Akkurat nå juni

[Raksha]

Kom hjem med en halv bil full av kaniner, en halv hestehenger full av kaniner og moskusender og andre halve hestehenger full av en dølahest i natt   Yep - jeg får låne verdens fineste dølahest   Han skal bli min terapihest - se om vi får trent opp mine vonde og såre kropp sammen. 

Og jo, hadde med ca 120 hønseegg og, så gode tips til ting med egg i tas i mot med takk  Gav et brett til svigers, men har fremdeles igjen noen å 80 egg  Kan bli myyyye pavlova med vaniljekrem fremover... 

 

[Snøfrost]

Synd du ikke bor nærmere @Raksha for da kunne jeg gått på egg-slang hos deg  
Liker egg

 

Stjerne og Orca ble HD rtg i dag, noe må man jo bruke fridagene til
Bildene ser bra ut i mine øyne, så får vi se om avleseren er enig. 

Og ikke minst, hånda viser fremskritt, kanskje jeg tør sykle en tur med et par hunder neste uke? (skal være litt kaldere da). Må liksom få bremset for å kjøre hund, og tør ikke satse på spann sånn i første omgang, for den er fortsatt ganske vond til tider (er vel etter all sannsynlighet fordi jeg ikke er så flink til å la den være i fred). 

 

[Mardina]

44 minutter siden, Ozzy skrev:

Jeg skjønner såpass at samboeren din ikke alltid er en dust og at du bruker sonen til å lufte deg litt. Men jeg kjenner jeg blir så sinnsykt lei meg, og sur, på dine vegne over hvordan mannen din oppfører seg mot deg. Vi har alle menn som er duster innimellom men jeg håper virkelig du tenker igjennom hvordan han behandler deg og hvordan han oppfører seg. For du skal ha det bra i et forhold, det skal være flest av de gode dagene og det skal ikke være slik at den andre parten oppfører seg som en fjorten år gammel gutt og gjør som han vil uten å ta hensyn til den andre. 

Jeg får rett og slett skikkelig vondt av deg. Føler liksom at du har tatt til takke med denne mannen og bare lar han trumfe igjennom og tråkke på deg.. Det er ikke greit at han behandler seg slik.

Håper uansett du får en fin dag på onsdag 

(og nå blei det veldig generelt, ikke bare fordi han ikke vil være med) 

Signerer denne!! 

Kjenner at jeg blir litt sur på dine vegne Pixie og at jeg ikke helt skjønner hvorfor du fortsatt holder ut med fyren. Som blir sur og grinete for ingenting... Han kan umulig være voksen den fyren der, han oppfører seg ikke sånn i hvert fall.

Og jeg kjenner at jeg setter ekstra pris på min samboer, som blir med på det meste og som stiller opp for både meg og Teo 

[Snoffe]

30 minutter siden, Raksha skrev:

Kom hjem med en halv bil full av kaniner, en halv hestehenger full av kaniner og moskusender og andre halve hestehenger full av en dølahest i natt   Yep - jeg får låne verdens fineste dølahest   Han skal bli min terapihest - se om vi får trent opp mine vonde og såre kropp sammen. 

Og jo, hadde med ca 120 hønseegg og, så gode tips til ting med egg i tas i mot med takk  Gav et brett til svigers, men har fremdeles igjen noen å 80 egg  Kan bli myyyye pavlova med vaniljekrem fremover... 

 

Så herlig! Gratulerer

Ostesuffle med salat er kjempe godt!

Og vaffler, lag en hel haug også fryser du ned det dere ikke spiser. Tar ikke lang tid å tine dem i ovnen, og de blir veldig god

 

[Pixie]

32 minutter siden, Pringlen skrev:

Men er det ikke greit at han kjører deg da? Når han faktisk ikke vil.. Om gubben hadde prøvd å tvinge meg på med på fotballkamp, så hadde det blitt skilsmisse på sekundet...

Jeg prøver å respektere ham så jeg kommer ikke til å tvinge ham... Men jeg blir faktisk med ham på fotballkamper jeg da, selv om vi må til et annet land. Og jeg godtar at i sesongen er det fotball på tv hele dagen i helgene, selv om jeg syns det er dørgende kjedelig. Han ser til og med kamper i reprise

31 minutter siden, Ozzy skrev:

Jeg skjønner såpass at samboeren din ikke alltid er en dust og at du bruker sonen til å lufte deg litt. Men jeg kjenner jeg blir så sinnsykt lei meg, og sur, på dine vegne over hvordan mannen din oppfører seg mot deg. Vi har alle menn som er duster innimellom men jeg håper virkelig du tenker igjennom hvordan han behandler deg og hvordan han oppfører seg. For du skal ha det bra i et forhold, det skal være flest av de gode dagene og det skal ikke være slik at den andre parten oppfører seg som en fjorten år gammel gutt og gjør som han vil uten å ta hensyn til den andre. 

Jeg får rett og slett skikkelig vondt av deg. Føler liksom at du har tatt til takke med denne mannen og bare lar han trumfe igjennom og tråkke på deg.. Det er ikke greit at han behandler seg slik.

