Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvis du kunne velge helt fritt( uten tanke på f.eks økonomi og transport) hva mener du er den ideelle avstand til nærmeste nabo(er)?    Selv tenker jeg at omtrent 1 km hadde vært ideellt. :)

Skrevet

Jeg bor helt perfekt til mht naboer :D OK - det er ikke 1 km til nærmeste nabo, men rundt 400 m tror jeg - og skog i mellom. Vi verken ser eller hører hverandre (ikke noe særlig i hvert fall) :). Om jeg hadde hatt andre hunder, og kanskje utehunder, ville jeg nok ønsket lengre avstand, men slik mitt hundehold er pr i dag, er dette helt finfint :ahappy:

Jeg innser dog at dette også bidrar til at jeg er langt sløvere med rutinene når det gjelder å komme seg ut på tur, jeg gir beng i om hundene bjeffer litt når vi kommer hjem seint på kveld/natt etter diverse reiser - men det er avslappende med tanke på at hundene ikke plager noen om de skulle bjeffe litt når de er hjemme alene (jeg aner ikke om de gjør det, men...). 

  • Like 3
Skrevet

400 - 500 meter hadde vært fint, gjerne litt lenger også. 
Nå bor vi i by, med naboer tett innpå alle veger, så selv om jeg har "den største" hagen i området her, så er det trangt om plassen syns jeg...
Hundene må lære seg selvbeherskelse ift bjeffing, og vi har gjennom årene kun hatt to episoder der en og samme nabo (som er redd hunder) har klaget over bjeffing. En gang en unghund var hjemme alene og laga konsert i 20 minutter (så naboen måtte stå ved trappa vår for å høre han), og en gang en vorsteh ulte av glede idet vi gikk ut døren kl 23 om kvelden for en kveldstur og naboen klaget over at han ble vekket siden soverommet hans vender mot vår utgangsdør. . Jeg tror det var mer størrelsen og utseendet på disse to spesifikke hundene som var det bakenforliggende motivet for klaging...

Skrevet

Så langt unna at jeg ikke seg husene fra oss. Vil bo bortgjemt og privat. Nå bor jeg veldig nært naboer. I ett lite boligfelt. Må ha hundene ibånd før jeg går ut døra. Og det tiltross for at jeg bor langt i ødemarken.  Men kan ikke få i pose og sekk. Selve stedet var viktigst for meg. Selv med naboer.

 

Skrevet

Langt inni skauen uten å se snurten av noen nabo.  Kan gjerne være 5-10km frem til kryssende større vei.  Og med mulighet til å lage sommer og vinterløype for å trene hundene,  gjerne i et område hvor det er slik aktivitet allerede så jeg bare kan lage løype frem til det nettverket :)

  • Like 2
Skrevet

Liker å bo i boligfelt, og sånn vi bor nå er egentlig nesten perfekt, er bare ene naboen som er helt dust som ødelegger. Har skog rett bak huset og masse turstier og skiløyper rett ved oss, og boligfeltet er nokså rolig og har ikke husene helt tett i tett.

er vokst opp sikkelig øde og syntes det var pyton og ensomt veldig ofte, så med 2 små barn selv føler jeg dette er midt i blinken :) 

  • Like 1
Skrevet

Lang nok avstand til at det er mulig å gå til nærmeste nabo på 15 min, men langt nok borte til at jeg kan slippe hundene ut døren uten å tenke på om vi må ha bånd på, og at ingen kan klage på bjeffing.

Skrevet

Det kommer litt an på egentlig. Jeg trives egentlig godt med å bo i leilighet i by, og da er jo naboene ikke langt unna. Men hvis jeg først skulle bodd på landet (som jeg forsåvidt gjør nå, på en måte), så synes jeg 500m-1km er passe. Kan spille høy musikk, hunder kan bjeffe og blir ikke "overvåket" på noen måte, samtidig som at det er en trygghet i å ha folk ikke så langt unna. 

Slik jeg bor nå er nabohuset bare noen meter unna, og det synes jeg er for nære, når det er separate hus. 

Skrevet

Bor nå ca 200 meter unna nærmeste nabo, og det er forsåvidt greit, men ulempen er at vi bor langs en vei, som stadig blir mer trafikkert med både biler, folk og hester, og det begrenser "løs hund" en god del, siden min overhodet ikke har noen reservasjoner om å løpe for å hilse på folk.

