Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

  • Like 2
Guest lijenta
Skrevet

Kan ikke si jeg har merket så mye til redsel når jeg har hentet valp. Tenke tenke. Nysgjerrige  tja litt redusert matlyst som fort tar seg opp igjen, egen meninger som med den siste, HAr dem bitt redd så har det vært noe uventet men dem har gått på etter to sekunder for å fine ut av hva det var som dem ble redd for. Altså normalt friske hunder

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Ingen her som har vært litt usikre en gang. De har tatt alt som den største selvfølge. Eneste unntaket er han som var 3 mnd gammel og hadde vokst opp i en hundegård langt inni skogen og aldri hadde sett annet enn skog, folk og hunder, da jeg henta han. Han var redd første kvelden og litt forsiktig dagen etter også. Etter det gikk det helt fint for han og. 

Skrevet
18 minutter siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Første min fikk seg et sjokk når hun flyttet virket det som, hun var ikke redd alt altså, fin og rolig inne, trygg på meg, men verden utenfor var skummel. Misstenker at hun kanskje ikke har fått så mye preging og sosialisering som oppdretter ga uttrykk for basert på ting jeg har lært i ettertid også, ikke bare reaksjonen der og da. Hun kom seg fint da og ble verdens stødigste hund på alt. 

Nr to tok alt med knusende ro. (han vet jeg også var godt sosialisert og preget)

Nr tre fikk mildt sagt sjokk når vi kom å tok henne med oss (vims), men det er en helt annen rase og hun var nesten 4 mnd og sterkt knyttet til oppdretter. Det er jo vanskelig og si, men jeg er ganske sikker på at hun hadde hatt mye lettere for det om hun skulle byttet hjem ved 8 uker, samtidig som hun skiltes fra mor og resten av valpene. Og jeg vet at hun ikke har fått stort av sosialisering eller miljøtrening og det har nok heller ikke hjulpet noe. (Han har hatt 3 kull, inkl vims sitt siden jeg begynte å følge han og det yngste kullet er vell nå 8 mnd og det er flere fra alle kull som  har vært eller ligger ute for omplassering av samme årsak, usikker på fremmede..) Det er kjente, gode linjer, foreldrene er sosiale og de 3 kullene er fra forskjellige linjer, så jeg tror nok det er en del som må skyldes på oppdretter her. Hvordan vims ender opp til slutt gjenstår jo å se. 

Ellers har jeg jo kjent en del andre med valp også og mitt inntrykk er heller ikke at det bruker å være veldig problematisk(eller traumatisk) for valpene. 

Skrevet

Ingen av mine har reagert særlig på flytting. Sistemann som kom fra Ungarn 4 mnd gammel, løp inn med største selvfølge, bøllet litt med de voksne før han prøvde å klatre opp på alt av benker og bord. Tidligere valper (8 uker) har gjerne vert litt rolige første dagen, må liksom sjekke litt rundt og bli kjent før de blir husvarme. 

Skrevet

Virker ikke som om det er så veldig normalt om man ser kommentarene her i alle fall :)

Ingen av mine var redde ved flytting. 

Shibaen ble levert som ti uker gammel valp og han syntes alt var kult. 

Ungareren var 12 uker da jeg hentet han. Eneste han var redd for var busser, men det var ikke så overraskende etter å ha gått fra å bo midt ute i skogen til midt i en by med to millioner innbyggere. Det gikk over etter en dag eller to, utenom det var han ikke redd for noe. 

Skrevet

Jeg tenker det kommer litt an på konteksten og hva de har lagt i "redd". Det er nok ikke uvanlig at en hund kan være litt mer usikker og urolig på et helt nytt sted. Men jeg er enig i at redd er et helt for sterkt uttrykk. Ingen av mine har reagert nevneverdig på flytting hverken over kortere eler lengre tid.

  • Like 1
Skrevet

Har sett noen steder at valpene har en "frykt"-periode ved 8-ukers alder og at det egentlig ikke er beste tiden å bytte hjem på, kanskje de kan ha lest det samme og misforstått?

Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Nei, det er ikke normalt... Men sikkert en kjekk bortforklaring om man produserer nepeskrell :P

  • Like 8
Skrevet

Ingen av mine valper har vært redde for flyttinga. Retrieveren var en usikker sjel hele livet, men flyttinga i seg selv var ikke noe problem. Malamutene var ikke usikre i det hele tatt. De var veldig trygge på alt nytt de ble introdusert for.

