Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor vanlig er din hunderase der hvor du bor?


Recommended Posts

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Herfra er det 6 mil til nærmeste borzoi som bor i Kristiansand . Der bor det 2 stk. Derfra må man til Rogaland for å finne neste og Telemark andre veien

Nææh, dårlig med salukier og basenjier i nordøsterdalen gitt   Gråhunder, settere, noen harebikkjer og alaskahuskyer har vi masser av.

Her regner det cavalierer  

Skrevet

Finnes hverken mange bullmastiffer eller clumbere i Bergen, eller generelt sett i Norge :)  Helt klart flere buller enn clumbere - i Bergen tror jeg det er ca 10  bullmastiffer. Kun 4 clumbere inkludert min :) 

Jeg har kun møtt bullmastiff tilfeldig en gang de siste fire årene, clumbere har jeg aldri truffet tilfeldig. Treffer de fleste som finnes på avtalte treff da :) 

 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, Wachita skrev:

I Bergen er det motsatt :D Men har møtt en del. Har en groenendal i borettslaget vedsiden av, fra samme oppdretter som Twist. Har også møtt en terv og en malle et par ganger i borettslaget :P De bare bor ikke her.

Bergen har vel ihvertfall to oppdrettere av groenendael, så det er kanskje ikke så rart at det er motsatt der :lol:

Skrevet
Bergen har vel ihvertfall to oppdrettere av groenendael, så det er kanskje ikke så rart at det er motsatt der :lol:

I know! Vi har jo hunder fra ene [emoji23] våre bestevenner har tre gronniser og. Og oppdretteren vi hadde av Tervueren rett utenfor har sluttet tror jeg [emoji14]


Sent from my iPhone using Tapatalk Pro
Skrevet

Har møtt på ein border collie eit par gongar, men ser egentlig overraskande lite av rasen. Er sikkert mange fleire rundtom. Eg er lite oppmerksom. ?

Guest Christine
Skrevet
4 timer siden, MarieR skrev:

I trondheimsområdet er det mye belger, men det er Tervueren som dominerer, Groenendael er det langt færre av. :) Vi treffer aldri groen på tur, for å si det sånn :P ikke det at vi treffer terv heller, for akkurat i området hvor jeg bor er det vel Twist og en svær politi-malle som representerer belgerne. 

Det er litt gøy, for jeg ser desidert mest gronniser :lol: Eller, om jeg tar med de som driver aktivt og som man møter på trening er terv klart i overtall. Av de hundene man tilfeldig møter på tur så har jeg møtt flest gronniser mot én terv :aww: 

I hundemiljøet her er det en del belgere, det var dog sykt mange for en del år siden, men folk har konvertert til andre raser.

I byen/nærmiljøet mitt er det også masse settere, og slik har det "alltid" vært. 

Skrevet

I "turomkrets" var det en periode det var fullt av vanlige hvite goldener, men nå har det avtatt litt. Vet om noen, men tror ikke det er mer enn 4-5 igjen. Jaktgoldener har jeg ikke møtt på tur i området, så det er ihvertfall ikke mange av de... Utvider vi og tar med hele kommunen, da er det ihvertfall en til, som jeg vet om! 
Amerikansk cocker var den en til av, rett borti gata her, men den ser jeg aldri mer. Ellers vet jeg ikke om noen i turomkrets, selv om vi møter stadig flere når vi er andre steder!

Skrevet

Jeg ser sjeldent flat her jeg bor. Jeg ser sjeldent store hunder eller retrievere generelt. Det går for det meste terriere (ørten staffer rundt her, for eksempel) og ellers små selskapshunder.

Skrevet

Noenlunde vanlig? Er ikke ofte jeg møter beagler, men det skjer innimellom. Har ved 2 tilfeller bodd i nabolag med en annen beagle. Såpass sjelden at noen oppsøker deg hvis de ser deg for å snakke og høre hvor gammel min er osv. :) 
Vet det bor i hvertfall 1 beagle her i området som jeg ser på tur av og til, og en beaglemix møtte jeg også for ikke så lenge siden. 

Skrevet

Nææh, dårlig med salukier og basenjier i nordøsterdalen gitt :lol:  Gråhunder, settere, noen harebikkjer og alaskahuskyer har vi masser av.

  • Like 1
Skrevet

Både kort og strih. dachs er det jo rundt omkring her også. Ikke det mest sjeldne som finnes. Hygen, derimot, tror jeg ikke det er fler av her. Er jo bare noen hundre i landet totalt. Altså i hele verden, egentlig :P

Skrevet

Når jeg var yngre var det mange som hadde cavalier her i gata, mens nå vet jeg bare om to andre [emoji4] Synes det alltid er like stas å se en ukjent cavalier, selv om man ser de "over alt". [emoji7]

Sent fra min SM-G800F via Tapatalk

Skrevet

Alaska huskyer tusser det nok av , selv om vi ikke akkurat møter det hver dag. 

Puli har jeg enda ikke snublet over gitt , men vi har en pumi i nabolaget og det tells nesten :P

 

Skrevet

Da vi hadde kooiker var det sånn at man omtrent stoppet bilen når man så en annen av samme rase, for det var relativt sjeldent vi møtte en, og aldri her i nabolaget. Og det var et lite miljø (så man kjente ofte til folk fra Facebook ol). Nå som vi har golden er det mer et smil og nikk, og kanskje en liten prat, og vi møter andre goldens OVER ALT? 

Skrevet

Det er faktisk en god del Samojeder i byen jeg bor i. Vi er to med samojed i min gate. Og ellers ser man noen rundt omkring ganske ofte.

Jeg synes det er veldig gøy å I hverfall hilse på andre med samme rase, evt spørre alder og kjønn, men stortsett så vil ikke mennesker jeg møter det samme. Tispa borti gata her går forbi huset vårt flere ganger i uka. Hunden vår er ute og vi er ofte ute med han, eller kommer ut om han lager lyd, og da fallet det naturlig for meg i hvertfall å komme med et Hei. Har aldri fått et tilbake.

Skrevet

Flytta "hjem" til Nøtterøy for snart 9 år siden, og har siden da sett to salukier. Den ene trooor jeg er død, den andre er omplassert til Oslo. 

Labrador er overalt! Generelt et overtall av retrievere her :P

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...