Håper uansett du får en fin dag på onsdag 

(og nå blei det veldig generelt, ikke bare fordi han ikke vil være med) 

Takk for at du forstår at han ikke alltid er en dust  Det blir nok ofte litt sånn at ting ser verre ut i skrift... vi har noe å jobbe med, men han er ikke alltid ille!

21 minutter siden, enna skrev:

I motsetning til mange andre så tenker jeg at du rett og slett må jobbe litt med egne forventninger og følelser. Det er DINE forventninger som gjør at du føler seg svikta, ikke nødvendigvis at du faktisk blir det. En del liker ikke sosiale sammenkomster med folk de føler de ikke har så mye til felles med. Og vegrer seg. Du kan jo begynne med å spørre han HVORFOR han absolutt ikke har lyst, siden det betyr noe for deg, istedetfor å henge han ut i offentlighet på sonen... Og han er sjåfør, det burde bety noe det også. (Han ser ut til ville møte deg midtvegs, slik jeg leser det...). Og er han SUR? Eller er det du som tolker han som sur fordi du er skuffet over å ikke bli møtt slik du håper og forventer?
Å leve sammen betyr slett ikke at man må like de samme tingene, men man bør avklare hva slags forventninger man har, ikke minst ovenfor seg selv. Og har du større forventninger generelt over hele fjøla, (som man kan få inntrykk av ved å lese innleggene dine) enn han evner å innfri, så syns jeg du bør komme deg ut av forholdet. For dere begges skyld. For han fortjener neppe å bli hyppig hengt ut i offentige media. Hadde MIN partner hengt ut meg slik fordi vi har ulike interesser (og vi har veldig ulike interesser - han vil overhodet ikke bli med på "Hundeting", og måtte forholde seg til ukjente han ikke føler han har noe å snakke om med), så hadde jeg sagt takk for meg og reist.
 

Kjente jeg fikk litt nok av å lese om noen som ikke er "tilstede" og kan gi sin versjon. Bli voksen og ta ansvar for egne følelser istedetfor å henge ut andre. 

Takk for at du er så rett frem, jeg tar det til meg

20 minutter siden, *Kat84* skrev:

Usj jeg skjønner godt frustrasjonen din, spesielt siden han var den som var pådriver for å få hund i utgangspunktet. 

Og med den situasjonen dere var i for en stund siden når det nesten ble brudd og alt så synes jeg egentlig at han bør støtte deg såpass. Det er bare 2,5 time av livet de to årene snart dere var hatt Uno, og det er hovedsakelig bare kos det dreier seg om her. 

Takk!

Jeg lover jeg skal bli flinkere til å ikke lufte så mye her, så dere slipper å få sutringa mi i tråden. Og mye flinkere til å justere forventninger ja... Sorry

[Gjest]

Just now, Pixie said:

 

Jeg lover jeg skal bli flinkere til å ikke lufte så mye her, så dere slipper å få sutringa mi i tråden. Og mye flinkere til å justere forventninger ja... Sorry

Synes ikke du skal beklage, eller ta til deg alt som skrives her. Og ut fra det jeg nettopp skrev så åpner jeg for at veldig mye kan leses mellom linjene. 

[Siri]

Akkurat nå, Pixie skrev:

Jeg lover jeg skal bli flinkere til å ikke lufte så mye her, så dere slipper å få sutringa mi i tråden. Og mye flinkere til å justere forventninger ja... Sorry

Æsj... noen sutrer over gubben, andre over bikkja, andre fordi de har vondter her og der - også har du oss som bare sutrer for å sutre. Det går helt fint, det . Men jeg tror det største problemet nok er forventningene ja. DER har du en jobb å gjøre  Også tror jeg livet hadde blitt veldig mye enklere om du greide å bli mer uavhengig av ham - men det er jo vanskelig når du ikke har lappen selvsagt... har du vurdert scooter med kurv til bikkja?  Jeg tror egentlig at jeg skjønner gubben din litt også - det kan være at han synes det er skikkelig ubehagelig å befinne seg sammen med en haug med folk som har masse felles - mens han blir stående uten å ha noe som helst å snakke med noen om, egentlig. Jeg kjenner meg veldig igjen i det. Når alle rundt har et slags fellesskap, så blir man fryktelig utenfor liksom. 

[Raksha]

Vi kan da ikke innføre sutreforbud på sonen, hva skal vi da gjøre? Noe fornuftig? Nei det går ikke!    Så sutring må være lov. Så det så! 

Og gledesutbrudd og frustrasjon, og sinne og og og. Så får man sile det som kommer i retur, eksplodere litt  og slenge litt med leppa tilbake, enten det er fortjent eller ikke. Hvertfall sånn jeg vil ha sonen. Liker sonen jeg. Men alle de forskjellige menneskene som er her med alle våre meninger og utfordringer  

 

Kliss ut.  

