Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 3.7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Self control level:ultimate

Lillefluff blir nok 100% frisk snart!! 

JIPPI! Endelig en god nyhet fra denne kanten 179 jobbsøkere har blitt til 4, det er 2 stillinger og jeg er med i kampen fortsatt (2.gangs intervju)!!!!  Får jeg napp her flytter jeg faktisk

Posted Images

Skrevet

Ah, for et liv! Med kelpiser in it!

Klipper frekt og freidig ut fra FB'en min: 

Bailey (aka Little One/Bailey-Pailey/Hakkihæl/Bollerusken/Ruskebolla/Gærning/Baileysbolla
/BatRat/Sfinx'en/BaileysBun/Mini/(egentlig også Smurfen, men siden Murphy er Smurphy eller hva det var så prøver jeg å glemme det *ler*)

Even if my Little One is a very pleasant puppy, she is a very characteristic type of the breed, with just enough craziness in her. 
Just minutes ago, she was so pleased with herself (and with me I guess) that she out of the blue just jumped up on me and hit me with her front paws in my stomach. Then kicked with her back paws from my stomach and took a very elegant pirouette down to the floor again. Just like that...Just to have done it, I guess..

HAHAHA! As I've always said, there's NEVER a dull moment with a kelpie in your life! You'll never know what kinda fun's up next!

You just gotta love them and their fun loving craziness :wub: 
Who likes "normal" anyway..... :aww:



...slapper jeg av med en velfortjent Strawberry Margarita laget av svigermor, etter en arbeidsdag ute i snøføyka med ville cattle som måtte flyttes, horse-whispered den ene hesten min så hun sluttet å trene til rodeo-show (:icon_confused:), fikk kuttet i flokken og hentet ut en pusling (cattle) som trengte å trøke snørra og få fres på formen, og sammen med to av gutta fikk vi busienssen til å gå rundt når sjefen var bortreist. Men fanken for et ufyselig vær, og etter handling av mat (gørr kjedelig!) så fikk jeg spist litt og nå belønnes med en god skvett Margarita. Er alene hjemme med voffene, og nå etter at Bailey fikk utspring for følelsene sine (:nesevis:) så ligger de strødd og snorker. 
Deilig fredag!

Skrevet

Det er rart hvor utrolig tomt et hus med 14 hunder kan føles når vi startet dagen i går med 15 :(

Det er godt å ha 5 små fløffballer å trøste seg med, de blir bare skjønnere og morsommere for hver dag! Vi har kjøpt inn litt påskestæsj til 6 ukers photoshooten på søndag, må jo ha påsketema når det er palmesøndag! 

Guest Jonna
Skrevet
9 timer siden, Pixie skrev:

Kan en 6 mnd gammel valp spise sånt? Under oppsyn?

Under oppsyn ja. Men hadde latt den smake litt oh litt. Mange reagerer på den type bein. 

Skrevet
5 timer siden, Monab88 skrev:

Det er rart hvor utrolig tomt et hus med 14 hunder kan føles når vi startet dagen i går med 15 :(

Det er godt å ha 5 små fløffballer å trøste seg med, de blir bare skjønnere og morsommere for hver dag! Vi har kjøpt inn litt påskestæsj til 6 ukers photoshooten på søndag, må jo ha påsketema når det er palmesøndag! 

Næmmen huff da :hug: Da er det godt med herlige små pelsballer til trøst! 

Rart det der at det er greit å stå opp halv sju på hytta. Ruslet en runde på jordet før bikkjene fikk mat, dritfint ute! Blir nok en super dag! :ahappy: Nå har jeg drukket en kopp kaffe av det nye kyllingkruset mitt :D Så da tror jeg vi går enda en liten tur på jordet, må benytte sjangsen når gamlisene kan gå oppå skara.

  • Like 2
Skrevet

Lille terror vekket meg først kl 5 fordi hun måtte tisse, det er helt ok. Men å vekke meg igjen kl 6 fordi hun vil leke litt før hun inntar dyp søvn, det er ikke helt ok. For jeg har ikke fått sove igjen!

