Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil ikke inn i bilen.


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Nå har vi omsider fått oss bil hvor vi kan ha bur. Damir har kjørt lite bil etter han ble et år, da vi sjeldent har behov for det. De få gangene vi kjørte med gamle bilen satt han i sele baki. 

Men sliter med å få han inn i bilen. Jeg vet ikke om det er fordi han ikke vil i bilen, eller fordi han ikke tør/vil hoppe inn i bilen. Han er ikke vant til å hoppe opp på ting (er ikke i sofa feks), men han er heller ikke vant med å gå bak i en bil.   Har lurt han inn et par ganger etter mye greier, men må trene på det så jeg ikke bruker ti minutter og mye frustrasjon på å få han inn hvis han må være med på tur.  

Hva bør jeg trene på og hvilken metode er best? Bør jeg øve på å hoppe opp på ting og legge på en kommando, eller bør jeg ta buret og og øve på å gå inn i buret?  Han går inn i buret som står inne bare jeg lukker opp døra, men bilburet(eller uten bur) vil han ikke.   Med litt oppmuntring så tar han fremlabbene opp, men der stopper det.  Har ved et par anledninger kunnet løfte opp bakparten, men noen ganger nekter han, og det er også en dårlig permanent løsning. 

Han hopper og spretter i hverdagen så det er ikke smerter som gjør der. Han er bare prins vil-ikke :lol:  

INxkj2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes nesten buret så lite ut. Kan han stå der?

Kovu vegret seg lenge for å gå i buret, det ordnet seg fort da vi fikk et større bur. Jeg ser jo at det ikke er et alternativ hos dere med den bilen da. 

Prøv å gi ham maten der? Sett matskåla i buret, så han må hoppe inn for å spise?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hadde ei som nekta å hoppe inn i bilburet. Som rygga unna. Løsningen som fungerte ble å strø godbiter på bakken frem til buret og inn i buret. Da ble det plutselig mye mer interessant å hoppe inn dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buret er ikke lite, han kan stå der. Har hatt han baki uten bur noen ganger og han har god plass. Ikke der det ligger. 

Han hopper ikke inn hvis jeg hiver godis inn (det har gått etter mye om og mén med spekeskinke og oksemuskel, men det er ikke sånn at han spretter inn)  så tviler på at han gidder hvis han får mat der..  Men kan evt prøve med noe v&h med lam, det er han veldig glad i. Men har ikke helt trua, jeg har brukt forskjellige godbiter men er liksom ikke så interessant når de er i bilen. Bare utenfor  :P  Det går jo, til slutt. Men tar sin tid. 

Joda, kan sikkert løfte han inn, men da tror jeg at jeg får problemer med ryggen etterhvert :lol:   

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Ozzy skrev:

Buret er ikke lite, han kan stå der. Har hatt han baki uten bur noen ganger og han har god plass. Ikke der det ligger. 

Han hopper ikke inn hvis jeg hiver godis inn (det har gått etter mye om og mén med spekeskinke og oksemuskel, men det er ikke sånn at han spretter inn)  så tviler på at han gidder hvis han får mat der..  Men kan evt prøve med noe v&h med lam, det er han veldig glad i. Men har ikke helt trua, jeg har brukt forskjellige godbiter men er liksom ikke så interessant når de er i bilen. Bare utenfor  :P  Det går jo, til slutt. Men tar sin tid. 

Joda, kan sikkert løfte han inn, men da tror jeg at jeg får problemer med ryggen etterhvert :lol:   

 

Hopper han inn om du tar ut buret? Eller er han likens da og? Tenker ikke at buret nødvendigvis er for lite eller noe, men kanskje det er buret han ikke vil inn i? Hva om du trener mye på å bare hoppe inn i bilen og ut igjen, og belønner godt? Altså ta det som en treningsøkt når du har god tid, ikke bare når dere skal noen plass?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei han hopper ikke inn uansett.  Han har aldri kjørt bilen med bur, fikk det tideligere i uka. Han har hoppa inn to ganger, alle de andre gangene har jeg til slutt måttet dytte han inn etter han har gått opp med forlabbene.  Men ikke alltid han vil det heller, da snur han seg og går ned :P  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På bildet ser det ut som underlaget i buret er glatt og hardt, har du sklisikker vetbed eller noe lignende som er mer stødig å ligge/stå på når du kjører?

