Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi hilser på naboene vi kjenner eller vet hvem er☺ andre med hund blir ofte svært opptatt av vår hund og vare må spørre ut om han. Da stopper jeg å prater. Jeg er ikke en person som tar iniativ til det selv men prater gjerne tilbale om andre gjør det. Jeg smiler eller sier hei til personer jeg treffer ofte. Men som regel går vi turer bort i fra hvor vi bor så ikke så mye man møter de☺

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her hilser "alle". Om det er joggere, syklister eller hundeeiere. Men ingen forventer at bikkjene skal hilse. Normal høflighet begge deler, synes jeg. 

For ikke å snakke om på fjellet! Husker min første fjelltur, da gikk jeg sammen med min mor som selvsagt hilste på alle. Jeg var helt sjokkert over at hun traff så mye kjentfolk på fjellet av alle ste

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller ann

Skrevet

Jeg stopper gjerne og slår av en prat om vi møter noen når vi er på tur her i området, forsåvidt også om vi går i byen og ser at det er noen som gjerne vil hilse, spørre om hundene eller ett eller annet. Jeg synes også det er uhøflig og merkelig å ikke gjengjelde et nikk eller smil med et nikk eller smil - eller et lite hei liksom. Det faller meg helt naturlig - jeg er kanskje den som hilser først også :)

  • Like 5
Skrevet

Jeg hilser ikke. Turene er ofte den eneste alenetiden jeg får i løpet av et døgn, og jeg kaster den ikke bort på fremmedfolk :P

 

Skrevet

Jeg har bodd på småplasser hvor man må hilse på alle for å ikke være frekk, og det er fortsatt for meg en fantastisk følelse å være på steder hvor man slettes ikke må snakke med alle. Når jeg først flytta til Oslo feks brukte jeg å nyte å slippe å prate med fremmede hver gang jeg gikk ut av døra...

Nå snakker jeg med/hilser på folk jeg ser regelmessig i området, men dropper å snakke med mange også. Småsnakk med randome mennesker er ikke en av mine favoritt aktiviteter.

Skrevet
Akkurat nå, rosinbolle skrev:

Jeg hilser bare og skravler med naboene i borettslaget mitt, jeg. Det får holde. Det bor veldig mye folk her. 

Det gjør jeg og - men de har jo ikke hund ;)

Skrevet

Når jeg går tur i skogen her hjemme møter jeg så godt som aldri en sjel.

Men går ofte i andre av byens turområder der man møter en del folk.

Jeg er nok en "hilser".

Synes det er en grei vane med et smil, og gjerne et hei-hei...

Men slipper aldri hundene bort til andres hunder, og jeg stopper heller ikke opp og forventer at folk skal stoppe å slå av en prat.

Om folk stopper opp for å slå av en prat, så kommer det litt an på om jeg har tid, og ikke minst hvilke av hundene jeg går med, om jeg stopper opp og prater.

Om det er eldre, så er terskelen min lavere for å stoppe.

Mange eldre er ensomme, og det skal ikke mange ordvekslinger til for å gjøre dagen bedre for en ensom sjel...

Om folk synes mine smil, og hei-hei er plagsomme, så får det bare være.

 

 

 

 

 

  • Like 1
Skrevet

Har aldri tenkt over det, for jeg har alltid hatt nok med å kontrollere mine utagerende hunder :P  Så det er å skynte seg forbi, eller gå ut av veien og prøve å unngå for mye bråk. Alle hunder jeg har hatt har vært bråkete ved møter og forbi passeringer. (enten pga usikkerhet eller overivrighet)  Skikkelig irriterende. Men generelt sett så hilser jeg på alle jeg møter, selv om de ikke sier Hei først. Er bare helt normalt for en nordlenning å gjøre. :) 

 

Skrevet

Det er noen som hilser og andre ikke. Har noen faste jeg stopper og prater litt med. Også har man noen som bare skuler nesten olmt på enn.  På turen   her forleden så møtte vi vedkommende midt I skogen. Jeg så dem komme og huket inn min , vedkommende sin hund var løs,min er jo litt forsiktig med andre voksne hunder. Vedkommende  verken så på meg eller hilste.  Bare brølte av full hals på sin egen hund, stående 2 meter unna meg og valpen, skremte min da han har ikke truffet  brølende fremmed folk før.  Før de gikk videre uten foresatt og se på meg.  Det syntes jeg er en smule uhøflig og sært :P  

Skrevet
1 time siden, Hampus skrev:

Om folk stopper opp for å slå av en prat, så kommer det litt an på om jeg har tid, og ikke minst hvilke av hundene jeg går med, om jeg stopper opp og prater.