 

[maysofie]

I dag fikk Lyn en lei flokk sau å kjøre på gjeterhundprøve, de hadde INGEN intensjon om å holde seg på banen, de skulle hjem eller i oppsamlerkveet  Men vi kampet oss til en fin poengsum og fjerdeplass i pissregnet likevel! Full pott på det vi virkelig har plages med, så meget fornøyd til tross  

[Snoffe]

Lagde kyllingsuppe til middag, den ble veldig god og vi har middag til flere dager det siste er alltid et stort pluss

 

[Pringlen]

17 minutter siden, Pixie skrev:

Jeg prøver å respektere ham så jeg kommer ikke til å tvinge ham... Men jeg blir faktisk med ham på fotballkamper jeg da, selv om vi må til et annet land. Og jeg godtar at i sesongen er det fotball på tv hele dagen i helgene, selv om jeg syns det er dørgende kjedelig. Han ser til og med kamper i reprise

 

Ok. DA skylder han deg big time, og du er alt for snill... Er noe seriøst galt med disse som er så opphengt i fotball, altså

[Gjest]

33 minutes ago, Siri said:

Æsj... noen sutrer over gubben, andre over bikkja, andre fordi de har vondter her og der - også har du oss som bare sutrer for å sutre. Det går helt fint, det . Men jeg tror det største problemet nok er forventningene ja. DER har du en jobb å gjøre  Også tror jeg livet hadde blitt veldig mye enklere om du greide å bli mer uavhengig av ham - men det er jo vanskelig når du ikke har lappen selvsagt... har du vurdert scooter med kurv til bikkja?  Jeg tror egentlig at jeg skjønner gubben din litt også - det kan være at han synes det er skikkelig ubehagelig å befinne seg sammen med en haug med folk som har masse felles - mens han blir stående uten å ha noe som helst å snakke med noen om, egentlig. Jeg kjenner meg veldig igjen i det. Når alle rundt har et slags fellesskap, så blir man fryktelig utenfor liksom. 

Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg har i den siste tiden blitt kastet inn i ganske mange klubber, grupper og fellesskap, alt fra familieselskap, via bedriftsmiddager til ute på byen-med-gutta - attpåtil på et språk jeg har drevet og lært meg i knapt 1 år nå på egenhånd og aldri har hatt offisiell opplæring i (og innimellom i Nederland på et språk jeg overhodet ikke kan eller forstår ). Samtlige har bestandig vært åpne, tatt i mot meg, vært forståelsesfulle og forsøkt inkludere meg. Det må være mye kjipe opplegg sonenfolk har vært med på / hundefolk må være veldig isolerende, evt er man noe innesluttet, for å sitte igjen med en så negativ holdning til disse tingene...?  Man kommer nok en god del lengre på veg om man har en partner som ønsker at man er der, og derfor setter grunnlinja for resten av folka der. Så det er jo en viss vektskål ut fra det. Men helsikka, dette er jo til og med i samme land og på samme SPRÅK, man har mat og man har bare noen timer...? Kan ikkje skjønne problemet med at det skal være "skikkelig ubehagelig"? Folk er da generelt ikke ubehagelige, med mindre de er rævhåll? Og det trenger man jo ikke bestandig gå ut fra? Selvsagt kan det sikkert innimellom hende at man drar på en event (whatever it may be) også ble det skikkelig elendig, da drar man hjem sammen og ler utav det. "Herregud, for en fiasko det der var... WHEW   Yikes! Godt å dra hjem". Man har i det minste prøvd, og vist sin kjære at man er sammen om ting. Også har man kommet enda sterkere ut av det og...

 

EDIT: Understreker at alt har vært "frivillig"/"automatikk", siden man er et team, og har respekt for hverandre. Tydelig at mange her inne har et noe merkelig kjærlighetsliv, når ord som "tvang" brukes. Jau jau   

[Guest Christine]

Jeg kan være på stevne en dag for å oppdage at kjæresten min plutselig sitter med treningskameratene mine. Da har han funnet ut helt av seg selv at han vil komme å se og heie på oss (dvs både meg og de jeg trener med), og det er så koselig   Aldri forventet eller krevd det, men kjenner hvor stor pris jeg setter på det. 

[Tinkie]

12 minutes ago, Siri said:

Æsj... noen sutrer over gubben, andre over bikkja, andre fordi de har vondter her og der - også har du oss som bare sutrer for å sutre. Det går helt fint, det . Men jeg tror det største problemet nok er forventningene ja. DER har du en jobb å gjøre  Også tror jeg livet hadde blitt veldig mye enklere om du greide å bli mer uavhengig av ham - men det er jo vanskelig når du ikke har lappen selvsagt... har du vurdert scooter med kurv til bikkja?  Jeg tror egentlig at jeg skjønner gubben din litt også - det kan være at han synes det er skikkelig ubehagelig å befinne seg sammen med en haug med folk som har masse felles - mens han blir stående uten å ha noe som helst å snakke med noen om, egentlig. Jeg kjenner meg veldig igjen i det. Når alle rundt har et slags fellesskap, så blir man fryktelig utenfor liksom. 