Om han er matmotivert kunne du binde noe kjempegodt innerst i burhjørne sånn at han må inn i buret for å få tak i det, sånn i starten for å venne han til bur og bil.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, rosinbolle skrev:

Har du prøvd å gå ti meter unna med ham og så løpe i full fart inn mot buret? 

Nei har ikke prøvd det. 

Akkurat nå, Bellare skrev:

Kva med ei rampe, så han kan gå inn? :) 

Vil lære han å hoppe inn, har ikke plass til noen rampe. Da får jeg isåfall han inn i bilen hjemme, og ingen andre steder.  Han veier over 60kg så er ikke bare å ta en rampe under armen :lol:  

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ozzy skrev:

Vil lære han å hoppe inn, har ikke plass til noen rampe. Da får jeg isåfall han inn i bilen hjemme, og ingen andre steder.  Han veier over 60kg så er ikke bare å ta en rampe under armen :lol:  

Du kan fest den på taket :sleep::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fyktelig liten tålmodighet med hunder og bilkjøring, så jeg hiver som regel bare en neve godis inn i buret og dytter dem inn og stenger døra. Om du får ham til å stå med frambeina oppi, så er det vel bare å dytte inn bakparten? :D 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Siri skrev:

Jeg har fyktelig liten tålmodighet med hunder og bilkjøring, så jeg hiver som regel bare en neve godis inn i buret og dytter dem inn og stenger døra. Om du får ham til å stå med frambeina oppi, så er det vel bare å dytte inn bakparten? :D 

Ja hvis han hadde blitt stående. Men han snur seg ofte, og går ned igjen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For Uno sin del endret alt seg da vi fikk et større bur med sklisikkert underlag, høyt nok til at han kunne sitte og se ut. Før var det en kamp å få ham inn, han lot seg lokke inn med godbiter men man måtte være veldig rask med burdøra for å unngå at han snappa godbiten og heiv seg ut igjen. Han sutra mye under kjøring og brøyta seg vei ut når vi åpna burdøra. Nå trenger vi bare åpne døra og be ham hoppe opp, så hopper han rett inn og setter seg. Er stille under kjøring og kan, når han husker på det, vente fint i buret selv om vi åpner døra for å ta på kobbel :ahappy:

Jeg tenker også at underlaget kan ha noe å si, kanskje du kan prøve å få på et sklisikkert teppe eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har forsøkt med underlag, ingen endring. Men ikke sklisikkert, hvor får jeg det?  Underlag i buret kommer såklart, han har ikke vært i buret så er ikke det :P

Han går jo inn til slutt, hadde jo vært en del lettere hvis han ikke veide ti kilo mer enn meg og er sta som et esel. :lol: 

Hadde det bare vært å hive inn noe godis hadde jeg ikke spurt om råd :)

Jeg får bare prøve meg litt frem og se hva som fungerer for oss.   :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har inntrykk av at de aller, aller fleste store tunge hunder må ha løftehjelp til bakparten for å komme inn i bilbur. De går opp med forbeina og får et lite løft bak. Det er ikke så fryktelig tungt, selv om hele hunden er tung. Det virker som om det blir for tungt for dem å hoppe inn fra stillestående. De klarer ikke å bare sprette opp, sånn som lettere hunder gjør. Og de tør ikke hoppe med fart, for det er en vegg rett mot dem når de kommer inn. Hjelp han med bakbeina du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt går med fart, eller noe slikt!

Keo hadde en periode han absolutt ikke skulle være med på biltur, greit han er 25kg og løftbar, men selv det blir kjedsomt i lengden. Han hjalp det heller ikke med godis. Vi tok tilført og jogget/løp mot bilen slik at den eneste muligheten han hadde var rett i beina mine eller hoppe inn i buret. I starten heiv jeg noe godt inn akkurat før han skulle hoppe, litt mer interessant enn å skulle snike seg inn dit man ikke liker for å ta den. Etterhvert gjøre vi bare en liten halvsirkel og fikk beskjed om å hoppe inn, nå er han tilbake til at han frivillig går inn uten så mange tanker rundt det hele :)