Om det er eldre, så er terskelen min lavere for å stoppe.

Mange eldre er ensomme, og det skal ikke mange ordvekslinger til for å gjøre dagen bedre for en ensom sjel...

Om folk synes mine smil, og hei-hei er plagsomme, så får det bare være.

 

Godt tenkt! :)

I fjor vår møtte jeg en fyr jeg ALDRI har sett før. Han hilste og skulle hilse på bikkja, og så sa han: "så bra du ser ut, sist gang jeg så deg så du så veldig skrøpelig ut!". Jeg skjønte svært lite, da jeg der og da var i veldig dårlig form, men jeg nikka og smilte, og mannen fortsatte å prate. Etter en stund sa han at det var voldsomt så livlig hunden min var nå i forhold til sist gang, og da skjønte jeg enda mindre, men vi pratet nå videre og han fortalte og fortalte og fortalte. Etter 20 minutter klarte jeg å rive meg løs, og etter å ha lagt meg i hardtenking, så kom jeg på at mannen må ha hatt veldig dårlig syn, og at han helt sikkert helt sikkert har møtt den eldre dama med Bekhterevs og hennes gamle collie (dama er veldig skrøpelig og collien var vel omtrent like skrøpelig på den tiden) som har hytte i nabolaget. Så at jeg så "sprek" ut og bikkja var "livlig" var kanskje ikke så rart, hvis man ikke ser forskjell på en kjempegammel tricolour collie og en tre år gammel black&tan schäfer. :P

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Jeg har èn regel, og den er at hvis det er eldre mennesker som viser interesse for hundene, så stopper vi og prater. Uansett. Jeg vet hvor mye det kan bety for dem. Og det koster meg så lite.

Jeg stopper helst ikke for barn, fordi den ene hunden min er redd for barn, og den andre er litt i overkant ivrig.

Ellers så kommer det an på hvor jeg går. Her vi bor så er vi på hils med de fleste. Stort sett møter vi ingen, men hvis vi gjør det og noen tar initiativ til å stoppe, så prater vi da litt. Det er heldigvis ingen med hund her som absolutt skal stoppe og prate.

Det er stort sett naboen som kommer løpende når det er noe hun vil si, eller venninnene hennes.

Også er det en dame som elsker å fortelle om katten sin, og om alle plagene sine.

Og en eldre dame som går tur med rullatoren sin. Hun stopper vi og prater med. Og en eldre herremann som noen ganger har stoppet litt og snakket litt om i gamle dager da han og kona hadde hunder. 

Det er noen som stopper som gjerne vil prate om Timmy, fordi de synes han ser så pussig ut. Så kommenterer de hvor liten han er eller spør om han fryser fordi han skjelver, og ler litt hvis han har på ullgenser, og så videre. 

Og ellers hvis vi går i byen så er det noen som sier hei, mens andre ikke gjør det. Bryr meg ikke så mye om det jeg.

 

 

Guest bubblegum
Skrevet

Hilser sjeldent, men vi har våre faste som vi hilser på. 
Der jeg bodde før hilste ingen. 

Skrevet

Hilser som regel på folk vi møter på tur, men prøver å unngå å stoppe. 

Syntes også det er KJEMPE irriterende når det er folk som vet hvem vi er å står å roper navnet til hunden på andre siden av vegen.. Åhh.. Han blir jo så sinnsykt gira og vet ikke helt hva han skal høre på. Misliker også folk som bare kommer løpende bort til oss uten å i det hele tatt spørre om det er greit, ikke alltid det passer seg altså.. 

Bor i en liten bygd hvor alle kjenner alle så her er det ikke så lett å ungå å bli hilst på, men prøver da altså å ungå di lange pratene som gjerne dukker opp.. 

