Håpløs i snøen

[roll]

Hunden på 10 mnd blir helt håpløs i snøen. Han stopper opp for å snuse/spise snø før han løper fremover i full fart til båndet strammes og han blir kastet litt tilbake, så går han noen meter og repeat. Og slik er han på hele turen så lenge det er snø. Det er hans første år med snø så jeg lurer på om det er normalt og noe som kan gå over? Hva skal jeg gjøre når han stopper og plutselig løper fremover som en galing?

[simira]

Sørg for å ha litt stramming på båndet til enhver tid, og følge med og være i forkant når han kaster seg fram?

[Turb]

Min første hund var sånn første uka med snø helt til han døde 9,5 år gammel. Første snøen betød at man ikke kunne gå, man måtte hoppe. Man skulle helst løpe og kaste seg ned i lekestilling hvis snøflak datt ned og man skulle helst zoome rundt som en idiot og bare tulle... Så eh... lykke til  

[SandyEyeCandy]

Hunden er glad fordi det er snø. I stedet for å synes at denne begeistringa er slitsom, så kan du jo prøve å engasjere deg litt, ta på hunden sele og langline, løpe, ake og base, sparke snø (mine hunder trur at føttene mine er magiske, for fra dem kommer gøyale snøklumper de kan ødelegge) og prøve å jobbe med lek, samarbeid og hygge i stedet for dette fokuset på at turene bare er masete? Mtp hvor mye tid den gjengse hund tilbringer innendørs, så synes jeg det er helt naturlig og fint at de blir glade og irriterende gøyale utendørs når noe så stas som snø plutselig kommer.  

[mushi]

Et leiebånd med strikk gjør dette mer behagelig.  Min holdt på sånn første sesong, så har hun roet seg. Jeg ville ha lekt og tullet med han og når dere har holdt på litt er det enklere å sette en strek for tullet fordi dere er ferdig med å "leke"  

[Tuvane]

Hehe, min snart seks år gamle hund elsker også snø, og oppfører seg også smått som en idiot når snøen kommer. I stedet for å irritere meg over det, så nyter jeg at han har såpass mye livsglede og bruker all den ekstra energien til min fordel - lek, trening og moro.

[roll]

Det er ikke alltid det passer med lek. Det blir bare trasig når vi ikke er alene, men blant andre folk og hunder. Jeg krever at han skal klare å gå normalt på tur og leke når jeg tilbyr det. For slik som det er nå så blir han bare mer oppgiret av at jeg leker med han og han begynner å hoppe opp og lignende.

Må legge til at vi har lekt mye i skogen uten at han girer seg opp, men da uten snø. 

[Tuvane]

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

[roll]

På 2.12.2017 at 6:23 PM, Tuvane skrev:

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

Nettopp. Spørsmålet er her hva jeg skal gjøre, ikke hvorvidt jeg skal leke med han eller ikke.

[Guest Mira2.0]

Jeg vet ikke om det er til hjelp, men. Når hoppetussa mi blir skikkelig gira (9 mnd gammel) øver vi på enkle ting: sitt, kom på plass, kontakt, enkle godbit-søk. Det kobler på en måte på hjernen igjen. Så når vi har fått relativ ro går vi litt til og så leker vi. Lek er viktig at vi gjør sammen, bruker det mye i senere trening. 

[maysofie]

Det er helt normalt at hunder får spillopper i snø, spesielt den første sesongen og når første snøfall kommer resten av livet. Enda bedre når de er vimsete unghunder. De roer ned begeistringen etterhvert, om det tar 5 min eller to måneder, akkurat det er opp til individet  

La hunden få være litt loppe før du går tur, få ut det værste før man trener på alt det kjedelige, la den få litt utløp for energien i stede for å kampe mot den. Angående start og stopp - du vet det kommer, dermed er du et steg foran hunden allerede, forebygg. Tren kontakt aktivt, iallefall til den ser ut til å ‘slippe’ snøgalskapen. Å være for raus med godis og kontakttrening for en unghund er ikke mulig.

[Bjornal]

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

[Lerkefuglen]

12 hours ago, Bjornal said:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Selvfølgelig går man tur for hunden sin del, men det TS beskriver i startinnlegget er helt utrolig slitsomt og frustrerende for hund og eier og det kan definitivt med fordel jobbes med for å få en mellomting mellom gyngehest og gærning i bånd. Har en unghund selv som har oppført seg akkurat sånn i perioder og synes ikke det er negativt å skulle trene på å kunne gå normalt. 

