Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase passer meg?


elisehole
 Share

Recommended Posts

men kan man gå uten band på dem da? de springer så fort og har jaktinstinkt

De fleste whippeter jeg har vært borti tusler mest rundt i nærheten av eier. De er vel jevnt over ganske greie å ha løse.

Men ja, jaktinstinktet er der. Noen mer enn andre. Men de jakter vel først og fremst med synet, så det hjelper jo en del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 103
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg anbefaler deg en tur på utstilling jeg,der kan du se mange raser,vurdere størrelse og utseende på en helt annen måte enn i en bok. Kanskje snakke med eiere og få et inntrykk av hva du vil like.

Jeg er oppdretter av rasen og har hatt whippet i snart 10 år. Jeg hadde en lang liste da jeg skulle velge rase, og noe av det var deriblant: liten, men stor nok til å være med på joggetur, kortpelset

Border Collie er ikke en rase man har i en leilighet. Den er ett arbeidsjern uten like og trenger helst å få bruke både kropp og sinn mange timer daglig.   Aller helst passer den inn på gård hvor den

Finnes flere whippeteiere her inne som sikkert kan svare deg. :) Deriblant @bardmand @Carro92 @Dicte @Allfirdawhippets @Elisabeth00 @Hermes @ingvildoline @KarpeSkrotum @mara @Mirai @SoppenCamilla og garantert enda flere. :) 

EDIT;
@Alzenas Allfirdawhippets og @Kristinh er oppdrettere av rasen også. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

46 minutter siden, elisehole skrev:

noen som har peiling på norsk buhund,norbottenspets,norsk lundehund, dansk-svensk gårdshund eller svensk lapphund? liker de typene men er ikke sikre på om de oppfyller kravene

Lundehund bjeffer, så den kan strykes ;) 
Enestående hunder altså, og du kan sikkert trene noen av dem til å bli så godt som stille, men bjeffing ligger i rasen, så jeg ville aldri gått ut ifra at man får den stille nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, elisehole skrev:

da er det vell det samme med finsk lapphund. Erfaring på amerikansk vannspaniel noen?

Jeg kjenner ikke til rasen, og det er blant annet fordi det ikke er registrert valpekull eller import på rasen siden begynnelsen av 2010. Det er ikke en rase du finner lett her til lands - er du som førstegangs hundeeier beredt på å importere og orientere deg i en større jungel av utenlandske oppdrettere?

Gruppe 5-raser er generelt kjent for å være vokale, men om du ser på noe i gruppe 8 så kanskje lagotto romagnolo eller spansk vannhund er noe? De er middels store, enklere å finne i Norge enn amerikansk vannspaniel, og ikke altfor langt unna. Lagotto har blitt veldig populær som familiehund, og det virker som om spansk vannhund kommer etter - men det er kanskje fordi jeg kjenner to oppdrettere på rasen og dermed legger mer merke til deres hunder. Jeg klarer i farta ikke å komme på noen lagottoer her inne - men raseklubben er trivelig, så de kan kontaktes. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund kan være veldig vokale. Min første var veldig glad i sin egen stemme fram til han ble rundt 5 mnd, da hadde vi fått jobba av en god del av bjeffinga. Han var veldig vokal på andre måter, prata masse.
Nr 2 var ganske grei i forhold til lyd, han bjeffet vel mest under lek når han kokte over, bortsett fra når han møtte bestekompisen, da var det høyt volum
Han vi har nå, kullbroren til nr 2, er veldig glad i egen stemme igjen. Han har bjeffet mye siden vi fikk han for ei uke siden, så vi jobber hardt for å få bort den "unødvendige" bjeffinga.

Så det er mulig å finne veldig stille lapphunder og, men såvidt jeg vet er det ikke mange oppdrettere som prioriterer lydløse hunder :) Og som min oppdretter sa til meg, har du bare 1 så er det langt ifra umulig å jobbe med lyden. :)

Dette er dog min erfaring med finske lapper.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Den første finske lapphunden jeg hadde bjeffa ekstremt.

Den jeg har nå var ganske så løsmunnet da det var to hunder i hus, men nå som hun er alene er hun faktisk mye mer stille. Hun bjeffer ved lek, når hun koker over i hodet/blir veldig oppspilt, og hun bjeffer hvis hun står alene i hundegården og noen går forbi. Ikke hvis jeg er ute sammen med henne. Ellers så synger hun litt opera av og til når hun gleder seg til å gå tur.

@Aslan har vel en lapphund som er ganske stille av seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, elisehole skrev:

noen som har peiling på norsk buhund,norbottenspets,norsk lundehund, dansk-svensk gårdshund eller svensk lapphund? liker de typene men er ikke sikre på om de oppfyller kravene

Alle utenom gårdshunden her er spisshunder, som ofte har mye lyd. Når det skal sies så er lundehunden av de stillere her. Jeg er usikker på hvor lett de er å ha de løse, de få jeg kjenner variererer veldig. Buhund, spets og lapphund har mye lyd, noe trenbart, men ingen garantier. Lapphunden er en gjeterhund, og lettere å ha løs. Du har fått litt info om lapphund tidligere i tråden?