  • Like 2
Skrevet
21 timer siden, Justisia skrev:

Det er ganske mange av oss som ser frem til den forklaringen. 
Den svenske raseklubben har stilt spørsmålet for en tid tilbake, men ikke fått noe svar. 

Så irriterende! 

18 timer siden, Christine skrev:

Etter lyden å dømme høres de (ihvertfall min) ut som en potensiell drapsmaskin :P 

Jeg må ærlig innrømme at jeg heller ikke aner hva som er lov osv, men når man har andre midler og muligheter syns jeg det er en fæl måte å avlive dyr på. 

God bedring! Håper smertene forsvinner så du får slappet av og kost deg i påsken :) 

:lol: Nora også, og det er litt morsomt, for inntil noen år siden så hørtes hun bare ut som når man bomgirer når hun knurra. Men hun hadde mye hun skulle sagt når det kom noen gutter fra elektriker-firma for å hente ekstrautstyret de la igjen i høst, hun har sikkert fått med seg alle disse kassebilene som stjeler hunder *kremt* Hun knurra så det dirra i stuevinduet, teite bikkja :rolleyes: 

Ja, man burde jo alltid avlive på den mest effektive måten, og det å stå og klaske dem i veggen virker ikke spesielt effektivt. Da skal du jammen meg ta i litt altså. 

Takk! Det er bedre i dag enn det var i går og dagen før, så jeg satser på at det er til å leve med frem til jeg skal på kontroll rett over påske-ish :) 

16 timer siden, Cloudberry skrev:

:gaah: 

Da Sita begynte på prednisolon sa veterinæren at hun kunne bli ekstra tørst. Hun er ikke tørst, hun er så sulten at hele hennes bevissthet dreier seg om mat, og KUN mat. Skjønner av praten her inne siste uka at det er en vanlig bivirkning for folk, så da er det sikkert logisk på bikjer også. Hun er så manisk opptatt av mat at det er knapt noe trivsel i å ha henne i hus lenger. Idag begynte hun å sprette opp og skrape meg oppetter beina fordi hun trodde jeg hadde noe mat på bordet. WTF?? Hun skal ligge på plassen sin når vi spiser, og gjør det til nøds når vi jager henne dit. Som regel prøver hun å snike seg nærmere for å stå klar hvis noe skulle falle på gulvet. Hvis ikke samboeren er hjemme har hun i det siste begynt å komme med et og annet gnell (sånn til avveksling fra konstant piping og sutring) for å få fri til å undersøke under bordet. Jeg er SÅ lei av at 90% av all vår kommunikasjon for tida er at hun skal tilbake på plassen sin. 

Det er jo ikke hennes feil, stakkar lille, men på tross av at hun alltid har vært matgal er det så ille nå at jeg knapt kjenner henne igjen. Det er IKKE artig på noe slags vis. Og tar vi henne av prednisolonen sjangler hun etter 1-2 dager. :(:(:(

Det er en helt vanlig bivirkning av prednisolon, både hos folk og hund. Og etter den siste uka, har jeg som sagt fått litt større forståelse for Noras stadige vaking etter mat, hun oppfører seg jo som en hai som lukter blod, enten det er mat i nærheten eller ikke. Jeg veit jo at jeg umulig kan være sulten etter å ha spist 2 pitabrød fylt med stæsj, men allikevel så mener hjernen min at jeg er sulten, og den insisterer såpass at jeg faktisk går og spiser, selv om jeg veit at jeg egentlig er stappmett. For en hund, som ikke er bevisst på sånt, så må det der være utrolig frustrerende. 

Du har ikke noe hun kan få gnage på mens du spiser da? Et fylt margbein eller noe? For jeg skjønner at du blir frustrert (jeg lever med en kortison-hund jeg og), men det der er virkelig ikke noe de kan noe for. Det å spise ble en tvangshandling for meg i hvert fall, jeg spiser og spiser og spiser, enda jeg veit at jeg umulig kan være sulten eller ha behov for all den maten, fordi jeg er "sulten". Jeg er glad jeg driver å kutter ned på kortisonen alt, hadde jeg stått på disse dosene over tid, hadde jeg blitt lettere å gå over enn rundt ganske kjapt. 

