Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis hunden du møter er løs


Kora
 Share

Recommended Posts

Hva gjør man? Hvis hunden man møter på tur er løs? 

Dette har jeg alltid lurt på, da min hund som valp ble "angrepet" av to stk når vi gikk tur. Jeg sier "angrepet" fordi vi møtte to stk mynde hunder som sirklet rundt min, og bet henne. Ikke hardt nok til at det ble sår, men nok til at det satte sine spor. Min hund har aldri vært lett ang andre hunder etter det.

Etter det har jeg alltid sluppet min hund hvis vi møter en annen løs hund.

Men er dette riktig? Hva er riktig reaksjon når en møter en annen hund som er løs? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oftest så ser jeg an situasjonen, mine hunder er sjeldent bråkete uten grunn, så kommer det en hund som ser ut som den bare vil hilse sålar jeg de bare få lov til det. Slipper de ikke om de er i bånd, bare lar de få så mye bånd som mulig. Bånd som henger etter kan de vikle seg sammen i. Kommer det noen som ser ut som de kanskje har dårlige intensjoner og jeg aner at det kan bli bråk eller utrivelig situasjon så prøver jeg helst å jage den andre hunden. Prøver å ta mine bak meg og stiller meg opp og er streng, sparker etter eller hva som nå enn føles nødvendig, kommer veldig an på situasjonen og hunden. Evt legger mine i dekk og prøver å få tak i den andre hunden istedet, om det føles ut som et alternativ der og da. 

Edit: Personlig liker jeg ikke å slippe mine da det raskt blir vanskeligere å få avbrutt dem om det blir bråk eller ubehagelig og de er langt unna/løper rundt el. Men nå er det ingen av mine som fyrer seg opp fordi om de står i bånd heller så det bruker ikke å påvirke situasjonen negativt. Men har man en hund som fyrer seg opp veldig selv om den sitter fast så kan jo det være bedre å slippe båndet. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjeldent jeg har møtt løse hunder, de gangene det har skjedd har ikke hundene kommet bort til oss da jeg går foran Damir og er sinna. Men hadde en kommet bort hadde jeg ikke sluppet båndet både mtp skyld hvis de braker sammen og fordi jeg lettere får dratt vekk bikkja i bånd. (stor hund=mye skader..) 

Har skilt to store et par ganger, det er nesten umulig om de er løse og man er aleine

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slipper ikke båndet. Jeg har en liten hund da som ikke har så mye å stille opp med om hun blir angrepet. Du vet ikke hvordan de andre hundene er. Jeg går imellom og løfter opp min hund og jager de andre bort. Vi har hatt litt for mange uheldige opplevelser dessverre, heller meg enn hunden min. Om hundene bare er nysgjerrig så tar jeg en neve med godbiter og kaster bort. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slipper båndet. Har opplevd at bånd har blitt viklet sammen mens jeg holder og at det har blitt bråk av det, pluss at hunden min føler seg mer beklemt når han er i bånd og det kommer fremmede hunder bort. Hvis jeg slipper ham går det som regel mye greiere. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Det kommer an på situasjonen. Hvis det er en liten som kommer i mot og oppfører seg aggressivt så slipper jeg ikke båndet. Jeg får mine til å sitte (skjønt Aragon ikke akkurat har impulskontrollen til å bli sittende i sånne situasjoner) og prøver å jage bort den andre. 
Hvis det er mellomstore til store som kommer løpende rett mot og det er umulig å gå videre uten å møte på den så slipper jeg båndet for å slippe unødvendige konfrontasjoner. Det er bedre å la dem møtes på samme premisser når det lar seg gjøre. I hvert fall når det ikke er snakk om at det blir rått parti i form av stor vs liten. 

