Gå til innhold
Hundesonen.no

Håpløs i snøen


roll
 Share

Recommended Posts

Hunden på 10 mnd blir helt håpløs i snøen. Han stopper opp for å snuse/spise snø før han løper fremover i full fart til båndet strammes og han blir kastet litt tilbake, så går han noen meter og repeat. Og slik er han på hele turen så lenge det er snø. Det er hans første år med snø så jeg lurer på om det er normalt og noe som kan gå over? Hva skal jeg gjøre når han stopper og plutselig løper fremover som en galing?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var sånn første uka med snø helt til han døde 9,5 år gammel. Første snøen betød at man ikke kunne gå, man måtte hoppe. Man skulle helst løpe og kaste seg ned i lekestilling hvis snøflak datt ned og man skulle helst zoome rundt som en idiot og bare tulle... Så eh... lykke til :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er glad fordi det er snø. I stedet for å synes at denne begeistringa er slitsom, så kan du jo prøve å engasjere deg litt, ta på hunden sele og langline, løpe, ake og base, sparke snø (mine hunder trur at føttene mine er magiske, for fra dem kommer gøyale snøklumper de kan ødelegge) og prøve å jobbe med lek, samarbeid og hygge i stedet for dette fokuset på at turene bare er masete? Mtp hvor mye tid den gjengse hund tilbringer innendørs, så synes jeg det er helt naturlig og fint at de blir glade og irriterende gøyale utendørs når noe så stas som snø plutselig kommer. :) 

  • Like 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et leiebånd med strikk gjør dette mer behagelig. :lol: Min holdt på sånn første sesong, så har hun roet seg. Jeg ville ha lekt og tullet med han og når dere har holdt på litt er det enklere å sette en strek for tullet fordi dere er ferdig med å "leke" :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, min snart seks år gamle hund elsker også snø, og oppfører seg også smått som en idiot når snøen kommer. :) I stedet for å irritere meg over det, så nyter jeg at han har såpass mye livsglede og bruker all den ekstra energien til min fordel - lek, trening og moro. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke alltid det passer med lek. Det blir bare trasig når vi ikke er alene, men blant andre folk og hunder. Jeg krever at han skal klare å gå normalt på tur og leke når jeg tilbyr det. For slik som det er nå så blir han bare mer oppgiret av at jeg leker med han og han begynner å hoppe opp og lignende.

Må legge til at vi har lekt mye i skogen uten at han girer seg opp, men da uten snø. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. :) Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.12.2017 at 6:23 PM, Tuvane skrev:

Du har en 10 mnd gammel unghund, ikke en voksen, fiks ferdig dressert hund. :) Hunden din er et BARN i hodet sitt, og barn leker og har det gøy. Vil du at hunden din skal gå pent i bånd, så må du jobbe for det - det er ikke noe du kan "kreve" uten at du har lært ham hva du ønsker at han skal gjøre.

Nettopp. Spørsmålet er her hva jeg skal gjøre, ikke hvorvidt jeg skal leke med han eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Mira2.0

Jeg vet ikke om det er til hjelp, men. Når hoppetussa mi blir skikkelig gira (9 mnd gammel) øver vi på enkle ting: sitt, kom på plass, kontakt, enkle godbit-søk. Det kobler på en måte på hjernen igjen. Så når vi har fått relativ ro går vi litt til og så leker vi. Lek er viktig at vi gjør sammen, bruker det mye i senere trening. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt normalt at hunder får spillopper i snø, spesielt den første sesongen og når første snøfall kommer resten av livet. Enda bedre når de er vimsete unghunder. De roer ned begeistringen etterhvert, om det tar 5 min eller to måneder, akkurat det er opp til individet :) 

La hunden få være litt loppe før du går tur, få ut det værste før man trener på alt det kjedelige, la den få litt utløp for energien i stede for å kampe mot den. Angående start og stopp - du vet det kommer, dermed er du et steg foran hunden allerede, forebygg. Tren kontakt aktivt, iallefall til den ser ut til å ‘slippe’ snøgalskapen. Å være for raus med godis og kontakttrening for en unghund er ikke mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 hours ago, Bjornal said:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Selvfølgelig går man tur for hunden sin del, men det TS beskriver i startinnlegget er helt utrolig slitsomt og frustrerende for hund og eier og det kan definitivt med fordel jobbes med for å få en mellomting mellom gyngehest og gærning i bånd. Har en unghund selv som har oppført seg akkurat sånn i perioder og synes ikke det er negativt å skulle trene på å kunne gå normalt. 