Skrevet

Det er ikke feil å stå opp, åpne døren og rusle rundt her mens bikkjene får frest fra seg :D

IMG_20160319_073723.jpg

  • Like 4
Skrevet

Trøtt i trynet, men Smultbolla måtte ut sa hun, så da fikk hun jo såklart det. Selv om jeg kunne tenkt meg å sove en time til. Men jeg kan jo slumre på sofaen jeg :) Magefølelsen sier det blir fødsel fredag-lørdag, og det tenker jeg hun ser frem til.

Hive noen tepper til vask i dag, sånn at de er klare, og så skal jeg hente opp og montere valpekassa. Må på butikken en tur etterpå, så da tenkte jeg å stikke innom apoteket etter nytt termometer, noen flere kladder, og sånn også. Stikke bort på hundebutikken etter litt melkeerstatning, sånn i tilfelle ellefelle, og noen poser med kjøttboller også. Det er vel snart på tide at hun får litt ekstra (merk litt). Blir en rolig dag her utenom det, og det er helt greit med det griseværet som er ute :aww: 

Skrevet

Sjekket mestvinnendelistene etter årets 6 første utstillinger, og av 16 tisper og 15 hanner så langt plassert på listene så er det Nora og Jäger som ligger på hver sin førsteplass :ahappy:

56ed10b78b32f_2016-03-1909.36.03.thumb.p

56ed10c684834_2016-03-1909.35.43.thumb.p

  • Like 9
Skrevet
18 timer siden, lijenta skrev:

Kan nok si at uksehungeren hører til hos hunder også. Hadde ei som til slutt knuste et Norgesglass for å få tak i godbitene som lå inni

Oj! Hvordan gikk det da? Vi har ikke noe slikt stående i hennes rekkevidde, sånn sett greit med miniatyrer! Men glemmer jeg å lukke stelleveska (som pleier å stå på gulvet i gangen) er hun der straks jeg snur ryggen til og drar utover alt som er inni, i tilfelle det skulle ligge noe spiselig der.
 

17 timer siden, Malamuten skrev:

Har ikke hatt noen på prednisolon selv, men to bekjente av meg har hatt og de hundene var begge konstant sultne og på jakt etter mat, stakkars :( skikkelig ille. 

Ja det er fælt! Trodde jeg hadde matgal hund jeg, men ante ikke noe om hvor ille det kan bli altså..
 

17 timer siden, Line skrev:

@Cloudberry:hug: slitsomt og lite kjekt for dere begge. Jeg har ei som også holder på sånn, og hun driver meg til vanvidd innimellom..

Jeg blir irritert, sint og mister snart vettet - og blir kjempelei meg for det er garantert enda verre for henne :(
 

14 timer siden, SFX skrev:

Æsj, stakkars liten - og dere. Hjelper det å gi henne gulrot eller noe sånt som hun kan gnage på, det burde vel kunne ta litt tid for henne? 

Nja. Hun har fått gulrot som snacks hele sitt liv, og er ganske kjapt ferdig med den. Vi har gitt henne litt mer av sånn ymse som hun bruker tid på i det siste - men hun har jo såpass dårlig kontroll bakover at det resulterer som regel i bæsjing inne. Men kanskje noe hun bruker tid på, som 2ne foreslår under.. Hun er jo tynn, så hva hun spiser er liksom ikke så nøye med. 
 

1 time siden, 2ne skrev:

Det er en helt vanlig bivirkning av prednisolon, både hos folk og hund. Og etter den siste uka, har jeg som sagt fått litt større forståelse for Noras stadige vaking etter mat, hun oppfører seg jo som en hai som lukter blod, enten det er mat i nærheten eller ikke. Jeg veit jo at jeg umulig kan være sulten etter å ha spist 2 pitabrød fylt med stæsj, men allikevel så mener hjernen min at jeg er sulten, og den insisterer såpass at jeg faktisk går og spiser, selv om jeg veit at jeg egentlig er stappmett. For en hund, som ikke er bevisst på sånt, så må det der være utrolig frustrerende. 