 

Just now, Kangerlussuaq said:

Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg har i den siste tiden blitt kastet inn i ganske mange klubber, grupper og fellesskap, alt fra familieselskap, via bedriftsmiddager til ute på byen-med-gutta - attpåtil på et språk jeg har drevet og lært meg i knapt 1 år nå på egenhånd og aldri har hatt offisiell opplæring i (og innimellom i Nederland på et språk jeg overhodet ikke kan eller forstår ). Samtlige har bestandig vært åpne, tatt i mot meg, vært forståelsesfulle og forsøkt inkludere meg. Det må være mye kjipe opplegg sonenfolk har vært med på / hundefolk må være veldig isolerende, evt er man noe innesluttet, for å sitte igjen med en så negativ holdning til disse tingene...?  Man kommer nok en god del lengre på veg om man har en partner som ønsker at man er der, og derfor setter grunnlinja for resten av folka der. Så det er jo en viss vektskål ut fra det. Men helsikka, dette er jo til og med i samme land og på samme SPRÅK, man har mat og man har bare noen timer...? Kan ikkje skjønne problemet med at det skal være "skikkelig ubehagelig"? Folk er da generelt ikke ubehagelige, med mindre de er rævhåll? Og det trenger man jo ikke bestandig gå ut fra? Selvsagt kan det sikkert innimellom hende at man drar på en event (whatever it may be) også ble det skikkelig elendig, da drar man hjem sammen og ler utav det. "Herregud, for en fiasko det der var... WHEW   Yikes! Godt å dra hjem". Man har i det minste prøvd, og vist sin kjære at man er sammen om ting. Også har man kommet enda sterkere ut av det og...

Musikeren er en sånn person. Han er introvert og synes det er ubehagelig å måtte sosialisere med folk han ikke kjenner. Det er ikke noe galt med ham, han er ikke innesluttet, men ja, for ham hadde det ikke vært en hyggelig dag, men en ubehagelig opplevelse. 

Jeg er også introvert, men synes det kan være hyggelig å prate med fremmede, altså, så jeg tillegger det ikke det personlighetstrekket der.   

[Gjest]

9 minutes ago, Christine said:

Jeg kan være på stevne en dag for å oppdage at kjæresten min plutselig sitter med treningskameratene mine. Da har han funnet ut helt av seg selv at han vil komme å se og heie på oss (dvs både meg og de jeg trener med), og det er så koselig   Aldri forventet eller krevd det, men kjenner hvor stor pris jeg setter på det. 

Og det er nettopp det at man ikke forventer eller krever som gir så høy verdi til slike opplevelser. Hverdags-roser.
Hvis man forventer/krever, så forsvinner ofte verdien i det. Men det blir en negativ bekreftelse hvis man IKKE får det man forventer.

Jeg har intens interesse for hund, som mannen ikke deler. Det at han HVER DAG finner seg i å dele stue med 4 eksemplarer av an dyreart han mener det hadde holdt lenge med EN av, er for meg en stor bekreftelse på hvor mye han bryr seg om meg. Å skulle forvente at han skulle stille opp på arrangementer jeg deltar på - om hund - blir å forlange for mye kjenner jeg. Han må få bruke fritiden sin på det han selv syns gir energi. (Mulig fordelen med å bli "eldre" sammen at man blir mer avslappa til en del slike ting.)

[Zitka]

5 minutter siden, Christine skrev:

Jeg kan være på stevne en dag for å oppdage at kjæresten min plutselig sitter med treningskameratene mine. Da har han funnet ut helt av seg selv at han vil komme å se og heie på oss (dvs både meg og de jeg trener med), og det er så koselig   Aldri forventet eller krevd det, men kjenner hvor stor pris jeg setter på det. 

Sambo kommer sjeldent etter, men han blir enten med eller ikke..

men der har jeg ingen forventninger i det hele tatt.. for hadde det vært opp til han, så hadde vi ikke hatt hund  han hjelper meg i hverdagen og drar lasset osv, men å feks sitte på utstilling en hel dag for å se galskapen løpe rundt i ringer, det er ikke særlig kult  

[SFX]

9 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Grattis til @SFX, dere er så flinke!

Tusen takk! Det er ikke alltid vi får til ting, men om onsdag gikk Foenix helt fantastisk pent, og jeg hadde fått gåsehud om jeg ikke hadde vært så forbanna opptatt av å telle skritt OG puste samtidig

Jeg kan jo legge til at jeg startet med datteren hennes også, men hun strøk  Men, hun strøk på dekken, og med tanke på at hun ikke er trent i LP utover min intense "hey, kanskje du også kan klare en FP, du har jo god kontakt når vi går tur"-trening i et par uker, så er det heeeeeelt greit. Jeg satset på flaks, men hun brøt dekken etter cirka tre minutter. Den er 8-10 minutter lang, og hun skulle ligget et drøyt minutt til for å være innenfor minimumskravet. 