Kanskje litt tilfart kunne hjulpet? Han er jo stor og tung, å hoppe rett opp fra stillestående, da spesielt når man må 'passe seg' for burkantene kan være litt vanskelig. De rekker ikke tenke så mye i fart, og siden han ikke høres ut som en type som stilsettet seg totalt på forbeina så kanskje det ville vært litt enklere? Kombinert med å få mat/snacks i buret så får han jo en litt annen forventning til det hele :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han klarer fint å hoppe inn stillestående, ikke noe problem for han. Han er spretten og smidig, bilen er heller ikke spesielt høy.  Vil helst at han hopper inn selv. Selv om jeg klarer å løfte bakparten inn er det å foretrekke at jeg slipper da jeg har en skade i beinet.  I tillegg skal jeg opereres snart, og da hadde det vært fint å kunne fått han i bilen uten noe greier så jeg kunne kjørt han til et inngjerdet sted så han kan løpe eller lignende. :)  

Prøvde et par ganger idag etter litt tips og triks på PM.  Hadde også noen hjemmelaga kjøttkaker i kjøleskapet jeg fikk av mamma (som ikke skulle bli hundemat :innocent:) også droppa jeg frokost til morgenen idag.    Første gangen gikk han opp med forbeina, så dytta han inn, rosa og gav kjøttkaker før han fikk gå ut. Gikk en tur og når vi kom tilbake prøvde vi igjen  og han hoppet nølende inn.   Gjorde det to ganger til etterpå, første gangen nøla han,  andre gangen hoppet han bra inn. Kjøttkaker og bursdag på en gang, samt at han får gå ut med en gang. 

Har litt flere kjøttkaker så tar et par ganger i morgen tidlig også. Men det virker som om han ikke helt skjønner bur i bil, han "klarer ikke" snu seg, til tross god nok plass til å snu seg.  Skulle tro det var en vegg  20 cm før den egentlige veggen i buret, han tror han har mindre plass enn han faktisk har..  Men i morgen skal bilen settes bort i to dager for polering og stell,  så da tar jeg buret inn i huset så han kanskje lære seg hvor stort det er   :lol:  

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Snusmumrikk skrev:

Jeg har inntrykk av at de aller, aller fleste store tunge hunder må ha løftehjelp til bakparten for å komme inn i bilbur. De går opp med forbeina og får et lite løft bak. Det er ikke så fryktelig tungt, selv om hele hunden er tung. Det virker som om det blir for tungt for dem å hoppe inn fra stillestående. De klarer ikke å bare sprette opp, sånn som lettere hunder gjør. Og de tør ikke hoppe med fart, for det er en vegg rett mot dem når de kommer inn. Hjelp han med bakbeina du :)

Ingen av de hundene jeg har hatt har hatt noe problemer med det i verken liten eller stor bil. Nå er han her litt større da, men ikke så mye større. De er ganske atletiske tross størrelsen. 

Tror jeg hadde kombinert det med å løpe mot bilen og liksom bare lure han inn i bilen, og å trykke han inni der med godbiter og lukke døra ? Men jeg er litt sånn "vil du ikke så skal du", så lenge de ikke er veldig usikre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problem med min. Vi gikk ofte innom bilen når vi gikk tur, inn i buret, belønne og ut igjen. I begynnelsen måtte jeg løfte henne opp noen ganger, men når hun skjønte at "inn i bilburet" ikke bestandig betyr "lang ekkel biltur" så ble det bare en morsom lek. Når hun endelig hoppet inn selv brukte jeg klikker, og klikket hver gang hun hoppet inn på kommando. Nå syns hun denne leken er ganske morro og spretter stortsett inn, selv om hun ikke er noe særlig glad i selve bilturen :) 

Edit: jeg hadde også "vil du ikke så skal du", mentalitet, men det gikk fort fra tvang til lek når hun erfarte at det ikke var farlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må flire litt å, jeg har motsatt problem. :lol: Ei som er alt for glad i (bil)bur. Noe som har resultert i en del nesten skader, har mistet telling på hvor mange ganger hun har hoppet på burdøren fordi jeg har ikke rukket å åpne det. Hun har også kræsjet en del i selv buret fordi hun har det så travelt, og at hun noen ganger kommer flygende fra litt uhensiktsmessige plasser. :lol:

Men det er høres ut som dere er på god vei til å knekke koden :D

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...