Ideelt sett skulle jeg gjerne ha bodd innerst i en vei, minst 500 meter unna noen, gjerne enda lengre. Ideelt sett skulle jeg også gjerne hatt inngjerdet eiendom (det er lov å drømme vel?!?).

Skrevet

Sånn som her, egentlig, men naboen - som driver med rally og mekker mye bil - kunne godt hatt garasjen sin på andre siden av huset sitt, i stedet for rett mot huset mitt :aww: 

Men jeg kunne fint bodd i leilighet i byen og jeg altså, det er ikke avstanden til naboene som avgjør om jeg trives eller ikke :) 

Skrevet

Bor et stykke unda nærmeste nabo. Men bor mitt i skogen på en turist hytte. Så er veldig masse folk der oppe. Har hund som løper og bjeffer når det kommer folk så skulle bodd der det ikke er så mye folk. Drømmen er og bo i en skogkant med stor hage og 1 kg unda nærmeste nabo :) 

Skrevet

Vi har "bare" 200 m, men det er tett skog, så egentlig helt perfekt. Vi bor helt for oss selv, samtidig som det er kort vei når man vil være litt sosial (nærmeste nabo er veldig ålreit)

Skrevet

Har ca. 150 meter til nærmaste nabo på eine sida av huset (nokre kilometer til dei på motsatt side :P), og det funkar i grunn veldig fint med tanke på støy og slikt. Men hadde ikkje vert feil om det heller hadde vert rundt 400-500 meter i staden for. Då hadde det kanskje vert litt mindre sansynleg at bikkjene deira ville komt på "guttebesøk" når det er løpetid og slikt på gong...

Skrevet

Bor igrunn ganske perfekt vi, 1km unna nærmeste nabo, inne på en skogsvei for oss selv, kan gå ut døra med hunden løs og vandre tur i timesvis uten å møte en sjel om vi ønsker det. Samtidig har vi fortsatt kort vei å kjøre til butikk o.l.

Skrevet

Vi har 3 naboer rett over veien og noen litt lengre unna, men det er helt greit :ahappy: Liker å ha LITT folk rundt meg :) Ene naboen har bikkjer som bor mye ute, så vi er vant til at vi hører dem litt(har Drevere). Teo er ikke særlig bråkete ute heller :) Elsker å bo sånn som vi gjør. Landlig, men med litt naboer :D

Skrevet

Bor gjerne i et lite boligfelt med alt fra en til ti naboer rundt meg, men landlig til og med minst et par mål tomt. Det er ihvertfall drømmen! Eller drømmen er vel et småbruk, men fortsatt gjerne med noen naboer rundt.

Nå bor vi i et ganske tett boligfelt med ganske små hager, tomten er vel på 600m2 tror jeg. Og selvom jeg bare har 5min gange til starten på skogen, så skulle jeg helst hatt den på baksiden av huset. Men utrolig hyggelige naboer og mange med hund gjør at mye tolereres, aldri fått klage de tre årene vi har bodd her, men så er det flere hunder her som har bråket mer enn mine. Nabohunden tar jo helt av hver gang han skal på tur, uansett når på døgnet :P

Skrevet

Også kan jeg jo nevne at nærmeste nabo, som også er veldig ålright er storebroren til samboer og kona hans, som venter en liten en til sommeren, så blir veldig kjekt med 3 i tett alder som kan løpe frem og tilbake som de vil :ahappy: også er hagen vår gjerdet inn så Leo kan fly som han vil der uten at en av alle hundene som bor i gata kommer på besøk :P 

Skrevet

Liker å bo sånn som vi bor nå jeg. Husene ligger på rad og rekke oppover i terrenget, men man har utsyn, ikke innsyn :) Jeg liker å ha naboene ganske nære, så lenge de ikke kan se rett inn i store deler av huset vårt. Vi bor i blindvei også, så da funker det desto bedre. Jeg får nervesammenbrudd hvis jeg ikke har folk i nærheten - kunne aldri bodd flere mil fra folk :P 

Skrevet

Tja, her er det mindre enn 20 meter til nærmeste nabo :P Bor i byen. Kunne jeg valgt selv, kunne det godt ha vært et par hundre meter til nærmeste nabo. Men det er fordi jeg liker best å ha det slik, og ikke pga bikkjer eller unger. 

Om vi skulle solgt og flytta, ville jeg bodd landlig men sentralt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...