Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
5 hours ago, propella said:

Jeg hadde en tispe som begynte å tisse inne da hun var 8 år. Hun begnte å dilte etter meg når hun var inne , det var vel for å fortelle meg noe. Så begynte hun å pese inne og jeg trodde det var for varmt inne for hun gjorde ikke det ute. Så tok jeg henne til veterinær for å sjekke og tok blodprøver og flere prøver men fant ingenting.Måtte komme tilbake så en annen veterinær skulle se på henne.Fant ut at det var kreft og svulsten pressa på blæra hennes. Den kaltes zarkom og er vanskelig og oppdage og kunne ikke fjernes da tissen var inne i svulsten. Jeg vil ikke skremme deg, det behøver ikke være det samme men jeg måtte bare fortelle det.

God bedring til din og håper hun bil bra

Takk for innspill, men Imouto har heldigvis ikke de samme symptomene som din hadde, det høres fryktelig ut. :hug:  Hun tisser bare når hun er aleine her hvor vi bor, ingen andre steder, uansett hvor lenge hun må holde seg, og alle prøver er fine. 

  • Svar 155
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hun er veldig glad, fornøyd og seg sjøl hos dem.  Fikk denne fra morgenlekeøkta deres ute:   

I går reiste Imouto til Vinje i Telemark. Med seg på lasset fikk de halve hjertet mitt.   Knertis skal bo på småbruk, får 30 kvm stor hundegård inni skogen, være med på elgjakt og annet, være kos

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å le

Posted Images

Skrevet

Når det bare er i blokka, utelukkende, tenker jeg det *må* være noe konkret utenfor menneskers sanseregister. Altså ultralyd, lavfrekvente greier, elektriske felt (uten å høres helt alternativmessa ut, men det *er* jo faktisk en greie), vibrasjoner eller liknende. Jeg er veldig fan av teorien om at "eldre hus som det spøker i" ofte beror på eldgamle strømledninger som skaper eddies eller liknende, som spiller inn på sanseregisteret vårt uten at vi helt klarer å tolke det som noe annet enn "overnaturlig". Eller at trikkeskinnene lager vibrasjoner som hun merker fra tid til annen? Hvis dere har noe sånt i nærheten? Eller båtdur fra havna? Eller noen med installert varmepumpe i nabolaget? Eller eller eller... Og at akkurat Imouto lar seg påvirke av det, av en eller annen grunn. Det kan jo være så mangt, jeg ser f.eks at min super-labrador har blitt ganske vár for høye lyder på sitt 9ende år, og det blir verre for hver gang hun har blitt operert (altså store traumer). Selv om du kunne slippe en jernsteikepanne ved siden av henne som 1åring, og hun bare så litt sånn teit på meg og lurte på hvorfor jeg støyer sånn. Nå farer hun opp og skvetter så tennene klaprer om jeg mister en kaserolle oppi en annen. De er jo ikke statiske hele livet, disse elskede vovvene våre. 

At hun ble bedre med beroligende "hormoner" i lufta støtter jo litt opp om den teorien. Når man tar høyde for at: det kun er i blokka det rare skjer, og hun er trippeltsjekka frisk i alle kriker og kroker. Men det som er leit med det, hvis det skulle være det, er jo at hun ikke kommer til å bli noe bedre i blokka... :hmm:

Skrevet

Jeg ville ikke utelukket demens.  De kan få det tidlig.  

Jeg hadde en hund som fikk diagnosen demens av dyrlegen når han var 9 år .Det begynte gradvis før det,  men det tok tid før jeg skjønte at noe var galt siden bikkja var kørka når jeg fikk han..

Det begynte smått. Veldig smått.  Og han hadde laaange perioder uten symptomer , noe som gjorde at jeg ikke forsto alvoret.  Han ble faktisk ikke direkte urenslig ( typ tisse for å tisse ),  men han kunne glemme at han var innendørs og markere på ting.  Han kunne plutselig glemme at han egentlig var fryktelig gulvredd,  for så å komme på det midt på gulvet og få full panikk.  Som sagt så var han såpass skrudd fra før at det tok langt tid før jeg oppdaget forvirringen hos han og klarte å se sammenhengen. Jeg tror faktisk det begynte når han var rundt 7 år.

Når han begynte å glemme meg i korte øyeblikk  ( han var fryktaggressiv,  men trygg på meg)  og jeg så at livskvaliteten hans var redusert avlivet jeg han. Han hadde hatt det nok  vondt i livet om han ikke skulle måtte være forvirret i tilegg til redd. 

