Gå til innhold
Hundesonen.no

Har dere hund som bruker bur?


MerlePerle
 Share

Recommended Posts

1 time siden, MaritaS skrev:

Jeg hadde reiseburet stående fremme mens jeg bodde i studioleilighet, rett og slett fordi jeg ikke hadde noen andre steder å gjemme den svære kassa. Dekka det til med et pledd og hundene brukte det som seng. Nå har vi kun bur i bilen og reiseburene har fått plass på boden :D

Jeg hadde det også slik en periode. Da brukte faktisk hunden reiseburet en god del, og virket som hun likte det godt. Så fikk jeg solgt unna noen ting slik at det ble plass til reisekassa i boden. Da ble buret erstattet av en madrass, og det virket ikke som hunden savnet "hulen" sin i det hele tatt. Sannsynligvis var det vel liggestedet hun likte, ikke selve buret :P

Nå har jeg ingen bur i leiligheten, men det står et sammenleggbart tøybur i kjellerboden. Det har vel blitt brukt 1 gang de siste 4 årene - på teoridelen av et hundekurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 164
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes det er helt merkelig at hunder som art gjennom de siste tiåra har blitt burdyr. Jeg er motstander av å sperre dyr inne, og vil derfor heller aldri ha andre dyr som "må" være i bur, som gnage

Burbruk er da noe helt annet enn et bur uten dør. Dere har valgt å la hunden deres få en huleliknende liggeplass. Det er sikkert flott for hunden. Her i huset har hundene alltid foretrukket å ligge i

Vi bruker ikke bur. Ingen av oss er tilhenger av bur og nå som vi har en hund som er i overkant kreativ er bur uansett ingen løsning tydeligvis.    Vi har hunderom i stedet.  Hundepasserene har i

Posted Images

Guest Klematis

Timmy har et stoffbur,canvasbur som alltid har åpen dør. Han spaserer ut og inn akkurat som han vil,så jeg kaller ikke det et bur

Han elsker å sove i det,og det står i stua. Er vi på hytta eller hos andre,er huset hans alltid med.

Jeg synes ikke noe om å stenge hunder inne i et bur med mindre det er gode grunner for det.

Mine hunder har i hvertfall ingenting i bur å gjøre annet enn for transport.

Junior satt i bur da jeg ikke var hjemme sitt første leveår. Fordi jeg ikke visste bedre. Og etter operasjonen,men da hadde vi ikke noe valg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker faktisk bur nå. Hadde fått det vekk, men så smalt guttaboys skikkelig sammen mens de var "alene" (Bonden i 2.etasje med barnet og jeg var borte). Så nå har vi et bur i gangen som vi putter en av gutta i når vi går fra dem sånn at de kan være sammen, men ikke får slåss. Liker det ikke, men frem til de kan bevise at de ikke skal slåss så må det bli sånn, for hadde vi begge vært ute av huset så ville den kampen ikke sluttet før en av dem ikke pusta lenger. 

Skille dem er uaktuelt, fordet første så skaper det mye mer spenning mellom gutta og for det andre så er det da en som blir alene, og det er det ingenav dem som trives med.  Så vi er burbrukere :(

 

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bruker ikke bur. Ingen av oss er tilhenger av bur og nå som vi har en hund som er i overkant kreativ er bur uansett ingen løsning tydeligvis.    Vi har hunderom i stedet. 

Hundepasserene har ikke mulighet til å ha hunderom så jeg kjøpte faktisk et bur til huskyen når de passet han under løpetiden til pulien. 

Det likte han ikke. 

Han tok med seg vannskålen ut og puttet skittentøyskurven inn i stedet.  

IMG_20811.jpg

De sluttet å bruke buret etter dette. ..

  • Like 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, Raksha skrev:

Vi bruker faktisk bur nå. Hadde fått det vekk, men så smalt guttaboys skikkelig sammen mens de var "alene" (Bonden i 2.etasje med barnet og jeg var borte). Så nå har vi et bur i gangen som vi putter en av gutta i når vi går fra dem sånn at de kan være sammen, men ikke får slåss. Liker det ikke, men frem til de kan bevise at de ikke skal slåss så må det bli sånn, for hadde vi begge vært ute av huset så ville den kampen ikke sluttet før en av dem ikke pusta lenger. 

Skille dem er uaktuelt, fordet første så skaper det mye mer spenning mellom gutta og for det andre så er det da en som blir alene, og det er det ingenav dem som trives med.  Så vi er burbrukere :(

 

 

Jeg synes det er en helt fair grunn for å bruke bur. Jeg hadde gjort det samme her om det ikke var for at jeg kan skille de med barnegrind. En i stua og en på gangen. De kan se hverandre, men får ikke være sammen. Når de er alene that is. De har ikke røket sammen alene, men eldste har røket på mini etpar ganger, da har jeg vært til stede og fått lempa bort den store med en gang, men jeg tar ikke sjansen på å la de være sammen alene lenger hvis om at. Jeg tror ikke det hadde gått på livet løst, men størrelsesforskjellen er såpass betydelig at det ikke på noen måter er en sjanse jeg er villig til å ta.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg synes det er en helt fair grunn for å bruke bur. Jeg hadde gjort det samme her om det ikke var for at jeg kan skille de med barnegrind. En i stua og en på gangen. De kan se hverandre, men får ikke være sammen. Når de er alene that is. De har ikke røket sammen alene, men eldste har røket på mini etpar ganger, da har jeg vært til stede og fått lempa bort den store med en gang, men jeg tar ikke sjansen på å la de være sammen alene lenger hvis om at. Jeg tror ikke det hadde gått på livet løst, men størrelsesforskjellen er såpass betydelig at det ikke på noen måter er en sjanse jeg er villig til å ta.