Slipper selvfølgelig aldri båndet der hvor det er biler eller mye folk om det er løshunder som kommer i møte. Mines sikkerhet kommer først, så i de tilfellene ville jeg brukt mer stemme, og i verste fall brukt armer og bein for å få den løse vekk fra min/mine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De (heldigvis få) gangene jeg har møtt aggressiv hund på tur med en av mine, har jeg stillt meg mellom min hund og den andre. Et par ganger - fordi den fremmede hunden har angrepet - har jeg "hoppet inn mellom" og skillt dem umiddelbart på den måten. Det må man i så fall gjøre FØR det eskalerer til det punktet at hundene blokkerer alt annet. Jeg har til gode å møte en hundeaggressiv hund som går løs på mennesker med tenna. (Og om en hund er aggressiv og går etter folk, er der mer enn "bare" hundeaggesjon som er problemet...). Man merker på hunden som regel hvor i verden den er i så måte.
I sommer kom to løse hunder samtidig og gikk rett på dachsen min - vi løste det ved at jeg hoppa etter den ene fremmed hunden og tok tak i selen på denne og gubben min kom seg mellom dachsen og den andre. Han fikk seg et bitt da....(av vår egen - og det var utilsiktet ift det å bite etter folk - hun bet etter den angripende hunden - en ganske stor BC).
Jeg slipper ikke kobbelet på mine egne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slipper ikke hundene mine og jeg møter løsbikkjer. Enkelt og greit fordi jeg har jakthunder. Jeg prøver først å bruke stemmen for å stoppe hunden(e), og hvis det ikke hjelper så sparker jeg når den kommer nærme nok. Sorry meg, men mine hunders sikkerhet først.

Er den bare snill og hilsende vet jeg ikke hva jeg ville gjort, fordi jeg faktisk ikke har vært i en slik situasjon. 

Aron er utagerende i bånd etter angrep fra hund, så han hadde sikkert klart å terga på seg en som i utgangspunktet bare ville hilse. Når jeg da ikke kan slippe båndet for å minske risikoen for krangling, da er det om å gjøre å få løsbikkjer bort..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er svært sjeldent jeg møter aggressive løshunder, tror jeg knapt har gjort det på de 17 årene jeg har hatt hund. Som oftes er de nysgjerrige og holder avstand. 

Jeg slipper ikke båndet, synes det er enklere å ha kontroll slik og Eine har i unghundstiden hoppet rett på fremmede løshunder for å ri og det kan han jo ikke få lov til, så da går jeg heller forbi med ham i bånd. Om han er løs, kaller jeg ham inn og venter litt for se hvordan den løse hunden er. Som oftes trekker den seg litt unna sånn at vi kan passere, jeg tar ham på motsatt side av den løse hunden og ber ham gå fot. Da han var yngre kunne jeg lokke ham forbi med godbiter siden fot-kommandoen ikke satt like godt. Om den løse hunden vil yppe, prøver jeg å skremme den bort med stemme eller kroppsspråk, et par ganger har jeg kastet godbiter som den har blitt distrahert av og vi har kunnet passere.

Jeg hadde en hund en gang som håndterte løshunder på en strålende måte. Han jagde dem bort med passe pondus og kom tilbake til meg når de var utenfor vår radius. Veldig høvelig ;) Han begynte med det da jeg ble utbrent og da var det ingen, verken folk eller fe, som fikk komme i nærheten uten at han var der. Min egen, private bodyguard. Savn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Poter skrev:

Det er svært sjeldent jeg møter aggressive løshunder, tror jeg knapt har gjort det på de 17 årene jeg har hatt hund. Som oftes er de nysgjerrige og holder avstand. 

 

Samme her. Jeg har opplevd agressiv løs hund en gang, det var snart 25 år siden, i Oslo. Da var eieren der straks, og fikk bikkja si til å slippe min...

Det hender dog selvsagt jeg møter løse hunder. De fleste holder avstand, men det har hendt at enkelte har svimet rett inn i gjengen. Det er ikke akkurat ideellt når man har et "spann" på 5-6 hunder av gangen, men jeg er nøye på at bikkjene mine skal oppføre seg, og da har det alltid gått bra, "bank i bordet". 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg tenker at å slippe min hund kan føre til at hundene lettere kan løpe avgårde og fortsette slåsskampen uten meg, og det har jeg ikke lyst til.Jeg slipper aldri min hund, og går helt automatisk i mellom.  Det har ført til at jeg har blitt bitt i leggen en gang, og det var ikke fordi hunden var ute etter meg, den var så sinna på hunden min at den ikke ante hvor eller hvem den beit.

