Jump to content
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er "for mange" for deg?


Recommended Posts

  • Replies 73
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enig. Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen. Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp

Tror 1,5 hadde vært perfekt  . 

1 portis er perfekt, 3 er for mange for meg. Så selv om det kanskje blir 3 hunder her etterhvert blir det for en begrenset periode. :) 

Kunne sikkert hatt 3 papilloner uten problemer da :P de er jo pittesmå. 

Link to post
Share on other sites

Det kommer an på hvilke type hund det er snakk om. 2 kelpier er nok egentlig, men det skulle gått fint med feks 3 sheltier. :)

5 ville nok blitt for mye tror jeg. Nesten uavhengig av rase. 

Link to post
Share on other sites
6 timer siden, Nuka skrev:

Og hva er det perfekte antallet etter din mening? Vil du helst ha 1 eller 5?:ahappy:

For meg kommer det nok litt an på hvilke kriterier som ligger til grunn :P For enkelhetsskyld for min del så er 1 hund nok, men likevell så synes jeg ikke det er perfekt heller da jeg ser gleden 2 hunder har i hverandre, selskap alene hjemme og noen ekstra fordeler for meg også (i tillegg til ulempene selvsagt), derfor ender jeg vell opp på at 2 hunder er det jeg trives best med selv om det er litt mer styr enn 1. Det kommer selvsagt litt an på hundene også, både i str og oppførsel, hadde jeg hatt 3 stk av vims så kunne jeg sikkert hatt 3-4 uten at det hadde føltes slitsomt også. Og skulle jeg få et fungerende spann en dag så føles sikkert 4-6 hunder greit også, så lenge jeg får gitt hovedmosjonen samtidig og uten for mye krøll i bånd osv som når man går vanlig båndtur. Men enn så lenge så er 2 det perfekte antall for meg alt tatt i betraktning. 

Link to post
Share on other sites
Guest Snusmumrikk

Det kommer litt an på hva hundene skal brukes til. Som bare turkompis, så er en eller to fint. Jeg har tre nå. Tre er egentlig ganske perfekt til mitt bruk, men siden han ene ikke liker å trekke osv, så blir det nok en til snart. Fire er egentlig en for mye, men to som jobber er egentlig en for lite :P

Link to post
Share on other sites

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp plass, mosjon og kapasitet, men jeg vil jo også at de skal like å være sammen, og at jeg kan reise fra dem når jeg trenger det. :P Jeg vil ikke ha det sånn som mange andre som har grinder og en flokk oppe og en nede.

Så for meg er nok to det perfekte antallet. :heart:   

  • Like 5
Link to post
Share on other sites
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp plass, mosjon og kapasitet, men jeg vil jo også at de skal like å være sammen, og at jeg kan reise fra dem når jeg trenger det. :P Jeg vil ikke ha det sånn som mange andre som har grinder og en flokk oppe og en nede.

Så for meg er nok to det perfekte antallet. :heart:   

Veldig enig.

Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen.

Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

  • Like 7
Link to post
Share on other sites

Syns 2 er nok. Jeg har bare 2 armer.

I huset nå har vi 3 hunder, den ene er mamma sin da. Jeg merker at det føles urettferdig når jeg kommer hjem og skal hilse på de og jeg bare har to armer og ikke klarer å kose med alle tre på en gang :P  Når man går tur har man en arm til hver, noe jeg også syns er praktisk. Har vel aldri gått med alle tre på en gang på tur. 

1 eller 2 hunder er perfekt. 

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

2-12 :)
12 innebærer at jeg kjører med dem da, 2 er hvis jeg har sluttet med kjøring og bare skal ha fritidshunder/kjøre med spark/kickspark/sykkel. Kan ikke helt se for meg at jeg kommer til å ha under 6-8 på maaaaange år.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

1 er nok det perfekte antallet for meg. Kommer litt an på hunden også, derfor jeg endte opp med 2 (Felix funka dårlig til det jeg ville bruke han til).

3 er for mye. Merker det når jeg passer hunder. Det går jo fint, men litt for mange kobbel og litt mer stress å følge med å ha kontroll på 3 løse. 

Link to post
Share on other sites
Guest Snusmumrikk
33 minutter siden, Tonje skrev:

1 er nok det perfekte antallet for meg. Kommer litt an på hunden også, derfor jeg endte opp med 2 (Felix funka dårlig til det jeg ville bruke han til).

3 er for mye. Merker det når jeg passer hunder. Det går jo fint, men litt for mange kobbel og litt mer stress å følge med å ha kontroll på 3 løse. 

Jeg syns også 3 er mye hvis den ene ikke er min. Det blir noe helt annet når det kommer en 3. hund inn i flokken som ikke hører til (uansett hvor grei den er og selv om den går fint over ens med mine). 3 egne er ikke det samme som 2 egne og en passehund :)

Link to post
Share on other sites

3-4 syns jeg egentlig var et fint antall. Vi hadde tre som ble brukt aktivt, og en som bare var med og ikke gjorde mye av seg. 5 tror jeg hadde blitt for mye, og jeg vet ikke om jeg kunne gitt alle hundene det de trenger uten stress.