Du har ikke noe hun kan få gnage på mens du spiser da? Et fylt margbein eller noe? For jeg skjønner at du blir frustrert (jeg lever med en kortison-hund jeg og), men det der er virkelig ikke noe de kan noe for. Det å spise ble en tvangshandling for meg i hvert fall, jeg spiser og spiser og spiser, enda jeg veit at jeg umulig kan være sulten eller ha behov for all den maten, fordi jeg er "sulten". Jeg er glad jeg driver å kutter ned på kortisonen alt, hadde jeg stått på disse dosene over tid, hadde jeg blitt lettere å gå over enn rundt ganske kjapt. 

Ja, kan ikke forstå annet enn at uansett hvor irriterende det er for meg, er det mye verre for henne :( Jeg må liksom ta meg i det og faktisk sette meg ned og kose med henne og minne både henne og meg selv om at vi egentlig er glad i henne. Dogowner of the year, liksom :( Hun har en tendens til å fiksere veldig - hvis lille I mister ned noe som hun skjønner hun skal få spise når vi forlater bordet (det gjør hun jo, 9 mnd gammel baby), er det vanskelig å få kontakt med henne. Om jeg ser at hun er i ferd med å tilte stenger jeg henne ute i gangen. Hun vet jo godt at vi sitter og spiser og sutrer litt, men jeg har fått for meg at det hjelper litt å slippe å se det. Men om jeg gir henne noe langvarig, før hun låser seg, kan det kanskje hjelpe. Skader uansett ikke å prøve, takk for tips :)

Blir bare så frustrert og lei meg, måtte blåse ut litt. Vi vet jo at hun antagelig ikke har så mange år igjen, kanskje ikke engangså mye som ett, men hadde aldri forestilt meg at "alderdommen" hennes skulle kunne bli sånn. Vi har jo lyst å gi henne en fin hverdag tilpasset hennes behov og dagsform, kos og tur. Istedet går hun oss litt på nervene og ingen av oss trives med situasjonen. Sukk :( 

Guest Jonna
Skrevet
Akkurat nå, Cloudberry skrev:

 

Blir bare så frustrert og lei meg, måtte blåse ut litt. Vi vet jo at hun antagelig ikke har så mange år igjen, kanskje ikke engangså mye som ett, men hadde aldri forestilt meg at "alderdommen" hennes skulle kunne bli sånn. Vi har jo lyst å gi henne en fin hverdag tilpasset hennes behov og dagsform, kos og tur. Istedet går hun oss litt på nervene og ingen av oss trives med situasjonen. Sukk :( 

Förer du tørt? Du kan jo evt putte det på flaske eller kjøpe godbitball så hun bruker tid på det og kanskje blir mer "fornøyd" inni hode sitt. I alle fall en liten stund før hun finner ut av hvordan hun enkelt får det ut :P 

Evt servere frossent i kong e.l.  Tanken min her er rett og slett se om det hjelper at det tar lang tid å spise, om det gir henne "mer"

Skrevet
13 timer siden, Wachita skrev:

Hvilken episode? 

 

Har jeg laget middag for en forandring. Skikkelig altså, og ikke noe sånn pizza eller spaghetti.
I dag ble det ytrefilet av svin med krydderost inni og surret bacon rundt sammen med små potetballer, kokte grønnsaker og rødvinsaus! Det var ekstremt godt, og veldig mettende! :D 

Farwell Amelia:no: Triste greier. 

og den serien er så forvirrende at jeg føler meg så dum etter hver episode, får dårlig selvtillit av det...:no: Men klarer ikke å la være å se.

 

En fin solmorgen, den må vi nok bruke ute:)

Skrevet

13 timer siden, Wachita skrev: Hvilken episode? 