Hver gang det har kommet løs hund løpende har jeg stilt meg i mellom dem, og hvordan jeg reagerer videre avgjør jeg når jeg får sjekket kroppsspråket og oppførselen til hunden som kommer.

Hvis de er vennligsinnede kan det hende jeg lar de snuse, men hvis de er veldig innpåslitne, men ikke sinte, prøver vi å gå videre hvis de ikke lar seg jage bort.

Ellers har det fungert å stille seg foran hunden min, være veldig brysk, trampe i bakken, smelle med tauet i lufta og rope/brøle. Jeg har hevet foten klar til spark en gang, men den som var sinna trakk seg akkurat da, så jeg slapp å gjøre den noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så heldig at bikkja er utmerket på konflikthåndtering, så jeg tar bare et skritt tilbake, holder meg rolig og lar dyret gjøre det han kan best. Slipper han aldri, da han er såpass stor at han fort kan gjøre skade på den andre bikkja - gitt at det skulle utarte seg til å bli noe tull.

Tviler på at det er teoretisk riktig måte å gjøre det på, men det funker for oss. Han er veldig tydelig i kroppsspråket, så det er veldig greit å forstå hvordan han reagerer. Det har hendt at han blir dritt lei jokkmokkhunder og sier klart i fra, men da forstår som regel den andre det. Ikke alltid, men som regel. 

Heller at den er løs og uten eier i nærheten, enn stram line og eier med høy puls i andre enden. Syns det er ganske trivelig faktisk, noe dyret syns også. Stort sett iallefall.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt agressive løshunder, men jeg liker jo ikke at de kommer bort til oss når min er i bånd. Før da hun var yngre hendte det jeg bare slapp båndet, men ikke nå lengre. Jeg vil ikke jage bort en annen hund heller, tror ikke det ville gitt bra signaler til hunden min. Så hvis jeg møter en løshund som kommer bort til oss, så legger jeg min i dekk og går bort og hanker inn løshunden. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder hauser seg en del opp hvis de ser andre hunder på avstand, og bjeffer og styrer. De gangene jeg har møtt løs hund, har det virket som den løse har vettet i behold og holder seg unna rett og slett. Hvilken dum hund velger å gå bort til to store hunder som ikke virker veldig imøtekommende?

De få gangene noen har kommet bort så blir det mye styr og utagering fra mine, spes Mynte, så da hopper den løse gjerne unna og går bort eller holder litt avstand. Jeg liker ikke løshunder i det hele tatt pga det blir så mye styr :PHeldigvis har jeg ikke møtt noen psyco hunder som skulle angripe eller noe, vet ikke hva jeg ville ha gjort.  Mulig jeg ville sluppet, slik at mine kunne ha kommet seg unna. men jeg vet ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heldigvis bare møtt greie løshunder, og det har alltid gått veldig greit. Om jeg møter en sinna en så tror jeg jeg må ta det der og da. Er det tispe så er det nok null problem, men kommer det en sinna hannhund på en viss størrelse, så kan det jo hende at min fyrer, så da må jeg bare se an.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sluppet min lille hissigpropp et par ganger og så fortsatt å gå videre selv. Det er de gangene vi har blitt overrumplet og jeg ikke helt har klart å bestemme meg for hva jeg skal gjøre. Da har han heldigvis kommet løpende etter meg. Ellers har nok ikke vi den beste kjemien når vi møter andre hunder. Jeg forventer at han skal fyre og han fyrer selvfølgelig, så jeg prøver å bare dra ham med meg videre og late som ingenting og det fungerer i de fleste tilfeller. Blir den løse for innpåsliten, har jeg stilt meg imellom og vært morsk.