Link to post
Share on other sites

Sånn rent praktisk er en helt ypperlig. Men synes det er hyggeligere med to hjemme, på trening, o.l. Men to er nok. Nå har jeg en liten og en stor, planlegger at det blir to store etterhvert, så får vi se om jeg er like happy med det :P Han lille er jo fryktelig enkel og krever ikke så veldig mye.

Link to post
Share on other sites

Det kommer an på rasen. Det var veldig kos den stunden vi hadde tre hunder i hus, men jeg tror kanskje jeg trives best med to sånn i lengden. Er veldig behagelig med kun én hund akkurat nå. Fire er maks.

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • På hollendernen så er det jo allerede malanois å finne bakover i linjene på min hund. Så hadde brukt malanois, fordi det er en rase som er så og si lik mtp mentalitet og har mye av den samme historien. Og fordi jeg tror det er godt mulig å finne sunne og bra malanois med bruksmeritter som egner seg bra til avel.  Presaen ble rekonstruert for 40-50 isch år siden, så der ville jeg brukt en av rasene som ble brukt i rekonstruksjonen. Her tror jeg  individ hadde vært mye viktigere enn rase, i og med at det er så kort tid tilbake til rekonstruksjonen. Alle presaer i dag kan spores tilbake til rekonstruksjonen og første generasjons blandinger. Så her ville jeg lagt stor vekt på å finne en sunn hund med en god og balansert mentalitet som er typisk for presaen, og et sunt eksteriør. Det som er vanskelig her er at mange av rasene som ble brukt hadde et helt annet utseende og temperament på den tiden enn de fleste av dem har i dag. Det kunne vært bullmastiff, bulldog eller napolitansk mastiff feks. Men tror det hadde vært svært vanskelig å finne noen passende i dag, som ligner de som ble brukt i rekonstruksjonen. Dagens hunder har mer usunn eksteriør og mye mildere/roligere temperament enn hva som er ønskelig i en presa. Det er en rase som heter majorero, som er en vakt/gjeterhund fra Kanariøyene som ble brukt i stor grad i rekonstruksjonen, og det er nok den rasen som fremdeles er mest lik sånn den var før. Så kanskje en sunn og bra majorero hadde vært best. 
    • Hos dalmatineren er det krysset inn engelsk setter og det har det vært delte meninger om. Jeg synes det er positivt. Men det er jo flere raser som har dette problemet. Vi har jo også blundehund her i Norge. Og setter krysninger. synes også det er snakk om at det er noe med Mops i England. Jeg synes hvertfall det er positivt.
    • Jeg er ikke så stødig i finsk at jeg klarer å holde meg helt oppdatert, men slik jeg forstår det var det engelsk cocker man ønsket å krysse med i Finland. Problemet var bare at når man satte i gang systematisk helsetesting viste det seg at en såpass stor andel cockere også har de sykdommene man ønsker å avle bort hos cavalier, at det ville være meningsløst med en slik krysning. Jeg tenker at det uansett vil være positivt å utvide genpoolen, men samtidig synes jeg ikke cocker er et godt valg ettersom de har en helt annen mentalitet enn cavalier. I Nederland testet man vel alle mulige slags miniatyrraser, som egentlig ikke har noe som helst annet til felles med cavalier enn størrelsen, og også der var det for stor forekomst av sykdom til at man anså det som hensiktsmessig å sette igang med krysning. Status per i dag på disse prosjektene vet jeg dessverre ikke noe om, men jeg håper ikke de gir seg så lett. Spesielt Finland er jo veldig frempå når det gjelder ulike krysningsprosjekt, så der tipper jeg arbeidet fortsetter.
    • Hvilke raser ser de på i England, Nederland og Finland? Det er vel delte meninger om hvilken retning cavalieren skal tas i ved innkryssing. Er de rene selskapshunder, er de friluftshunder, er de jakthunder? Har sett raseentusiaster som jakter med dem i England. For meg er de rene selskapshunder med den pelskvaliteten og størrelsen, samtidig som de er aktive og glade i gjøre noe. Har tenkt mye på mulige innkrysninger og ikke kommet frem til én rase jeg synes passer godt nok. Cavalieren er veldig spesiell, og ingen raser likner nok. Det vil bli en helt annen type hund. ..hvilket er nødvendig mtp kraniet. Trasig når utavl av en ellers fin rase må gjøres av nød og ikke av interesse. 
    • Jeg vil bare nevne at jeg kunne ikke forlate min nåværende hund før hun ble 4-5mnd gammel. Hun var så utrygg at hun stod og hyyylte om jeg bare gikk ut med bosset. Jeg lot henne få lov til å trenge meg, og tok det i hennes tempo. Når hun ble rundt 6mnd kunne hun være alene mens jeg var på jobb, så det gikk fort når det løsnet. Men veien dit var kronglete og jeg var helt sikker på at hun kom til å få seperasjonsangst. Jeg tror du bare må puste med magen og ta det i valpens tempo, selv om det er frustrerende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...