Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund i sofa


andreschj
 Share

Hund i sofa  

84 stemmer

  1. 1. Lar dere hundene deres ligge i sofaen?

    • Ja
      77
    • Nei
      7


Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, det er klart. Noen ganger får vi sitte der også.

Ja, hvor skal de ellers ligge, liksom 

Her har alle hundene opp gjennom årene, fått ligge i sofa. Betingelsen er selvfølgelig, at de går ned når de får beskjed. Det har aldri vært noe problem. Husker dog min ene flat-tispe. Når vi hadde be

Posted Images

Mi ligger i møblene hos meg, men ikke hos foreldrene mine (hvor hun er relativt ofte/mye). I hvert fall ikke når noen ser på. På hytta er møblene dekka av skinnfeller, og hun sover på stua når vi er der, så der hopper hun opp om natta så snart alle har lagt seg.

På besøk hos andre er det selvfølgelig deres regler som gjelder, og hun prøver seg heldigvis ikke på steder som ikke er "hjemme". Jeg har jo også luksusen det er å ha røytefri hund, og hun ligger uansett stort sett stille og slapper av innendørs, så ikke altid like lett å vite om hun har ligget i sofaen eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Røytefri hund, får være i sofaen men ikke senga og ikke i sofa hos andre. Ligger på teppe i sofaen. Han er en sånn som helst vil ligge klin inntil eller delvis oppå fanget, så han er rett og slett mye roligere når han får være i sofaen med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelpøblene får være i sofaen her hjemme. De får også lov hos svigers (som også har puddel), men ikke hos mine foreldre (som ikke har hund) eller på hytta (som vi deler med mine foreldre). Er vi på besøk hos andre er det ikke lov.

I sofaen skal det ligges og slappes av. Ved herjing og lek i sofaen blir de kastet ned (ikke bokstavelig da).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her får hunder i sofaen (egne og besøkshunder), så lenge de går ned når de får beskjed om det :)

Borte så er sofa ikke et alternativ med mindre han blir invitert opp av de vi er på besøk til. 

Senga får han oppi, men kun når vi ligger der, og kun en kort periode (han har tissa i den flere ganger) før han blir satt ned.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har alle hundene opp gjennom årene, fått ligge i sofa. Betingelsen er selvfølgelig, at de går ned når de får beskjed. Det har aldri vært noe problem. Husker dog min ene flat-tispe. Når vi hadde besøk, kunne jo sofaen bli ganske full og ikke helt plass til en flat eller 2 (vi hadde 2 flat-tisper)..  Men det var aldri noe problem syntes Tessie, som hun het, det var jo bare et spørsmål om nok rennafart.. gjerne bakfra (hadde sofa frittstående) over rygglenet.  Og så var det den gangen gubben hadde jobben hjemme til middag, og sofaen var stappfull av folk som satt og koste seg med vin og drinker etc - inntil det plutselig deisa en ekstremt overlykkelig og entusiastisk flat over hodet på dem og ned på 4 fang simultant så glass fløy gjennom lufta og sofa-beboerne hylte til av denne noget hårete overraskelsen fra oven :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, her har alle hundene alltid fått ligge i sofaen og senga, på betingelsen at de går ned når de blir bedt om det. Ingen herjing og lek i sofaen heller, selv om yngstemann liker å prøve seg. De får ikke ligge i sofaen hos andre, og hvis vi får besøk bare når de blir invitert opp, da ikke alle setter pris på en stor hund som absolutt skal ligge så nær deg som overhode mulig :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund i sofa ja, selvsagt! :D Det er jo så koselig!
Helt til jeg flyttet inn til mannen og han ikke vil ha dyr i sofaen..Atte.... hæ?? :icon_confused::nesevis:
Så nå sitter de på fanget mitt (det er strengt tatt ikke sofaen :aww:) og etter hvert blir det en sofa til, så da blir det hundesofaen min. 
Da kan mannen bare være surpomp i egen nedslitte skinnsofa uten hunder mens jeg koser meg med mine i den andre. Mohahaha! :happy1:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noup. Er såpass nøye med interiøret og å ha det relativt rent at her er bikkja i sofaen en gang hvert skuddår.. :D .. og da har han ikke ro i rævva til å ligge rolig uansett.. Hadde jeg hatt en rase/hund som lukta og røyta mindre så kanskje (eller om vi hadde hatt skinnsofa). Føler at lukt og skitt fra pelsen setter seg veldig lett i tekstiler. Derfor får han heller ikke ligge på stueteppet, men ryene er greit, for de går i vaskemaskinen. :) Heller ikke i senga... Føler meg skikkelig streng nå kjenner jeg :P (og han blir dusja altså, men tar sånn tre-fire dager så begynner han å lukte igjen.) 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Registrerer at de to (?) her som ikke har hund i sofa har canariedyr :P Vel, det er vel eneste bikkjene jeg har hatt, som hadde sofaforbud (gav litt f.. i det når vi ikke var hjemme, ellers var det absolutt) Nei, akkurat de der er ikke det mest sjarmerende man kan fylle møblene med..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, Pringlen skrev:

Registrerer at de to (?) her som ikke har hund i sofa har canariedyr :P Vel, det er vel eneste bikkjene jeg har hatt, som hadde sofaforbud (gav litt f.. i det når vi ikke var hjemme, ellers var det absolutt) Nei, akkurat de der er ikke det mest sjarmerende man kan fylle møblene med..

:D:D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de har egne senger, og får ligge i sofaen. Om vi ikke vil ha dem der, legger vi putene utover så de ikke får hoppa opp. En morgen kom jeg inn på stua og kunne ikke se Aiko. Da lå hun i klem mellom to puter i sofaen, så unnseelig og usynlig, atte. Hadde flytta litt på putene for å få plass. :lol: 

De får også være i sofaen hos andre om de blir invitert opp. Hjemme fyller kjæresten min og jeg hele sofaen, så om de skal oppi da, så må de spørre pent og inviteres etter at vi har flytta på oss, ellers er det rett og slett ikke plass. Nå om dagen sitter jeg mye på rommet og skriver, og da vil de stort sett være med inn dit. Svært veloppdragent sitter de og venter på at jeg skal reie opp med sengeteppe, saueskinn og puter å støtte seg til, før de hopper opp. :heart: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...