9 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg ble vekket av en engelsklærer som rakk å servere en tirade om den teite engelskboka hun liksom skal bruke neste skoleår før jeg fikk kilt inn en replikk om at jeg er den heidien som ikke har engelsk, hun har nok ringt feil.

Åååh, jeg håper hun ba om unnskyldning - ingen liker styrtoppvåkninger av det slaget!

9 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Kommunestyremøte om noen timer, og allerede nå tikker det inn det eposter og sms'er fra mange kanter om de sakene som skal behandles. "Jada, det kan MDG støtte", "Nei, det er vi imot fordi ....", "Ja, jeg kan komme en halvtime før så vi får snakket om det". Enda bra jeg har fri i dag. Det som kanskje er vanskelig å tro er at det er skitartig! 

Jeg skjønner at du synes det er skitartig - jeg er et politikerdyr, og blir lett oppslukt av spillet og forberedelsene og prosessen. Det er gøy, om enn krevende på mange dimensjoner.

5 timer siden, Debbie skrev:

Grattis:)

Men hva trenge man ferdselsprøve for? Aner ingenting om dette, derfor jeg spør.

Tusen takk!

En trenger bestått ferdselsprøve for å tilfredsstille tittelkåtskapen sin

Noen raser har krav til bestått FP for avlsklarering - da jeg gikk med X'en i 2012 var det i hvert fall en schäferhannhundeier som måtte stå den dagen fordi det var høyløpsk tispe på vei. Og bestått FP er inngangsportalen til å få trene alt som har med RIK å gjøre, om jeg har forstått det riktig - de får testet og silt ut hunder som viser aggresjon og ikke er trenbare. Ta det med en klype salt, mulig jeg blander med RIK-lisens. 

JEG trenger det i hvert fall kun fordi jeg er tittelkåt, og elsker dokumentasjoner på at mine bernere kan noe. Da X'en tok tittelen i 2012 var det ikke mellomtitler, så det var det eneste som fantes for å få bevist på stamtavla at hunden kan litt LP og er mentalt tilgjengelig. Nå har vi jo mellomtitlene, men jeg er grådig og vil ha mange bokstaver. Noen titler er gøy, mange titler er gøyere!

Noen er sex-avhengig, jeg er tittel-avhengig?

4 timer siden, Bananen skrev:

Puh! Men det gjør han jo. Hmhm. Er det en øvre aldersgrense på FP? Han blir 7 år i juli.

Nope, ingen øvre aldersgrense.

4 timer siden, Bananen skrev:

Okei. Han blir jo bare superglad, men jeg kan kontrollere ham, altså. Det ser bare så voldsomt ut.

Som jeg skriver lenger opp, så gikk jeg også med Gloria - og hun strøk på lydigheten, selv om hun hadde en alternativ vesenstest. Det første momentet er for å sjekke at hunden er tilgjengelig og ikke viser aggresjon - hund og fører går mot en gruppe mennesker, hilser på dommer, en sekretær sjekker chip'en, og du går i og rundt gruppen for å vise at hunden ikke er truende. Glora ville bare hilse, så da jeg hilste på dommer spratt hun fram for å si heeeeeeeei, da sekretær skulle sjekke chip'en satt hun og logret og forsøkte å gi labb til sekretæren, og da vi gikk rundt og innimellom folkene snuste hun på de fleste hendene for å sjekke om det var godbiter. 

Hun lagde kanskje et lite uvesen, men det var langt fra truende atferd, og det er målet.

57 minutter siden, Raksha skrev:

Kom hjem med en halv bil full av kaniner, en halv hestehenger full av kaniner og moskusender og andre halve hestehenger full av en dølahest i natt   Yep - jeg får låne verdens fineste dølahest   Han skal bli min terapihest - se om vi får trent opp mine vonde og såre kropp sammen. 

Og jo, hadde med ca 120 hønseegg og, så gode tips til ting med egg i tas i mot med takk  Gav et brett til svigers, men har fremdeles igjen noen å 80 egg  Kan bli myyyye pavlova med vaniljekrem fremover... 

Gratulerer med terapihest og dyrehage!

Du kan jo lage omelett for variasjonens skyld?  

45 minutter siden, Snøfrost skrev:

Stjerne og Orca ble HD rtg i dag, noe må man jo bruke fridagene til
Bildene ser bra ut i mine øyne, så får vi se om avleseren er enig. 

Tvi tvi!

45 minutter siden, Snøfrost skrev:

Og ikke minst, hånda viser fremskritt, kanskje jeg tør sykle en tur med et par hunder neste uke? (skal være litt kaldere da). Må liksom få bremset for å kjøre hund, og tør ikke satse på spann sånn i første omgang, for den er fortsatt ganske vond til tider (er vel etter all sannsynlighet fordi jeg ikke er så flink til å la den være i fred). 

Oj, er den vond enda? Snakk om realt fall!