  • Like 1
  • 4 weeks later...
Skrevet
On 3/30/2017 at 6:44 PM, Kangerlussuaq said:

At hun ble bedre med beroligende "hormoner" i lufta støtter jo litt opp om den teorien. Når man tar høyde for at: det kun er i blokka det rare skjer, og hun er trippeltsjekka frisk i alle kriker og kroker. Men det som er leit med det, hvis det skulle være det, er jo at hun ikke kommer til å bli noe bedre i blokka... :hmm:

Jeg har vært så opptatt med livet at jeg helt har glemt å svare deg. Denne hunden er bokstavelig talt vokst opp ved siden av dobbeltspor med trikk og russebusser utenfor vinduet to år på rad uten å lee på et øre, og med tanke på at tissinga begynte FØR vi flytta til stedet vi nå bor på, er det ikke trikken. Det var nemlig ikke trikk der vi bodde sist, og trikken som går der vi nå bor, er så langt borte at det ikke har noe med den å gjøre. Jeg har tenkt på alle de tingene som du nevner, men alt faller liksom sammen idet en tar med i betraktning at denne tissinga ikke er knytta til stedet vi nå bor, men knytta til at jeg går fra henne der vi bor. 

On 3/30/2017 at 7:35 PM, Mud said:

Jeg ville ikke utelukket demens.  De kan få det tidlig.  

Jeg er ikke lenger så sikker på denne senil-teorien, jeg trur heller det hele henger sammen med generell følelse av å være utafor. :heart: Og jeg holder fortsatt en knapp på "hormonforstyrrelse". 

--

Oppdatering: Imouto og Aiko bort fortsatt hos sin "bestefar" i ukedagene, og er hjemme med meg i helgene for trening, tur og kos. Jeg savner dem noe helt grusomt når de ikke er her og gråter etter at de reiser, men er uendelig takknemlig for at jeg har tilgang på verdens beste hundepasser som gjør denne situasjonen levelig. 

Denne helga opplever jeg at vi har hatt STORE gjennombrudd! :banana: For det første er hun helt seg sjøl igjen. Hun danser, leker, logrer og går fram i båndet med fyr og fres, sånn hun pleier. Lykkelig på tur med flokken, nær og glad hjemme, kosete med søstra si og glad for å være sammen med oss. Vil gjerne hilse på kjekkaser ute på tur. De første tre ukene på medisinen opplevde jeg henne som veldig flat, øra ut til siden, ikke noe sprut, knapt noe logring og veldig lite glad. Gikk også slapt ved siden av meg uten noe framdrift. Det er over nå! Det andre er at hun har valgt å sove i stua på eget initiativ! Jeg trener jo hele tida på at ting skal være så likt som mulig hverdagen, uten å presse det så langt at hun blir stressa igjen, så de legger seg som vanlig på stua, og så begynner vi med kveldsstell og legger oss. Den første natta valgte hun altså å bli på stua, og hun stressa overhodet ikke mens vi pussa tenner og "avslutta" for dagen. Jeg hørte at hun vandra litt på natta, men hun stoppa utenfor døra vår (alle dører har vært åpne så de kan velge hvor de vil sove), som bare for å sjekke at vi var der, før hun gikk og la seg igjen. Dette er veldig positivt! I tillegg har jeg vært og trent, så hun har da vært aleine i 45 minutter, uten verken stress eller tissing. Vi har også kunnet gå på butikken i flere omganger uten noe styr. Det er baby steps, men iogm at hun har vært så stressa at hun har tissa etter bare noen minutter, er dette STORT. Jeg er veldig glad og optimistisk nå. :heart: 

Edit: Jeg har også øvd på å gå fra henne andre steder enn der vi bor, og det er helt uproblematisk. :P 

  • Like 16
Skrevet

Bare fordi hun er den søteste i hele verden. :wub: Her har hun fått streng beskjed om å slutte å nutte meg i armen mens jeg drikker te, men hun bare MÅ ha litt kontakt likevel. :lol: (Og neglene blei klipt før hun reiste tilbake i går. ;) )IMG_2892.thumb.JPG.0d913b851d6f5337028a94368387d477.JPG 

  • Like 8
Skrevet

Hun ligger nå ute til omplassering, og jeg er så bunnløst fortvila som jeg bare har følt på en gang før. Jeg har ikke mer å gi, mer penger å bruke, mer øyne i nakken for å passe på at det ikke blir stiv stemning hjemme. Det endte med et sammenstøt hos hundepasser med et stygt bittsår over øyet på knertis, og sjøl om stemninga tilsynelatende er grei igjen, merker jeg at denne flyttinga fram og tilbake tærer veldig på Aiko og at jeg må følge veldig godt med. Det klarer ikke hundepasser, og situasjonen er nå så slitsom at jeg er helt på bristepunktet. 

Nå er det bare Imouto som er hjemme, og jeg ser en helt annen hund nå som hun ikke må passe på hvor storesøster befinner seg. Håper jeg kan finne noen hun kan berike livet til i like stor grad som hun har gjort med mitt. 

Men dette unner jeg ingen. 

Skrevet

Ånei, så trist! Og synd hun ikke er en "løs overalt"-hund, ellers hadde hun vært perfekt for svigermor. Håper du finner det perfekte hjemmet til henne!

  • Like 1
Skrevet

Stor klem! :hug:

Jeg håper det blir bittelitt bedre for deg når rett hjem dukker opp, så du ser at hun får det bra og at det forhåpentligvis er verst for deg. :heart:

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...