Å omgås folk med annerledes hundesyn

[Sona]

Litt inspirert av innlegg i AN-tråden og litt av egne erfaringer i det siste: hvordan forholder du deg til folk i omgangskretsen din som har et vesentlig forskjellig syn på hundeoppdragelse fra det du har? Slekt og venner, naboer, etc., folk som omgås og håndterer hunden din, og kanskje passer den i ny og ne. Tenker mest på dem som tror på å dominere hunden og at de fleste problemer løses ved at de er sjef over hunden og sier ifra om hva som er akseptabel oppførsel og ikke. F.eks legge hunden på rygg dersom den ikke hører på første advarsel om å ikke bjeffe på forbipasserende eller ta valpen i nakkeskinnet når den biter. Dette er jo "vanlig hundeoppførsel og slik hundemor behandler valpene", ikke sant?  Eller for såvidt annen oppdragelsesfilosofi som ikke samsvarer med din.

Noen vil kanskje si at da sier man selvfølgelig ifra om at slik skal ikke din hund behandles, ettersom det er eiers ansvar at ikke hunden blir utsatt for dårlig behandling, men det er vel ikke alltid like enkelt? Jeg er ikke så erfaren, jeg har ikke løsningen på alle situasjoner og utfordringer jeg opplever med min hund, og ikke alle tiltak jeg forsøker har ønsket effekt. Jeg ønsker å trene mest mulig positivt, men får det ikke alltid til. Da har jeg liten tyngde og gjennomslagskraft på mine argumenter når vedkommende har brukt X metode på sine hunder i alle de år og "ingen av dem har tatt skade av det". Det er ikke fritt for at man da tenker, kanskje det ikke er så nøye hvilken metode man bruker da, selv om det kjennes feil. Hvis det da gjelder en adferd som er plagsom og som personen utsettes for og som det er rimelig at h*n vil håndtere på et eller annet vis, hvordan forholder man seg til dette?

[Carro92]

Jeg er så enkel atter jeg lar ikke folk passe hundene mine om de ikke har nogenlunde samme syn på hundeoppdragelse som meg. 

Sånn på andre basis så kommer det an på, mye ignorerer jeg, med mindre jeg er i det humøret hvor jeg ønsker å diskutere. Men som regel så har vi da akseptert atter vi mener forskjellige ting

[tonjek]

Jeg prøver å snakke minst mulig om hund med sånne folk, og de får ikke håndtere/passe min hund. Det er ingen som skal brøle rundt med overdrevne dominansteorier på min hund. [emoji14]

[Sprettballen]

Jeg har en grunnleggende regel om at oppdragelsen tar jeg meg av. Ingen får lov til å korrigere mine hunder på noe vis med mindre jeg sier det er greit. På den måten unngår jeg at andre stepper inn og "tar ansvar". Jeg går heller inn og stopper hunden selv, evt. sier "gjør sånn om hun gjør sånn" etc. 

Når det kommer til pass, så sender jeg de ikke til noen jeg ikke stoler på at behandler de pent. 

[jaktlykke]

Jeg er superkritisk til hvem som får passe mine dyr så slike dominansholdninger og knøvletendenser hadde aldri passert hos meg.  

[Pixie]

Min bror begynte å snakke om dominans, "være sjefen" og om å ta uvaner med en gang første gangen han møtte hunden vår. Noe av det første han gjorde var å dra lille valpen inntil seg for kos, det funka veldig dårlig med en litt usikker valp. Den hunden er bestevenn med alle såfremt han får lov å ta den første kontakten i sitt eget tempo... men vil fortsatt ikke gå for nær bruttern. Bruttern har lite erfaring med hund selv men hans forlovede har vokst opp med hund, jeg regner med at hun vil ha hund selv når de får etablert seg. Jeg håper hun har andre meninger og styrke nok til å be ham glemme det om han prøver seg på samme holdninger da.

[Sona]

Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Jeg har en grunnleggende regel om at oppdragelsen tar jeg meg av. Ingen får lov til å korrigere mine hunder på noe vis med mindre jeg sier det er greit. På den måten unngår jeg at andre stepper inn og "tar ansvar". Jeg går heller inn og stopper hunden selv, evt. sier "gjør sånn om hun gjør sånn" etc. 

Når det kommer til pass, så sender jeg de ikke til noen jeg ikke stoler på at behandler de pent. 

Det er jo en løsning så lenge eier er tilstede, ja. Problemet er vel når den alternative metoden en foreslår enten ikke fungerer eller bare ikke fungerer for vedkommende  Da ser det bare ut som om man er teit eller driver med metoder som ikke virker.