Hunden min er ganske eksplosiv og sterk når han plutselig skyter fart, og det er noen ganger direkte vondt å få den trøkken i hender og armer, tenker jo også på den bråstoppen hunden får i sele/halsbånd.. I tillegg bygger sånn adferd opp frustrasjon og stress hos både meg og hunden, og turen blir ikke spesielt koselig for noen av oss.

For min hund sin del så synes jeg det er viktig at han får løpe løs og kose seg på tur som du sier, men når han går i bånd så går han i bånd og da må vi faktisk kunne gå uten at han røsker av meg armen. Synes absolutt det er helt innafor å ønske seg.

Er selvfølgelig forskjell fra hund til hund hvor viktig båndtreninga er da, veldig små hunder kan jo trekke ganske mye uten at det oppleves like slitsomt som hvis boerboelen til venninna mi hadde gjort det samme..

Til TS så har ikke min vært sånn med snø spesielt, men han hadde myye energi og mange rare innfall i perioder, da ble det litt sånn som du beskriver ? Det som har fungert for meg har vært å ta med godis som han er skikkelig lysten på (type oppkuttet pølse, leverpostei osv) og trene kontakt mens vi går. Når han først får flyttet fokuset sitt fra å dra meg rundt til å følge med på meg så går han kjempefint, men det krever at jeg jobber litt aktivt med han. Jobber også med å avbryte innfallene hans før han får sjansen til å ta skikkelig fart og det ser ut som det blir færre av dem nå heldigvis :) Men når jeg slipper han så er det fri og da får han gjøre hva han vil. Opplever faktisk at han er mye mer vár på meg løs også etter at jeg begynte å jobbe mer med han i bånd, jeg kan avbryte han mye lettere, han kommer kjappere på innkalling/hører bedre etter og virker generelt lavere i stressnivå enn før :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4. desember 2017 at 9:54 AM, Bjornal skrev:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Veldig enig! Det er vel først og fremst hunden som skal ha utbytte av turen, ikke omvendt.. Ellers behøver man jo ikke ta med bikkja på tur ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig går det an å trene på å gå pent i bånd, men hvis man først og fremst opplever en glad og lekende unghund som et problem så er det jo noe som ikke stemmer. Treningen foregår på positivt vis, i samspill med hunden, ikke ved å hindre den i å utfolde seg naturlig. Begynn med å skille mellom lek og det å gå pent. Hunden lærer fort betydningen av "nå skal vi gå pent" (du kan selvsagt si akkurat hva du vil, det er ikke ordene som er avgjørende). I begynnelsen kan det jo lønne seg at den får bli sliten først før dere øver på å gå pent med ros og godbit, poenget er jo å la hunden lykkes med det du vil at den skal gjøre.  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du prøvd å skille mellom å ha halsbånd og sele på? I halsbånd må han gå pent og i sele kan han få vimse mer. Da min var på sitt værste unghundspilloppmessig, brukte jeg også grime. Mest for min egen del sånn at skuldra ikke fikk gjennomgå fullt så mye, men det hjalp også for ham sånn at han slapp å få de rykkene i halsen. Da var det kortere perioder i grime eller halsbånd hvor jeg belønnet at han gikk ved siden, så var det lengre perioder hvor han gikk i sele og strikkbånd festet til midjebelte, da kunne han få tulle mer, ja, og så klart også være løs når det ikke var båndtvang. Angående grime, er det en fordel å få praktisk veiledning i bruk av den.

Ellers er jeg enig med de andre her om at dette er glede fra hunden din sin side og at det kommer til å gå over. Jeg synes du har fått gode forslag. Du får se an hunden din om han har best av at du trener på å gå pent i starten av turen eller om han trenger å få rast fra seg først før du trener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4.12.2017 at 9:54 AM, Bjornal skrev:

Beklager om jeg virker litt krass, og det er noe på siden av temaet men hvor ble det av konseptet at det faktisk er hunden sin tur, og at en faktisk lufter hunden for at den skal få opplevelser annet enn bare å gå.

Om man på død og liv må ha en dau gjenstand så går det helt sikkert å få satt hjul på en liten gyngehest en kan dra etter seg i et tau...

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk
 

Det har aldri vært snakk om at jeg går for min egen skyld. Og hvor kan du lese at han bare får gå? Alt du har skrevet er urelevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...