserte strøk *badass* :sleep::lol:. Jeg nyter det før nr 3 kommer i hus, da utgår det nok med høye kneløft har jeg forstått disse kelpie-krekene rett.

3 timer siden, Siri skrev:

 

Å, det ordet har jeg liksom glemt! Mamme brukte det ofte... det var mye prakk i livet hennes, tror jeg :aww: 

 

3 timer siden, Debbie skrev:

 

åh et herlig ord, man nesten aldri hører lenger:)

Jeg bruker det titt og ofte, poppis ord oppi trøndelagen. I hvert fall var det det under oppveksten. Kommende hundenavn kanskje, eller er det å be om bråk? :lol:

2 timer siden, Tine Kristine Lindbeck skrev:

 

Nå syns jeg virkelig at det kan bĺi min tur til og ha det bra . Smile tiĺ ĺivet og ha det bra

:console:

 

Det ble ikke ski allikevel i dag. Først lufterunde med begge gutta og deretter fikk Felix en neve tørrfor utover gulvet mens jeg og Blaze sneik oss ut på en times sykkeltur. Han savner visst litt mer fart på ski han, for han løp og bjeffa det han klarte og var tydelig glad og fornøyd :P 

Etterpå tok jeg enda en lufterunde med begge to og nå er jeg ferdig trent og mett på middag. Denne dagen starta litt trått, men nå føler jeg meg så meget bedre :) 

 

  • Like 1
Skrevet

Irriterende, veterinær ringte meg i dag, også kjørte jeg inn i en tunell, så fikk ikke tatt den. Ringte tilbake men da var vet med en pasient allerede. De sa de skulle ringe tilbake, men det gjorde de ikke og jeg glemte tiden. Så da får jeg vente i spenning på prøveresultatene...

Guest lijenta
Skrevet

Ååå fortsatt vondt i hodet etter to paracet og ja de jeg fikk av legen gav meg bare en annen vondt i hodet

Skrevet
12 minutes ago, Paranomia said:

Så fin! Hvilken seng er det? :) 

Den kjøpte jeg på europris for et år eller to siden. Var billig, men har holdt seg like fin. :) 

  • Like 1
Skrevet
On 2.2.2018 at 6:52 PM, Betty said:

Akkurat nå er tacoen spist, og jeg moter meg opp til å ta en liten husarbeidsrunde før jeg kan slenge beina opp i sofaen og strikke. I morgen skal jeg ut i sola og trene jakt sammen med oppdretterne til Decoy og Zoe. Blir nok ikke så mye trening pr hund mtp at det plutselig har blitt kaldt igjen, i alle fall ikke med valpen for jeg har ikke noe som dekker den lille nakne magen hennes. Bra jeg har webasto så bilen kan varmes opp etterhvert. 

Og apropos valpen så har hun bestemt seg for å rote til ørene sine, og det ligger an til at jeg får en toller med flip-ører. DET blir uvant, særlig siden de to tispene jeg har hatt til nå har hatt dasslokk-ører. Decoy sine er jo små da, men de er tykke og ligger fint. Zoe sine lå helt fint til i går. Må ha ligget i ei håpløs stilling i natt, med ørene vridd som ei tue, og bare blitt sånn. :lol: Godt jeg ikke har så stor interesse for utstilling uansett. Bare synd, for resten av valpen er veldig lovende der. Jaja, om hun blir god nok for avl mtp helse og det mentale så finnes det nok av bra hannhunder med dasslokk-ører å ta av. :P 

Random quote.  Men jeg har vært på kurs med broren til Zoe i helgen, hælledussan for en sjarmklump :wub: 

 

Skrevet
43 minutter siden, Tonje skrev:

eg har også to og er ikke redd for å bruke dem, selv i siviliserte strøk *badass* :sleep::lol:

Samme her. Jeg er usivilisert nok til å bruke Flexi i siviliserte strøk til og med. Jeg mestrer nemlig teknikken! :P

Middag spist og Dagsrevy sett. Og enda står ikke Symra og maser om tur! Stakkar lille løpetispe vil heller ligge i sofaen under et ullteppe.

Søsteren min hadde med en julegave som hun mente var en ekstragave fra Sara til meg, og som ble avglemt på julaften. Jeg la fornøyd den ladbare lighteren i skapet og spiste nesten opp hele posen med tiramisusjokolade før Sara kunne fortelle meg på Messenger at det var til søsteren min, ikke til meg. :lol:

 

 

 

Skrevet
48 minutter siden, Tonje skrev:

Jeg bruker det titt og ofte, poppis ord oppi trøndelagen. I hvert fall var det det under oppveksten. Kommende hundenavn kanskje, eller er det å be om bråk? :lol:

:lol: Hadde vært helt perfekt faktisk :lol::lol: Og ja, jeg tror det er typisk trønderord, det der :D 

Vi endte opp på tur i Mosjømarka i dag - og det var et smart trekk! Det var perfekte forhold for spark, bikkjene var freske i frasparket så vi fikk oss en tur på 14 km på en drøy time - det er ca 1 time og 15 min kjappere enn det Yasmine og jeg gikk 13 km på ski i går :lol: Men Willy lekte harepus og tok et skikkelig harehopp rett ut til siden og opp på brøytekanten for å drite. Det var ikke så smart når vi da lå i rundt 18 km/t :lol: Det er ikke så lett å stoppe 70 kg kjerring på spark da :lol: 

Skrevet

Er det sånn at man drar til urmaker for å skifte batteri i klokka? Hva koster det?

Faren min sier han kan gjøre det, bare han finner den dingsen man kan åpne klokker med. Han ville først bruke gafler, men der går grensen, klokka er litt for dyr til at vi skal begynne å åpne den med bestikk føler jeg.

Skrevet
Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Er det sånn at man drar til urmaker for å skifte batteri i klokka? Hva koster det?

Faren min sier han kan gjøre det, bare han finner den dingsen man kan åpne klokker med. Han ville først bruke gafler, men der går grensen, klokka er litt for dyr til at vi skal begynne å åpne den med bestikk føler jeg.
 

Jeg gikk innom smykkeforretning og de gjorde det på 2 min for en billig penge :) . Husker ikke nøyaktig hvor mye, men ikke mer enn 200,- hvert fall. 

Skrevet

Ser på tv3, og det er Salangen nyheter... og det er litt rart, sjarmerende og rart igjen. Og han ene har så sørgerender under neglene at jeg grøsser...

Prima er god og mett. Tror jeg heller leser en bok, den boka jeg akkurat har begynt på virket ganske bra.

Ha en fin kveld soniser

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...