Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er "for mange" for deg?


Recommended Posts

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Veldig enig. Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen. Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp

Tror 1,5 hadde vært perfekt  . 

Skrevet

Akkurat nå funker det veldig fint med 3, men det perfekte tallet er kanskje 2, 4 kan funke det og men 1 eller flere enn 4 er utelukket.

Skrevet

1 portis er perfekt, 3 er for mange for meg. Så selv om det kanskje blir 3 hunder her etterhvert blir det for en begrenset periode. :) 

Kunne sikkert hatt 3 papilloner uten problemer da :P de er jo pittesmå. 

Skrevet

Det kommer an på hvilke type hund det er snakk om. 2 kelpier er nok egentlig, men det skulle gått fint med feks 3 sheltier. :)

5 ville nok blitt for mye tror jeg. Nesten uavhengig av rase. 

Skrevet

En er greit, to håper jeg blir enda greiere bare han på 9 mnd blir litt eldre.

Tre tror jeg er for mange for meg. Spør meg igjen når bikkjene er 5-6 år ;-)

Sent fra min D6503 via Tapatalk

Skrevet

Jeg har 4, noe som fungerer veldig bra.

5 ville vært for mange, da hadde jeg ikke lenger greid å gitt de nok mosjon og oppfølging.

Skrevet
6 timer siden, Nuka skrev:

Og hva er det perfekte antallet etter din mening? Vil du helst ha 1 eller 5?:ahappy:

For meg kommer det nok litt an på hvilke kriterier som ligger til grunn :P For enkelhetsskyld for min del så er 1 hund nok, men likevell så synes jeg ikke det er perfekt heller da jeg ser gleden 2 hunder har i hverandre, selskap alene hjemme og noen ekstra fordeler for meg også (i tillegg til ulempene selvsagt), derfor ender jeg vell opp på at 2 hunder er det jeg trives best med selv om det er litt mer styr enn 1. Det kommer selvsagt litt an på hundene også, både i str og oppførsel, hadde jeg hatt 3 stk av vims så kunne jeg sikkert hatt 3-4 uten at det hadde føltes slitsomt også. Og skulle jeg få et fungerende spann en dag så føles sikkert 4-6 hunder greit også, så lenge jeg får gitt hovedmosjonen samtidig og uten for mye krøll i bånd osv som når man går vanlig båndtur. Men enn så lenge så er 2 det perfekte antall for meg alt tatt i betraktning. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det kommer litt an på hva hundene skal brukes til. Som bare turkompis, så er en eller to fint. Jeg har tre nå. Tre er egentlig ganske perfekt til mitt bruk, men siden han ene ikke liker å trekke osv, så blir det nok en til snart. Fire er egentlig en for mye, men to som jobber er egentlig en for lite :P

Skrevet

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp plass, mosjon og kapasitet, men jeg vil jo også at de skal like å være sammen, og at jeg kan reise fra dem når jeg trenger det. :P Jeg vil ikke ha det sånn som mange andre som har grinder og en flokk oppe og en nede.

Så for meg er nok to det perfekte antallet. :heart:   

  • Like 5
Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

For meg er det mer snakk om at antallet ikke må overstige det som gjør det mulig å fortsatt ha harmoni i flokken, og at jeg kan få hundepass uten problemer. Jeg kunne fint hatt et par shibaer til mtp plass, mosjon og kapasitet, men jeg vil jo også at de skal like å være sammen, og at jeg kan reise fra dem når jeg trenger det. :P Jeg vil ikke ha det sånn som mange andre som har grinder og en flokk oppe og en nede.

Så for meg er nok to det perfekte antallet. :heart:   

Veldig enig.

Hundene må kunne leve fritt og trygt sammen.

Å måtte stable hunder i bur for å kunne ha flere hunder hadde vært uaktuelt her og.

  • Like 7
Skrevet

Syns 2 er nok. Jeg har bare 2 armer.

I huset nå har vi 3 hunder, den ene er mamma sin da. Jeg merker at det føles urettferdig når jeg kommer hjem og skal hilse på de og jeg bare har to armer og ikke klarer å kose med alle tre på en gang :P  Når man går tur har man en arm til hver, noe jeg også syns er praktisk. Har vel aldri gått med alle tre på en gang på tur. 

1 eller 2 hunder er perfekt. 

  • Like 3
Skrevet

2-12 :)
12 innebærer at jeg kjører med dem da, 2 er hvis jeg har sluttet med kjøring og bare skal ha fritidshunder/kjøre med spark/kickspark/sykkel. Kan ikke helt se for meg at jeg kommer til å ha under 6-8 på maaaaange år.

  • Like 1
Skrevet

1 er nok det perfekte antallet for meg. Kommer litt an på hunden også, derfor jeg endte opp med 2 (Felix funka dårlig til det jeg ville bruke han til).

3 er for mye. Merker det når jeg passer hunder. Det går jo fint, men litt for mange kobbel og litt mer stress å følge med å ha kontroll på 3 løse. 

Skrevet

2 + 1 veloppdragen maskot/pensjonist.

Men det rekker med 2 som må ha bra med trening for meg.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
33 minutter siden, Tonje skrev:

1 er nok det perfekte antallet for meg. Kommer litt an på hunden også, derfor jeg endte opp med 2 (Felix funka dårlig til det jeg ville bruke han til).

3 er for mye. Merker det når jeg passer hunder. Det går jo fint, men litt for mange kobbel og litt mer stress å følge med å ha kontroll på 3 løse. 

Jeg syns også 3 er mye hvis den ene ikke er min. Det blir noe helt annet når det kommer en 3. hund inn i flokken som ikke hører til (uansett hvor grei den er og selv om den går fint over ens med mine). 3 egne er ikke det samme som 2 egne og en passehund :)

Skrevet

Noen ganger er 2 perfekt, noen ganger hadde 1 vært bedre og andre ganger hadde det vært sabla deilig med 0. 

2 er definitivt den øvre grensen min. 

Skrevet

3-4 syns jeg egentlig var et fint antall. Vi hadde tre som ble brukt aktivt, og en som bare var med og ikke gjorde mye av seg. 5 tror jeg hadde blitt for mye, og jeg vet ikke om jeg kunne gitt alle hundene det de trenger uten stress.

Skrevet

Sånn rent praktisk er en helt ypperlig. Men synes det er hyggeligere med to hjemme, på trening, o.l. Men to er nok. Nå har jeg en liten og en stor, planlegger at det blir to store etterhvert, så får vi se om jeg er like happy med det :P Han lille er jo fryktelig enkel og krever ikke så veldig mye.

Skrevet

Det kommer an på rasen. Det var veldig kos den stunden vi hadde tre hunder i hus, men jeg tror kanskje jeg trives best med to sånn i lengden. Er veldig behagelig med kun én hund akkurat nå. Fire er maks.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...