Hadde vært lettest å bare unngått det, men ikke alltid man kan velge og vrake blant passere og kan ikke tenke meg at de ville forstått hvorfor de ble vraket 

[Kristin_nord]

Vel, det finnes ett menneske i denne verden som får passe hundene. Og det er min lillesøster. Fordi hun er "populær" kosetante, så da vet jeg at hundene mine bare blir ekstra bortskjemte og og får masse masse masse kos.

Når det skal sies har jeg bare behøvd hundepass 2 dager i mitt hundeliv. Jeg drar ikke uten, hadde jeg kunnet hadde dem vært med på sykehus og kjøretimer..
Ellers hender det dem er hos pappa, men der kjeder dem seg og sover stort sett til jeg kommer hjem og er litt sånn takk guuuuud [emoji23]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[Sprettballen]

2 minutter siden, Sona skrev:

Det er jo en løsning så lenge eier er tilstede, ja. Problemet er vel når den alternative metoden en foreslår enten ikke fungerer eller bare ikke fungerer for vedkommende  Da ser det bare ut som om man er teit eller driver med metoder som ikke virker.

Hadde vært lettest å bare unngått det, men ikke alltid man kan velge og vrake blant passere og kan ikke tenke meg at de ville forstått hvorfor de ble vraket 

Vel, det er fryktelig sjeldent jeg ikke er tilstede, så det er ikke en problemstilling jeg har tatt stilling til I all hovedsak er det sambo som er hjemme med hundene når jeg er borte eller reiser vekk og han er rimelig drilla på hvordan de skal behandles og oppdras. Har vi besøk, og "bare gjør sånn" ikke funker, så tar jeg over styringen og holder hundene hos meg eller ber de legge seg. Jeg har hatt hund i noen år og er rimelig trygg på min måte å håndtere ting på, så jeg bryr meg fint lite om hva andre mener om hvorvidt mine metoder fungerer eller ikke  

Det er veldig sjeldent jeg har behov for at andre skal passe mine hunder, og skulle det være nødvendig så har jeg et par jeg kan spørre i hundemiljøet som jeg stoler på. Jeg setter de ikke bort til familie  

[Gjest]

Jeg har ingen problemer med å omgås folk med annet hundesyn, mange i min familie har dessverre det. Men jeg er klinkende klar på hva jeg mener er riktig håndtering av hund, at jeg er støttet av forskning i mitt syn, og at ingen som ikke deler mitt syn får passe hundene mine.
Jeg gidder ikke krangle. Jeg syns feks det er veldig morsomt å gå tur med mine søsken og deres hunder, og mine har jeg full kontroll på uten konflikt/krangling, med eller uten kobbel, mens de andre på turen sliter hele vegen med å ha kontroll, unngå at hunden trekker som rakkern, prøver å stikke av osv.
Og det beste komplementet fikk jeg i vinter da min søster kjøpte seg sin første egne hund (den de har fra før hadde gubben hennes da de traff hverandre): "Jeg vil ha det samme forholdet til min hund som du har til dine. Hvordan gjør du det?"

[Sona]

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Vel, det er fryktelig sjeldent jeg ikke er tilstede, så det er ikke en problemstilling jeg har tatt stilling til I all hovedsak er det sambo som er hjemme med hundene når jeg er borte eller reiser vekk og han er rimelig drilla på hvordan de skal behandles og oppdras. Har vi besøk, og "bare gjør sånn" ikke funker, så tar jeg over styringen og holder hundene hos meg eller ber de legge seg. Jeg har hatt hund i noen år og er rimelig trygg på min måte å håndtere ting på, så jeg bryr meg fint lite om hva andre mener om hvorvidt mine metoder fungerer eller ikke  

Det er veldig sjeldent jeg har behov for at andre skal passe mine hunder, og skulle det være nødvendig så har jeg et par jeg kan spørre i hundemiljøet som jeg stoler på. Jeg setter de ikke bort til familie  

 

1 minutt siden, enna skrev:

Jeg har ingen problemer med å omgås folk med annet hundesyn, mange i min familie har dessverre det. Men jeg er klinkende klar på hva jeg mener er riktig håndtering av hund, at jeg er støttet av forskning i mitt syn, og at ingen som ikke deler mitt syn får passe hundene mine.
Jeg gidder ikke krangle. Jeg syns feks det er veldig morsomt å gå tur med mine søsken og deres hunder, og mine har jeg full kontroll på uten konflikt/krangling, med eller uten kobbel, mens de andre på turen sliter hele vegen med å ha kontroll, unngå at hunden trekker som rakkern, prøver å stikke av osv.
Og det beste komplementet fikk jeg i vinter da min søster kjøpte seg sin første egne hund (den de har fra før hadde gubben hennes da de traff hverandre): "Jeg vil ha det samme forholdet til min hund som du har til dine. Hvordan gjør du det?"