Samboer mener at jeg oppfører meg idiotisk og at det bare er å la de hilse. Men jeg mener at når de står der med stive haler og stivt blikk, så er det like før det smeller. Så jeg ser ingen grunn til å utfordre skjebnen. Det vil jo bare bli en dårlig erfaring til, til å legge i "hundeminnet" hans. Og jeg vet jo at det fungerer dårlig med meg der i tillegg, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hendt vi har møtt "hissige" småhunder som kommer løpende gneldrende imot, men de er som oftest ikke direkte aggressive, og tøffest på avstand, og har ofte en eier på slep et stykke unna, så da fungerer det ganske bra å bare legge egen hund i dekk og gå bort og fange den lille, med mindre den virker "mannbisk". I så tilfelle løper den ofte tilbake til eieren sin. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har (heldigvis) aldri møtt løs hund med dårlige intensjoner, men møtt mange forstyrrende løse hunder. Slipper aldri bånd med mindre de skulle greie å vikler seg inn i hverandre, da min er så kjapp til å invitere til lek og det ikke alltid passer seg :P Etter at Rafiki ble angrepet av en hund, håper jeg at jeg greier avverge et møte med en eventuell sinting, om jeg så må sparke etter den.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo selv en hund som ikke liker fremmede hunder og lett lar seg hause opp dersom jeg treffer på "gneldrebikkjer" eller en anspent situsjon. Har opplevd flere løse hunder som jeg ikke ønsker at mine skal hilse på i forskjellige situasjoner. Dersom eier av løs hund ikke er innenfor synsvidde og jeg har godbiter lett tilgjengelig  kaster jeg rett og slett en neve mot den løse hunden og håper den lar seg avlede. I krisesituasjoner har jeg tatt hundene bak meg,  og holdt meg selv mellom løshund og mine egne, kan evnt bruke foten til å holde den andre på avstand.

En gang ble Lykke nesten angrepet på trening, jeg klarte heldigvis å løfte henne på armen før den andre bet og ble da stående på en fot å sparke mot hunden som prøvde å hoppe opp for å få tak i henne. Eieren var så sjokkert at hun ikke gjorde noe men heldigvis kom en venninne løpende og fikk jaget han vekk.  

Skulle det være nødvendig så slipper jeg Harly, han går med alt og alle. Han bruker språket sitt fornuftig og er veldig rettferdig og fornuftig i sine tilbakemeldinger rundt "drittoppførsel". Lykke holdes i bånd, hun oppsøker ikke fremmede hunder hunder men vil antageligvis svare på bråk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir livredd når det kommer løse hunder mot oss, så det siste året har jeg faktisk begynt å brøle skikkelig for å stoppe et eventuelt angrep. Min hund kan potensielt bli lam av en slosskamp med en stor hund, så da får jeg heller høres ut som en livredd idiot :P Da han var frisk i kroppen så jeg det mye mer an, og som regel løste det seg bare jeg slakket båndet og slappet av selv. 

Kunne nesten være sikker på at det ble slosskamp de første årene, om den andre hunden var det minste fiendtlig innstilt. Dette fordi jeg strammet bånd og ble nervøs selv, og min hund da skjønte at nå er det fare på ferde. Etterhvert som jeg lærte meg å slappe av, så gikk møter med løse hunder veldig bra de fleste gangene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det var skikkelig vanskelig situasjon å komme opp i med med hund. Han hata hannhunder skikkelig, og hvis de var det minste fiendtlig innstilt var han alltid klar for å sloss. Å trampe og rope "NEI" mot den andre hunden fungerte stort sett, men da fortalte jeg jo min egen hund med store bokstaver at dette er farlig og dette må vi passe oss for, så sånn pedagogisk sett var det jo veldig galt. Men på et punkt bare innså jeg at det kom ikke til å bli noe bedre mtp min hund og andre hanner, så jeg valgte den metoden likevel - da slapp vi som oftest at den andre hunden kom helt bort. Hadde jeg oppført meg rolig og den andre hunden hadde kommet helt bort hadde det endt i slossing flere ganger, og det er hvertfall ikke god lærdom,  såå man får vel bare se an sin egen hund - er vel mitt svar. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ridgebacken slipper jeg, han er en konfliktløser. Er han i bånd kan det smelle om det er en jevnaldrende eller yngre hanhund. Løs har jeg enda ikke sett ham i en virkelig konflikt.

Gårdshunden, som har blitt angrepet et par ganger før og en historie med fryktaggresjon ser jeg veldig an. En hund som kan være brå/uvøren prøver jeg å skremme bort, er hunden rolig med tydelig språk slipper jeg. Han kan ikke hilse på fremmede hunder i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...