Gårdshund har jeg også nevnt tidligere. De kan varsle når det kommer folk, men skal ikke gneldre. De fleste er greie å ha løse om man jobber med kontakt og innkalling fra tidlig alder, men det er også de med mye jaktinstinkt. Jeg kjenner kanskje én som ikke kan gå løs i det hele tatt, og har hørt om en til

Igjen anbefaler jeg deg å se på en voksen omplasseringshund, som du vet ikke bjeffer mye og har god innkalling.

Og du finner mange tråder om de ulike rasene hvis du søker på forumet her. Mange har fortalt om sine erfaringer med sine raser mange ganger før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Klematis skrev:

 

@Aslan har vel en lapphund som er ganske stille av seg?

Ja, jeg har en stille kar :) Er stort sett greit å finne lapphunder som kan holde munn, endel går på linjer, enkelte linjer har lettere for å være løsmunnet. I tillegg er det jo oppdragelse og aktivisering. Vi har vært heldige og sluppet å jobbe noe særlig for å få vår stille, bare ignorerte ham helt de gangene han lagde lyd som valp. Endel trenger litt mer jobb gjennom valpe- og unghundstida, og roer seg etterhvert, mens andre igjen bråker livet ut. Og, en hund som aktiviseres nok er ofte et par hakk stillere (fungerer ikke alltid, men), merker det ihvertfall på min, med nyfødt tofoting i hus har aktiviteten på hunden vært på et minimum en stund, og nå kan han plutselig finne på å varsle på dørklokka og sånn.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du må finne ut hvilke egenskaper du ønsker i en hund, hvordan du vil at hunden din skal være. Både størrelse og pels, og det mentale som om du vil den skal være myk eller skarp, vokte eller ikke vokte, stille eller bråkete, sosial eller reservert osv. Da blir det enklere å finne raser som passer. 

Om det er litt hips om haps, kan det hende en voksen en vil være fint, så får du det individet du har kjemi med og som passer deg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vil helst ha en valp, jeg har jo sakt hva jeg ønsker i hunden? :D Vil ha en middelsstor hund som ikke vokter så mye og som er for det meste stille, kommer til å gå noen turer noen dager og lange turer eller fjellturer andre dager. Pels er ikke viktig. Helst ikke jaktinstinkt. Liten hunderase kan også gå om den oppfyller kravene. Cavalier er jeg litt skeptisk på angående sykdommer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva vil du bruke hunden til utover det å gå tur? Alle hunder trenger å få bruke hodet sitt på noe. Vil du ha en som er førerorientert eller en som er selvstendig? Vil du ha en som helst vil ha fysiske øvelser som agility eller flyball, en som liker å trene lydighet eller en som liker å gå spor og være ute? Vil du ha en som helst vil være nær deg eller en som gjerne kan ligge i en hundegård hele dagen? Hva er du forberedt på å gjøre sammen med hunden din utover det å gå tur, hvor mye tid har du mulighet til å bruke på den? Vil du ha en som er enmannshund eller en som elsker å ha besøk eller være bland folk? En som går overens med andre hunder eller en som ikke har noe særlig behov for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du hatt hund før? Om du har det, og er forberedt på å jobbe med en litt staere rase enn en gjeter, så hadde jeg faktisk seriøst kikka mot Jack Russell. De er en "håndfull og litt til" som valper, og må ha sitt både mentalt og fysisk hver dag, men er en veldig oppvakt rase som kan passe ditt behov.


Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt kontakt med oppdrettere av aktuelle raser, gjerne hørt med raseklubbene til de forskjellige rasene du evt. vurderer og skrevet hva du ser i en hund og spurt de hvordan den aktuelle rasene er. Kontakt med raseklubben er ofte et greit sted å begynne hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at det å få en valp krever veldig mye av deg den første tiden! Du må ha fri den første tiden valpen er hjemme, du kommer til å måtte stå opp flere ganger om natta, du må tenke grundig gjennom hvordan du skal ha valpen der du bor (alt du ikke vil den skal kunne tygge på/rive ned må ryddes bort eller du må ha mulighet til å sperre av et område å ha valpen på), du må være forberedt på å måtte bruke veldig mye tid på valpen i begynnelsen. Ikke bare fordi du må gå ut med den ofte men fordi den trenger sosialisering og miljøtrening. Så du må legge ned en solid innsats for å gjøre valpen trygg i forskjellige miljøer, sørge for at den får gode opplevelser sammen med andre hunder, at den får møte andre dyr og mennesker, du må regne med å bruke tid og penger på valpekurs. Du må nok også regne med at du må bruke tid på mental aktivisering, de færreste hunder er fornøyde med å bare gå tur. De trenger å bruke hodet...

