Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har vi omsider fått oss bil hvor vi kan ha bur. Damir har kjørt lite bil etter han ble et år, da vi sjeldent har behov for det. De få gangene vi kjørte med gamle bilen satt han i sele baki. 

Men sliter med å få han inn i bilen. Jeg vet ikke om det er fordi han ikke vil i bilen, eller fordi han ikke tør/vil hoppe inn i bilen. Han er ikke vant til å hoppe opp på ting (er ikke i sofa feks), men han er heller ikke vant med å gå bak i en bil.   Har lurt han inn et par ganger etter mye greier, men må trene på det så jeg ikke bruker ti minutter og mye frustrasjon på å få han inn hvis han må være med på tur.  

Hva bør jeg trene på og hvilken metode er best? Bør jeg øve på å hoppe opp på ting og legge på en kommando, eller bør jeg ta buret og og øve på å gå inn i buret?  Han går inn i buret som står inne bare jeg lukker opp døra, men bilburet(eller uten bur) vil han ikke.   Med litt oppmuntring så tar han fremlabbene opp, men der stopper det.  Har ved et par anledninger kunnet løfte opp bakparten, men noen ganger nekter han, og det er også en dårlig permanent løsning. 

Han hopper og spretter i hverdagen så det er ikke smerter som gjør der. Han er bare prins vil-ikke :lol:  

INxkj2.jpg

Skrevet

Jeg synes nesten buret så lite ut. Kan han stå der?

Kovu vegret seg lenge for å gå i buret, det ordnet seg fort da vi fikk et større bur. Jeg ser jo at det ikke er et alternativ hos dere med den bilen da. 

Prøv å gi ham maten der? Sett matskåla i buret, så han må hoppe inn for å spise?

Guest Klematis
Skrevet

Jeg hadde ei som nekta å hoppe inn i bilburet. Som rygga unna. Løsningen som fungerte ble å strø godbiter på bakken frem til buret og inn i buret. Da ble det plutselig mye mer interessant å hoppe inn dit.

Skrevet

Buret er ikke lite, han kan stå der. Har hatt han baki uten bur noen ganger og han har god plass. Ikke der det ligger. 

Han hopper ikke inn hvis jeg hiver godis inn (det har gått etter mye om og mén med spekeskinke og oksemuskel, men det er ikke sånn at han spretter inn)  så tviler på at han gidder hvis han får mat der..  Men kan evt prøve med noe v&h med lam, det er han veldig glad i. Men har ikke helt trua, jeg har brukt forskjellige godbiter men er liksom ikke så interessant når de er i bilen. Bare utenfor  :P  Det går jo, til slutt. Men tar sin tid. 

Joda, kan sikkert løfte han inn, men da tror jeg at jeg får problemer med ryggen etterhvert :lol:   

 

Skrevet
4 minutter siden, Ozzy skrev:

Buret er ikke lite, han kan stå der. Har hatt han baki uten bur noen ganger og han har god plass. Ikke der det ligger. 

Han hopper ikke inn hvis jeg hiver godis inn (det har gått etter mye om og mén med spekeskinke og oksemuskel, men det er ikke sånn at han spretter inn)  så tviler på at han gidder hvis han får mat der..  Men kan evt prøve med noe v&h med lam, det er han veldig glad i. Men har ikke helt trua, jeg har brukt forskjellige godbiter men er liksom ikke så interessant når de er i bilen. Bare utenfor  :P  Det går jo, til slutt. Men tar sin tid. 

Joda, kan sikkert løfte han inn, men da tror jeg at jeg får problemer med ryggen etterhvert :lol:   

 

Hopper han inn om du tar ut buret? Eller er han likens da og? Tenker ikke at buret nødvendigvis er for lite eller noe, men kanskje det er buret han ikke vil inn i? Hva om du trener mye på å bare hoppe inn i bilen og ut igjen, og belønner godt? Altså ta det som en treningsøkt når du har god tid, ikke bare når dere skal noen plass?

  • Like 1
Skrevet

Nei han hopper ikke inn uansett.  Han har aldri kjørt bilen med bur, fikk det tideligere i uka. Han har hoppa inn to ganger, alle de andre gangene har jeg til slutt måttet dytte han inn etter han har gått opp med forlabbene.  Men ikke alltid han vil det heller, da snur han seg og går ned :P  

Skrevet

På bildet ser det ut som underlaget i buret er glatt og hardt, har du sklisikker vetbed eller noe lignende som er mer stødig å ligge/stå på når du kjører?

Om han er matmotivert kunne du binde noe kjempegodt innerst i burhjørne sånn at han må inn i buret for å få tak i det, sånn i starten for å venne han til bur og bil.  

Skrevet
20 minutter siden, rosinbolle skrev:

Har du prøvd å gå ti meter unna med ham og så løpe i full fart inn mot buret? 

Nei har ikke prøvd det. 