 

Har jeg laget middag for en forandring. Skikkelig altså, og ikke noe sånn pizza eller spaghetti.

I dag ble det ytrefilet av svin med krydderost inni og surret bacon rundt sammen med små potetballer, kokte grønnsaker og rødvinsaus! Det var ekstremt godt, og veldig mettende! [emoji3] 

Farwell Amelia:no: Triste greier. 

og den serien er så forvirrende at jeg føler meg så dum etter hver episode, får dårlig selvtillit av det...:no: Men klarer ikke å la være å se.

 

En fin solmorgen, den må vi nok bruke ute:)

.........

The angels take Manhattan?

Du ser serien i riktig rekkefølge ja? Det er jo ikke alt man forstår før senere heller. Men du får bare spørre om det er ting du lurer på, er nok av oss her inne som liker å snakke om dette temaet[emoji38]

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Nå ble det tull med quoten. .

  • Like 1
Skrevet
11 timer siden, mokken skrev:

Så var flåttsesongen i gang... :no: I morgen skal hundene få et aldri så lite spa også en runde med frontline. 

Allerede? Nei nei nei, vil ikke ha sånt i mars. Får vente til slutten av mai, tidligst!

 

9 timer siden, Monab88 skrev:

Det er rart hvor utrolig tomt et hus med 14 hunder kan føles når vi startet dagen i går med 15 :(

Det er godt å ha 5 små fløffballer å trøste seg med, de blir bare skjønnere og morsommere for hver dag! Vi har kjøpt inn litt påskestæsj til 6 ukers photoshooten på søndag, må jo ha påsketema når det er palmesøndag! 

:hug:

 

-------------

Kjærestemannen har bursdag i dag, jeg skal bake kake. Det kan jo bli interessant. Laget den en gang før uten noen klager riktignok så får vi håpe det går like bra denne gangen.

 

 

  • Like 2
Skrevet

 

1 time siden, Monab88 skrev:

Sjekket mestvinnendelistene etter årets 6 første utstillinger, og av 16 tisper og 15 hanner så langt plassert på listene så er det Nora og Jäger som ligger på hver sin førsteplass :ahappy:

56ed10b78b32f_2016-03-1909.36.03.thumb.p

56ed10c684834_2016-03-1909.35.43.thumb.p

Tøft :)

Har vi hatt en lang og slapp morgen, men nå skal vi sele på og ta oss en liten tur ut. Det er litt sur vind, men jeg tenker sola varmer opp ganske bra like vel :). Willy skal få være med på tur, han også, for jeg ser ingen bedring i båndturingen av ham, så da hjelper det jo uansett ikke å holde ham i ro - da må vi finne en annen angrepsmåte, og inntil det, så synes jeg han må få røre på seg, han også. 

  • Like 2
Guest vivere
Skrevet

Spise lunsj på Sandgrunn idag og deretter innkjøp før påskegjestene kommer.

Skrevet
36 minutter siden, MarieR skrev:

Her pissregner det, så det blir innedag på oss. Fordelen er at snøen og isen forsvinner :D

Her skinner solen. Små bomullskyer på himmelen. Gled deg til varmere vær når snuppa kan ligge i vogna uten tykke klær og pose. Jeg elsket å gå tur med vogna og nyte det synet :wub:

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Tricolor skrev:

Her skinner solen. Små bomullskyer på himmelen. Gled deg til varmere vær når snuppa kan ligge i vogna uten tykke klær og pose. Jeg elsket å gå tur med vogna og nyte det synet :wub:

Høres herlig ut! :D Gleder meg veldig til våren kommer for fullt, også håper jeg sommeren ikke blir så varm at vi ikke får gått tur eller vært mye ute da heller :P Jeg blir virkelig tussete i hodet av å måtte være inne flere dager i strekk.

