Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er "for mange" for deg?


Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enig. Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen. Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp

Tror 1,5 hadde vært perfekt  . 

Skrevet

Akkurat nå funker det veldig fint med 3, men det perfekte tallet er kanskje 2, 4 kan funke det og men 1 eller flere enn 4 er utelukket.

Skrevet

1 portis er perfekt, 3 er for mange for meg. Så selv om det kanskje blir 3 hunder her etterhvert blir det for en begrenset periode. :) 

Kunne sikkert hatt 3 papilloner uten problemer da :P de er jo pittesmå. 

Skrevet

Det kommer an på hvilke type hund det er snakk om. 2 kelpier er nok egentlig, men det skulle gått fint med feks 3 sheltier. :)

5 ville nok blitt for mye tror jeg. Nesten uavhengig av rase. 

Skrevet

En er greit, to håper jeg blir enda greiere bare han på 9 mnd blir litt eldre.

Tre tror jeg er for mange for meg. Spør meg igjen når bikkjene er 5-6 år ;-)

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Skrevet

Jeg har 4, noe som fungerer veldig bra.

5 ville vært for mange, da hadde jeg ikke lenger greid å gitt de nok mosjon og oppfølging.

Skrevet
6 timer siden, Nuka skrev:

Og hva er det perfekte antallet etter din mening? Vil du helst ha 1 eller 5?:ahappy:

For meg kommer det nok litt an på hvilke kriterier som ligger til grunn :P For enkelhetsskyld for min del så er 1 hund nok, men likevell så synes jeg ikke det er perfekt heller da jeg ser gleden 2 hunder har i hverandre, selskap alene hjemme og noen ekstra fordeler for meg også (i tillegg til ulempene selvsagt), derfor ender jeg vell opp på at 2 hunder er det jeg trives best med selv om det er litt mer styr enn 1. Det kommer selvsagt litt an på hundene også, både i str og oppførsel, hadde jeg hatt 3 stk av vims så kunne jeg sikkert hatt 3-4 uten at det hadde føltes slitsomt også. Og skulle jeg få et fungerende spann en dag så føles sikkert 4-6 hunder greit også, så lenge jeg får gitt hovedmosjonen samtidig og uten for mye krøll i bånd osv som når man går vanlig båndtur. Men enn så lenge så er 2 det perfekte antall for meg alt tatt i betraktning. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det kommer litt an på hva hundene skal brukes til. Som bare turkompis, så er en eller to fint. Jeg har tre nå. Tre er egentlig ganske perfekt til mitt bruk, men siden han ene ikke liker å trekke osv, så blir det nok en til snart. Fire er egentlig en for mye, men to som jobber er egentlig en for lite :P

Skrevet

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp plass, mosjon og kapasitet, men jeg vil jo også at de skal like å være sammen, og at jeg kan reise fra dem når jeg trenger det. :P Jeg vil ikke ha det sånn som mange andre som har grinder og en flokk oppe og en nede.

Så for meg er nok to det perfekte antallet. :heart:   

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp plass, mosjon og kapasitet, men jeg vil jo også at de skal like å være sammen, og at jeg kan reise fra dem når jeg trenger det. :P Jeg vil ikke ha det sånn som mange andre som har grinder og en flokk oppe og en nede.

Så for meg er nok to det perfekte antallet. :heart:   

Veldig enig.

Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen.

Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

  • Like 7
Skrevet

Syns 2 er nok. Jeg har bare 2 armer.

I huset nå har vi 3 hunder, den ene er mamma sin da. Jeg merker at det føles urettferdig når jeg kommer hjem og skal hilse på de og jeg bare har to armer og ikke klarer å kose med alle tre på en gang :P  Når man går tur har man en arm til hver, noe jeg også syns er praktisk. Har vel aldri gått med alle tre på en gang på tur. 

1 eller 2 hunder er perfekt. 

  • Like 3
Skrevet

2-12 :)
12 innebærer at jeg kjører med dem da, 2 er hvis jeg har sluttet med kjøring og bare skal ha fritidshunder/kjøre med spark/kickspark/sykkel. Kan ikke helt se for meg at jeg kommer til å ha under 6-8 på maaaaange år.

  • Like 1
Skrevet

1 er nok det perfekte antallet for meg. Kommer litt an på hunden også, derfor jeg endte opp med 2 (Felix funka dårlig til det jeg ville bruke han til).

3 er for mye. Merker det når jeg passer hunder. Det går jo fint, men litt for mange kobbel og litt mer stress å følge med å ha kontroll på 3 løse. 

Skrevet

2 + 1 veloppdragen maskot/pensjonist.

Men det rekker med 2 som må ha bra med trening for meg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
33 minutter siden, Tonje skrev:

1 er nok det perfekte antallet for meg. Kommer litt an på hunden også, derfor jeg endte opp med 2 (Felix funka dårlig til det jeg ville bruke han til).

3 er for mye. Merker det når jeg passer hunder. Det går jo fint, men litt for mange kobbel og litt mer stress å følge med å ha kontroll på 3 løse. 

Jeg syns også 3 er mye hvis den ene ikke er min. Det blir noe helt annet når det kommer en 3. hund inn i flokken som ikke hører til (uansett hvor grei den er og selv om den går fint over ens med mine). 3 egne er ikke det samme som 2 egne og en passehund :)

Skrevet

Noen ganger er 2 perfekt, noen ganger hadde 1 vært bedre og andre ganger hadde det vært sabla deilig med 0. 

2 er definitivt den øvre grensen min. 

Skrevet

3-4 syns jeg egentlig var et fint antall. Vi hadde tre som ble brukt aktivt, og en som bare var med og ikke gjorde mye av seg. 5 tror jeg hadde blitt for mye, og jeg vet ikke om jeg kunne gitt alle hundene det de trenger uten stress.

Skrevet

Sånn rent praktisk er en helt ypperlig. Men synes det er hyggeligere med to hjemme, på trening, o.l. Men to er nok. Nå har jeg en liten og en stor, planlegger at det blir to store etterhvert, så får vi se om jeg er like happy med det :P Han lille er jo fryktelig enkel og krever ikke så veldig mye.

Skrevet

Det kommer an på rasen. Det var veldig kos den stunden vi hadde tre hunder i hus, men jeg tror kanskje jeg trives best med to sånn i lengden. Er veldig behagelig med kun én hund akkurat nå. Fire er maks.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...