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Jeg tenker det kommer litt an på konteksten og hva de har lagt i "redd". Det er nok ikke uvanlig at en hund kan være litt mer usikker og urolig på et helt nytt sted. Men jeg er enig i at redd er et helt for sterkt uttrykk. Ingen av mine har reagert nevneverdig på flytting hverken over kortere eler lengre tid.

Jeg tenkte også det. Men når vedkommende presterer å insistere på at alle valper er redde og kommer med eksempel på en som virker langt over det jeg har erfart av nervøsitet og redsel rundt flytting så tror jeg personen i det minste mener dette er helt normalt.  

 

57 minutter siden, Pixie skrev:

Har sett noen steder at valpene har en "frykt"-periode ved 8-ukers alder og at det egentlig ikke er beste tiden å bytte hjem på, kanskje de kan ha lest det samme og misforstått?

Vedkommende sier at H*n har stor erfaring med hund og at ting er selvopplevd,  dessverre. 

Ord som livredd, pistre og skjelve som et aspeløv ble nevt.

Til resten :

Puh, jammen godt og høre at mine ikke er utskuddene her :lol: 

Jeg trodde jo ikke det, men i og med at jeg kun har hatt en rase så kunne det jo være mer vanlig enn min oppfatning av saken...

 

Skrevet

Tror det kommer mye an på hva valpen har blitt sosialisert med og hva den er vant til pluss individet også. Den vi kjørte opp til svigerfar forrige helg var ganske redd alt. Men vi fant ut at de ikke har blitt sosialisert noe som helst. Kun stått i en sauinngjerding på låven hvor mannen har gått inn med mat ett par ganger til dagen. Så da tenker jeg at for stakkars lille valpen er det helt naturlig å være redd. Så kommer det nok og litt an på rase. De som er mer selvstendige vil nok ikke bli redde så fort som de som er nervøse og usikkre av natur.

 

Edit: men normalt? Neppe

Skrevet

Det har jeg aldri opplevd. Mozza var litt forsiktig den første tiden,  men ikke redd. Hun var 2 år og hadde aldri vært uten moren sin og bodde i et lite hus i skogen hos oppdretter. Så flyttet hun til Drammen sentrum :P

Ellers har ingen av hundene mine brydd seg . Toddy skjønte visst ingenting av trapper når han kom til lillesøster,  men det gikk fort over. 

Ingen av valpene har hatt noe som helst tegn til frykt, selv ikke skrot-Tolleren. 

Skrevet

Overhodet ikke tegn til noe slags redsel her, frøkna oppførte seg om om hun eide hele verden fra dag én. Terroriserte kattene gjorde hun og ;) Men jeg hadde jo også hørt om denne fryktperioden rundt 8 uker og at det var uheldig for valper å flytte da, så hun var vel nærmere 9 uker da jeg henta henne.

Guest Klematis
Skrevet

Nå har jeg bare hatt èn valp på 8 uker. Han veide 900 gram, jeg var nervøs da han ble introdusert for pus som var en kjempe i forhold, men han synes det var ok. Jeg husker han satt på badet og peip når jeg sto i dusjen like ved, da. Litt forsiktig var han, men ikke mer enn jeg synes var naturlig rett etter å ha reist fra mot og søsken til ny eier på fremmed sted.

 

Skrevet

Å nei du, her har begge vært nærmest irriterende varme i trøya fra første stund. :D Men en shibavalp jeg kjenner var skikkelig betutta de to første dagene i nytt hjem. Han ville heller ligge under skohylla enn å henge med menneskene sine, men verken skalv eller pistra. Han virka bare veldig trist. Jeg trøsta eier med at de måtte nyte ro og fred mens de kunne, og det tok et par dager, så var han en sedvanlig aktiv og spinnvill husets herre. :) Jeg kjenner overhodet ikke igjen at valper, uavhengig av rase, er redde som standard når de flytter fra valpemor og søsken. 

Skrevet

Det er vel en grunn til at 8 uker har vært og fortsatt er anbefalt leveringsalder på valper. Det er da de faktisk er minst  berørt av et slikt miljøskifte - OM de er litt sarte av seg. Normalt utrusta valper takler jo et slikt miljøskifte uten problemer. 