Det må føles godt å være så trygg på hvordan dere vil ha det og hvordan dere skal komme dit! Jeg mangler nok en del erfaring og pondus før jeg er der 

[Kaisen]

Jeg er veldig nøye med hvem som får passe hunden...både min mor og far får passe. De har hatt hund i mange år og moren min trener bare med klikker. Så der er jeg ganske trygg på at hun har det bra  svigerfamilien får også passe. Vi har ikke heeelt likt syn på oppdragelse osv men jeg vet hun har det bra der også. De har aldri tatt fysisk i sine hunder, men vet hun bruker vann på sprayflaske hvis hennes hunder bjeffer i hagen. Det er heller ikke noe jeg liker og aldri gjør på min egen, men jeg syns det er mye som er verre enn bruk av vann.

Som jeg skrev i AN- tråden så er onkelen og tanten min ganske harde med hundene sine og flere har blitt avlivet. Deres barn, altså mine søskenbarn er jo oppvokst med det og har samme syn. Jeg har hatt ganske god kontakt med det ene søskenbarnet mitt som bare er et år yngre enn meg, så jeg tok med valpen min dit på besøk en gang. Tror hun var 3-4 mnd. Jeg skulle på toalettet og hørte valpen hyle til. Da hadde hu langt henne i bakken fordi hu beit henne i tærne. Da tok jeg valpen under armen å gikk. Var så overrasket og forfjamset i øyeblikket at jeg ikke klarte å si noe...

[Smartingen]

Hundepass er stort sett ingen problem, har ingen hundefolk i familien, så alle gjør som jeg sier.

Men jeg omgås mer og mer nye folk i bygda og mange av de har annet syn på hundeoppdragelse, ikke fordi de har hatt hund på "gamlemåten" i alle år, men fordi alle rundt har og de hører på de. Jeg prøver å fortelle og forklare, men har selv litt lite teori i bunnen til å kunne overbevise noen. Jeg prøver i alle fall alltid å anbefale bøker som 100% positiv hverdagslydighet og bra hundeskoler.

[Wilhelmina]

11 timer siden, tonjek skrev:

Jeg prøver å snakke minst mulig om hund med sånne folk, og de får ikke håndtere/passe min hund. Det er ingen som skal brøle rundt med overdrevne dominansteorier på min hund.

Det er vel sånn ca. det jeg også tenker.

Men hundepass er egentlig ikke et tema her, reiser jeg bort er det i 99% av tilfellene for å delta på et eller annet med hunden

Ellers:

 

 

[Kristiin]

Noen som strider helt mot mitt hundesyn får ikke passe hundene mine. Når man omgåes noen med annet syn, unngår jeg rett og slett tema hund, oppdragelse og trening

 

[WelshenNemi]

18 timer siden, tonjek skrev:

Jeg prøver å snakke minst mulig om hund med sånne folk, og de får ikke håndtere/passe min hund. Det er ingen som skal brøle rundt med overdrevne dominansteorier på min hund.

Samme her. Har ikke så mange sånne i nær omgangskrets/familie. Mer andre veien - at hunder bør få gjøre akkurat som de vil til enhver tid 

[Red Merle]

Gidder ikke snakke så mye hund med folk som har holdninger om at hunden kan straffes til lydighet. Folk som ikke gidder å følge mine instruksjoner når de skal passe hundene, får ikke passe de heller.

Eneste 'konflikten' vi har, er svigermor, som alltid, uansett, synes synd på hundene; 
Stakkars dem som må gå tur mer enn 15 min. 
Stakkars dem som får rått kjøtt å spise. Stakkars dem som får rå bein. Stakkars dem som må bruke sele/halsbånd/strup på tur. Stakkars dem som ikke får trekke i båndet som de vil på tur. Stakkars dem som må være med på sykkeltur. Stakkars dem for da må de jo løpe. Stakkars dem som ikke får spise menneskemat. Stakkars dem som må adlyde kommandoer når de får de, ellers få de ingen belønning/ros. 

Jeg blir gal av det. Slem og ondskapsfull som jeg er, så har jeg sagt i fra at jeg ikke gidder å ta de med på besøk, om det skal være så synd på de for alt, for jeg orker ikke å høre på det. Det ble bedre etter det.

Sånn ellers, så prøver jeg å lukke øra for tull, samtidig være noe ydmyk å lytte til hva folk sier/tror, uten å gjøre noe mer ut av det enn det. 

[Cavalierflat]

Mine hundevenner og nærmeste familie har samme hundesyn som meg, så det er veldig greit. Ellers går jeg ikke inn i noe diskusjon med mindre det blir invitert til det, med folk med andre meninger enn meg.