Datt litt ut av temaer her nå trur jeg men.. :P 

 

Skrevet
På 2.3.2016 at 8:50 PM, Poter skrev:

Jeg synes egentlig det er litt uhøflig med den hilsinga. Om en fremmed mann sier hei til meg så synes jeg det blir ubehagelig, uansett hvor søt hunden hans må være. Kanskje til og med om jeg ser ham flere ganger i uka.

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Når vi bodde i (nesten) sentrum av Oslo var det mye oftere jeg kom i snakk med hundefolk på tur, enn nå når vi bor i utkanten av byen,  så det er ikke helt min erfaring. Nå bor vi jo ikke på bygda direkte selv om det er i markagrensa, så ikke helt riktig sammenligning men min opplevelse var at hund sammen med barn, i byen bidro til at vi fikk et nærmiljø hvor vi ble litt kjent med folk ev var på hei med :)

Guest Belgerpia
Skrevet
På 2. mars 2016 at 8:50 PM, Poter skrev:

Jeg synes egentlig det er litt uhøflig med den hilsinga. Om en fremmed mann sier hei til meg så synes jeg det blir ubehagelig, uansett hvor søt hunden hans må være. Kanskje til og med om jeg ser ham flere ganger i uka.

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Uhøflig?
Jeg mener - om du passerer folk hver dag over lang tid fordi dere er ute i samme ærend så er det vel ikke uhøflig å nikke og si hei? Det er normal folkeskikk det.
Der jeg bor hilser man på alle, men man må ikke alltid stoppe og det er sjelden vi har "hundemøter" på rundene - bikkjene får oppføre seg, men vi slår av noen fraser om været osv. og så tutler vi videre. Ønsker jeg ikke å snakke en dag, så hilser jeg blidt og så snakker jeg med hundene "nå må vi skynde oss" eller noe i den duren. Fungerer fint.
Jeg bor rett nok på et lite sted, men det er forbausende mye folk man aldri har sett før allikevel - men hilse pent, det gjør vi :)
 

På 2. mars 2016 at 9:26 PM, Shlush skrev:

Jeg er ikke så sosial av meg, spesielt ikke når det gjelder fremmede og har ingen behov for hilsing og småprat med fremmede. Det er en del hunder i nabolaget her, jeg sier ikke hei av en grunn... Det setter igang varsling hos en i min trio :-P men jeg smiler som regel til alle jeg møter. Kan nikke om de nikker først...

Random quote fordi flere nevner det samme.
Men nikk og hei er ikke det samme som at man må stoppe å prate.

Når jeg leser denne tråden så må jeg si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke hilser og ikke vil ha kontakt med andre osv.
Og da er det kanskje ikke så rart at det er i ferd med å bli et samfunn der folk ligger ukesvis døde i sine egne leiligheter før de blir oppdaga. Naboen reagerer ikke før det stinker likhus i gangen liksom. Om man tenker at "jeg har nok med mitt, og gidder ikke engang forsøke å være på hils med de rundt" - så er det jammen meg ikke rart.
Nei - man behøver ikke prate med alle, men å registrere hvilke mennesker som bor rundt seg og høflig hilse - det ser jeg på som en selvfølge.

Guest *Kat84*
Skrevet
På 2.3.2016 at 8:50 PM, Poter skrev:

Jeg synes egentlig det er litt uhøflig med den hilsinga. Om en fremmed mann sier hei til meg så synes jeg det blir ubehagelig, uansett hvor søt hunden hans må være. Kanskje til og med om jeg ser ham flere ganger i uka.

Har en teori om at det er mer vanlig å hilse på hverandre når man bor på et lite sted, mens bor man på et større sted er det så mange at man ikke har kapasitet til det. På store steder har man jo mindre nabolag, men tror likevel kulturen blir sånn at by er by og da trenger man ikke hilse på alle. På byga, derimot, er det jo ekstremt uhøflig å ikke hilse på naboen.