Alle mine valper, selv den skikkelige skrapvalpen jeg fikk som første briard, har taklet å flytte hjem til meg helt uten problemer, men Willy var kanskje den som tok det på strakest arm liksom.. han bare vandret inn døra og visste at dette er mitt domene :wub:

Skrevet

Neh, kan ikke huske noe redsel hos Rocky, nå er han jo generelt veldig stødig da. Var dog kanskje noe fortumla over miljøforandringen, men det opplevde jeg mer som nysgjerrig og utforskende. Samt sitte litt i ro her og der og ta innover seg alt nytt innimellom. :P Og kanten ned fra terassen var skummel første uka ca, var litt høyt for en liten valp med 1 trinn. :lol: 
Kanskje ikke så rart når jeg regner med det eneste han har sett sine første 7 uker er mor, oppdretter, søsken og innsiden av hundegarden/valperommet og en tur hos dyrelegen for vetattest. :P 

Skrevet

Han må ha hatt veldig uflaks med valpene han har kjent, han fyren, @Snøfrost, for selv nepeskrellet mitt syns det var helt greit å flytte hjemme i fra ;) 

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har sett noe redsel hos valper jeg har henta. Det har vært 1 jeg passet fordi han trengte miljøtrening som var engstelig de første dagene, men den var unntaket, ikke regelen. 

Jeg har ei frøken her nå på rundt 10 uker, hun har vært her halvannen uke, jeg har ikke sett henne redd enda. Hun er puddel da, de pudlene jeg kjenner er ikke redde de :P 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Han må ha hatt veldig uflaks med valpene han har kjent, han fyren, @Snøfrost, for selv nepeskrellet mitt syns det var helt greit å flytte hjemme i fra ;) 

Så nei, jeg kan ikke si at jeg har sett noe redsel hos valper jeg har henta. Det har vært 1 jeg passet fordi han trengte miljøtrening som var engstelig de første dagene, men den var unntaket, ikke regelen. 

Jeg har ei frøken her nå på rundt 10 uker, hun har vært her halvannen uke, jeg har ikke sett henne redd enda. Hun er puddel da, de pudlene jeg kjenner er ikke redde de :P 

Godt å høre!

Og veldig fint at jeg ikke var helt bak mål når jeg fortalte vedkommende at redsel ikke er normalt, kun litt usikkerhet og dempet matlyst hvis noe.


Ikke at det hjalp noe da, for det var selvsagt jeg som var på bærtur (vedkommende er anonym på et annet forum så aner ikke hvem dette egentlig er). Men greit nok det, vedkommende kan få ha de pistrende, livredde valpene - jeg vil ikke ha de :P

 

 

Skrevet

Ingen av mine har vært redde. Lupin var en sutrekopp i tre døgn, men det var mer for å utrykke misnøye/forvirring over at verden hadde endret seg og at han ville prate om alt, han virket aldri redd. 

Skrevet
11 timer siden, Snøfrost skrev:

Kom over en påstand om at det er helt normalt at valper blir redde når de flytter til nye hjem. Det er ikke slik jeg har opplevd noen av mine, og heller ikke hva mine kjøpere har sagt når det gjelder den første tiden etter de har forlatt oss. 

Litt usikre har noen vært, litt forsiktige og roligere enn normalt helt i starten. Kanskje litt dempet matlyst. Men redd? Nei, det har jeg ikke opplevd. 

Er det bare mine som er langt over snittet tøffe til å takle forandringer som 8-10 uker gamle? Det håper jeg virkelig ikke...

Har aldri hatt noe problem med valper, selvfølgelig er det jo "skummelt", men i mine øyne kanskje mest spennende å komme i ett nytt hjem :) Mange nye lukter, overflod av leker, nye mennesker og ingen søsken :P 

 

men aldri hatt noe valp som viser at den er redd liksom.. 

Skrevet
På 24. februar 2016 at 1:11 PM, Pringlen skrev:

Nei, det er ikke normalt... Men sikkert en kjekk bortforklaring om man produserer nepeskrell :P

Var min første tanke og :teehe: 

 

Tror Thorvald brukte ca en halvtime med å rusle litt rolig rundt, var litt dempet og peip litt, før han ble husvarm. Var ikke redd for noe hjemme eller i nærmiljøet senere heller, og hadde aldri noe utpreget spøkelsesperiode heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...