Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hunden på 10 mnd blir helt håpløs i snøen. Han stopper opp for å snuse/spise snø før han løper fremover i full fart til båndet strammes og han blir kastet litt tilbake, så går han noen meter og repeat. Og slik er han på hele turen så lenge det er snø. Det er hans første år med snø så jeg lurer på om det er normalt og noe som kan gå over? Hva skal jeg gjøre når han stopper og plutselig løper fremover som en galing?

Skrevet

Min første hund var sånn første uka med snø helt til han døde 9,5 år gammel. Første snøen betød at man ikke kunne gå, man måtte hoppe. Man skulle helst løpe og kaste seg ned i lekestilling hvis snøflak datt ned og man skulle helst zoome rundt som en idiot og bare tulle... Så eh... lykke til :P 

  • Like 2
Skrevet

Hunden er glad fordi det er snø. I stedet for å synes at denne begeistringa er slitsom, så kan du jo prøve å engasjere deg litt, ta på hunden sele og langline, løpe, ake og base, sparke snø (mine hunder trur at føttene mine er magiske, for fra dem kommer gøyale snøklumper de kan ødelegge) og prøve å jobbe med lek, samarbeid og hygge i stedet for dette fokuset på at turene bare er masete? Mtp hvor mye tid den gjengse hund tilbringer innendørs, så synes jeg det er helt naturlig og fint at de blir glade og irriterende gøyale utendørs når noe så stas som snø plutselig kommer. :) 

  • Like 16
Skrevet

Et leiebånd med strikk gjør dette mer behagelig. :lol: Min holdt på sånn første sesong, så har hun roet seg. Jeg ville ha lekt og tullet med han og når dere har holdt på litt er det enklere å sette en strek for tullet fordi dere er ferdig med å "leke" :) 

  • Like 2
Skrevet

Hehe, min snart seks år gamle hund elsker også snø, og oppfører seg også smått som en idiot når snøen kommer. :) I stedet for å irritere meg over det, så nyter jeg at han har såpass mye livsglede og bruker all den ekstra energien til min fordel - lek, trening og moro. :)

  • Like 4
Skrevet

Det er ikke alltid det passer med lek. Det blir bare trasig når vi ikke er alene, men blant andre folk og hunder. Jeg krever at han skal klare å gå normalt på tur og leke når jeg tilbyr det. For slik som det er nå så blir han bare mer oppgiret av at jeg leker med han og han begynner å hoppe opp og lignende.

Må legge til at vi har lekt mye i skogen uten at han girer seg opp, men da uten snø. 

Skrevet

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. :) Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

  • Like 8
Skrevet
På 2.12.2017 at 6:23 PM, Tuvane skrev:

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. :) Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

Nettopp. Spørsmålet er her hva jeg skal gjøre, ikke hvorvidt jeg skal leke med han eller ikke.

Guest Mira2.0
Skrevet

Jeg vet ikke om det er til hjelp, men. Når hoppetussa mi blir skikkelig gira (9 mnd gammel) øver vi på enkle ting: sitt, kom på plass, kontakt, enkle godbit-søk. Det kobler på en måte på hjernen igjen. Så når vi har fått relativ ro går vi litt til og så leker vi. Lek er viktig at vi gjør sammen, bruker det mye i senere trening. 

Skrevet

Det er helt normalt at hunder får spillopper i snø, spesielt den første sesongen og når første snøfall kommer resten av livet. Enda bedre når de er vimsete unghunder. De roer ned begeistringen etterhvert, om det tar 5 min eller to måneder, akkurat det er opp til individet :) 

La hunden få være litt loppe før du går tur, få ut det værste før man trener på alt det kjedelige, la den få litt utløp for energien i stede for å kampe mot den. Angående start og stopp - du vet det kommer, dermed er du et steg foran hunden allerede, forebygg. Tren kontakt aktivt, iallefall til den ser ut til å ‘slippe’ snøgalskapen. Å være for raus med godis og kontakttrening for en unghund er ikke mulig.

  • Like 1
Skrevet

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 5
Skrevet
12 hours ago, Bjornal said:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Selvfølgelig går man tur for hunden sin del, men det TS beskriver i startinnlegget er helt utrolig slitsomt og frustrerende for hund og eier og det kan definitivt med fordel jobbes med for å få en mellomting mellom gyngehest og gærning i bånd. Har en unghund selv som har oppført seg akkurat sånn i perioder og synes ikke det er negativt å skulle trene på å kunne gå normalt. 

