Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor vanlig er din hunderase der hvor du bor?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herfra er det 6 mil til nærmeste borzoi som bor i Kristiansand . Der bor det 2 stk. Derfra må man til Rogaland for å finne neste og Telemark andre veien

Nææh, dårlig med salukier og basenjier i nordøsterdalen gitt   Gråhunder, settere, noen harebikkjer og alaskahuskyer har vi masser av.

Her regner det cavalierer  

Finnes hverken mange bullmastiffer eller clumbere i Bergen, eller generelt sett i Norge :)  Helt klart flere buller enn clumbere - i Bergen tror jeg det er ca 10  bullmastiffer. Kun 4 clumbere inkludert min :) 

Jeg har kun møtt bullmastiff tilfeldig en gang de siste fire årene, clumbere har jeg aldri truffet tilfeldig. Treffer de fleste som finnes på avtalte treff da :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, Wachita skrev:

I Bergen er det motsatt :D Men har møtt en del. Har en groenendal i borettslaget vedsiden av, fra samme oppdretter som Twist. Har også møtt en terv og en malle et par ganger i borettslaget :P De bare bor ikke her.

Bergen har vel ihvertfall to oppdrettere av groenendael, så det er kanskje ikke så rart at det er motsatt der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bergen har vel ihvertfall to oppdrettere av groenendael, så det er kanskje ikke så rart at det er motsatt der :lol:

I know! Vi har jo hunder fra ene [emoji23] våre bestevenner har tre gronniser og. Og oppdretteren vi hadde av Tervueren rett utenfor har sluttet tror jeg [emoji14]


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
4 timer siden, MarieR skrev:

I trondheimsområdet er det mye belger, men det er Tervueren som dominerer, Groenendael er det langt færre av. :) Vi treffer aldri groen på tur, for å si det sånn :P ikke det at vi treffer terv heller, for akkurat i området hvor jeg bor er det vel Twist og en svær politi-malle som representerer belgerne. 

Det er litt gøy, for jeg ser desidert mest gronniser :lol: Eller, om jeg tar med de som driver aktivt og som man møter på trening er terv klart i overtall. Av de hundene man tilfeldig møter på tur så har jeg møtt flest gronniser mot én terv :aww: 

I hundemiljøet her er det en del belgere, det var dog sykt mange for en del år siden, men folk har konvertert til andre raser.

I byen/nærmiljøet mitt er det også masse settere, og slik har det "alltid" vært. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I "turomkrets" var det en periode det var fullt av vanlige hvite goldener, men nå har det avtatt litt. Vet om noen, men tror ikke det er mer enn 4-5 igjen. Jaktgoldener har jeg ikke møtt på tur i området, så det er ihvertfall ikke mange av de... Utvider vi og tar med hele kommunen, da er det ihvertfall en til, som jeg vet om! 
Amerikansk cocker var den en til av, rett borti gata her, men den ser jeg aldri mer. Ellers vet jeg ikke om noen i turomkrets, selv om vi møter stadig flere når vi er andre steder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noenlunde vanlig? Er ikke ofte jeg møter beagler, men det skjer innimellom. Har ved 2 tilfeller bodd i nabolag med en annen beagle. Såpass sjelden at noen oppsøker deg hvis de ser deg for å snakke og høre hvor gammel min er osv. :) 
Vet det bor i hvertfall 1 beagle her i området som jeg ser på tur av og til, og en beaglemix møtte jeg også for ikke så lenge siden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg var yngre var det mange som hadde cavalier her i gata, mens nå vet jeg bare om to andre [emoji4] Synes det alltid er like stas å se en ukjent cavalier, selv om man ser de "over alt". [emoji7]

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hadde kooiker var det sånn at man omtrent stoppet bilen når man så en annen av samme rase, for det var relativt sjeldent vi møtte en, og aldri her i nabolaget. Og det var et lite miljø (så man kjente ofte til folk fra Facebook ol). Nå som vi har golden er det mer et smil og nikk, og kanskje en liten prat, og vi møter andre goldens OVER ALT? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er faktisk en god del Samojeder i byen jeg bor i. Vi er to med samojed i min gate. Og ellers ser man noen rundt omkring ganske ofte.

Jeg synes det er veldig gøy å I hverfall hilse på andre med samme rase, evt spørre alder og kjønn, men stortsett så vil ikke mennesker jeg møter det samme. Tispa borti gata her går forbi huset vårt flere ganger i uka. Hunden vår er ute og vi er ofte ute med han, eller kommer ut om han lager lyd, og da fallet det naturlig for meg i hvertfall å komme med et Hei. Har aldri fått et tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flytta "hjem" til Nøtterøy for snart 9 år siden, og har siden da sett to salukier. Den ene trooor jeg er død, den andre er omplassert til Oslo. 

Labrador er overalt! Generelt et overtall av retrievere her :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...