Takk, og ja,det må bare bli slik foreløpig hvertfall, vil ikke risikere å komme hjem til dødelige skader, eller at en av dem har drept den andre... Alternativet er å kvitte oss med en av dem, og er er helt ærlig ikke et alternativ pr i dag. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har et relativt stort bur som står åpen på stua. Hadde fjernet det, hadde det ikke vært for at hunden finner det til sitt "fristed" (og jeg bruker det som et slags "bord" nå), selv om det er mange andre steder han kan ligge og slappe av. :lol: Også bruker jeg det som sagt som et "bord" til skoletingene mine, siden PC-en står rett ved siden av. Lett tilgjengelig, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bruker vi aldri bur med lukket dør med mindre det er i bilen. Hun har et bur på hunderommet som står åpent hele døgnet, hun bruker det vel egentlig bare som en hundeseng når vi er borte, er vi hjemme vil hun heller være i stuen med oss. :)


Jeg er ikke fan av unødvendig burbruk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg brukte bur middlertidig da hunden jeg har nå var valp. Da et stort bur jeg lånte fra noen som hadde schäfer. Mest på grunn av at leiligheten der jeg bor ikke har dører, og for kattenes sin skyld. Nå har jeg ikke brukt bur på mange år. Og for neste hund, så snekrer jeg heller en høy grind til å sette i åpningen inn til soverommet, for eksempel. Siden det er det letteste rommet å sikre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har stående et stort bur i gangen, det er vel 110 cm langt. Jeg er ikke glad i å bruke bur, så døren står alltid åpen. 

Vi har hus, så vi har plass til bur. Eneste gangene vi faktisk putter inn bikkjene og lukker døra er når vi tar en skikkelig husvask, eller som i går; kom hjem fra Sverige med masse varer. Da er det en del å bære inn fra bilen, og ytterdøren står åpen. 

Ja, buret er stygt, men for min del synes jeg det er greit å ha muligheten til å putte de der i 5 min når vi "trenger" det, som skrevet over. 

Er hundene alene hjemme er de på hunderommet.

i natt hadde jeg hund i bur for første gang. Taipa har hatt løpetid i noen dager nå, så i natt fikk hun ligge i bur på soverommet vårt. Jeg liker det ikke, men samtidig er hun en hund som ligger pal hele natta, uten å flytte på seg. Aron flytter mye på seg ila natta, og det hadde skullet veldig mye til før han hadde måttet ligge i bur ei natt. 

Aron legger seg ofte i buret selv, og han har tilgang til både sofa og flere hundesenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker ikke bur og har heller ikke bur stående fremme, de har nok av andre fine liggeplasser. Eller akkurat nå har jeg et fremme i stua og Tuva ligger innesperret inni der, men det er kun i 3,5 uke til og jeg gleder meg vilt til å pakke det bort! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker ikke bur men har et stående i stua siden vi får lite besøk og når vi først får det klarer ikke alltid Damir å ta seg sammen. Han er svært gira og glad og kan fort bli veldig mye med over 60kg gladlaks som er valp i hodet..   Så da blir han satt der litt for å lande litt hvis han blir for høyt oppe.  

Aldri skjønt at folk klarer å putte hunder i bur i 15-16 timer om dagen med god samvittighet..  Såklart finnes det situasjonener hvor det er nødvendig, men jeg blir rett og slett lei meg av å se hvor mange som låser bikkja i bur om natten og mens de jobber pluss litt til (skal på butikken/kino/trening/besøk)..  Alt for mange av de har også et bur som akkurat passer bikkja også, kan ihvertfall ikke ta det største buret for det er så stort... 

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå har vi det gamle bilburet stående i stua fordi det skal selges. Uno legger seg av og til inn der selv for å sove, døra står åpen. Han løper også dit om han har stjålet noe han vet han ikke får ha. Han har vetbed på soverommet, et teppe på stuegulvet og biabed under sofabordet, men ligger helst bak gardina i stua. Om han er skikkelig trøtt eller syns vi bråker legger han seg på soverommet. 