Akkurat nå, Bellare skrev:

Kva med ei rampe, så han kan gå inn? :) 

Vil lære han å hoppe inn, har ikke plass til noen rampe. Da får jeg isåfall han inn i bilen hjemme, og ingen andre steder.  Han veier over 60kg så er ikke bare å ta en rampe under armen :lol:  

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Ozzy skrev:

Vil lære han å hoppe inn, har ikke plass til noen rampe. Da får jeg isåfall han inn i bilen hjemme, og ingen andre steder.  Han veier over 60kg så er ikke bare å ta en rampe under armen :lol:  

Du kan fest den på taket :sleep::P

Skrevet

Jeg har fyktelig liten tålmodighet med hunder og bilkjøring, så jeg hiver som regel bare en neve godis inn i buret og dytter dem inn og stenger døra. Om du får ham til å stå med frambeina oppi, så er det vel bare å dytte inn bakparten? :D 

  • Like 4
Skrevet
4 minutter siden, Siri skrev:

Jeg har fyktelig liten tålmodighet med hunder og bilkjøring, så jeg hiver som regel bare en neve godis inn i buret og dytter dem inn og stenger døra. Om du får ham til å stå med frambeina oppi, så er det vel bare å dytte inn bakparten? :D 

Ja hvis han hadde blitt stående. Men han snur seg ofte, og går ned igjen. 

Skrevet

For Uno sin del endret alt seg da vi fikk et større bur med sklisikkert underlag, høyt nok til at han kunne sitte og se ut. Før var det en kamp å få ham inn, han lot seg lokke inn med godbiter men man måtte være veldig rask med burdøra for å unngå at han snappa godbiten og heiv seg ut igjen. Han sutra mye under kjøring og brøyta seg vei ut når vi åpna burdøra. Nå trenger vi bare åpne døra og be ham hoppe opp, så hopper han rett inn og setter seg. Er stille under kjøring og kan, når han husker på det, vente fint i buret selv om vi åpner døra for å ta på kobbel :ahappy:

Jeg tenker også at underlaget kan ha noe å si, kanskje du kan prøve å få på et sklisikkert teppe eller noe?

Skrevet

Legg inn sklisikkert underlag :-)

Utenom dette så ville jeg bare vært bestemt med han. Ta litt fart og inn med han :-) Vær bestemt så løsner det nok når han skjønner at han må.

  • Like 1
Skrevet

Har forsøkt med underlag, ingen endring. Men ikke sklisikkert, hvor får jeg det?  Underlag i buret kommer såklart, han har ikke vært i buret så er ikke det :P

Han går jo inn til slutt, hadde jo vært en del lettere hvis han ikke veide ti kilo mer enn meg og er sta som et esel. :lol: 

Hadde det bare vært å hive inn noe godis hadde jeg ikke spurt om råd :)

Jeg får bare prøve meg litt frem og se hva som fungerer for oss.   :)

 

Skrevet

Han jeg hadde (45 kg) ville heller ikke hoppe inn. Jeg tror det var fordi det var brått en vegg der når han hoppet. Han kom liksom med frambena opp i buret, resten måtte jeg løfte opp. Ble ikke så tungt da.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har inntrykk av at de aller, aller fleste store tunge hunder må ha løftehjelp til bakparten for å komme inn i bilbur. De går opp med forbeina og får et lite løft bak. Det er ikke så fryktelig tungt, selv om hele hunden er tung. Det virker som om det blir for tungt for dem å hoppe inn fra stillestående. De klarer ikke å bare sprette opp, sånn som lettere hunder gjør. Og de tør ikke hoppe med fart, for det er en vegg rett mot dem når de kommer inn. Hjelp han med bakbeina du :)

Skrevet

Alt går med fart, eller noe slikt!

Keo hadde en periode han absolutt ikke skulle være med på biltur, greit han er 25kg og løftbar, men selv det blir kjedsomt i lengden. Han hjalp det heller ikke med godis. Vi tok tilført og jogget/løp mot bilen slik at den eneste muligheten han hadde var rett i beina mine eller hoppe inn i buret. I starten heiv jeg noe godt inn akkurat før han skulle hoppe, litt mer interessant enn å skulle snike seg inn dit man ikke liker for å ta den. Etterhvert gjøre vi bare en liten halvsirkel og fikk beskjed om å hoppe inn, nå er han tilbake til at han frivillig går inn uten så mange tanker rundt det hele :)

Kanskje litt tilfart kunne hjulpet? Han er jo stor og tung, å hoppe rett opp fra stillestående, da spesielt når man må 'passe seg' for burkantene kan være litt vanskelig. De rekker ikke tenke så mye i fart, og siden han ikke høres ut som en type som stilsettet seg totalt på forbeina så kanskje det ville vært litt enklere? Kombinert med å få mat/snacks i buret så får han jo en litt annen forventning til det hele :)