Har faste hundepassere som jeg er helt trygg på  

[Kaja]

Med en trygg, lydig grei hund som sjelden trenger korreks så kan får Ymse passes av de aller fleste (folk står i kø ). Men ingen jeg kjenner driver med hund "på gamlemåten" heller. Var mer påpasselig med hvem som fikk passe Kua som trengte mye tilrettelegging. 

[simira]

Det er enkelte i familien jeg ikke diskuterer båndtvang og hundetrening med.

Når det gjelder hundepass ville jeg ikke overlatt hundene til noen jeg ville trodd kom til å korrigere kraftig eller gjøre andre ting jeg er sterkt uenig i. Vi har heldigvis stort sett familie og hundepassere vi kan stole på.

[Kristin_nord]

Gidder ikke snakke så mye hund med folk som har holdninger om at hunden kan straffes til lydighet. Folk som ikke gidder å følge mine instruksjoner når de skal passe hundene, får ikke passe de heller.

Eneste 'konflikten' vi har, er svigermor, som alltid, uansett, synes synd på hundene; 
Stakkars dem som må gå tur mer enn 15 min. 
Stakkars dem som får rått kjøtt å spise. Stakkars dem som får rå bein. Stakkars dem som må bruke sele/halsbånd/strup på tur. Stakkars dem som ikke får trekke i båndet som de vil på tur. Stakkars dem som må være med på sykkeltur. Stakkars dem for da må de jo løpe. Stakkars dem som ikke får spise menneskemat. Stakkars dem som må adlyde kommandoer når de får de, ellers få de ingen belønning/ros. 

Jeg blir gal av det. Slem og ondskapsfull som jeg er, så har jeg sagt i fra at jeg ikke gidder å ta de med på besøk, om det skal være så synd på de for alt, for jeg orker ikke å høre på det. Det ble bedre etter det.

Sånn ellers, så prøver jeg å lukke øra for tull, samtidig være noe ydmyk å lytte til hva folk sier/tror, uten å gjøre noe mer ut av det enn det. 

Det hørtes helt vilt ut[emoji23]

Sent fra min SM-T550 via Tapatalk

[Meg]

Det største problemet her er folk som mener at "jo, klart kan man ha siberian løs, det handler bare om dressur det".

Jepp, det er derfor vi støtt og stadig leser på nitrogruppa og hjertegruppa om siberians som har stukket av "løp etter elg" osv..

(eller enda verre: leser i avisen om siberian som jaget sau.. "den pleide å gå løs, det har alltid gått bra før...")

[spot]

Gidder ikke å forholde meg til folk som har veldig forskjellig syn på hund, hundehold og hundeoppdragelse enn meg selv.

[Siri]

Nå skulle jeg selvsagt svart noe sånt politisk korrekt som at det er stimulerende og utviklende å omgås folk med andre holdninger og syn på hundetrening enn det jeg selv har, men jeg er for gammal til å gidde å "utvikle" mine egne holdninger  

Og btw - jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å ikke ha behov for å la andre passe mine hunder. Min far var forresten perfekt hundepasser. Han kunne ingenting om hund, hadde ingen meninger om de var vel oppdratt eller ikke , men han var glad i hunder, snill med dem, gikk tur og ga dem mat. Helt perfekt. 

[Sprettballen]

Akkurat nå, Siri skrev:

Nå skulle jeg selvsagt svart noe sånt politisk korrekt som at det er stimulerende og utviklende å omgås folk med andre holdninger og syn på hundetrening enn det jeg selv har, men jeg er for gammal til å gidde å "utvikle" mine egne holdninger  

Og btw - jeg forsøker så godt det lar seg gjøre å ikke ha behov for å la andre passe mine hunder. Min far var forresten perfekt hundepasser. Han kunne ingenting om hund, hadde ingen meninger om de var vel oppdratt eller ikke , men han var glad i hunder, snill med dem, gikk tur og ga dem mat. Helt perfekt. 

En diskusjon om hundetrening kan være kjekt, om du diskuterer med oppegående folk som faktisk evner å argumentere for sitt syn på en saklig og fornuftig måte. Stort sett kan ikke de som denger hundene sine det etter min erfaring, derfor er det mest naturlig å diskutere med de som ikke er så fryktelig langt fra en selv's tanker. 

Ang. hundepassere; sånn er det litt hjemme hos foreldrene mine også. Dyra får som regel gjøre som de vil. Bikkja i heimen der har ca null oppdragelse, kan omtrent ingenting  Men hun har det veldig godt da! Når de ikke oppdrar hunden og samtidig tillater det meste, er det heller ikke nødvendig å kjefte. 

Sambo har også vært enkel å oppdra ift. hvordan behandle hundene, for han er bare glad i dyr, noe videre kunnskap har han ikke hatt