Edit: vi har brukt det noen ganger som time-out sone. Som Ozzy sier for at han skal lande litt om han er for gira. Funker gull, to-tre minutter så er han mye roligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri stengt en hund inne i et bur i vårt eget hjem på de 17 årene vi har hatt hunder og kommer heller aldri til å gjøre det. Har faktisk aldri eid et eneste bur, men jeg har ei valpegrind og sånne grønne kompostgrinder som jeg bruker på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er "burmotstander", men bruker bur av samme grunn som raksha. Altså, bruker og bruker... Vi har ni hunder og et dobbelt bur :P Sier seg selv at det ikke er så mange av bikkjene som er innom der med lukket dør. Men jeg har opplevd å komme hjem til hunder som har smellt sammen, og det skal ikke gjentas, for å si det sånn! Nå er de 7 som bor sammen i 1.etg gode venner, men jeg stoler ikke på hele røkla sammen alene. For å dele dem opp nok, må dessverre et par i bur. Det begrenser seg dog til noen svært få timer ila uka. Hadde jeg jobbet, ville vi satt opp hundegårder igjen.

Ellers er buret en liggeplass som brukes, om ikke så mye. Dvs. toppen av buret er "hundeseng" med saueskinn, det er populært. Og så er det et par som legger seg inni deler av natta, men tror ikke de hadde savnet det om det ble ikke var der. Jeg kunne gjerne vært foruten, men med saueskinnet oppå er det ikke sååå stygt.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, ida skrev:

Burbruk er da noe helt annet enn et bur uten dør. Dere har valgt å la hunden deres få en huleliknende liggeplass. Det er sikkert flott for hunden. Her i huset har hundene alltid foretrukket å ligge i sofaen om dagen og i sengene våre om natten. De går hvor de vil og når de vil. Jeg har fjernet alle hundesengene på gulvet. De ble aldri brukt..

Jeg er grenseløst i mot å bruke bur med lukket dør rutinemessig. Det er dyremishandling å sperre en hund inne i et bur i timesvis dag etter dag/natt etter natt. Hunder er ikke burdyr. 

Det hun sa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker bur en gang i blant til min. Rett og slett fordi han blir ganske kreativ når han er alene. Han finner seg ofte ett eller annet han får ødelagt.

Men jeg kjøpte det største buret jeg fant (hender han ligger på tvers i ene enden), og han er veldig sjelden alene. Skal jeg noe, blir han med og ligger i bilen i stedet, noe han trives mye bedre med enn å være alene i huset.

Hender også han ligger litt i buret for å tørke, hvis han er bløt og jeg ikke gidder å dusje ham. Men da kommer vi rett fra tur, og da sover han mens han ligger der uansett.

Ellers bruker vi kun bur i bilen, og han sover i senga mi om nattan.

Håper å slippe buret etterhvert, enten ved at han slutter å makulere ting, eller ved at jeg kan ordne et makuleringssikkert rom til ham når vi flytter igjen. Jeg tenker på buret som en midtertidlig greie. [emoji4]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dårlig samvittighet til tross, om "utehundene" må ligge inne uten tilsyn, så er de i bur. Dog i et bur str grand danois, så de kan velge underlag, stå oppreist uten å måtte bøye hodet, ligge utstrakt på siden. Ideelt brukte vi ikke bur. Vi er ikke helt der... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker ikke bur annet enn i bilen. Har aldri hatt behov for bur utenom i noen få tilfeller hvor hunden måtte være helt i ro, som ved skade/sykdom. Har ikke bur stående inne som liggeplass heller da hun jeg har nå ikke bruker det noe særlig, så det står bare og tar plass.

Jeg har bare hatt hund som har vært snill og grei hjemme alene da, de få sprellene som ble gjort har ikke vært noe ille eller rammet noe dyrt. Hadde de spist tapet eller hverandre hadde jeg kanskje vært nødt til å gjøre ting annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kun bur i bilen. Da han var valp var han i gangen hvis han skulle være alene, men fikk hele huset da han sluttet å makulere ting. Synes det er en uting at valpekjøpere har bur på lista over ting en må ha, men forstår at det i perioder er nødvendig (skade, løpetid o.l).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg bruker bur i bilen, og på den ene hunden når den er hjemme alene. Han har tidligere løpt rundt i huset ulende og helt stresset, noe som ikke er bra og vi har forsket mye på hva vi kan gjøre for å gjøre det bedre for han. I bur mens tispa går løs i huset går det faktisk fint, og han ligger å sover når vi er borte og det er absolutt ingen tegn til stress når vi kommer hjem. Jeg tenker faktisk det er bedre enn å være skyhøy i stress og tisse ned huset. Jeg hater å putte han i bur, så jeg forsker enda på hva jeg kan gjøre for å unngå det, men til nå er det den beste løsningen.

Ellers bruker jeg bur på stevner osv. Prøver å minimere tiden i buret, så det blir mer under briefing, do-besøk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge der er balanse i hverdagen der hundens behov møtes på alle plan, og bur ikke brukes til 10-20-timers oppbevaring av hund ser jeg ikke grunn til å verken moralisere over andres bruk, eller problematisere det.
Selv bruker jeg bur dann og vann. Av ymse grunner - alt fra "nydusjet våt hund som skal tørke", til "naboungene løper inn og ut og glemmer å lukke dørene". Ingen av hundene mine "bor" i bur, så om en eller flere av dem settes i bur noen timer får jeg ikke angstkvaler av den grunn. Stort bur. Hundene reagerer ikke negativt de gangene de settes inn der.
Der er et langt sprik mellom "burdyr" og "bruke bur noen timer hvis behov".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...