Skrevet
1 time siden, Cloudberry skrev:

Ja, kan ikke forstå annet enn at uansett hvor irriterende det er for meg, er det mye verre for henne :( Jeg må liksom ta meg i det og faktisk sette meg ned og kose med henne og minne både henne og meg selv om at vi egentlig er glad i henne. Dogowner of the year, liksom :( Hun har en tendens til å fiksere veldig - hvis lille I mister ned noe som hun skjønner hun skal få spise når vi forlater bordet (det gjør hun jo, 9 mnd gammel baby), er det vanskelig å få kontakt med henne. Om jeg ser at hun er i ferd med å tilte stenger jeg henne ute i gangen. Hun vet jo godt at vi sitter og spiser og sutrer litt, men jeg har fått for meg at det hjelper litt å slippe å se det. Men om jeg gir henne noe langvarig, før hun låser seg, kan det kanskje hjelpe. Skader uansett ikke å prøve, takk for tips :)

Blir bare så frustrert og lei meg, måtte blåse ut litt. Vi vet jo at hun antagelig ikke har så mange år igjen, kanskje ikke engangså mye som ett, men hadde aldri forestilt meg at "alderdommen" hennes skulle kunne bli sånn. Vi har jo lyst å gi henne en fin hverdag tilpasset hennes behov og dagsform, kos og tur. Istedet går hun oss litt på nervene og ingen av oss trives med situasjonen. Sukk :( 

Du, jeg lever som sagt med en kortisonhund selv, så jeg veit hvordan det er. Hun var i utgangspunktet glad i mat hun, men nå er hun jo helt idiot rundt mat. Og det hun tror er mat. Og noe som kanskje kunne ha vært mat. Eller noe som det var mat i i forrige uke, det er sikkert mat der i dag og.. Det er irriterende. Det er lov å synes det, selv om man veit at bikkja ikke kan noe for det. Hun er heldigvis ikke så fæl til å tigge, Nora, ikke noe mer enn de to andre i hvert fall *kremt* Men hun kommer spinnende om hun tror vi mister noe spisendes på gulvet, f.eks, og skulle noen prøve å gi henne noe, så er det nesten så hun sluker hele hånda i all sin iver. Hun går nesten ned i jakkelomma mi om hun tror jeg har noe godt der, og om hun driver med noe når vi er ute og jeg putter hånda i lomma, kommer hun spurtende for å få godbit - samme hva hun driver med. Det er tidvis ganske upraktisk. I forrige uke slo jeg matkoppen i hodet på henne fordi hun hoppa opp i det jeg skulle sette den ned, og hun traff selvsagt rett i matkoppen.. V&H utover halve kjøkkengulvet, det er stas.. Akkurat da var det jo greit at hun er som hun er, for hun rydda opp etter seg. 

Vel. Du er ikke alene i hvert fall. Hun frøkna her er irriterende hun og. Samme hvor ****** jeg veit at det der er sjøl, så er det slitsomt at hun er sånn. Samme hvor lite hun kan noe for det. Så da må man jo prøve å dempe det litt da, de irritasjonsmomentene :) 

Guest lijenta
Skrevet
1 time siden, Cloudberry skrev:

Oj! Hvordan gikk det da? Vi har ikke noe slikt stående i hennes rekkevidde, sånn sett greit med miniatyrer! Men glemmer jeg å lukke stelleveska (som pleier å stå på gulvet i gangen) er hun der straks jeg snur ryggen til og drar utover alt som er inni, i tilfelle det skulle ligge noe spiselig der.
 

Ja det er fælt! Trodde jeg hadde matgal hund jeg, men ante ikke noe om hvor ille det kan bli altså..
 

Jeg blir irritert, sint og mister snart vettet - og blir kjempelei meg for det er garantert enda verre for henne :(
 

Nja. Hun har fått gulrot som snacks hele sitt liv, og er ganske kjapt ferdig med den. Vi har gitt henne litt mer av sånn ymse som hun bruker tid på i det siste - men hun har jo såpass dårlig kontroll bakover at det resulterer som regel i bæsjing inne. Men kanskje noe hun bruker tid på, som 2ne foreslår under.. Hun er jo tynn, så hva hun spiser er liksom ikke så nøye med. 
 