  • Like 1
Skrevet

Han klarer fint å hoppe inn stillestående, ikke noe problem for han. Han er spretten og smidig, bilen er heller ikke spesielt høy.  Vil helst at han hopper inn selv. Selv om jeg klarer å løfte bakparten inn er det å foretrekke at jeg slipper da jeg har en skade i beinet.  I tillegg skal jeg opereres snart, og da hadde det vært fint å kunne fått han i bilen uten noe greier så jeg kunne kjørt han til et inngjerdet sted så han kan løpe eller lignende. :)  

Prøvde et par ganger idag etter litt tips og triks på PM.  Hadde også noen hjemmelaga kjøttkaker i kjøleskapet jeg fikk av mamma (som ikke skulle bli hundemat :innocent:) også droppa jeg frokost til morgenen idag.    Første gangen gikk han opp med forbeina, så dytta han inn, rosa og gav kjøttkaker før han fikk gå ut. Gikk en tur og når vi kom tilbake prøvde vi igjen  og han hoppet nølende inn.   Gjorde det to ganger til etterpå, første gangen nøla han,  andre gangen hoppet han bra inn. Kjøttkaker og bursdag på en gang, samt at han får gå ut med en gang. 

Har litt flere kjøttkaker så tar et par ganger i morgen tidlig også. Men det virker som om han ikke helt skjønner bur i bil, han "klarer ikke" snu seg, til tross god nok plass til å snu seg.  Skulle tro det var en vegg  20 cm før den egentlige veggen i buret, han tror han har mindre plass enn han faktisk har..  Men i morgen skal bilen settes bort i to dager for polering og stell,  så da tar jeg buret inn i huset så han kanskje lære seg hvor stort det er   :lol:  

  • Like 5
Skrevet
5 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg har inntrykk av at de aller, aller fleste store tunge hunder må ha løftehjelp til bakparten for å komme inn i bilbur. De går opp med forbeina og får et lite løft bak. Det er ikke så fryktelig tungt, selv om hele hunden er tung. Det virker som om det blir for tungt for dem å hoppe inn fra stillestående. De klarer ikke å bare sprette opp, sånn som lettere hunder gjør. Og de tør ikke hoppe med fart, for det er en vegg rett mot dem når de kommer inn. Hjelp han med bakbeina du :)

Ingen av de hundene jeg har hatt har hatt noe problemer med det i verken liten eller stor bil. Nå er han her litt større da, men ikke så mye større. De er ganske atletiske tross størrelsen. 

Tror jeg hadde kombinert det med å løpe mot bilen og liksom bare lure han inn i bilen, og å trykke han inni der med godbiter og lukke døra ? Men jeg er litt sånn "vil du ikke så skal du", så lenge de ikke er veldig usikre. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde samme problem med min. Vi gikk ofte innom bilen når vi gikk tur, inn i buret, belønne og ut igjen. I begynnelsen måtte jeg løfte henne opp noen ganger, men når hun skjønte at "inn i bilburet" ikke bestandig betyr "lang ekkel biltur" så ble det bare en morsom lek. Når hun endelig hoppet inn selv brukte jeg klikker, og klikket hver gang hun hoppet inn på kommando. Nå syns hun denne leken er ganske morro og spretter stortsett inn, selv om hun ikke er noe særlig glad i selve bilturen :) 

Edit: jeg hadde også "vil du ikke så skal du", mentalitet, men det gikk fort fra tvang til lek når hun erfarte at det ikke var farlig :)

Skrevet

Må flire litt å, jeg har motsatt problem. :lol: Ei som er alt for glad i (bil)bur. Noe som har resultert i en del nesten skader, har mistet telling på hvor mange ganger hun har hoppet på burdøren fordi jeg har ikke rukket å åpne det. Hun har også kræsjet en del i selv buret fordi hun har det så travelt, og at hun noen ganger kommer flygende fra litt uhensiktsmessige plasser. :lol:

Men det er høres ut som dere er på god vei til å knekke koden :D

 

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Takk for svar:) Ja, vi har skjekket han hos vetrinær, og prøvd adaptil uten noen endring. Radio/annan lyd i bakgrunnen hjelper ingenting med mindre den skjermer for lyder utenfra, og da må vi ha volum så høyt at det blir irriterende for oss😅 Har prøvd ulik balanse med forskjellig mental og fysisk trening, og mengde. Vi merker at han er litt roligere om vi gjør aktiviteter som er mindre stressende for han, og trener mer spor/søk. Fortsatt langt over gjennomsnitt med bjeffing, men det er hevrtfall litt forbedring. Når det kommer til kastrering så er han kastert på grunn av andre medisinske årsaker, og for oss har ikke dette hatt noe innvirkning desverre. Har kommet frem til at dette helt sikkert er genetisk og han kommer nok alltid til å være litt varsler hund. Samtidig tenker jeg også at dette er noe som er vanskelig for han, og veldig stressende. 
    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...