Glam og jeg skulle vært på kurs i kveld, men jeg kjente at jeg var så trøtt og sliten at tanken på å dra ut gjorde meg heeelt tom. Det har vært et litt heftig program med høyt aktivitetsnivå den siste uka, så jeg tror vi trengte en kveld hjemme til å gjøre ingenting. Eller, jeg har kokt egg til kvelds, det kan være krevende nok av og til. Nå må jeg jo skrelle dem også, så jeg får delt dem og lagt på skiva.

Vi så As you like it på Nationaltheatret om fredag, og det var en kjempeunderholdende forestilling, men jeg må få lest William Shakespeare's originale tekst igjen - for enten så har den norske produksjonen hoppet over en akt, eller så er det meningen at en skal skjønne slutten selv. Det var på intet tidspunkt noen av de avsløringene som det var lagt opp til at måtte komme - at den skitne og fattige mannen i skogen egentlig var en landsforvist hertug, og at han var far til Rosalind som Orlando sukket så forelsket over, eller at Rosalind skjønner at det er faren hennes, og heller ikke noen god forklaring på hvorfor Orlandos bror plutselig er snill - han bare brått ble det. Shakespeare er jo kjent for sine intrige-spill og at ting ikke alltid er som du forventer, så en skjønner jo greia når en ser forestillingen - men for folk som har lest mindre (om) Shakespeare enn meg, er det ikke åpenbart hva som har skjedd før du leser programmet. Jeg kan ikke se for meg at Shakespare hoppet over de store avsløringene og gikk rett til bryllupsfesten? Også kunne jeg tenke meg å se en versjon av As you like it, hvor Orlando sier **** it mens han forelsker seg i Rosalind forkledd som mann, og kommer ut av skapet  

[Pixie]

Hverken jeg eller han er superkomfortable med fremmede folkemengder, men det er ikke akkurat slik at jeg ville dratt ham dit og dumpa ham med ukjente heller da... jeg ville jo holdt meg sammen med ham med mindre jeg faktisk gikk bane, ikke bare latt ham stå for seg selv mens jeg mingla med klubbfolk. Men uansett, jeg vil ikke tvinge ham.

[Guest *Kat84*]

16 minutter siden, Pixie skrev:

Takk!

Jeg lover jeg skal bli flinkere til å ikke lufte så mye her, så dere slipper å få sutringa mi i tråden. Og mye flinkere til å justere forventninger ja... Sorry

Meh, sutring må være lov. I hvert fall når du gav etter for hans ønske for så å sitte igjen med all jobben og ansvaret. Da har man virkelig lov til å klage altså. 

Jeg har ingen forventninger til at mannen tar noe jobb med Sjef. Greit, han lufter ham på korte turer osv når det trengs, men jeg var fullt klar over at det er min hund og mitt ansvar. Jeg ble rimelig overrasket når han selv sa at han ville bli med meg på kurs de siste dagene slik at han kunne se hva det går i hvis det er mulig, og være fotograf og heiagjeng på prøven på søndagen. Ikke noe jeg forventet, så det ble jeg veldig positivt overrasket over. Og jeg ville jo ikke blitt skuffet heller om han ikke hadde sagt at han skulle komme dit. 

Så joda, lavere forventninger kan være en måte å slippe skuffelser på. Men så var det dette med hvem som ville i utgangspunktet også da. 

Akkurat nå, enna skrev:

Og det er nettopp det at man ikke forventer eller krever som gir så høy verdi til slike opplevelser. Hverdags-roser.
Hvis man forventer/lrever, så forsvinner ofte verdien i det. Men det blir en negativ bekreftelse hvis man IKKE får det man forventer.

Jeg har intens interesse for hund, som mannen ikke deler. Det at han HVER DAG finner seg i å dele stue med 4 eksemplarer av an dyreart han mener det hadde holdt lenge med EN av, er for meg en stor bekreftelse på hvor mye han bryr seg om meg. Å skulle forvente at han skulle stille opp på arrangementer jeg deltar på - om hund - blir å forlange for mye kjenner jeg. Han må få bruke fritiden sin på det han selv syns gir energi. (Mulig fordelen med å bli "eldre" sammen at man blir mer avslappa til en del slike ting.)

Det er det eneste jeg forventer også. At han aksepterer at sånn er det. Jeg må ha hund for å ha det bra, og for å holde meg oppe når ting ikke er noe greit. At han selv har sagt at han er 100% enig i rasevalg er også en av de store bonusene. Jeg forventet ikke mer enn aksept for at sånn blir det. Men til slutt ble det til at han er helt enig med meg her. 

Og så har jeg helt glemt ut å gratulere @SFX med resultatene! Gratulere!  

Og enda en ting jeg har glemt er at lille Sjefisen min er 2 år i dag! 
Han var jo bare en bitteliten 57 cm høy valp når jeg hentet ham for det som føles som et halvt år siden. Hvor i all verden blir tiden av?  

 

[Kaisen]

Kan jeg sutre litt over at jeg la igjen kvitteringen på senga på ikea-lageret når vi hadde hentet den ut? det bør ikke være noe feil med den senga....