 

Jeg skjønner ikke hva du mener med uhøflig? Altså... Et smil og et hei koster så lite, og kan, som mange andre her har sagt, utgjøre hele forskjellen for en person den dagen. 
Jeg har ingen problemer med at fremmede sier hei hvis jeg er ute med hundene eller jeg er i et turområde. En gang har jeg blitt skeptisk og det var da jeg traff på en av de nye landsmenn som prøvde å starte samtalen med "Hello, you pretty! I need girl in my apartment!" for så å begynne å gå etter meg.. 
Da var jeg glad for at jeg hadde Schäfer som ikke var glad i menn... :getlost:
Men utover det har jeg aldri tenkt over at det er ubehagelig eller noe negativt i å hilse. 

Nå har jeg aldri bodd i storby, men synes det virker rart å ikke hilse på de man treffer uansett hvor man bor. 
Men det er vel den der typiske "ugh, byfolk" som gjør seg gjeldende :P 
(Nei, jeg har ikke fordommer mot byfolk, tenkte mer på "kulturforskjellene" ;)

På 2.3.2016 at 9:44 PM, Tuvane skrev:

Jeg bor på bygda, og å IKKE hilse, det er uhøflig det! Jeg hilser på alle jeg møter, både kjente og ukjente, og står også og prater med gamlingene som alltid vil prate, selv om jeg ikke alltid er sånn superinteressert. :P

Sånn er det her også :)
Alle hilser med et hei eller et nikk og smil, men det er ikke det samme som at man står og har lange samtaler med alle. 
Det er blitt mer av folk som stopper meg for å prate, men det er jo en av konsekvensene av å ha en hund de fleste verken har sett eller hørt om før. 

Synes egentlig det er ganske koselig jeg at folk faktisk tar seg tid til å legge merke til de rundt seg. 
Det blir jo sett på som et stort samfunnsproblem at folk sitter med nesa i mobilen, går med headset, og mangler totalt interesse for omgivelsene. Så kanskje ikke så rart at enkelte tenker at det er frekt eller rart å si hei? 
Jeg foretrekker i hvert fall å kunne veksle et hei eller et smil med de jeg møter, enten det er i nærmeste by (hvis Haugesund kvalifiserer til det i det store bildet da :lol:), i nabolaget, eller i turområder :) 
Har jeg en skikkelig drittdag så gjør det underverker og snur tankegangen lett :)

 

Skrevet
2 timer siden, Belgerpia skrev:

Når jeg leser denne tråden så må jeg si at jeg er litt overrasket over hvor mange som ikke hilser og ikke vil ha kontakt med andre osv.
Og da er det kanskje ikke så rart at det er i ferd med å bli et samfunn der folk ligger ukesvis døde i sine egne leiligheter før de blir oppdaga. Naboen reagerer ikke før det stinker likhus i gangen liksom. Om man tenker at "jeg har nok med mitt, og gidder ikke engang forsøke å være på hils med de rundt" - så er det jammen meg ikke rart.
Nei - man behøver ikke prate med alle, men å registrere hvilke mennesker som bor rundt seg og høflig hilse - det ser jeg på som en selvfølge.

Men nå var jo ikke temaet om man hilser på naboene sine, men om man stopper og prater med andre hundeeiere på tur.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men nå var jo ikke temaet om man hilser på naboene sine, men om man stopper og prater med andre hundeeiere på tur.

Nei? TS skriver at hun syns det er rart at hun ikke får et nikk og et hei engang. Og her er det utrolig mange som sier at de ikke er interessert i å si hei engang. Det syns jeg er en utrolig rar ting.. Man må jo ikke stoppe å skravle for å være høflig. Jeg stopper sjelden (med mindre folk henvender seg til meg og begynner å spørre og prate, da er jeg da såklart imøtekomme og hyggelig), men hilser ofte.

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Men nå var jo ikke temaet om man hilser på naboene sine, men om man stopper og prater med andre hundeeiere på tur.

 

På 2.3.2016 at 7:56 PM, Julie Johnsen skrev:

Jeg har ikke en spesielt sosial hund og er på ingen måte en hundeeier som påtvinger hilsesituasjoner, men jeg synes da virkelig det er naturlig med et lite nikk, et hei eller en hundeprat i ny og ned når man ser hverandre nesten hver dag?? Her er det virkelig om å gjøre å gjøre sitt ytterste for å late som man ikke ser hverandre og det synes jeg er sååå rart!