Hunden min er ganske eksplosiv og sterk når han plutselig skyter fart, og det er noen ganger direkte vondt å få den trøkken i hender og armer, tenker jo også på den bråstoppen hunden får i sele/halsbånd.. I tillegg bygger sånn adferd opp frustrasjon og stress hos både meg og hunden, og turen blir ikke spesielt koselig for noen av oss.

For min hund sin del så synes jeg det er viktig at han får løpe løs og kose seg på tur som du sier, men når han går i bånd så går han i bånd og da må vi faktisk kunne gå uten at han røsker av meg armen. Synes absolutt det er helt innafor å ønske seg.

Er selvfølgelig forskjell fra hund til hund hvor viktig båndtreninga er da, veldig små hunder kan jo trekke ganske mye uten at det oppleves like slitsomt som hvis boerboelen til venninna mi hadde gjort det samme..

Til TS så har ikke min vært sånn med snø spesielt, men han hadde myye energi og mange rare innfall i perioder, da ble det litt sånn som du beskriver ? Det som har fungert for meg har vært å ta med godis som han er skikkelig lysten på (type oppkuttet pølse, leverpostei osv) og trene kontakt mens vi går. Når han først får flyttet fokuset sitt fra å dra meg rundt til å følge med på meg så går han kjempefint, men det krever at jeg jobber litt aktivt med han. Jobber også med å avbryte innfallene hans før han får sjansen til å ta skikkelig fart og det ser ut som det blir færre av dem nå heldigvis :) Men når jeg slipper han så er det fri og da får han gjøre hva han vil. Opplever faktisk at han er mye mer vár på meg løs også etter at jeg begynte å jobbe mer med han i bånd, jeg kan avbryte han mye lettere, han kommer kjappere på innkalling/hører bedre etter og virker generelt lavere i stressnivå enn før :) 

  • Like 1
Skrevet
På 4. desember 2017 at 9:54 AM, Bjornal skrev:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Veldig enig! Det er vel først og fremst hunden som skal ha utbytte av turen, ikke omvendt.. Ellers behøver man jo ikke ta med bikkja på tur ..

Skrevet

Selvfølgelig går det an å trene på å gå pent i bånd, men hvis man først og fremst opplever en glad og lekende unghund som et problem så er det jo noe som ikke stemmer. Treningen foregår på positivt vis, i samspill med hunden, ikke ved å hindre den i å utfolde seg naturlig. Begynn med å skille mellom lek og det å gå pent. Hunden lærer fort betydningen av "nå skal vi gå pent" (du kan selvsagt si akkurat hva du vil, det er ikke ordene som er avgjørende). I begynnelsen kan det jo lønne seg at den får bli sliten først før dere øver på å gå pent med ros og godbit, poenget er jo å la hunden lykkes med det du vil at den skal gjøre.  

 

  • Like 1
Skrevet

Har du prøvd å skille mellom å ha halsbånd og sele på? I halsbånd må han gå pent og i sele kan han få vimse mer. Da min var på sitt værste unghundspilloppmessig, brukte jeg også grime. Mest for min egen del sånn at skuldra ikke fikk gjennomgå fullt så mye, men det hjalp også for ham sånn at han slapp å få de rykkene i halsen. Da var det kortere perioder i grime eller halsbånd hvor jeg belønnet at han gikk ved siden, så var det lengre perioder hvor han gikk i sele og strikkbånd festet til midjebelte, da kunne han få tulle mer, ja, og så klart også være løs når det ikke var båndtvang. Angående grime, er det en fordel å få praktisk veiledning i bruk av den.

Ellers er jeg enig med de andre her om at dette er glede fra hunden din sin side og at det kommer til å gå over. Jeg synes du har fått gode forslag. Du får se an hunden din om han har best av at du trener på å gå pent i starten av turen eller om han trenger å få rast fra seg først før du trener.

Skrevet
På 4.12.2017 at 9:54 AM, Bjornal skrev:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Det har aldri vært snakk om at jeg går for min egen skyld. Og hvor kan du lese at han bare får gå? Alt du har skrevet er urelevant.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...