[Tonje]

Jobba fra halv åtte i dag tidlig til sju i kveld og dro rett ut på joggetur da jeg kom hjem. Nå har jeg spist en veggisburger og nyter sofaen. Småsliten, men på en god måte. Jeg liker å klare å legge av meg sånn indre stress for ei stund 

[Symra&Pippin]

18 minutter siden, SFX skrev:

Tusen takk! Det er ikke alltid vi får til ting, men om onsdag gikk Foenix helt fantastisk pent, og jeg hadde fått gåsehud om jeg ikke hadde vært så forbanna opptatt av å telle skritt OG puste samtidig

Du er så aktiv og flink med hundene, og da blir det bra vøttu. 

Sitat

Åååh, jeg håper hun ba om unnskyldning - ingen liker styrtoppvåkninger av det slaget!

Hun ble ganske forskrekket da hun oppdaget fadesen! Jeg bare lo jeg, shit happends som kjent.

Sitat

Jeg skjønner at du synes det er skitartig - jeg er et politikerdyr, og blir lett oppslukt av spillet og forberedelsene og prosessen. Det er gøy, om enn krevende på mange dimensjoner.

I'm understood!  Jeg visste ikke selv at det skulle bli så morsomt å være politiker, men det er noe med å lære masse, skikkelig bratt læringskurve, og så få anledning til å bruke det man lærer på en arena der man faktisk kan utgjøre en forskjell på de områdene man synes er veldig viktig! Og ja, spillet! Det å kaste politisk ball med andre folk og andre partier, gi og ta og kanskje føle seg bittelitt smart når man får det som man vil.

Sitat

 

Den ble til overs. Lissm.

Hjemme fra møtet og er ganske høy på politikk. Nå har jeg egentlig ingen forpliktelser før 15 august! Har mange planer om ting jeg skal gjøre altså, men ingen faste avtaler eller ting som MÅ gjøres. Litt finvær nå, så blir dette bra.  

[Mentha]

44 minutter siden, Pixie skrev:

Jeg prøver å respektere ham så jeg kommer ikke til å tvinge ham... Men jeg blir faktisk med ham på fotballkamper jeg da, selv om vi må til et annet land. Og jeg godtar at i sesongen er det fotball på tv hele dagen i helgene, selv om jeg syns det er dørgende kjedelig. Han ser til og med kamper i reprise

Takk for at du forstår at han ikke alltid er en dust  Det blir nok ofte litt sånn at ting ser verre ut i skrift... vi har noe å jobbe med, men han er ikke alltid ille!

Takk for at du er så rett frem, jeg tar det til meg

Takk!

Jeg lover jeg skal bli flinkere til å ikke lufte så mye her, så dere slipper å få sutringa mi i tråden. Og mye flinkere til å justere forventninger ja... Sorry

Jeg har hatt det som deg, og føler med deg! Min situasjon kort oppsummert var at han har en hobby som kanskje er litt sær- sportsfiske om sommeren og konkurransefiske om vinteren. Så og si hver helg på sommeren var han ute, ikke like mye på vinteren. Jeg ser på meg selv som et friluftsmenneske, jeg syntes det er superkos å sove i telt, jeg liker å være ute i naturen. Men å vente på at karpefisken skal bite er så j@vla kjedelig, og kosa meg rett og slett ikke på tur. Men jeg ble med fordi jeg var glad i han, og jeg ville være åpen og interessert i noe som var en stor del av livet hans- jeg var jo glad i han, ikke sant? 

Da vi hadde vært sammen i 3 mnd. ble jeg med han ned til hjemlandet hans, vi var vekk i tre uker. Jeg kunne ikke språket, kjente ikke byen- jeg prøvde så godt jeg kunne å bli kjent med vennene hans. Men det er vanskelig å bli kjent/kommunisere når de andre kan mindre godt engelsk. Jeg prøvde så godt jeg kunne å følge med på samtalene de hadde, og etterhvert kunne jeg faktisk kjenne igjen ord og setninger. For meg var dette ganske slitsomt, og noen kvelder endte det med at jeg satt på telefonen framfor å høre på samtaler jeg ikke skjønte bæret av. Da fikk jeg beskjed om at jeg var lite til stede og at jeg ikke var engasjert nok. 

Men når jeg spurte om han ville være med på tur med Alvin fikk jeg nesten alltid nei. Når vi hadde avtalt å ha kjærestehelg sammen og jeg spurte om han ville være med ut med Alvin en time eller to (Noe jeg uansett måtte) fikk jeg som oftest nei. Interessen hans var der ikke. Og siden jeg gikk ut med Alvin var det bare rimelig at han kunne dra ut å fiske resten av helga, fikk jeg beskjed om. 