Kan jeg spørre hvor gammel du er? Det har mye å si, husk at hunden skal være med deg i mange, mange år fremover. Om du skal flytte rundt og gå på skole f.eks. kan det hende det hadde vært lurt å vente noen år med å skaffe valp. Det er slett ikke umulig å ha hund og være student, men det er lett å ende opp med dårlig samvittighet fordi du hverken får gjort det så bra på skolen, vært så sosial som du ønsker eller får aktivisert hunden så mye som den fortjener... Det er også i mange tilfeller vanskeligere å finne bolig som godtar hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 4. august 2016 at 4:32 PM, elisehole skrev:

utstilling er vanskelig å finne her på sunnmøre :/ 

Søk opp de lokale hundeklubbene og innhent informasjon over aktiviteter de foretar seg. Kanskje du får observere på treninger/kurs, kanskje de kan meddele at de skal arrangere off./uoff. utstilling i nærmeste fremtid? Utstilling er et fint sted å møte mange forskjellige raser, samt eiere og oppdrettere som gjerne legger ut i det vide og store om sine firbente. 

Er det krise kan du ta deg en dagstur litt utenfor Molde 3. september. Det kan anbefales. Jeg tok selv en dagstur til en utstilling for 2,5 år siden, når jeg selv var usikker på rase/oppdretter :) 

Mulig det blir enklere for deg å spørre her inne, når du har et klarere bilde på hvordan rasene er :) En idé kan også være å utføre hundepass, slik at du får erfart litt hvordan et voksent individ av den aktuelle rasen kan være i hus. 

På 6. august 2016 at 7:19 PM, elisehole skrev:

kan whippet gå uten band? og bjeffer de på fremmede eller andre dyr?

Whippeten kan gå uten bånd ja, men det er veldig greit å være forberedt på at de kan ha ganske kraftig jaktinstinkt, og at man skal ha en veldig sikker og god innkalling. Det er ikke kult å stå med nabokatten livløs i armene og tenke ut hva man skal si til eierne. 

Et problem jeg ofte har med min whippet løs er at hun er oversosial og tror alle vil hilse på henne, så hun kan oppleves forstyrrende av andre. 

Min bjeffer bare på andre hunder dersom hun er oppspilt/de bjeffer først. Bjeffer lite på fremmede, men kan godt sette i et hylekor om hun ser en katt/sau ;) 

Nå finnes det selvfølgelig individuelle forskjeller, og jeg vet om whippeter som aldri kobles løs, selv om jeg har OK+ kontroll på min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6.8.2016 at 10:06 PM, Rocket skrev:

Finnes flere whippeteiere her inne som sikkert kan svare deg. :) Deriblant @bardmand @Carro92 @Dicte @Allfirdawhippets @Elisabeth00 @Hermes @ingvildoline @KarpeSkrotum @mara @Mirai @SoppenCamilla og garantert enda flere. :) 

EDIT;
@Alzenas Allfirdawhippets og @Kristinh er oppdrettere av rasen også. :) 

 


Jeg er oppdretter av rasen og har hatt whippet i snart 10 år. Jeg hadde en lang liste da jeg skulle velge rase, og noe av det var deriblant: liten, men stor nok til å være med på joggetur, kortpelset og lettstelt, ikke ha hengeøyne eller sikleleppe, og kunne elske alle i en stor familie og ikke bare knytte seg til en person. Jeg fikk alt dette i whippeten, samtidig fikk jeg som bonus at den ikke lukter (stinker ;) ) hund uansett vær og føre. Jeg har seks whippet og en spansk galgo boende hjemme nå, og jeg kan si at ALLE er forskjellig individ :). De klarer seg fint hjemme alene (også når de ikke har selskap av hverandre) og er en veldig grei rase å forme slik man vil.. MEN!!! Da MÅ man forme de! De kommer ikke ferdig dressert, så det er en KJEMPEJOBB de to første årene, og den jobben må man være villig til å investere i! Legger man ned mye tid og trening på den rette måten, så får man hunder som fint klarer å være hjemme alene, som kommer på innkalling, som kan gå pent både med og uten bånd, og som er ypperlige (for meg helt perfekte) familiehunder. Men, jeg har også sett det motsatte, så det går fint an å bomme på oppdragelse med whippet også - selv om den i utgangspunktet er kjent for å være en fin førstegangshund. Bommer du, får du en bedregelig sutrehund, en urokråke, en avmasende og stresset hund som overhodet ikke er noe trivelig å være sammen med. Noen whippeter har mer motor enn andre, og det er ikke en porselenshund som bare ligger til pynt. De liker å bli utfordret, få løpe villmann, teste seg mentalt, og selvfølgelig sove som prinsessen på erten :D;) 
Jeg har mine løse hele tiden når det ikke er båndtvang, og på de 10 årene har jeg bare opplevd at et par av de har stukket sin kos to ganger. De elsker også å jage katter, men jeg har flere valper som har flyttet inn med katteeiere og det går helt fint med 'husets egen katt', men ikke så bra med alle de andre :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...