Hunden min er ganske eksplosiv og sterk når han plutselig skyter fart, og det er noen ganger direkte vondt å få den trøkken i hender og armer, tenker jo også på den bråstoppen hunden får i sele/halsbånd.. I tillegg bygger sånn adferd opp frustrasjon og stress hos både meg og hunden, og turen blir ikke spesielt koselig for noen av oss.

For min hund sin del så synes jeg det er viktig at han får løpe løs og kose seg på tur som du sier, men når han går i bånd så går han i bånd og da må vi faktisk kunne gå uten at han røsker av meg armen. Synes absolutt det er helt innafor å ønske seg.

Er selvfølgelig forskjell fra hund til hund hvor viktig båndtreninga er da, veldig små hunder kan jo trekke ganske mye uten at det oppleves like slitsomt som hvis boerboelen til venninna mi hadde gjort det samme..

Til TS så har ikke min vært sånn med snø spesielt, men han hadde myye energi og mange rare innfall i perioder, da ble det litt sånn som du beskriver ? Det som har fungert for meg har vært å ta med godis som han er skikkelig lysten på (type oppkuttet pølse, leverpostei osv) og trene kontakt mens vi går. Når han først får flyttet fokuset sitt fra å dra meg rundt til å følge med på meg så går han kjempefint, men det krever at jeg jobber litt aktivt med han. Jobber også med å avbryte innfallene hans før han får sjansen til å ta skikkelig fart og det ser ut som det blir færre av dem nå heldigvis  Men når jeg slipper han så er det fri og da får han gjøre hva han vil. Opplever faktisk at han er mye mer vár på meg løs også etter at jeg begynte å jobbe mer med han i bånd, jeg kan avbryte han mye lettere, han kommer kjappere på innkalling/hører bedre etter og virker generelt lavere i stressnivå enn før  

[QUEST]

På 4. desember 2017 at 9:54 AM, Bjornal skrev:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Veldig enig! Det er vel først og fremst hunden som skal ha utbytte av turen, ikke omvendt.. Ellers behøver man jo ikke ta med bikkja på tur ..

[Symra&Pippin]

Selvfølgelig går det an å trene på å gå pent i bånd, men hvis man først og fremst opplever en glad og lekende unghund som et problem så er det jo noe som ikke stemmer. Treningen foregår på positivt vis, i samspill med hunden, ikke ved å hindre den i å utfolde seg naturlig. Begynn med å skille mellom lek og det å gå pent. Hunden lærer fort betydningen av "nå skal vi gå pent" (du kan selvsagt si akkurat hva du vil, det er ikke ordene som er avgjørende). I begynnelsen kan det jo lønne seg at den får bli sliten først før dere øver på å gå pent med ros og godbit, poenget er jo å la hunden lykkes med det du vil at den skal gjøre.  

 

[Poter]

Har du prøvd å skille mellom å ha halsbånd og sele på? I halsbånd må han gå pent og i sele kan han få vimse mer. Da min var på sitt værste unghundspilloppmessig, brukte jeg også grime. Mest for min egen del sånn at skuldra ikke fikk gjennomgå fullt så mye, men det hjalp også for ham sånn at han slapp å få de rykkene i halsen. Da var det kortere perioder i grime eller halsbånd hvor jeg belønnet at han gikk ved siden, så var det lengre perioder hvor han gikk i sele og strikkbånd festet til midjebelte, da kunne han få tulle mer, ja, og så klart også være løs når det ikke var båndtvang. Angående grime, er det en fordel å få praktisk veiledning i bruk av den.

Ellers er jeg enig med de andre her om at dette er glede fra hunden din sin side og at det kommer til å gå over. Jeg synes du har fått gode forslag. Du får se an hunden din om han har best av at du trener på å gå pent i starten av turen eller om han trenger å få rast fra seg først før du trener.

[roll]

På 4.12.2017 at 9:54 AM, Bjornal skrev:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Det har aldri vært snakk om at jeg går for min egen skyld. Og hvor kan du lese at han bare får gå? Alt du har skrevet er urelevant.

[Smartingen]

Har du prøvd å la den frese fra seg i snøen før dere går tur? Altså leke, springe, kaste snø og ha det gøy. Så får den sin dose også kan dere gå videre roligere etterpå?