Hvordan er det i deres nabolag? :P

 

Nei, i hovedinnlegget så står det at hun mener det er naturlig med et hei eller et lite nikk, ELLER slå av en prat. Altså ikke at det MÅ stoppes og snakkes hele tiden ;)

 

Guest Belgerpia
Skrevet
På 2. mars 2016 at 7:56 PM, Julie Johnsen skrev:

Jeg må bare lufte dette, da det irriterer meg noe veldig.

Jeg bodde tidligere i et nabolag der det var veldig sosialt å ha hund. Hundeeiere hilste på tur, ble kjent og diskuterte ulike hverdags-hunde-opplevelser,-kjempe kjekt :D

Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig.

Jeg har ikke en spesielt sosial hund og er på ingen måte en hundeeier som påtvinger hilsesituasjoner, men jeg synes da virkelig det er naturlig med et lite nikk, et hei eller en hundeprat i ny og ned når man ser hverandre nesten hver dag?? Her er det virkelig om å gjøre å gjøre sitt ytterste for å late som man ikke ser hverandre og det synes jeg er sååå rart!

Hvordan er det i deres nabolag? :P

 

 


 

1 minutt siden, Wilhelmina skrev:

Men nå var jo ikke temaet om man hilser på naboene sine, men om man stopper og prater med andre hundeeiere på tur.

Peke opp - sitert TS innlegg - der referanse til nabolag, hvilket inkluderer naboene - og selv om det refereres til hundeeiere, så vil jeg anta at det faktisk inkluderer hele nabolaget, eller i alle fall folk man møter på sine turer i nabolaget. Altså - man hilser og nikker, og man gidder i alle fall å vise at man kjenner igjen folk.

Skrevet

Jeg hilser på de jeg ser vil hilse og ser på det som en selvfølge. Jeg stopper svært sjelden opp og prater hvis vi møter folk med hund.Grunnen er at mine har litt dårlig oppdragelse og er bittelitt intense i hilsingen sin:icon_redface:.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Heidihj skrev:

Nei? TS skriver at hun syns det er rart at hun ikke får et nikk og et hei engang. Og her er det utrolig mange som sier at de ikke er interessert i å si hei engang. Det syns jeg er en utrolig rar ting.. Man må jo ikke stoppe å skravle for å være høflig. Jeg stopper sjelden (med mindre folk henvender seg til meg og begynner å spørre og prate, da er jeg da såklart imøtekomme og hyggelig), men hilser ofte.

Får ikke til å sitere flere, men det hun skriver er jo:

"Jeg bodde tidligere i et nabolag der det var veldig sosialt å ha hund. Hundeeiere hilste på tur, ble kjent og diskuterte ulike hverdags-hunde-opplevelser,-kjempe kjekt :D"

Det er nå i alle fall det jeg har som utgangspunkt for mitt svar i denne tråden.

Guest Belgerpia
Skrevet

For øvrig - i lys av at folk dævver i nabolag uten at naboer oppdager det før stanken kommer - jeg synes det er betryggende å vite at man blir gjenkjent og at folk faktisk spør om alt er bra om de ikke har sett deg på noen dager. Det betyr jo at man blir lagt merke til, og kanskje slipper man å ligge dævv mens hundene spiser deg opp nettopp fordi folk legger merke til om du er på tur eller ikke.

Skrevet
Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Får ikke til å sitere flere, men det hun skriver er jo:

"Jeg bodde tidligere i et nabolag der det var veldig sosialt å ha hund. Hundeeiere hilste på tur, ble kjent og diskuterte ulike hverdags-hunde-opplevelser,-kjempe kjekt :D"

Det er nå i alle fall det jeg har som utgangspunkt for mitt svar i denne tråden.

Og hu skriver: Jeg bor nå i et nabolag der det bor veeldig mange hundeeiere, og de fleste passerer jeg på tur flere ganger i uken. Da synes jeg det er fryktelig rart at hundefolk her ikke hilser på hverandre. Selv når jeg prøver å få blikkontakt er det bortimot umulig.

Hilsing og nikking er noe mange av oss spesifiserer også. Det er ikke det samme som å stoppe og skravle med alle med hund (eller uten).

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...