Det endte med at jeg i fjor sommer tenkte at 1) enten velger jeg å fortsatt være i et forhold med han, eller 2) jeg må gjøre det slutt. Velger jeg å være sammen med han kan jeg faktisk ikke klage, da har jeg tatt mitt valg, og jeg må regne med å gjøre min hobby aleine. Fordi det er MIN hobby og ikke hans. Jeg valgte å avslutte forholdet, for vi "matcha" rett og slett ikke på det som for meg er viktig å ha felles. (Må slenge med at han er verdens mest ålreite gutt, og den jenta som ender opp med han er sinnsykt heldig!!) Dagene som før var prega av å ha mye dårlig samvittighet for å ikke være der nok for kjæresten min var borte. Dagene jeg var lei meg og sint over at jeg følte han ikke brydde seg nok var borte. Dagene som før bestod av å være en ganske grå mølje av negative følelser ble mye lysere, og det føltes ut som verden var løftet av mine skuldre. 

Nå sier ikke jeg at det er rette valget for deg altså, er ikke meninga å pushe deg i "den" retninga  Men, om det flere ganger i mnd. oppstår situasjoner med typen din som gjør at du føler deg tilsidesatt og nedprioritert, er det kanskje lurt å ta en runde med seg selv. Kan du leve i ett, to, tre, fire, fem år til sånn som det er nå? Fortjener du det? Fortjener han det? Veit han at du føler det som du gjør? Det kan faktisk hende at det hjelper å ta en prat dere imellom en kveld og få pratet ut om ting, tenk om han ikke har pepling på hvordan du føler det?  Ønsker deg uansett lykke til videre, og krysser fingrene for at det ordner seg for deg  

[Mentha]

På 14.6.2017 at 8:43 AM, Siri skrev:

På 13.6.2017 at 11:16 PM, Mentha skrev:

Han blir to til høsten. Men rasen er disponert for både ene og det andre, minst ei tispe i kullet har svak C-grad i den ene hofta. Så jeg veit ikke om jeg tør før han er tre. Selvom han skulle blitt røntget fri veit jeg ikke hvor smart det er å begynne med trekk før han er ferdig utvokst?  Han er en liten tass på 32-33 kilo, så trur Willy er større  

Som andre har sagt, det skader neppe å legge et godt fysisk grunnlag ved å starte med små sykkelturer og så øke på etter hvert allerede nå . HD er liksom ikke det jeg ville engstet meg mest for, men det er jo bare å røntge nå og se hvordan ståa er. Uansett er det jo viktig at hunden er godt muskulert DERSOM han skulle ha hofteproblemer også . Willy er jo 40 kg - tett og kompakt (Yasmine som er like høy, er nesten 10 kg lettere ) - og briard har temmelig høy hd-prosent (alle mine har dog hatt A-hofter, og jeg begynner tidlig å gi dem fysisk mosjon). 

 

På 13.6.2017 at 11:39 PM, Snusmumrikk skrev:

Nå har selvfølgelig jeg en helt annen type hund, men jeg begynner når de er ca 6 mnd gamle jeg. I starten er det selvfølgelig kort og mer for å lære dem at det er gøy og hvordan man skal jobbe i lina en fysisk trening. Men nå har jeg ei som er akkurat ett år gammel. Selvfølgelig ikke helt ferdig i kroppen enda, men nå trenes hun fysisk. Ikke bare lærer å bli trekkhund. Hunder av den typen blir gjerne veldig gamle og de fleste gjør en eller annen variant av mitt opplegg. Men som sagt, en helt annen type hund som er avla for dette i generasjoner. Allikevel syns jeg det er litt spesielt om det er en rase man ikke kan trene skikkelig fysisk før den er over tre år gammel? 

 

På 14.6.2017 at 1:12 AM, Bananen skrev:

Hm. Jeg husker at faren min tok med golden retrieveren min på langtur fra han var noen og tre måneder gammel. Av og til hver dag til med pausedager. Han fikk dog ture som han selv ville og regulere det derfra.

Hunden fikk A på hofter og albuer. Og jeg begynte å sykle litt med ham da han var rundt 8 måneder gammel.

Veit det er sånn fem dager siden vi skreiv om det her, men gikk helt i glemmeboka å svare  Beklager!

Å gå lange turer har jeg aldri jeg vært noe redd for, når han var valp kunne vi fint være ute i tre-fire timer i hans tempo, selvfølgelig. Han har godt med muskler, så den biten tenker jeg ikke på. Det er det statiske bevegelsesmønstret som "bekymrer" meg med syklinga, er om det gjør vondt verre for en eventuell AD/HD- grad.. Han har jo vært med på masse rideturer i vinter/våres og spurta lengre strekninger uten at jeg har tenkt noe over det, siden det ikke hele tida har vært samme fart og bevegelsesmønster under turen. Kan jo hende jeg overtenker som vanlig  

Skal røntge til fredagen, og får han bra nok resultater begynner jeg med syklinga til høsten når ikke det er innmari varmt ute.. 

[Gjest]

Jeg blir nesten nervøs; Nova er en så utrolig enkel valp, samtidig som hun har mye nyskjerrighet, mye kamplyst og mye lekelyst. Og er kreativ. Jeg har nå tredje valp på rad (Lotta, Diva, Nova) som er enkel, -OG perfekt - føler jeg...og det er vel ikke helt normalt? eller?

-ikke blir jeg sliten heller