Ja, kan ikke forstå annet enn at uansett hvor irriterende det er for meg, er det mye verre for henne :( Jeg må liksom ta meg i det og faktisk sette meg ned og kose med henne og minne både henne og meg selv om at vi egentlig er glad i henne. Dogowner of the year, liksom :( Hun har en tendens til å fiksere veldig - hvis lille I mister ned noe som hun skjønner hun skal få spise når vi forlater bordet (det gjør hun jo, 9 mnd gammel baby), er det vanskelig å få kontakt med henne. Om jeg ser at hun er i ferd med å tilte stenger jeg henne ute i gangen. Hun vet jo godt at vi sitter og spiser og sutrer litt, men jeg har fått for meg at det hjelper litt å slippe å se det. Men om jeg gir henne noe langvarig, før hun låser seg, kan det kanskje hjelpe. Skader uansett ikke å prøve, takk for tips :)

Blir bare så frustrert og lei meg, måtte blåse ut litt. Vi vet jo at hun antagelig ikke har så mange år igjen, kanskje ikke engangså mye som ett, men hadde aldri forestilt meg at "alderdommen" hennes skulle kunne bli sånn. Vi har jo lyst å gi henne en fin hverdag tilpasset hennes behov og dagsform, kos og tur. Istedet går hun oss litt på nervene og ingen av oss trives med situasjonen. Sukk :( 

Desverre for vår del så gikk det dårlig. Da hun knuste norgesglasset ble det i grunnen det siste før hun fikk slippe. Gemyttmessig så savner jeg henne enda litt over tre år siden hun fikk slippe

Skrevet

Som noen kanskje husker, så hadde jeg en "liten" runde med irritasjon og inkompetanse fra Telenor her før jul, og i dag har saken kommet i nye høyder :P 

etter mye kjefting, så ordnet de faktisk opp og saken ble i orden, og internetten fungerte frem for ca en mnd tid siden.. Da var jeg kun her når kundeservice var stengt og jeg sendte en Mail.. Noe svar fikk jeg aldri, men tenkte kanskje de sjekket saken allikevel.. Veeeeel...

i helga er jeg her igjen og internetten fungerer ikke.. Så i dag ringt jeg.. Og fikk den: "beklager, men vi kan ikke se at du er kunde her.." :lol: 

og jeg har betalt regninger, har utstyret osv.. Men er tydeligvis ikke kunde :lol: 

dama måtte sjekke opp saken og ringe meg opp igjen :aww: merkelig liksom :lol: 

  • Like 4
Skrevet

@Krutsi :lol: et slags hint kanskje :P 

Skal jeg våge meg ut med hundene og håpe at jeg passerer mellom to byger, utrolig hvor raskt man glemmer lange solperioder når man får en dag eller to med regn :P 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Liker å se gamle brukere savne aktivitet. Min første bruker fant sonen i 2010. 16 år, av og på, teller kanskje som gammel bruker jeg også   Tror kanskje flere søker tilbake til forum etterhvert pga økende misnøye med Big Tech data harvesting. Selv er jeg i ferd med å ta spranget fra Android til et nisje operativsystem som er upraktisk fordi Vipps og BankID ikke fungerer — men det er privat. Storebror får ikke registrert hvor mye flatulens jeg har produsert for å beregne neste ukes klimakvote. Andre deler villig alt og kommer kanskje aldri tilbake fra Facebook, Google, Alexa, Copilot og Siri. Jeg var forøvrig ikke aktiv på sonen i den dramatiske perioden alle snakker om som en andre verdenskrig. Da jeg pauset pga livssituasjon var dette et av de mest aktive forumene på norsk internett. Høyt tempo, høy temperatur. Det var trist å returnere til en spøkelsesby lik Levanger sentrum etter Magneten ble bygget.  Jeg blir like glad hver gang jeg ser aktivitet her, nær samme hva det dreier seg om, så vit at det gleder selv om det kanskje ikke kommer respons. Keep sonen alive🐾 
    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...